Hvorfor vil ikke pappa treffe meg.

[Gjest lei meg]

Jeg er 13 år. Og foreldrene mine er skilt for mange år siden. Først bodde pappa i samme by som meg og mamma. Og jeg var hos han når jeg ville. Så flyttet han langt bort til kjæresten sin. Og nå ser jeg han aldri lenger. Jeg har fått en søster men har bare sett henne 1 gang. Jeg skulle egentlig reise til pappa nå i helgen.. og hadde gleda meg. Men så ringte han til mamma og sa at det ikke passet. Og at det ikke passet en annen helg heller. Men heller til sommerferien.. da kunne jeg komme bort en tur. Dette har skjedd mange ganger nå Og blir så lei meg at jeg får tårer i øynene. Han ringer nesten aldri og når jeg ringer han så kan han bare snakke i noen min før han må legge på. På bursdagen min fikk jeg ikke pakke i posten før mange uker etterpå..

Hvorfor vil ikke en pappa treffe barnet sitt mer. Noen som skjønner

Måtte bare skrive det til noen.

[AnonymBruker]

dette var innmari leit å lese.

Har du snakket med mammaen din om dette?

Eller pappaen din?

kanskje du kan vise dem en link hit,så de får se at du er lei deg?

[Barcelone]

Dette var trist å lese.

Enig med den om at du bør snakke med mammaen din om det.

Og så tror jeg at jeg ville skrevet et kort eller brev til pappaen din og fortalt han hvordan du føler det.

Blir så forbanna på foreldre som ikke setter barna sine først! Er ikke ungene sine feil at foreldre skiller seg.

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en god klem, og fortelle deg at det IKKE er DIN feil at din far ikke vil eller har tid til å treffe deg. Ikke gi deg selv dårlig samvittighet eller tro at du har gjort noe galt, da ALT er din far sin feil, for at han ikke gir deg mer oppmerksomhet og kjærlighet enn det han gjør !!

Ikke gå i samme fella som meg, hvor alt jeg gjorde var å beskjylde meg selv..

Hvis han ikke kan gi deg det som du føler du behøver fra en far, så ikke gå med noen form for forventninger, da du vil komme til å bli skuffet i flere år fremover..

Prøv å ta imot all kjærlighet og støtte fra din mor, evnt søsken og andre familie medlemer..

Jeg er lei meg for at han ikke er der, da du føler du trenger han.

Nok igjen, det er ikke din feil at han er fraværende. Jeg blir så innmarri provosert, av at det finnes fedre som i det hele tatt kan behandle sine døttre å sønner som dette..

:klemmer:

Hvis han får deg til å føle deg dårlig om deg selv, og alt annet enn det en FAR faktisk skal, så har du det faktisk bedre uten han i det hele tatt............... La HAN få føle at har mistet deg, og la han få be om unnskyldning til IDIOTISK oppførsel fra hans side ! og la han få jobbe litt med å gjennopprette tilliten din til han igjen..om han ønsker dette, så ikke bare gi å gi uten å få noe tilbake !

[Gjest Dainty]

Dette var ikke noe godt å lese.

Jeg kan ihvertfall si én ting som er helt, helt sikkert: Det har ingenting med deg å gjøre. Pappaen din er voksen, og iblant gjør voksne ting som ikke er helt bra, og det er ikke barnets skyld.

Jeg tror du hadde hatt godt av å snakke med en voksen du stoler på om disse tingene. Hva sier mammaen din til dette?

Kanskje kan du skrive et brev og sende i posten til pappaen din? Der du forteller hvordan det føles når han ikke tar kontakt, og at du skulle ønske du kunne komme på besøk oftere? Ofte kan det være godt å få sagt det man har på hjertet, uansett om det forandrer situasjonen eller ikke.

Stor klem til deg!

[Gjest Tsunade]

Hei, du som skrev det første innlegget her. Jeg vet det ikke er noen trøst for deg, men det er dessverre mange barn som opplever det samme som deg.

Noen foreldre er så kjipe at de nekter samvær med barna for å hevne seg på eksen, men så går det jo bare ut over barna!

Andre foreldre er for opptatt av seg selv.

Jeg har aldri skjønt og kommer heller aldri til å skjønne hvordan enkelte foreldre kan være så kalde overfor sine egne barn.

Jeg syns du skulle snakke med moren din om dette, så kan hun snakke med faren din.

Dette er ikke noe du skal trenge å være lei deg for, de voksne må ordne opp!

Stor klem til deg, håper det ordner seg for deg.

[kamela]

Kanskje du kan sende han et brev eller en lang sms og si at du har veldig lyst til å besøke dem, og gjerne vil bli kjent med den nye søsteren din.

Det kan dessverre hende at det er hans nye partner som har nok med sin lille familie og som ikke ønsker at han skal ha kontakt med deg, men det er ihvertfall verd et forsøk.

[Gjest Gjest]

Kjære deg, dette er så trist. Jeg opplevde det samme selv etter at min pappa fikk ny kjæreste. Det var hun som ikke ville at han skulle ha kontakt med meg, og han var for feig og brydde seg ikke nok til å motsi henne. Det kan høres ut som det er det som skjer her også, siden dette begynte etter at faren din fikk ny kjæreste.

Uansett er dette din fars ansvar, ikke ditt. Jeg er lei meg for at du må oppleve dette,jeg og håper du får mye forståelse og kjærlighet fra moren din og andre familiemedlemer.

[Gjest Krizzy]

til deg! Kjenner jeg ble skikkelig trist av å lese dette. Håper det ordner seg! Jeg er enig at du burde forsøke å snakke med mammaen din.

[AnonymBruker]

Kjære deg. Trist å lese.

Kan du snakke med mammaen din om dette? Hun har jo for lenge siden sett og skjønt.

Noen ganger er foreldre egoistiske og velger bort barn. Det er ene og alene den voksnes ansvar. Ikke ditt og det har heller ikke noe med deg å gjøre. Ikke alle som er voksne i alder er voksne nok i modenhet og ansvarsfølelse.

[Gjest Gjest]

Dette var stygt gjort av faren din. Ikke være lei deg.

Det er faren din som fortjener å være lei seg.

Husk det.

[Gjest Gjest]

det er desverre ofte slik når pappa finner seg ny dame og den nye bestemmer mye.og så er det slik at ofte er det ting som er vanskelig melllom mammer og pappaer som du kansje ikke er blitt fortalt.kansje det er noe som gjer det vanskeelig for mammaen din å sende deg avgårge.pappaer har ofte høg status når han blir settt sjelden og mange ting som du ikkkje sjønner før du blir voksen.vi velger ikkje våre foreldre vetu.

[barnehagetanten]

TS: har du fortalt pappan din at du blir lei deg? Kan tenke meg at det er mer virkningsfullt enn at mamman din sier noe. Kjenner jeg blir lei meg på dine vegner. Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sendt han en tekstmelding og spurt hvorfor han ikke har tid før til sommeren. Si at du syns det er lenge og veldig rart at han ikke har en helg ledig til deg.

Det tenker jeg får igang samvittigheten hans.