Historier

[Nuskepus]

Har du noen historier du vil dele med oss? Det har iallefall jeg! Deler mine historier:

OM: Tina er 17 år og har en Papillon med navn Tinka. Tina og Tinka skal delta på et hundeshow som heter Final Dog Show 2011. Det blir spennende, og du må lese videre for å vite hvem som vinner. =)

Idag, mandag, er det fem dager til Final Dog Show 2011! Jeg og Tinka skal delta, og jeg håper så vilt at vi vinner. Men nå må jeg glemme det, for jeg må lage middag. Jeg setter på plata og begynner å lage middag. Det dufter så deilig av buchettaen at jeg begynner å spise så snart den er ferdig. Jeg spiser ferdig, og gir Tinka litt mat. Fem dager går, og idag er dagen! Vi skal på Final Dog Show 2011! Jeg går på badet og setter på vannet. Når Tinka hører fosselyden så nekter hun å komme når jeg roper. Da må vi gjøre det på den vriene måten: Jeg må gå å hente henne! Vel, det er ikke så vrient, men hun kommer til å løpe. Etter en stund klarte jeg og fange henne, og sette henne i dusjen. Hun er dusjet ferdig og pyntes med rosa potesokker og sløyfer. Vi er klare til å dra, og mor henter meg. Jeg glaner ut vinduet i en lang kø... "De skal også til Final Dog Show 2011..." Tenkte jeg. Køen går, og vi er framme. Jeg ser flere hunder som går inn døra... Cane Corsoer, Chihuahuaer, Rottweilere og mange flere. Rett bak oss står Pusen og eieren hennes, Lisa. Da må vi skryte av hundene våre! Vi ler og fniser hele veien inn til showet. Jeg registrerer meg, dette står på lappen: Hundens navn: Tinka Hundens rase: Papillon Eiers navn: Tina Alle hundene må settes i bur og diskuteres av dommerne. Jeg setter Tinka i et bur, og pynter det med lilla gardiner og rosa sløyfer. En time går, og jeg må sette meg i en stol. Nå skal de endelig rope opp! De roper: 1 plass! Hundens navn: Tinka Hundens rase: Papillon Eiers navn: Tina! Jeg blir sjokkert, jeg vant! Jeg løper opp, tar Tinka ut av buret, og løfter henne opp i lufta. Jeg tar imot premien, en polert gullstatue av en hund. Jeg stiller meg oppå 1 plass-stolen og de roper opp: 2 plass! Hundens navn: Mira Hundens rase: Pomeranian Eiers navn: Ariella! Ariella kommer opp med en brun, søt liten Pomeranian, og tar imot 2 premien, en polert sølvstatue av en hund. Og de roper opp: 3 plass! Hundens navn: Pusen Hundens rase: Chihuahua Eiers navn: Lisa! Lisa løper opp, og tar imot premien, en polert bronsestatue av en hund. Alle begynner å klappe, og vi går ut. Gratulerer! Sa vi, jentene, i kor. Så løper jeg til bilen, og setter meg inni. Det blir en lang kø hjemover også. Og det tar sin tid å komme hjem igjen. Nå har vi endelig kommet hjem igjen, og jeg hopper rett oppi senga. Dette var en lang dag, og det var verdt det.

OM: Denne historien handler om Tina på 14 år som har en Papillon som heter Tinka, og de finner sammen et lite vesen i buskene...

Jeg heter Tina, og har en Papillon som heter Tinka. Nå skal vi ut på tur! En lang skogstur i kjølig vær. Jeg begynner å kle på meg, setter på Tinka båndet, og så går vi ut. Når vi har gått en stund, oppdager Tinka noe. Hun snuser som bare det, og ser mot buskene. Jeg lister meg stille mot buskene, og så kom det fram et lite hode i buskene. Tinka trekker seg tilbake, mens jeg går å skjekker hva det er. Skapningen kommer nermere og nermere... Det er en kattunge! Kattungen har et skjerf på seg, på det står det: Give a little bit of your love to me! Jeg ble straks forelsket i den, og gjorde som det sto, ga en liten bit av mitt hjerte til den. Vi gikk videre, mens kattungen fulgte oss. Tinka brydde seg ikke, hun bare trippet videre. Der borte sto... Nææ?!? Killer! En stor Rottweiler med kraftig kjeve. Kattungen hoppet tegnefilmaktig opp, og løp inni en busk. Killer brydde seg ikke om kattelukt, han bare gikk videre. Og vi løp inn i skogen. Katten fløy etter oss. Om en time, måtte vi gå hjemover igjen. Vi løp hjemover også, for det var bynt å bli så mørkt. Katten fløy selvfølgelig etter oss, igjen. Den ble med oss hjem, og ville være med inn, noe som den fikk lov til. Vi passet på den, gikk turer, lekte, og hang opp plakater med bilde av den på. En måned gikk, og vi hadde enda ikke funnet eieren hennes. Da måtte vi gå til dyrlegen med henne, og hun hadde ingen ID-chip. Dyrlegen vaksinerte og steriliserte henne, og ga henne et navn, Follow, fordi hun følger etter oss hele tiden. Årene gikk, og hun vokser opp til å bli en sunn og frisk katt.

[AnonymBruker]

I et ukjent land utenfor en ukjent by. Ved en ukjent fjord foran et ukjent fjell ligger det et hotell.

De mørke skyer ligger over hotellets tak. Som har 5 spisse tak. Som en borg. Eller Festning

På vær av de 5 spisser er det 5 flagg. som alle er hvite med bilder av Jesus. Buddha. Krishna og Muhammed. Og Moses

Tåken ligger rundt voldgraven som er rundt hotellet.

Døde fisker og krokodiller ligger flytende i vannet. Lynet og tordnet som braker over Hotellets tak har ikke stoppet på 700 år.

Regnet fosser ned men utenfor hotellet eiendom er det sol og varmt. Man burde kanskje si hva Hotellet heter. Men den som

sier hotellets navn. Dør strak det siste ord er ute av munnen. Vil smerten bli så stor at kroppen deles i 6 biter. Men alt jeg kan si er

at det begynner med K. Ingen tør og sover der lenger. Det har ikke vært et menneske her på 240 år. Den siste som var der.

var en med navn Ludwig Von Grow det var i 1764.Da Katarina Den Store fremdels levde. Da Norge var Under Danmark

og da Finland fremdeles var svensk og ingen ting som het USA eksisterte. Det var bare 13 kolonier under Den Britiske trone.

Uansett. Rundt Flaggene flyr det 100 ravner. Som siden og ha vært der siden 1643.

Det eneste lys fra himmelen er månen som aldri går ned og solen går aldri opp. Skyene går aldri vekk. Tåken forsvinner aldri.

Flammene i voldgraven slukker aldri. Selv om det aldri slutter og regnet.

Men nå skal vi gå fram i tiden til år 2004. Og en person med navn La oss kalle ham for Gregory, Gregory Glagow. Bestemte seg for og dra til hotellet og

være der i 1 måneden. Da han fortalte dette til familien. Prøvde de og få han på andre planer men Gregory sa jeg må gjøre det jeg har ikke noe valg. For det er min drøm og se hva som er sannheten for dette hotell. De forsto ikke. Men Gregory dro uansett og tok farvel. Under Tog reisen. Lugaren jeg hadde var ikke mye og skryte av. Trangt om plassen 2 seter som sto oven for hverandre.

Med bare 20 cm mellomrom og rommet var bare 1.90 m langt og 2 m bredt. Høyden var smålige 1.50 høy-Det gikk ikke an og stå man måtte gå

bøyd og tog turen tok 14 timer. jeg følte meg ekkel og utilpasset og lurte på hvorfor dette toget er så merkelig. Det kom ingen konduktør.

Jeg hørte ikke noen andre på toget. Det var som om jeg var alene. Men da jeg kom på stasjonen var det fult av folk som gikk inn i toget.

Men det var ingen der da jeg kom inn. Alt jeg tenkte var kanskje de har godt inn i lugarene. Men jeg merker ikke at toget kjører. Men jeg ser jo det

ut av vinduet. Men alt jeg ser er mørke og det er midt på dagen. Men det snør og er natt men det er i Juli og klokken er 12:00 på dagen.

Jeg vet ikke lenger hvor jeg er. Alt virker så rart som en illusjon som jeg reiser i en helt anen verden. Vinden utenfor hører jeg som jeg sitter ute med

en mikrofon som er ødelagt som lar seg knurre og stønne når kvinner får orgasmer. Det er som jeg ikke er en del av noe men toget

har tatt kontrollen over kroppen min. Jeg føler meg fanget men ikke i kroppen men i toget. Jeg vet jeg må ut men stolen holder meg nede

jeg kan ikke reise meg. Da jeg ser at lugaren blir større taket hever seg golvet synker og veggene drar fra hverandre. Nå er lugaren så stor at jeg.

Skulle tro jeg var i et slott. Solen skinner inn jeg hører latter i rommet men ser ikke noe. Så ser jeg ut og merker at jeg er på havet og ser at jeg sitter

i en båt. Og at folkene har drakter fra 1800 tallet men de har teknologien som vi har i 2004. Jeg ser et skilt der borte hvor det står. 1800 Talls fest.

Langt der borte ser jeg 5 spisser og 5 flagg og en merkelig sky over det er som mørket ligger over den bygningen. Lite viste jeg at det var der jeg skulle.

Men jeg viste ikke om det var langt eller nærme. Det var som at jeg ikke lenger kunne vite hva som var tid og rom. Det er som jeg ikke lenger er en del

av denne klode men reiser inn i en anen verden som en anen dimisjon. hvor tidsalderen kolliderer med hverandre. Det er noe merkelig med denne båt.

Og hvorfor er det en båt ?,Når det var et tog?.Men nå som luften er frisk og svalende bryr jeg meg ikke. Men jeg håper ikke den blir skitten og kvelende igjen,Alt er som jeg vet ikke hva det er. Men det virker naturlig men samtidig normalt. Det er som at jeg ikke er klar over noe. Men er fri det er som at

sjelen og kroppen har skilt lag. Jeg er fri men er i kroppen .Da hørte jeg en stemme og jeg er i toget jeg ser en stasjon. Siste stasjon står det. Lugaren er like lag og smal. Den samme vonde lukt. Den samme skitne stol. Uten en lyd men når jeg kommer ut av lugaren og går ut ser jeg at fult av folk går inni toget men ingen går ut. Men folk skriker jeg vet ikke hva de skriker om det er av smerte eller glede. av frykt eller av begeistring. Men oppnå tog-taket sitter det en mann. Det ser ut som en fra India eller kanskje Nepal eller et land rundt der. Han sitter i en Meditasjons stilling en vanlig en. Det er noe kjent med han. Jeg vet ikke hva. Han smiler til meg og sier. Siddhartha Gotama gå nå og du skal finne det du søker men ikke med min hjelp. Med din egen ingen andre en du kan gjøre det. Ingen skal blande seg inn. Det er talt fra den evige og eneste. Jeg skjønte ikke helt hva han mente. Men navnet det er noe kjent med det navnet. Jeg husker ikke hva det var men jeg kommer nok på det. Jeg ble stående på stasjonen. Men jeg viste ikke lenger hvor jeg var. Bare hvor jeg skulle men hvilket land by nei jeg vet ikke. Da hørte jeg en stemme si. Det var Buddha. Jeg tenkte. for noe tull. hvorfor skulle buddah komme til meg. Jeg er da ikke buddhist eller noe. Men det han sa virket som sannhet,Men jeg tror jo ikke på Buddhas ord. Kan det virkelig være at Buddha er en guddommelig person. For jeg kjente ikke ondskap fra han men godhet. Dette er som drømmen jeg hadde om Jesus. Det skulle ikke forundre meg om jeg snart møter Hare Krishna. ( Bagavan Krishna )

Etter og ha stått på tog stasjonen bestemte jeg meg for og gå mot hotellet jeg viste ikke hvilken vei det var bare hvor jeg skulle gå. Men byen jeg gikk igjennom var tom. Og alt var stille det er som en spøkelse by,Veiene var ødelagte husene så ut til og være rester etter en bombetokt under en eller anen krig.

Elvene var uttørket gresset var visent som etter en brann treerne hadde ikke blader og buskene var bare aske som sto som om den var fryst og kunne ikke blåse vekk. Noen sykler sto der rustet ned og bilene var mer eller mindre smeltet sammen og vognene var kunst. Jeg forsatte bare og gå mot en mur som var rundt helle byen men samtidig rundt helle verden. Jeg forstår ikke lenger noe. Jeg er bare borte men til stede er jeg eller er jeg ikke?

I Den kalde vind men varme bris det er som jeg fryser i hjel og en brennende hete sitter i meg som om jeg skal få hette slag jeg fryser og svetter,Men jeg ser hotellet og en hest står der. Et skilt med hesten hvor det står. Denne hest vil ta deg til hotellet. Jeg setter meg på hesten og holder meg fast. Hesten begynner og løpe i en fart som jeg aldri har opplevd. Den suser forbi alt som er det er som den flyr over bakken og jeg lurer på om den er rusa eller er det jeg som er det?

Da ser jeg hotellet men er det et hotell.? Det ser jo ut som en festing eller et slott fra middelalderen. Men det er et hotell kanskje det er en blanding av begge. Hesten stopper utenfor porten jeg går av og tar ryggsekken og hiver den over skulderen og klapper hesten gir den et kyss men så snur den seg og går vekk og ser seg tilbake så begynner den og løpe. Jeg snur meg mot porten og åpner den. En knirkene lyd kommer da jeg dytter den opp. Jeg hører skrik fra ravnene som flyr rundt de 5 flagg. Som står på de 5 tårn. Jeg går inn igjennom porten og lukker den. Men da kommer det vakker musikk. Og ravnene synger en vakker hymne og på den ene siden av parken er alt skitten og råttent og det lukter så vondt at det er til og krepere av men på den andre siden er alt lyst og vakkert det er så vakkert at det ikke kan forstås. Det er som et paradis bare det er vakrere en paradiset. Og den andre siden som er så stygg at det umulig kan være der det er så stygt at ikke en gang helvete kan være så stygt som det. Lukten er så vondt. Og den ekle følelsen jeg har og den gode jeg samtidig får fra den andre siden mens jeg går mot hotellet som står det som en mektig festing som ingen kan komme fram til. Mens jeg går oppover igjennom parken ser jeg at alt på den ene siden er dødt alle dyr som er der ligger døde eller døende mens dyrene på den andre siden er levende men døde .De er lykkelige men ulykkelige det eneste som er felles for begge sidene er alt alle ser mot hotellet det er som at de ikke kan se bort fra hotellet de kan ikke snu seg alt i parkene på begge sider fra den minste organisme til den største ser mot hotellet. Det er som om det har makt over det levende rundt det. Jeg prøver og se meg tilbake men jeg merker at jeg ikke kan det. Jeg må bare gå det er som at jeg blir dratt mot hotellet uten og vite hvorfor. Jeg ser opp mot flaggene og ser hvem som er på flaggene det er bilder og navnet står under dem. Jesus. Buddha. Muhammed. Krishna og Moses. De 5 store religioner side om side. Men hvorfor er det da mørke over hotellet og over alt meg den ene siden av hagen er lys men mørk. Jeg er nå framme med trappen. Jeg ser på døren hvor det står noe jeg tørker vekk støvet og ser på skiltet hvor det står

" Alle som går inn denne dør

Vill bli en del av hotellet

Du kan ikke komme ut før

Du har funnet det du søker etter

og ditt valg er om du vil snu eller komme inn "

Så jeg har et valg tenkte jeg. Jeg tok i dør håndtaket men noe stoppet meg det var som jeg måtte tenke litt. Vil jeg dette jeg kan snu nå eller skal jeg forsette

skal jeg gå inn i hotellet og finn hva som er der skal jeg finne det jeg søker eller bare droppe det. Jeg satt meg ned på trappen og så mot porten.

Nå må jeg bestemme meg hva jeg skal gjøre. Hva skal jeg gjøre ? Skal jeg gå inn ? eller dra tilbake ?,Drar jeg inn kan jeg finne det jeg søker,Drar jeg hjem har reisen bare vært tull. Til slutt bestemte jeg meg for og gå inn. Da jeg kommer inn er det helt lyst ikke noe mørkt bortsett fra skyggene. Jeg går bort til resepsjonen. Hvor det står 2 mennesker en mann og kvinne. Mannen sier velkommen jeg er og hun er og du er. Jeg forsto ikke noe jeg spurte har dere noen rom ledige jeg ønsker og være her?.Da sa kvinnen jeg vet det,Du kan velge hvilket rom bare velg en av de 5 dørene. Jeg snudde meg og så 5 dører. Hvor det sto på vær dør. Kristendom. Jødedom. Islam. Buddhisme og Hinduisme. Jeg snudde meg mot de som sto bak resepsjonen og sa. Når jeg velger en kan jeg da gå inn i de andre.?.Selvfølgelig svarte mannen. Så spurte jeg kan jeg vite hva dere heter?.Det vil du finne ut alle navn og personer du møter skal du få vite men ikke ennå. Nå har du valgt. Jeg tar Kristendommen sa jeg. Greit sa Kvinnen. Og ga meg en nøkkel. Så sa hun velkommen til Hotellet Uten tid og rom.

[AnonymBruker]

HISTORIEN OM "HTTP"

Http har en hest, en tiger, en tyrkisk angora og en pelikan. Men så kom : for å ødelegge. Han ble sittende fast fordi / og / kom. Noen som het Forum kom med vennen sin . for å lene seg på / og /. Så kom en kvinne og lente seg på . igjen. En mann med en guide kom med vennen sin en, de lente seg på kvinnen. Enda en . kom med vennen sin no, og de lente seg oppå der igjen. Så ble det http://forum.kvinneguiden.no