Troilltøva Skrevet 23. januar 2011 #4 Skrevet 23. januar 2011 vell...jeg vet ikke om noen foreldre med barn over 18 år som har sluttet og bry seg ihvertfall. Man slutter da ikke og være barnet deres fordi om man blir myndig. trist om det finnes slike tilfeller men
KaDust Skrevet 23. januar 2011 #5 Skrevet 23. januar 2011 Ikke her i gården. Er 20 og begge foreldra mine bryr seg fortsatt litt FOR mye.
Gjest Applestore Skrevet 23. januar 2011 #6 Skrevet 23. januar 2011 Fakta ikke her i gården hvertfall! Og kjenner heller ingen som har foreldre som har sluttet å bry seg.
Gjest Purple Haze Skrevet 23. januar 2011 #7 Skrevet 23. januar 2011 Mine barn er 23 og 19, og jeg bryr meg akkurat like mye nå som før. Barna dine vil alltid være barna dine, uansett hvor gamle de blir Faren min bryr seg like mye om meg, selv om jeg nå er 43, og han vil nok alltid se på meg som veslejenta si
Gjest fireflies Skrevet 23. januar 2011 #8 Skrevet 23. januar 2011 Foreldre bryr seg om barnet sitt selv om barnet et over atten.. De blir bare langt mindre hjelpsomme, fordi man som attenåring har ansvar for seg selv, egen økonomi, osv. Det var i hvertfal min erfaring. 1
SmallTalk Skrevet 23. januar 2011 #9 Skrevet 23. januar 2011 Jeg er 22, og foreldrene mine bryr seg fortsatt. Mamma ringer stadig vekk for å spørre om vi har husket på ditten og datten angående huset i kulda osv, og pappa ringer stadig vekk for å spørre hvordan det går på jobben, om det er noe nytt her osv. Jeg har til og med besteforeldre som ringer og spør hvordan det går.
Cata Skrevet 23. januar 2011 #10 Skrevet 23. januar 2011 Foreldre bryr seg til langt oppi åra. Jeg var vel passert 30 før moren min sluttet med å spørre om jeg "hadde spist middag i dag" . 1
Gjest strykebrett Skrevet 23. januar 2011 #11 Skrevet 23. januar 2011 Selv har jeg passert 30,men mine foreldre bryr seg fortsatt du gitt.
SmallTalk Skrevet 23. januar 2011 #12 Skrevet 23. januar 2011 Foreldre bryr seg til langt oppi åra. Jeg var vel passert 30 før moren min sluttet med å spørre om jeg "hadde spist middag i dag" . Hva er det med mødre og mat? :klø: Mamma har ekstremt lav tiltro til meg og matlaging, og datt omtrent av stolen når jeg sa at jeg faktisk kan lage hjemmelagde kjøttkaker i hjemmelaget brun saus med hjemmelaget etestuing og selvskrellede poteter.
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2011 #13 Skrevet 23. januar 2011 Når man blir 18 er man myndig, voksen, selvstendig eller hva du vil kalle det. Da er det på tide å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv, og dermed strammer ofte foreldrene kraftig inn på pengebruken. Det er synd om noen tolker dette som at foreldrene ikke bryr seg. Jeg tenker motsatt, det ER nettopp et tegn på at foreldrene bryr seg, fordi de ikke vil sy puter under armene på sine voksne barn.
#Mj# Skrevet 23. januar 2011 #14 Skrevet 23. januar 2011 Ikke her i gården. Er 20 og begge foreldra mine bryr seg fortsatt litt FOR mye. sånn er det her og tror ikke det er mulig å slutte å bry seg om noen fordi de har blitt så og så gamle.
Neala Skrevet 23. januar 2011 #15 Skrevet 23. januar 2011 Min bror er snart 30 og lillesøsteren min er 12. De bryr seg like mye om den eldste som den yngste, og også oss to i mellom.
Gjest VictoriaSecret* Skrevet 23. januar 2011 #16 Skrevet 23. januar 2011 Mamma sender meldinger, og tar initiativ til å snakke med meg minst to-tre ganger i uken. Pappa snakker jeg med minst like ofte. Han hjelper meg med regnskap, skolevalg og faglige problemstillinger. Får også veldig ofte mailer fra begge to om ting de mener er relevante for meg. Når jeg sa i juleferien at hjemme for meg nå er den nye byen jeg bor i, etter 3,5 år, reagerte de. Jeg måtte da utdype med å si at det er pga. leiligheten min (siden jeg har innredet den slik jeg vil), alle vennene mine, kjæresten osv. Da forsto de det bedre. Mamma maser også alltid om at jeg må ha på meg nok klær, pappa lurer på om jeg spiser nok... så... tror ikke bekymringene forsvinner når barna flytter ut. Jeg ser dem mindre, men det betyr ikke at de er mindre glad i meg. De ser heldigvis at jeg klarer meg fint, og har sluppet mer tak - det føles bare herlig. Har aldri følt at det betyr at de er mindre glade i meg, bare at det er naturlig.
Tears.of.the.Sun Skrevet 23. januar 2011 #17 Skrevet 23. januar 2011 (endret) Det er i hvert fall ikke sant at foreldre bare bryr seg i 18 år. Endret 23. januar 2011 av Tears.of.the.Sun
KaDust Skrevet 23. januar 2011 #18 Skrevet 23. januar 2011 Hva er det med mødre og mat? :klø: Mamma har ekstremt lav tiltro til meg og matlaging, og datt omtrent av stolen når jeg sa at jeg faktisk kan lage hjemmelagde kjøttkaker i hjemmelaget brun saus med hjemmelaget etestuing og selvskrellede poteter. Hos meg så er det pappa. Virker som han tror jeg aldri eter
Numa Skrevet 24. januar 2011 #19 Skrevet 24. januar 2011 Husker jeg var i fødselsdag hos min svigerfar, hvor hans mor kom med et hjertesukk: det er rart at ens sønn plutselig fyller 50.... han er jo en gammel mann blitt. Men like fullt fortsetter hun å bekymre seg over han hver dag, hver uke selv, og dette selv om han er gift. Det gjør hun fortsatt den deg i dag. Over 90 år gammel står hun der og lager mat til gutten sin når han stikker innom.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 24. januar 2011 #20 Skrevet 24. januar 2011 Denne tråden burde kanskje heller vært et svar i "ting jeg har lært av kvinneguiden"-tråden, ts? For jeg tolker innlegget til at TS hinter til noen vel krasse svar inne på barn og familie-delen av forumet. I diskusjoner som handler om ungdom som bor hjemme etter fylte 18, kommer det gjerne et par anonyme brukere som skriver "min datter har aldri fått en krone av meg etter fylte 18, jeg forventer at hun skal jobbe og betale halvparten av månedslønnen i husleie og strømleie" 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå