Betaler dere for ungene deres etter de har fylt 18?

[Gjest Jente1990:)]

Jeg har alltid trodd det var vanlig at etter folk fylte 18 så må de betale det meste selv. En venninne av meg(en ganske ny venninne) er like gammel som meg (20 år) og hun slipper å betale for sin egen sydentur, for nye briller, mobilregninga, legetimer osv osv. Mine foreldre har aldri betalt en sydentur for meg etter jeg fylte 18. Da måtte jeg betale selv. Ikke fordi de bare ikke gidder men også fordi de har ikke råd til det. Skjønner det godt. Hadde jeg hatt en datter f.eks på 19 hadde jeg sagt at hun måtte betale flybilletten selv. Men uansett så skal jeg og min familie til Kreta til våren og venninna mi ble helt sjokkert over at jeg måtte betale selv. Gud så slemme foreldre jeg har som sier jeg må betale selv. Og en anna ting så trenger jeg nye briller da. Dette må jeg selvsagt betale for selv. Da jeg sa til henne at jeg trengte nye briller sier hun " det er jo kjempe dyrt. Bra mora de skal betale det da." jeg sa da at det måtte jeg jo betale selv. Så sier hun "Hæ?! må du betale for det selv? Herregud å slemt gjort av mora de. Stakkars deg" Er det virkelig så slemt gjort? Jeg er 20 år og kan ikke kreve at mora mi skal betale for legetimer, briller, tannlegebesøk osv. Er ikke det vanlig å betale for sånt selv da? Selvfølgelig kan forledrene mine hjelpe meg hvis jeg virkelig trenger å låne penger og sånn men de betaler ikke for slike ting til vanlig. Venninna mi har også en jobb så skjønner ikke hvorfor hun ikke kan betale for ting selv. Uansett så har vist jeg slemme foreldre som sier jeg må betale for min egen flybillett og briller.

Hva mener dere da??

[AnonymBruker]

Jeg mener at du er sjalu.

[AnonymBruker]

Så lenge unger bodde hjemme og gikk på videregående så betalte jeg alt også etter at de var fyllt 18 år. Nå har jeg aldri hatt økonomi til å ta de med til syden så det har aldri vært aktuelt. Ingen jobbet ved siden av videregående. Ikke fordi de ikke gadd og var late, men av helt reelle årsaker. Må legge til at ingen fikk barnebidrag etter at de fyllte 18 år så her sto jeg 100% for alt.

[AnonymBruker]

Begge deler er vanlig. Har ikke foreldrene råd har de jo ikke råd. Om de har råd er de da heller ikke nødt til å betale. Men hvis de har råd og vil betale for enkelte ting er det heller ikke noe å henge seg opp i. Foreldrene dine er ikke slemme, men det er heller ingen vits i å bruke energi på å pirke på de som får ting. Sydenreiser der foreldrene ikke selv er med er nok mindre vanlig å spandere, men til gjengjeld kjenner jeg mange som fremdeles får vinterklær og tannlegeregninger.

Jeg er student med grei økonomi (men studielån, såklart), men mamma betaler briller og kontaktlinser for meg. Briller er dyrt, men jeg kjøper jo sjelden nye. Vi har blitt enige om at det at de har forsynt meg med elendige synsgener (begge har -12) ikke skal gå utover meg. Broren min har perfekt syn, så de syntes det var en uforholdsmessig genetisk-økonomisk fordel for ham.

[AnonymBruker]

Jeg har støttet meg selv siden jeg var 16. Fikk stipend, fikk jobb og har jobbet siden.

Når foreldre går på sosialen kan man ikke forvente all verden - og all verden har jeg ikke fått heller.

Jeg skjønner godt at du syns det er urettferdig at du må betale selv og hun får alt opp i fanget - men sånn er verden.

[Inger88]

Nei, du har ikke slemme foreldre!

[Gjest Jente1990:)]

Jeg mener at du er sjalu.

Du måtte være anonym for å komme med en slik latterlig anklagelse??

Å nei jeg er da ikke sjalu Jeg bare spør. Handler ikke om at jeg er sjalu.

Nå snakker jeg hovedsakelig om når man flytter ut. Som jeg og ho ha gjort.

Endret 23. januar 2011 av Jente1990:)

[Safira]

Vel, jeg bor fortsatt hjemme så her i gården betaler mamma (er 19 år). Om jeg skal ha ny mobil eller noe slikt betaler jeg selvsagt selv, men flybilletter til hytten vår i utlandet betaler familien. Hvis ikke hadde jeg ikke hatt råd til å være med, og det synes jo mamma hadde vært leit.

Nå er sikkert jeg bortskjemt og drittunge og alt det der men jeg føler ikke det selv. Her hjelper jeg til med dagligdagse gjøremål, får ingen ukepenger(aldri fått heller) men mamma betaler min (relativt billige, alltid under 100kr i måneden) telefonregning, flexuskort osv. Grunnen til at jeg bor hjemme er at det er mer økonomisk lønnsomt enn om jeg skulle leid en hybel for mange tusen i måneden, nå greier jeg meg uten studielån. (Dessuten bor vi ganske sentralt).

Jeg mener ikke at det er slemt å ikke betale for det, men jeg ser ikke at det er helt galt å betale for det heller. Jeg ser at folk fort kan bli bortskjemte hvis foreldrene hele tiden betaler for alt som er dyrt (men det igjen betyr ikke at alle blir bortskjemte av det).

[Gjest Applestore]

Jeg betaler for brillene mine selv, men om jeg blir bedt med på sydetur betaler mine foreldere, enkelt og greit. Dette gjør det fordi de har muligheten til å betale for meg, hadde de ikke hatt det, hadde jeg gledelig betalt for å være med

Edit: Er 20 og student og bor ikke hjemme.

Endret 23. januar 2011 av Applestore

[AnonymBruker]

Jeg og broren min er hhv 24 og 22 år.

Mamma og pappa betaler for sydenturer og andre turer som familien skal på sammen. Da betaler de også mat og aktiviteter, men alt annet som jeg og broren min har lyst på, må vi betale selv.

Når vi er hjemme på ferier ol, så betaler de all mat og slikt.

Når vi reiser hjem fra ferier får vi ofte noen hundrelapper Og det hender at de setter inn penger på mobilen/konto.

Det var en periode jeg var veldig ofte hos legen, og da betalte mamma og pappa det. Jeg er student, og hadde ikke hatt råd.

Jeg bruker linser, som er kjempedyrt. Men dette betaler jeg selv.

Jeg spør aldri mamma og pappa om penger. Så de betaler/gir oss penger med glede De er ikke spesielt rike, helt gjennomsnittlig inntekt.

[AnonymBruker]

Ja mamma hjalp meg etter jeg ble 18. Å leve på det stusselige stipendet jeg fikk hadde ikke gått.

[felgen]

Jeg kommer fra en familie med grei økonomi, vi hadde det vi trengte i oppveksten, men har aldri vært rike. Både mor og far har i perioder vært arbeidsuføre, så det har aldri vært noen overflod av penger. Så lenge vi bodde hjemme og gikk på skolen, fikk vi ting vi trengte av mor og far. All luksus måtte vi spare til og kjøpe selv. Både min søster og jeg har syns dette har vært en grei ordning. Etter at vi flyttet ut har vi fått hjelp dersom vi har hatt økonomiske problemer. Dette har selvsagt vært lån, som har blitt tilbakebetalt siden. Som student arbeider jeg bare om sommeren, og noen ganger i julen, og det kan knipe litt når sommeren nærmer seg og jeg ikke har lønn eller lån fra mai til august. Da har jeg ofte fått låne av mor og far. Mor har også spandert behandling hos feks kiropraktor på meg, da jeg ikke hadde mulighet til å betale dette selv. Dette er jeg selvsagt veldig takknemlig for, og det er noe jeg aldri hadde gjort dersom hun ikke hadde dyttet meg avgårde.

Foreldrene våre har også invitert oss med på en sydentur, og betalt billettene, men utover det "får" vi ingenting av dem lenger. Jeg syns jeg har hatt generøse og snille foreldre, som har gitt meg et sunt bilde av økonomi.

[CafeLatte]

jeg mener venninna di er en bortskjemt drittunge. Hun krever og krever og viser null takknemlighet ovenfor sine foreldre ved å si at det er en selvfølge å forsørge henne.

[Gjest Linda sofie]

Jeg bodde hjemme til jeg var 19 men jeg måtte selvfølgelg betale for mobilregninga mi og legebesøk osv. Etter jeg ble 18 fikk jeg ikke lov til å bo 100% gratis. Noe som jeg godt kan forstå.

Du har ikke en slem mor pga hun ikke betaler briller for deg. Man kan ikke kreve det heller. Tror også det handler om hvor god økonomi foreldrene har å. Har man dårlig økonomi skjønner jeg man ikke kan sponse sydenturer til barna sine eller kjøpe nye linser og briller.

[Gjest Linda sofie]

jeg mener venninna di er en bortskjemt drittunge. Hun krever og krever og viser null takknemlighet ovenfor sine foreldre ved å si at det er en selvfølge å forsørge henne.

Det er jeg enig i!

[tingeling]

Du måtte være anonym for å komme med en slik latterlig anklagelse??

Å nei jeg er da ikke sjalu Jeg bare spør. Handler ikke om at jeg er sjalu.

Nå snakker jeg hovedsakelig om når man flytter ut. Som jeg og ho ha gjort.

For å være ærlig så synes jeg dine foreldre er mye greiere enn din venninne sine. Dine foreldre har gjort deg i stand til å være selvstendig og klare deg selv. Det har ikke din venninnes foreldre gjort. Forbruksgjelden og antall inkassosaker blandt unge voksne har eksplodert de siste årene. Foreldre som lærer barna at penger ikke må tjenes gjør ungene sine en bjørnetjeneste.

[Gjest Jente1990:)]

Jeg kommer fra en familie med grei økonomi, vi hadde det vi trengte i oppveksten, men har aldri vært rike. Både mor og far har i perioder vært arbeidsuføre, så det har aldri vært noen overflod av penger. Så lenge vi bodde hjemme og gikk på skolen, fikk vi ting vi trengte av mor og far. All luksus måtte vi spare til og kjøpe selv. Både min søster og jeg har syns dette har vært en grei ordning. Etter at vi flyttet ut har vi fått hjelp dersom vi har hatt økonomiske problemer. Dette har selvsagt vært lån, som har blitt tilbakebetalt siden. Som student arbeider jeg bare om sommeren, og noen ganger i julen, og det kan knipe litt når sommeren nærmer seg og jeg ikke har lønn eller lån fra mai til august. Da har jeg ofte fått låne av mor og far. Mor har også spandert behandling hos feks kiropraktor på meg, da jeg ikke hadde mulighet til å betale dette selv. Dette er jeg selvsagt veldig takknemlig for, og det er noe jeg aldri hadde gjort dersom hun ikke hadde dyttet meg avgårde.

Foreldrene våre har også invitert oss med på en sydentur, og betalt billettene, men utover det "får" vi ingenting av dem lenger. Jeg syns jeg har hatt generøse og snille foreldre, som har gitt meg et sunt bilde av økonomi.

Som sagt så får jeg selvsagt låne penger hvis jeg trener penger Men jeg tar det som en selvfølge at jeg må betalte min egen syden tur, mobilregning osv nå som jeg er 20 år. Når Jeg reiser på sydentur med familien betaler jeg kun billetten. Jeg må ikke betale alt. Bare billetten og det skjønner jeg jo.

Men venninna mi tar det som en selvfølge at de skal betale det meste for henne. Derfor har jeg tydeligvis slemme foreldre siden jeg må betale regninger, legebesøk osv selv,

[AnonymBruker]

Jeg bodde hjemme til jeg var 19. Fra jeg var 16 jobbet jeg og betalte stort sett ting som klær, kino og lignende selv, men fikk mat og betalte ingenting for å bo hjemme.

Etter at jeg flyttet ut som 19-åring fikk jeg 1000,- i måneden av mine foreldre og det samme av mine besteforeldre så lenge jeg studerte. Ikke noe jeg hadde forventet, men veldig snilt og en fin måte å bidra på hvis man kan synes jeg Har og fått ett og annet klesplagg, et par sko e.l. utenom bursdag og jul. Litt sponsing av enkelte ferieturer. Ellers har jeg klart meg selv Jeg synes også det blir feil å få alt opp i hendene, altså at man skal forvente at foreldre skal betale hele summen av briller, ferie +++

[AnonymBruker]

Dine foreldre er ikke slemme. Det er forferdelig frekt av venninnen din å antyde noe sånt, bare fordi de ikke betaler ting hun tar som en selvfølge, og jeg forstår hvorfor du reagerer.

[Lillemeg25]

Mamma sa til meg at hvis jeg fortsatt bodde hjemme etter jeg hadde fylt 18 måtte jeg betale noe selv og hjelpe litt til. Det var bare jeg, mamma og lilebroren min som bodde sammen. Hun tjente ikke all verdens og hadde rett og slett ikke råd til å betale alt for meg. Når man er 18 har ikke foreldrene lenger ansvar for deg økonomisk. Jeg får hjelp hvis jeg trenger hjelp av foreldrene mine men jeg må i bunn og grunn klare meg selv. Noe som funker fint for meg. Jeg har aldri forventet at de skal betale for mine regninger osv.

For å være ærlig vil jeg ikke at hun skal betale alt for meg. Liker å være selvstendig og ikke snylte på mor eller far. Spør om hjelp når jeg trenger hjelp men ellers betaler jeg for ting selv.

Endret 23. januar 2011 av Lillemeg22