Vet ikke hva jeg vil utdanne meg som.

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 22 år, som så langt ikke har noe mer enn vidregående utdanning.

Da jeg gikk ut av vidregående med generell studiekompetanse var jeg helt uviten om hva jeg ville gjøre videre, og i stedet for å begynne på noe jeg i ettertid muligens ville angre på, og i tillegg da ha studielån pga. det, valgte jeg å gå ut i jobb. Tenkte at det er bedre å ta det et år eller to senere, når jeg virkelig vet hva jeg vil studere og jobbe med.

Nå er det 3,5 år siden og fortsatt sitter jeg her uten noen som helst anelse om hva jeg vil gjøre. I perioder kan jeg gå inn for et yrke og tenke at nettopp det vil jeg bli, men så dabber det av innen noen uker. Så er det på'n igjen med et annet yrke innen kort tid. Jeg tror egentlig jeg bare lurer meg selv i disse periodene, fordi jeg føler meg så misslykket, som ikke har studert eller gjort noe i livet mitt. Har hatt forskjellige jobber hele tiden, og er bare sånn passe fornøyd med arbeidslivet, så det har ingenting å gjøre med at jeg ikke vil tilbake til studier, for det kunne jeg mer enn gjerne tenke meg!

Jeg er så misunnelig på alle som vet sikkert hva de vil bli! Hvorfor gjør ikke jeg det samme? Irriterer meg grenseløst! Det er rett og slett ingenting jeg har en smule lyst til å bli, i det hele tatt! Hvorfor er det ingenting som interesserer meg mer enn gjennomsnittlig? Sukk..

Det jeg lurer på, er hvordan dere bestemte dere for å bli nettopp det dere skal bli eller er? Er det noen av dere som har vært eller er i samme situasjon som meg?

Tanker og erfaringer tas mot med stor takk

[Gjest yojo]

Har du ikke en liten pekepinn på hvilken retning du ønsker heller? Jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker, men var usikker om jeg ville bli vernepleier, sosionon, barnevernspedagog eller sykepleier. Jeg kom tilslutt frem til at jeg fikk flest muligheter som sykepleier, her kan jeg velge retninger også senere, og videreutdanne meg. Jeg jobbet først i psykiatrien, og nå jobber jeg med barn, og har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg vil lande

Men jeg er glad jeg tok utdannelsen, så kan jeg bestemme meg og lande et sted når jeg har fått litt mer erfaring

[loppekasse]

Jeg har samme problem. Jeg aner ikke i det hele tatt hva jeg skal bli, men jeg vil gjerne ha en utdannelse. Men hva? Har ikke peiling.

[AnonymBruker]

står på akkurat samme sted! er 23 år, men aner ikke hva jeg vil...

er omsorgsarbeider, men er i tvil om dette er det riktige...

[Gjest Naenia]

Jeg tok noen tester på nav.no og lignende, og så litt på hvilke yrker som kom høyest, og så gamblet jeg på at jeg ville trives.

Går nå på lektorutdanninga på NTNU og stortrives! Har ikke angra ett sekund!

Så jeg tror nok at mye handler om å hoppe litt i det, ta en sjans og satse på det beste

[Gjest Linda sofie]

Jeg er 22 år jeg å og jeg aner ikke hva jeg skal bli. Har også kun Vgs utdanning (3år) Siden jeg ble ferdig med de 3 årene har jeg bare jobbet i en klesbutikk og som bartender på et utested i helgene. Jeg vuderer å ta studiekompetanse til høsten igjen. Så får vi se om jeg får bestemt meg om hva jeg skal bli. Vil jo jobbe med noe som jeg trives med.

Du er nok ikke alene om dette

[Hinata]

Støtter Naenia her. Det er ikke verdens undergang hvis du ikke havner på rett studie med en gang, man lærer mest sannsynlig litt mer av hva man liker å gjøre, og ihvertfall hva man ikke vil gjøre.

Jeg tror at man som regel kan trives med flere ting. Jeg studerer selv til å bli sivilingeniør, og liker det, men har også vært inne på å studere noe helse (lege, dyrlege, fysioterapeut, kiropraktor). Hvis det nå hadde blitt slik at jeg kom inn på en av de i stedet for det jeg går nå så tror jeg at jeg hadde trivdes veldig med det også.

Så mitt råd er: kast deg ut i noe du syns virker spennende, og se hvordan det går

[Tears.of.the.Sun]

Jeg har det helt på samme måten! Aner ikke hva jeg skal gjøre videre.

[AnonymBruker]

Jeg har også lurt lenge på hva jeg ville bli, og har vel egentlig ikke blitt (nesten) helt sikker før jeg var over 30. Jeg har alltid hatt noen interesser, men ikke følt at jeg har brent så mye for dem at jeg burde satse på dem. Selv om det egentlig er det jeg har gjort hele veien (jeg har begynt på et studium, fullført et annet og nå bygd videre på det første). Det som i hvert fall er sikkert, er at så lenge du bare TENKER på ulike utdanninger, er det lett for hjernen å vri på tanken til du til slutt tror du ikke vil. Det er min erfaring med mange ting... Dersom du har noen alternativer som virker ok (og gjerne gir nyttig kompetanse "uansett), er det nok lurt å kaste seg ut i det, søke og begynne å studere for å se hvordan det er.

For min egen del har hva jeg tenker om utdanning endret seg mye fra jeg gikk ut av videregående og skulle inn på et profesjonsstudium, via mer "selvutvikling" gjennom studier og jobb, til den siste utdanningen som hverken har høye søkertall eller blir markedsført noe særlig, men som gir gode jobbmuligheter og faglig sett er så og si perfekt for meg.

[Henriette123]

Hei hei

Jeg skjønner så godt hvordan du har det..!! Er selv snart 22 og valgte å bare kaste meg i det i stede for å ta en tenkepause som for mange blir lenger enn planlagt.

Nå sitter jeg her med studiepoeng i forskjellige fag (litt psykologi, sosialt arbeid, pedagogikk o.l.) som jeg har fått etter bestått eksamen uten å fullføre noe studieløp, og med 120 000 i studielån.

Har litt blandede følelser..

Positivt:

- Jeg har 90 stp på høgskolenivå som kan hjelpe meg endel i jobbsammenheng (forutsatt at de jeg "konkurrerer" med ikke har noe kompetanse).

- Jeg er halvveis til en treårig høgskoleutdanning, noe som er kravet for mange jobber.

- Det jeg har lært er ikke bortkastet.

Negativt:

- Jeg har 120 000 i studielån!

- Jeg har en litt rufsete cv etter å ha hoppet av utdanningsløp (selv om jeg har studiepoengene har jeg jo ingen grad eller tittel)

- Jeg vet fremdeles ikke hva jeg vil jobbe med..

Har ikke noe godt svar på hva du kan gjøre, aner ikke hva som vil fungere for deg. Men som det er sagt her - kanskje er det bare å kaste seg i det. Enten treffer du blink eller så roter du litt sånn som meg, det du lærer er uansett aldri bortkastet.

Lykke til

*Henriette*

[AnonymBruker]

jeg føler meg så misslykket, som ikke har studert eller gjort noe i livet mitt.

Ikke føl deg mislykket! Gjorde det før jeg også, men det er bare tull!

Hva har du gjort de siste årene? Du har jobba og tjent penger, det er fornuftig. Selv om det kanskje ikke er fullstendig bortkasta å ha studert noe man ikke gjennomfører/begynner å jobbe med, så er det ikke noe bedre å studere "på måfå" enn å heller jobbe og finne ut av hva man ønsker/ikke ønsker i et yrke.

Har du gjort noe annet også kanskje, som du ikke hadde hatt mulighet til om du begynte rett på høyere studier?

Jeg ble nylig 25 og tar det fortsatt med ro. Det kan være bra å få litt jobberfaring og livserfaring før man starter på utdannelse. Og er man først utdannet vil man vel fort ut i jobb? Derfor synes ihvertfall jeg det har vært kjempefint å ha frihet til å reise, drive med frivillig arbeid i utlandet osv i noen år. Jeg kommer nok ikke til å starte på skole til høsten, kanskje ikke neste år heller. Synes ikke det har noen hast, når jeg er såpass usikker på hva jeg vil studere.

[AnonymBruker]

Om det hjelper er jeg i nøyaktig samme posisjon! Er 22 år, blir 23 i år. Har studert ett år, men fant ut at det jeg prøvde ikke var noe for meg. Jeg tenker på det HELE tiden og føler at jeg ikke kommer noen vei. Og mange faktorer spiller inn når man velger yrke: jobbmuligheter, hvor solid utdannelsen er, inntekt (ønsker meg virkelig ikke massevis av penger, men vil gjerne leve greit, ikke med en inntekt tilsvarende butikkjobb etc. etter endt utdannelse) og selvfølgelig viktigst av alt, nemlig at jeg trives med det, for man er på jobb 1/3 av døgnet. DET har jeg fått ut av å jobbe litt, i hvert fall

De første 2-3 årene gikk jeg også fra det ene til det andre akkurat slik du beskriver det. Kanskje man vil litt av alt, men ikke alt av noe spesielt. Kanskje begrenser du deg ved å utelukke studier du tenker ikke er realistiske? Har selv funnet et par studier jeg kunne tenkt meg nå, men dessverre er de begge svært vanskelig å komme inn på. Derfor forbedrer jeg nå karakterer. I høst gikk det det greit, ble da noe, men ikke helt som jeg hadde håpet. Det er vanskelig å motivere seg selv, særlig når man ikke vet om det fører noe sted. Jeg vet ikke om jeg er god nok. Har gitt meg selv til sommeren med å se om resultatene jeg får nå er realistiske. Er de det fortsetter jeg et år til, med realfag og mer forbedringer. Hvis ikke begynner jeg på noe lignende, men som frister langt mindre, til høsten. Det er isåfall surt.

Man blir frustrert, jeg vet akkurat hvordan du har det. Men jeg vet at dersom jeg greier det jeg vil mest ville jeg blitt utrolig stolt av meg selv resten av livet og gått inn på studiet med en positiv innstilling fordi det ville betydd så mye mer å gå der enn noe annet studie. Muligens er det derfor jeg ikke har sett hva jeg har ville tidligere, fordi jeg har sett på det jeg har størst interesse for som urealistisk. Kanskje du har det sånn og?

Tenker uansett at det viktigste er at man gjør noe man vil, ikke at man skal bli ferdig fortest mulig. Å utdanne seg på nytt når man er 35-40 og har studielån, boliglån og kanskje barn er nok ikke bare-bare det heller. Men jeg vet hva du mener, selvtilliten min er ganske lav på dette området, selv om jeg kan studere nesten hva jeg vil.

[Athene]

De færreste vet hva de vil bli i det de starter på et studie. Veien blir som regel til mens man går. Tilfeldighetene avgjør hvor man begynner, ofte velger man studium etter hva man kan komme inn eller hvilke fag man likte og var god i på videregående, og bommer man totalt kan man bytte underveis.

Selv da jeg gikk på studiet ante jeg ikke hva jeg ønsket å bli etter fullførte studier, jeg endte ut i et yrke, og tok en mastergrad til ved siden av jobb for å spesialisere meg på den grenen jeg likte best innenfor mitt fagfelt. Nå stortrives jeg og forstår fortsatt ikke at jeg får så godt betalt for å gjøre noe jeg elsker å bruke tiden min på, selv om jeg ikke hadde en plan om at det var her jeg skulle ende.

[Jaenelle]

De færreste vet hva de vil bli i det de starter på et studie. Veien blir som regel til mens man går. Tilfeldighetene avgjør hvor man begynner, ofte velger man studium etter hva man kan komme inn eller hvilke fag man likte og var god i på videregående, og bommer man totalt kan man bytte underveis.

Selv da jeg gikk på studiet ante jeg ikke hva jeg ønsket å bli etter fullførte studier, jeg endte ut i et yrke, og tok en mastergrad til ved siden av jobb for å spesialisere meg på den grenen jeg likte best innenfor mitt fagfelt. Nå stortrives jeg og forstår fortsatt ikke at jeg får så godt betalt for å gjøre noe jeg elsker å bruke tiden min på, selv om jeg ikke hadde en plan om at det var her jeg skulle ende.

Skriver under på denne. Selv er jeg en av de få som landet på riktig utdannelse med en gang, men det skal sies at de jeg studerer med nå (og som også har funnet ut at dette er den riktige veien) er alle minst 4 år eldre enn meg, og har forskjellige fag/bachelor grader fra før, og mange har fått en del av disse fagene inkludert i sin bachelorgrad fordi fagene var noenlunde like.

Selv visste jeg at jeg var interessert i data, og brukte så lang tid på å lese alt jeg fann av informasjon om de ulike utdannelsene jeg kunne ta innen data. Når jeg begynte på faget, tok jeg faktisk først bare ett årsstudium, fordi jeg antok at jeg kom til å velge en annen retning uansett, og da ville ett årsstudium se bedre ut på en CV enn en påbegynt bachelor.

[AnonymBruker]

Det kan nok fungere for noen, men jeg vil absolutt ikke anbefale å velge et studie bare fordi du er halvveis interessert og føler du "må" velge noe.

Slet selv med det samme da jeg var ferdig med videregående, hadde gode karakterer og mulighetene åpne, men lite peiling på hva jeg ville. Endte med å velge et studie på nærmeste høyskole, for å gjøre "noe" mens jeg samtidig bodde billig og holdt kontakt med familie og venner. Studiet hørtes interessant ut, joda, men jeg visste ikke helt hva jeg gikk til.

Endte med å skifte til et annet studieløp etter 1. året, fullføre bachelor på 4 år og med meget svingende karakterer fordi halvparten av fagene overhodet ikke interesserte meg, jobbe innen yrket i 1 år før jeg innså at jobbmulighetene jeg fikk med denne graden HELLER ikke interesserte meg, og deretter plukke opp tilfeldige jobber mens jeg tenkte over hva jeg egentlig ville gjøre.

Nå er jeg 28 og har endelig funnet ut hva jeg vil - men jeg har ikke rett på studielån pga for mye forsinkelser i tidligere studier, har lite oppsparte penger og ideelt sett burde jeg jo få barn snart. Så jeg blir vel å starte utdannelsen jeg VIL ha, i en alder av ca. 35...

[AnonymBruker]

Mine beste tips må være å sette deg skikkelig inn i hva en utdanningen/yrke innebærer, her kan du få deg noen store overraskelser. For det andre så råder jeg deg til å tenke utenfor boksen (hvis du har en). Jeg personlig gikk ut av vgs med kjempegode karakterer, kunne velge og vrake i utdanninger, og begynte på en prestisjeutdanning. Jeg ble imidlertid deprimert av å gå der, det funker ikke å studere noe ut av fornuft og forventninger. I dag studerer jeg det siste jeg trodde jeg skulle studere, og elsker det.

[CaptainHindsight]

Du burde følge hjertet ditt.

My work here is done.

[Tears.of.the.Sun]

Det som er så himla vanskelig med å velge studie, er å velge den fremtidige jobben. For det er jo det man gjør. Jeg har hjertet i halsen ved å tenke over det, fordi det er tusen ting jeg kunne tenkt meg. Jeg er interessert i omentrent alt som har med samfunnet og mennesket å gjøre, samt rettsvesenet. Min første tanke var å søke politihøgskolen og bli politi, men den tanken slo meg fort ifra meg da jeg innså at jobben ikke gav meg helt det jeg ville allikevel. Så tenkte jeg på jurist med evt. videreutdanning, men jeg vet jo at rettsvitenskap er et høyt konkurrerende studium og det er vanskelig å komme helskinnet gjennom. Så har jeg vært innom mange andre studier i tillegg. Problemet er at jeg ikke finner det som passer for MEG. Nå lurer jeg på om kanskje revisjon er hva jeg burde søke videre på, men jeg er litt usikker på om jeg kommer til å klare matten (?)..

Så ts, som du ser, så er det mange som er i samme posisjon som deg

[AnonymBruker]

http://www.avinor.no/avinor/karriere/10_Flygelederutdanning

Jeg var overhodet ikke flyinteressert da jeg søkte. Jeg tenkte jeg skulle prøve siden noen piloter jeg kjente sa dette var en spennende jobb. Egentlig ville de at jeg skulle bli flyger, men 1mio i lån for å ikke får jobb var relativt uaktuelt for meg.

Jeg kom inn, og gjennom studiet og jeg angrer ikke et sekund. Det er kjempeartig og jeg har blitt mye mer interessert i faget og det rundt etterhvert.

Før du sier at du ikke er så glad i matte og tall og tekniske ting, så kan jeg love deg at det ikke er noe teknisk. Dette er langt fra ingeniør/realfagsutdannelse. Det er en blanding mellom å løse puslespill og prate med folk/fly.

En utrolig sosial jobb med god begynnerlønn.

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange tanker og erfaringer. Veldig godt å se at det er mange som har det som meg, da det fort kan virke motsatt når jeg ser på alle rundt meg

Som noen nevnte, så ja - jeg har jo fått gjort mange ting jeg ikke ville fått hvis jeg hadde gått rett på en utdanning. Jeg har reist mye og opplevd forskjellig kulturer og språk, noe jeg ser på som verdifullt! Så kanskje en litt sen utdanning ikke bare er "bedre sent enn aldri" hehe.

Etter å ha tenkt meg litt om, og skrevet ned noen yrker som stadig tar plass under topplokket, har jeg vel kommet frem til noen retninger/temaer som dominerer: Feks. er det mye innen hudpleie/skjønnhet og grafisk design/media som pirrer ekstra. Kreativitet liker jeg. Også er det Engelsk da, som jeg alltid har elsket og vært veldig flink i. Men jeg vil ikke bli engelsklærer, haha. Får vel kanskje lese litt om andre yrker rundt dette språket, som feks. oversetter eller lignende. Har aldri tenkt på dette som en yrkesretning, så får vel sette meg litt inn i det. Eventuellt en utdanning innen noe annet, med i et Engelskspråklig land, kanskje?

Mange tanker akkurat nå! Jeg liker det!

-TS.