Feil studie?

[AnonymBruker]

Det har seg slik at etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg var litt redd for å bare bli gående hjemme så jeg startet på en bachelorutdanning som jeg tenkte at kanskje kunne være noe. Nå sitter jeg her et halvt år senere og synes egentlig at spesielt det ene faget er veldig vanskelig. En del av meg har lyst til å droppe hele greia. Likevel trives jeg veldig godt sosialt på studiet og jeg er redd for å miste de vennene jeg har fått. Jeg er også redd for å ikke finne noe å gjøre neste semester og jeg stresser veldig med det. Jeg er bare 19 nå men jeg er likevel redd for at livet skal "gå fra meg" på en måte (hvis noen skjønner hva jeg mener?). I tillegg er jeg ekstremt redd for å skuffe de rundt meg, være en "dårlig datter" osv.

Å jeg har tenkt så utrolig mye på dette i det siste og jeg blir så usikker. Tenk om jeg aldri finner noe som passer 100% for meg? Og hvis jeg dropper ut nå, og ikke studerer neste år så er jeg jo hvertfall 23(og fyller da senere 24) år når jeg er ferdig.

(har ikke noe lån eller noe, så akkurat det er hvertfall ikke noe problem)

Jeg vet at jeg lenge har slitt med et anstrengt forhold til mat og kropp så jeg er også redd for å bare bli gående hjemme og bli enda mer deprimert.

[sunnyside]

Det første du må huske på er at det ikke er et nederlag å slutte på et studie. Og du er bare 19 år. Det føles kanskje litt gammelt nå med tanke på når du kommer til å være ferdig med studiene, men tro meg, det er du ikke!

Det er ikke mange som vet akkurat hva de vil holde på med når de er ferdig med videregående, og det tar gjerne litt tid å finne ut av det. Jeg vet ikke hva du studerer nå, men er det noe du interesserer deg for? Er det noe du kan tenke deg å jobbe med? Du må tenke på hva du vil, og ikke hva familie og folk rundt deg vil tenke om du dropper ut.

Hva med å jobbe et år? Selv gjorde jeg det etter et år på universitet, og det gjorde underverker for meg. Jeg fant ut hva jeg ville (delvis hvertfall), og er nå i gang og snart ferdig med studiene. Jeg har tippa over 25, men ser av studievennene mine at det er mange på min alder som fortsatt studerer.

[AnonymBruker]

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne se på det å "droppe ut" som noe annet enn et nederlag. Den selvkritiske delen av meg tenker da ting som "du er dårlig" "du blir aldri noe" osv. Det er imidlertid beroligende å høre at jeg ikke er, og ikke kommer til å bli "for gammel" men det første

Det jeg studerer nå (velger å ikke beskrive så veldig i frykt for å bli gjenkjent) er noe som jeg i og for seg synes er spennende, men vanskelig. Derfor blir jeg usikker på om jeg vil jobbe med det. Vi har en del forskjellige fag hvor noen er morsommere/mer overkommelige enn andre. Jeg vet jo ikke hvordan det vil bli fremover, for det er noen nye fag hvert semester, men en del av de bygger også på hverandre.

Jeg er også redd for å droppe ut nå, for å senere finne ut at det egentlig var dette jeg ville.

Det frister veldig å jobbe et år, men er redd det fort blir "kassa på rimi" og den tanken skremmer meg litt.

Samtidig føler jeg meg så psykisk utslitt at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

[sunnyside]

Vet du om dere har en god rådgivningsordning på skolen din? Enkelte høgskoler og universiteter har fått en god helsesøsterordning også, det kan være greit å snakke med noen! Kjenner du noen andre som har tatt dette studiet tidligere? Du kan snakke med dem om fagene, hvordan det kommer til å bli fremover?

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og det er ikke så enkelt dette. Men det beste rådet jeg har til deg er å snakke med noen på skolen. Finn ut hvordan studiet utarter seg, og snakk med noen om at du er psykist sliten. En venn kan også hjelpe, det hjalp hvertfall meg masse da jeg var i en lignende situasjon. Holdt på å droppe ut, alt føltes uoverkommelig. Men nå sitter jeg her og har bare noen få måneder igjen:) Ting er ofte ikke så ille som de føles..

[Xaphan]

Jeg er i samme situasjon, og jeg kommer til å bytte studie til høsten. Det er hvert fall ikke noe vits å fortsette på et studie du ikke liker, om du føler at du har "dårlig tid".

[AnonymBruker]

Jeg har tatt noen slike valg, droppet noe - begynt på noe annet, reist, tatt kurs o.l. som (sammen med andre ting) har ført til at jeg er 30/31 år når jeg er ferdig utdannet. Men da har jeg forhåpentligvis et yrke (og ikke minst en utdanning) som jeg er fornøyd med.

Lykke til!

[QueenPenelope]

Nå sitter jeg her et halvt år senere og synes egentlig at spesielt det ene faget er veldig vanskelig. En del av meg har lyst til å droppe hele greia. Likevel trives jeg veldig godt sosialt på studiet og jeg er redd for å miste de vennene jeg har fått. Jeg er også redd for å ikke finne noe å gjøre neste semester og jeg stresser veldig med det.

Først av alt: Glem tankene om at du har det sosialt bra og ikke vil miste vennene dine. Det er en utdannelse vi snakker om her. Noe du skal jobbe med i årevis fremover. venner kan ikke påvirke et så viktig valg. Du må gå inn i deg selv, og velge yrkesretning basert på interesser, dine evner og hva du liker.

Deretter: Er fagene og det yrket du får interessant? Er det kun dette ene faget som er vanskelig? De fleste vil i løpet av en utdannelse møte på et eller et par fag som er vanskeligere enn de andre, og som legger en demper på motivasjonen. Før du bestemmer deg, ha i minne at det er kun et fag. Å jobbe innen dette feltet kan ikke sammenliknes med fagene på skolen uansett, og om et par ting er vanskelige, betyr ikke det at hele yrkesretningen er feil for deg. Litt vrient å si dette klart og godt når jeg ikke vet hva slags bachelor det er snakk om, men

Til slutt: Ikke tenk på dette med "dårlig datter". Det er ditt liv. gjør som noen andre her sier, og jobb et år, om du føler at det kan hjelpe deg i å velge riktig. Det er ikke så enkelt å være 19 og vite helt sikkert hva man har lyst til resten av livet. Et års tenkepause og en smakebit på jobblivet, skader ingenting.

Og det spiller ingen rolle om du er 24 når du er ferdig utdannet. mange har vært eldre også Du må bare glemme alle rundt deg, og tenke at det er ditt liv, dine valg. Gjør det som føles rett! Ellers er jeg helt enig i at du ikke bør bare gå og slenge hjemme uansett hva som skjer. Noe må du ha å stå opp til hver dag

[AnonymBruker]

Vet du om dere har en god rådgivningsordning på skolen din? Enkelte høgskoler og universiteter har fått en god helsesøsterordning også, det kan være greit å snakke med noen! Kjenner du noen andre som har tatt dette studiet tidligere? Du kan snakke med dem om fagene, hvordan det kommer til å bli fremover?

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og det er ikke så enkelt dette. Men det beste rådet jeg har til deg er å snakke med noen på skolen. Finn ut hvordan studiet utarter seg, og snakk med noen om at du er psykist sliten. En venn kan også hjelpe, det hjalp hvertfall meg masse da jeg var i en lignende situasjon. Holdt på å droppe ut, alt føltes uoverkommelig. Men nå sitter jeg her og har bare noen få måneder igjen:) Ting er ofte ikke så ille som de føles..

Mulig vi har det, det skal jeg sjekke ut. Nei jeg kjenner ingen som har tatt dette eller lignende studier før. Jeg vet hvertfall at det som er vanskelig er noe av det som kommer til å være mest sentralt fremover.

Jeg er i samme situasjon, og jeg kommer til å bytte studie til høsten. Det er hvert fall ikke noe vits å fortsette på et studie du ikke liker, om du føler at du har "dårlig tid".

Det er et godt poeng. "Bra" (eller "greit å vite") at det er fler i samme situasjon

Jeg har tatt noen slike valg, droppet noe - begynt på noe annet, reist, tatt kurs o.l. som (sammen med andre ting) har ført til at jeg er 30/31 år når jeg er ferdig utdannet. Men da har jeg forhåpentligvis et yrke (og ikke minst en utdanning) som jeg er fornøyd med.

Lykke til!

Det er jo egentlig det viktigste!

Først av alt: Glem tankene om at du har det sosialt bra og ikke vil miste vennene dine. Det er en utdannelse vi snakker om her. Noe du skal jobbe med i årevis fremover. venner kan ikke påvirke et så viktig valg. Du må gå inn i deg selv, og velge yrkesretning basert på interesser, dine evner og hva du liker.

Deretter: Er fagene og det yrket du får interessant? Er det kun dette ene faget som er vanskelig? De fleste vil i løpet av en utdannelse møte på et eller et par fag som er vanskeligere enn de andre, og som legger en demper på motivasjonen. Før du bestemmer deg, ha i minne at det er kun et fag. Å jobbe innen dette feltet kan ikke sammenliknes med fagene på skolen uansett, og om et par ting er vanskelige, betyr ikke det at hele yrkesretningen er feil for deg. Litt vrient å si dette klart og godt når jeg ikke vet hva slags bachelor det er snakk om, men

Til slutt: Ikke tenk på dette med "dårlig datter". Det er ditt liv. gjør som noen andre her sier, og jobb et år, om du føler at det kan hjelpe deg i å velge riktig. Det er ikke så enkelt å være 19 og vite helt sikkert hva man har lyst til resten av livet. Et års tenkepause og en smakebit på jobblivet, skader ingenting.

Og det spiller ingen rolle om du er 24 når du er ferdig utdannet. mange har vært eldre også Du må bare glemme alle rundt deg, og tenke at det er ditt liv, dine valg. Gjør det som føles rett! Ellers er jeg helt enig i at du ikke bør bare gå og slenge hjemme uansett hva som skjer. Noe må du ha å stå opp til hver dag

Dette ene faget er ganske likt flere fag vi får etterhvert, og det kommer også til å være andre fag som bygger direkte videre på det. Å jobbe innen dette faget er også en av de jobbene man kan få i arbeidslivet, med andre ord er det veldig sentralt.

Hehe, innser at jeg nok lider litt av det velkjente "flink pike"-syndromet, hater virkelig å skuffe folk og skal alltid prøve å gjøre folk fornøyde. Jeg må si at det frister med et års avbrekk fra skole, VG3 var jo også ganske intenst.

Tusen takk for alle svarene, jeg setter virkelig pris på det nå som det ikke er så lett

[loppekasse]

Jeg droppet ut første semester i mitt bachelorstudie. Jeg fant ut at det ikke var noe for meg, og jeg vil ikke kaste bort tiden på å gjøre noe jeg ikke har nok interesse for. Angrer ikke ett sekund på at jeg sluttet. Har fremdeles kontakt med noen av de jeg gikk på forelesninger med, og en er faktisk blitt en av mine beste venner, og hun kjente jeg ikke før jeg begynte på det studiet.

Tenk litt mer. Selvsagt klarer du dette hvis du vil det. Hvorfor skal du ikke klare det?

Du er bare 19 år. Du har mange år igjen i livet ditt. Tiden forsvinner ikke fra deg.

[Gjest Naenia]

Om du fullfører de to første semesterene har du som oftest i hvert fall et fullført årsstudium, og da er ingenting bortkastet

Og siden du har gått rett på fra vgs, har du fortsatt masse tid! Kjæresten min begynte ikke ordentlig på studie før han var 23, og det er folk som begynner senere enn det også. Null problem!

Du kan jo f.eks. ta et år på folkehøgskole? Det er supert for å treffe nye venner

[AnonymBruker]

Jeg droppet ut første semester i mitt bachelorstudie. Jeg fant ut at det ikke var noe for meg, og jeg vil ikke kaste bort tiden på å gjøre noe jeg ikke har nok interesse for. Angrer ikke ett sekund på at jeg sluttet. Har fremdeles kontakt med noen av de jeg gikk på forelesninger med, og en er faktisk blitt en av mine beste venner, og hun kjente jeg ikke før jeg begynte på det studiet.

Tenk litt mer. Selvsagt klarer du dette hvis du vil det. Hvorfor skal du ikke klare det?

Du er bare 19 år. Du har mange år igjen i livet ditt. Tiden forsvinner ikke fra deg.

Tja, hvis jeg jobber veldig mye med det greier jeg det kanskje, men det er et fag som krever en del, det nytter dessverre ikke å lese seg opp i det. Jeg har vel kanskje ikke så dårlig tid som jeg innbiller meg

Om du fullfører de to første semesterene har du som oftest i hvert fall et fullført årsstudium, og da er ingenting bortkastet

Og siden du har gått rett på fra vgs, har du fortsatt masse tid! Kjæresten min begynte ikke ordentlig på studie før han var 23, og det er folk som begynner senere enn det også. Null problem!

Du kan jo f.eks. ta et år på folkehøgskole? Det er supert for å treffe nye venner

Jeg kan bli høgskolekandidat etter to år, tror ikke det er mulig med årsstudium.

Jeg har vurdert fhs litt, men jeg vet ikke helt... Det finnes jo "områder" innenfor fhs som jeg interesserer meg for, men likevel tenker jeg at det er kjekt å tjene litt penger.

Hm, hvorfor skal slike avgjørelser alltid være så vanskelig ?

[Kladd]

Jeg har ikke lest svarene, men ville bare si at om du er ferdig når du er 23-24 år, så er du er av de yngste! Svært få på studiet mitt startet rett etter vgs, kanskje ca 5 %. Du har god tid!