ADHD og Forhold

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har ADHD, heter vel ikke det i voksen alder men anyway. Hatt det siden jeg var liten men i min barndom ble ikke det tatt opp. Man var bare hyper og en BØLLE.

Anyway, har vært sammen med min samboer i 15 år og har 1 barn.

Jeg får jo mange tilbakemeldinger fra henne, oppgitthet og såret. Men det hun klager på er "normalt" for meg.

Det er f.eks

- Jobbe mye, enormt mye! Helst konstant hvis jeg får lov.

- Rastløs, klarer nesten ikke være hjemme en hel dag i det hele tatt uten å måtte gå ut, skje noe.

- Sier mye rett ut, sårende for noen men også masse positivt. Er vel for ærlig

- Glemmer alt! Kan få beskjed om samme ting 10 ganger før jeg går ut og skal gjøre det og så spør hun.. Ja skal du gjøre det ? Og jeg vet ikke engang hva hun snakker om, og husker ikke at hun har nevnt det. Så hukommelsen sliter henne MYE ut.

- Hjernen bobler over av tanker, ideèr og drømmer som gjør at jeg sliter litt med søvnmønster.

- Sliter med å vise følelser.

- Mye hvite løgner, mye!

- Elsker oppmerksomhet, flørtete, elsker nye bekjentskap etc

Ja dette er vel bare noe, men det mest viktige tror jeg. Aldri vært utro bare så det er sagt.

Er nå 32 år forresten.

Er det andre som er sammen med mennesker med ADHD ? Er dette normalt hos mange av disse ? Eller er mye av det dårlige tendenser jeg har lagt meg til av andre årsaker ?

[sussanne]

Jeg var sammen med en som hadde ADHD og det eneste jeg kjenner igjen av det beskriver som en del av din tilstand er at ting må bli gjentatt flere ganger. Han hadde også mye problemer med å holde konsentrasjonen oppe. Resten tror jeg er bare en del av personligheten din og har ingenting med ADHD å gjøre. Spesielt ikke flørtingen!!!

[Gjest Thefainter]

Det er f.eks

- Jobbe mye, enormt mye! Helst konstant hvis jeg får lov.

- Rastløs, klarer nesten ikke være hjemme en hel dag i det hele tatt uten å måtte gå ut, skje noe.

- Sier mye rett ut, sårende for noen men også masse positivt. Er vel for ærlig

- Glemmer alt! Kan få beskjed om samme ting 10 ganger før jeg går ut og skal gjøre det og så spør hun.. Ja skal du gjøre det ? Og jeg vet ikke engang hva hun snakker om, og husker ikke at hun har nevnt det. Så hukommelsen sliter henne MYE ut.

- Hjernen bobler over av tanker, ideèr og drømmer som gjør at jeg sliter litt med søvnmønster.

- Sliter med å vise følelser.

- Mye hvite løgner, mye!

- Elsker oppmerksomhet, flørtete, elsker nye bekjentskap etc

Det som jeg har uhevet er typiske ADHD-tegn. Det i kursiv kan var det. Ikke skyld på ADHD for det som ikke er uthevet eller i kursiv, for det er er personligheten din. Og det kan du forandre på... hvis vil vil da...

Skjønner forresten godt at samboern din føler seg oppgitt og såret når du viser lite følelser, lyver og flørter med alle andre

Endret 22. januar 2011 av Thefainter

[Lalle]

Hei

Jeg er også voksen og har adhd.

Joda kjenner meg igjen på noen punkter.

Er også en stor flørt bl.a.

Når jeg fikk diagnosa, bestemte jeg meg for å prøve å rette på noen sider som kunne være negative, bl.a. det med å snakke rett fra levra.

Adhd diagnosa har hjelpt meg til å forstå meg selv bedre og være mer obs på å ikke såre andre mennesker.

Du vet du har adhd, så da er det kun en ting å gjøre, det er å prøve å bli mer de "normale", selv om vi er mest normale

Lykke til

[Gjest Frøkenfriken]

Hei!

Jeg har vært sammen med en med ADHD, og var nesten så jeg trodde det var han som hadde skrevet inn her.....

Kjenner igjen følgende;

- Jobbe mye, enormt mye! Helst konstant hvis jeg får lov.

- Rastløs, klarer nesten ikke være hjemme en hel dag i det hele tatt uten å måtte gå ut, skje noe.

- Sier mye rett ut, sårende for noen men også masse positivt. Er vel for ærlig

- Glemmer

- Hjernen bobler over av tanker, ideèr og drømmer

- Mye hvite løgner, mye!

Har snakke med ei venninne som også er i sammen med en med ADHD, og hun kjenner absolutt igjen tegnene. Spesielt kjente vi begge igjen Jobbe mye, rastløs, FOR ærlig (bare dumper ut...) og hvite løgner. Vikler seg inn i noe som selvfølgelig blir avslørt en vakker dag...

Er ikke bare deg altså

[Eminem]

Takker og bukker Frøkenfriken.

Nei det er nok ikke meg du var sammen med hehe, har vært sammen med samboeren min i hele mitt voksne liv

Ja selvfølgelig, alle løgnene, eller mesteparten av de blir avslørt. Men det vet jeg når jeg lyver også men det virker som jeg gjør det for å gjøre ting enklere, unngå konflikter, problemer etc. Velger fort den enkleste veien utav ting. Dumt men sånn er det, tenker på en måte ikke over det engang.

Så forstår hun veldig godt.

Til deg som sier jeg flørter vilt, så gjør jeg ikke det. Men de sier jeg har sjarm, humor og ja samme hva egentlig men jeg oppfattes vel flørtende uten at jeg føler det eller gjør det bevisst. Er og har alltid vært en glad person med utrolig godt humør, sosial, gir komplimenter etc så da oppfattes det vel sånn.

Takk igjen Frøkenfriken og til dere andre som svarer.

Igjen, fikk beskjed på utredningen at INGEN ADHD personer er like, men man ser mange likhetstrekk selvfølgelig. Men mange lærer å takle det og leve med det på en bedre måte enn andre tror jeg.

[AnonymBruker]

bump

Jeg er i lignende situasjon. Vil vite jeg også.

[Gjest gjest]

ALle med ADHD er forskjellige- de er individer. Det eksisterer ikke en enkelt måte å være på- og derfor er det heller ikke noe svar på "hvordan" en med ADHD er.

Det blir som å spørre. Hvordan er det å være sammen med en blond person...

[Gjest Consensio]

ALle med ADHD er forskjellige- de er individer. Det eksisterer ikke en enkelt måte å være på- og derfor er det heller ikke noe svar på "hvordan" en med ADHD er.

Det blir som å spørre. Hvordan er det å være sammen med en blond person...

Alle er forskjellige ja, men en ting er jo felles og det er ADHD. Greia med ADHD er jo at man kan finne en del fellestrekk, kanskje man sliter med en del ting som andre kjenner seg igjen i og kanskje kan komme med tips og råd.

Det å være blond er ingen sykdom (*kremt kremt* ) og de har jo som regel ikke noen fellestrekk slik som mennesker med en sykdom har, så jeg vil si at man kan sammenligne de to.

Hvordan tror du at man stiller diagnosen? Jo, fordi en person med ADHD har symptomer og sliter med mye av det samme som andre med ADD.

[AnonymBruker]

Det er f.eks

- Jobbe mye, enormt mye! Helst konstant hvis jeg får lov.

- Rastløs, klarer nesten ikke være hjemme en hel dag i det hele tatt uten å måtte gå ut, skje noe.

- Sier mye rett ut, sårende for noen men også masse positivt. Er vel for ærlig

- Glemmer alt! Kan få beskjed om samme ting 10 ganger før jeg går ut og skal gjøre det og så spør hun.. Ja skal du gjøre det ? Og jeg vet ikke engang hva hun snakker om, og husker ikke at hun har nevnt det. Så hukommelsen sliter henne MYE ut.

- Hjernen bobler over av tanker, ideèr og drømmer som gjør at jeg sliter litt med søvnmønster.

- Sliter med å vise følelser.

- Mye hvite løgner, mye!

- Elsker oppmerksomhet, flørtete, elsker nye bekjentskap etc

Ja dette er vel bare noe, men det mest viktige tror jeg. Aldri vært utro bare så det er sagt.

Er nå 32 år forresten.

Er det andre som er sammen med mennesker med ADHD ? Er dette normalt hos mange av disse ? Eller er mye av det dårlige tendenser jeg har lagt meg til av andre årsaker ?

Har merket ut det jeg kjenner igjen.

Du kan ta en sjekk på denne boka: ADHD & SAMLIV en utfordring her http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26004

[Gjest Gjest]

ADHD innebærer mye energi til tider, vansker mer å holde konsentrasjonen, vansker med å ta i mot beskjeder, vansker med å fullføre oppgaver, at man lett kan kjede seg etc.

ADHD er likevel ikke en diagnose som legitimerer at man ikke jobber mot å forandre seg. Man kan ikke skylde på en diagnose og hevde at det er ok at man flørter overdrevent mye med andre når man har kjæreste. Dette er noe man kan ta kontroll over og forandre hos seg selv. Man kan ikke forandre sin evne til å konsentrere seg, men man kan forandre hvordan man velger å ta ut energien sin feks. Man kan ikke forandre at det er vanskelig å ta i mot beskjeder eller lett å glemme ting, men man kan forandre at man ikke bruker hvite løgner for å dekke over dette.

Selv var jeg veldig deprimert en periode, det er også en tilstand som leder til hormonelle forandringer i kroppen på lik linje med andre tilstander som feks ADHD. Jeg hadde et veldig negativt syn på livet men dette legitimerte likevel ikke at jeg utsatte mannen min for den samme negativitetten, at jeg behandlet ham dårlig eller at jeg ikke orka å rydde og ta vare på vårt felles hjem. Jeg hadde det jævlig med meg selv, men jeg hadde likevel et ansvar om å ikke dra mannen min ned med meg i det samme. Jeg klarte ikke å forandre hvordan jeg følte deg, men jeg klarte å forandre hvordan det fikk påvirke hvordan jeg var mot ham og hvordan vi hadde det sammen.

Man kan ta kontroll og velge hvordan vi forholder oss til dem rundt oss. ADHD er ikke en personlighetsforstyrrelse som gjør at persinligheten din blir på en spesiell måte, ADHD er ikke noe annet enn uro, vansker med konsentrasjon, tankespinn. ADHD betyr også vansker med å umiddebart se konsekvensene av det man gjør, men dette er noe man i voksen tilstand kan begynne å lære av. Man kan begynne å tenke over hvordan det gikk sist man gjorde på den måten, begynne å tenke over hvordan den andre vil føle etc. Som barn er dette langt vanskeligere, men som voksen kan man ikke bruke ADHD som en forklaring på alt man gjør galt. Man her et like stort ansvar for å være en god person, et like stort ansvar for å lære av feil her i livet og et like stort ansvar for å ikke la andre lide fordi vi selv har en diagnose. Mange med ADHD har klart å ta kontroll over livet sitt og lært seg å bruke all energien og rastløsheten på positive måter.

Dersom man har vanskelig med dette, eks noen med ADHD har vanskelig med å styre økonomien pga vansker med impulsive pengevalg eller andre med ADHD kan ha vansker med å holde på en jobb over tid fordi de kjeder seg fort eller lett havner i konflikter med sjefen pga vansker med å fullføre oppgaver, vansker med konsentrasjon etc. Dette er ting man kan få hjelp til via nav og helsevesenet. ADHD gjør ikke at man bare er et offer for sin tiltand, man er nødt til å søke hjelp for å få orden på livet sitt, man er ikke et offer, man har kontroll til å få hjelp dersom man har behov for det. Man er bare et offer så lenge man lar seg selv være det.

[AnonymBruker]

Til deg over her.

ADHD for kvinner er veldig veeeldig ulik fra Menn sin ADHD. Les mer om det hvis du ikke forstår.

Er nok derfor TS ønsket å vite mer fra andre som lever med menn med ADHD eller kjenner til.

[Gjest Consensio]

Tror Gjest over her burde lære mer om ADHD...

[Gjest Gjest]

Jeg må lære mer om ADHD fordi jeg mener at man likevel har mulighet til å ta kontroll over livet sitt? Fordi jeg mener at man ikke kan bruke ADHD-diagnosen for å legitimere at man flørter med jenter selv om man har partner eller fordi man bruker diagnosen til å legitimere at man forteller mange hvite løgner?

Jeg kjenner flere med ADHD, og har også via jobben min sett at mange med ADHD kan være i stand til å ta kontroll over livet sitt. Det krever arbdeid, det krever øsnke om å forandre seg. ADHD-en blr man aldri kvitt, uroen og vanskene til å konsentrere seg blir man aldri kvitt. Impulsiviteten blir man heller aldri kvitt, MEN man kan jobbe med hvordan dette skal få utarte seg i livet sitt.

Det ER ikke ok å si at man har en diagnose og at det er grunnen til at man er som man er. Personligheten vår er noe annet enn uro og konsentrasjonsvansker. Jeg skjønner at det å leve med ADHD innebærer langt større utfordringer i livet enn det gjør for oss andre, men jeg mener likevel at man har et ansvar i forhold til dem rundt seg å lære seg å leve med tilstanden sin på en ok måte. Vi kan lære mye i livet, det finnes hjelpeapparater rundt oss som jobber med denne typen problematiikk hver dag i NAV, psykologer og samlivsterapeuter. Disse menneskene vet hva de driver med, de jobber med denne typen problematikk hele tiden. Det er mulig å skape forandring i livet sitt selv om man har ADHD. Det er mulig å lære av sin historie og planlegge livet, det er mulig å få hjelp til å lære hvordan andre med ADHD har gjort det samme, hvordan de har løst sine vansker etc.

Dette handler ikke om at jeg kan lite om ADHD. Dette handler om at jeg har sett mange med ADHD som har jobbet for å lære seg å leve med dianosen sin på en måte som ikke skader relasjonen de har til andre i livet sitt, slik at de ikke skader økonomien sin og jobbe for at ADHD ikke skal ødelegge arbeidsmulighetere for dem. Jeg har sett dem som jobber, de blir ikke kvitt vanskene sine, men de lærer seg mer hensiktsmessige måter å håndtere vanskene på. Dette er det mange som ikke klarer før de bgynner å bli klar over at de har en viss kontorll over handlingene, selv om de sliter med uro, konsentrasjonsvansker og impulsivitet. De lærer hva de kan gjøre i stedet for å ta dårlige valg, og det innebærer en annerkjennelse av at man har en viss grad av kontroll og valgfrihet selv om man har ADHD og ikke minst en annerkjennelse av at det finnes andre som har lært å håndtere vanskene sine på en mer hensiktsmessig måte.

[Gjest Consensio]

Sier ikke at ingen med ADHD kan ta kontroll over livet sitt.

Jeg mener at det blir litt voldsomt å si at ALLE kan det.

Det er nemlig ikke alle som klarer det. Litt av greia med ADHD er at mange faktisk ikke klarer å kontrollere impulsene sine og gjør en ting de straks angrer på etterpå.

De vet ikke hvorfor de gjorde det da de vet at de ikke burde gjort det.

Har jobbet en del med barn og ungdom med ADHD tidligere, lever tett på mennesker med ADHD, og her er det ikke snakk om ADHD men lever normalt. Her er det snakk om at ADHD nærmest styrer livet til personen.

Og mange av disse menneskene har jobbet ganske så hardt med seg selv for å forandre seg uten hell.

[Gjest Gjest]

Og mange av disse menneskene har jobbet ganske så hardt med seg selv for å forandre seg uten hell.

Men grunnen til at noen ikke klarer å forandre seg henger ikke bare sammen med at de har ADHD. Dette henger også mye sammen med personlighet og tidlige erfaringer. Det er mange uten ADHD også som ikke klarer å forandre seg og har uhenldige atferdsmønstre.

Du sier at du kjenner mange som har jobbet mot å forandre seg uten hell, men jeg snakker om dem som ikke jobber mot å forandre seg. Dem som antar at diangosen forklarer alle deres handlingsmønstre og at de ikke har mulighet til å ta kontroll over deler av livet sitt.

Dersom det finnes mange med ADHD som har klart å ta kontroll, som har klart å se mønstrene i egne handlinger og snudd noen av sine uheldige mønstre hvorfor skal jeg da ikke oppfordre andre med ADHD til å gjøre det samme? En av de første som svarte i tråden sier at han/hun har ADHD og at diagnosen gjorde at personen kunne forstå seg selv litt bedre og se noen mønstre som han/hun klarte å bryte. Det er ikke noe annet enn dette jeg også sier. Det finnes atferdsmønstre som det går ann å bryte. ADHD gjør ikke at det er greit at man forteller hvite løgner feks. Dette er noe man kan ta kontroll over, og om en hvit løgn detter ut ganske impulsvt kan man ta kontroll med å gå inn og rette det opp i ettertid feks.

[AnonymBruker]

Det er f.eks

- Jobbe mye, enormt mye! Helst konstant hvis jeg får lov.

- Rastløs, klarer nesten ikke være hjemme en hel dag i det hele tatt uten å måtte gå ut, skje noe.

- Sier mye rett ut, sårende for noen men også masse positivt. Er vel for ærlig

- Glemmer alt! Kan få beskjed om samme ting 10 ganger før jeg går ut og skal gjøre det og så spør hun.. Ja skal du gjøre det ? Og jeg vet ikke engang hva hun snakker om, og husker ikke at hun har nevnt det. Så hukommelsen sliter henne MYE ut.

- Hjernen bobler over av tanker, ideèr og drømmer som gjør at jeg sliter litt med søvnmønster.

- Sliter med å vise følelser.

- Mye hvite løgner, mye!

- Elsker oppmerksomhet, flørtete, elsker nye bekjentskap etc.

Kjenner definitivt igjen disse beskrivelsene. Har rotet meg bort i ei jente med ADHD. Begynner å bli ganske lei etterhvert. Spesielt disse hvite løgnene og jakten på oppmerksomhet.

Hun snakker konstant i mobilen og sms'er hit og dit. Selv når det bare er oss to. Prater bare for å prate. Vise følelser er hun mindre god på og. Slitsomt! Selvfølgelig har hun mange gode sider i denne forvirra personligheten sin. Men jeg har fått nok. Eks. Igår hadde jeg bedt henne hjem på øl/vin, og ville overaske henne med god mat. Fikk sms på butikken om at kanskje hun ikke kom fordi hun hadde feber, selv om hun hadde sagt at hun skulle ringe meg. La maten pent på plass i hyllene og sendte henne en sms med en melding om god bedring og hvis hun følte seg bedre, så var det bare og komme. Hørte ikke mer fra henne denne kvelden. Og idag så vet jeg at hun er på farta igjen!!?? Klarer ikke bry meg mere. Kynisk ja, dessverre men har ikke tenkt og la henne styre mitt liv.

[Tromsø mann]

Når det kommer til menn med ADHD så er en typisk gjenganger det med åpen/og rett fra levra prat(for noen ærlige uten løgn)

En dame har lett for å føle seg flørtet med når man legger alle kort på bordet og er 100% åpen dette er bare naturen det. Kan komme uttalelser som feks "Du har slik innvirkning på damer"

Vil bare si at en med ADHD flørter ikke nødvendigvis men kan oppfattes som en flørt.

[AnonymBruker]

Men grunnen til at noen ikke klarer å forandre seg henger ikke bare sammen med at de har ADHD. Dette henger også mye sammen med personlighet og tidlige erfaringer. Det er mange uten ADHD også som ikke klarer å forandre seg og har uhenldige atferdsmønstre.

Du sier at du kjenner mange som har jobbet mot å forandre seg uten hell, men jeg snakker om dem som ikke jobber mot å forandre seg. Dem som antar at diangosen forklarer alle deres handlingsmønstre og at de ikke har mulighet til å ta kontroll over deler av livet sitt.

Dersom det finnes mange med ADHD som har klart å ta kontroll, som har klart å se mønstrene i egne handlinger og snudd noen av sine uheldige mønstre hvorfor skal jeg da ikke oppfordre andre med ADHD til å gjøre det samme? En av de første som svarte i tråden sier at han/hun har ADHD og at diagnosen gjorde at personen kunne forstå seg selv litt bedre og se noen mønstre som han/hun klarte å bryte. Det er ikke noe annet enn dette jeg også sier. Det finnes atferdsmønstre som det går ann å bryte. ADHD gjør ikke at det er greit at man forteller hvite løgner feks. Dette er noe man kan ta kontroll over, og om en hvit løgn detter ut ganske impulsvt kan man ta kontroll med å gå inn og rette det opp i ettertid feks.

Hehe, må le litt av alt du skriver.

Det er jo en GRUNN til at disse personene har en Diagnose, de er IKKE som alle andre. Og ADHD kommer i veldig varierende grad. Dvs noen har lite symptomer og klarer å leve nærmest som normalt.

Man har ADHD fra man var barn, og man har ADHD i voksen alder. Det er også ulike forskjeller på disse. ADHD som voksen mister ofte hyperaktiviteten, mens man da får andre problemer som TS nevner noen få av.

Så du er helt ute på jordet når du sier at ALLE med ADHD kan lære seg og leve normalt. Folk med ADHD kan jo ikke lære på lik måte som normalt friske kan. Tror ikke jeg kjenner en person med ADHD som f.eks kan lese en bok, det blir for kjedelig, de husker ikke hva de har lest når det blar om ei side. De klarer heller ikke å se konsekvensene av sine egne valg.

Så vet ikke hvilken person du har vært borti som kan leve helt normalt for det har aldri jeg opplevd og jeg jobber med ungdom som har ADHD.

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med ei med ADHD, og d er umulig å generalisere. De har mange kvaliteter som kan brukes om de er sterk nok til å ta de i bruk. Jeg fokuserer mest på meg selv, så jeg er ikke så opptatt av hva "de andre" gjør. Jeg gjør akuratt det jeg ønsker, og jeg stoler på meg selv. Men om du føler at ting ikke stemmer i et forhold, så må du enten kommunisere og løse problemet, ellers har du det bra alene.

Kommunikasjon er et fantastisk verktøy å bruke for å forstå ADD/ADHD bedre. Og min kjære er super intelligent, og mye flinkere enn meg til å kommunisere. Vil faktisk si hun er ærligere og mer direkte enn noen annet menneske jeg har møtt. Ingen hvite løgner. Må også legge til at hun har utviklet seg veldig mye i livet, og har en drøss med livserfaring.