Underernært

[AnonymBruker]

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette, har lyst på trøst kanskje men det oppfattes vel for det meste som tomme ord uansett.

Er en mann/gutt på 20 år, har aldri hatt en kjæreste eller vært på en skikkelig "date". Har delvis sosial angst og det hjelper ikke akkurat på situasjonen.

I det siste har jeg blitt mer og mer sugen på kroppskontakt, å holde rundt ei jente, å få en klem eller holde ei hånd hadde vært nok. Bare å kjenne den varme kroppen til noen andre hadde gjort meg glad, men slik er desverre ikke situasjonen. (Rart som det høres ut så har jeg nesten lyst å finne en prostituert og betale kun for å kose med på sofaen mens vi ser en film liksom.)

Dette fører også til at jeg i den ene situasjonen jeg faktisk begynte å komme en vei med ei jente, klarte å ødelegge det, fordi jeg er så desperat etter fysisk kontakt. (Holdt ikke på å ta på henne eller noe, er livredd for det siden jeg ikke vet hverken hvordan eller når :/ Men ville så gjerne at vi skulle bli sammen at jeg skremte henne bort)

Er sikkert ett patetisk menneske men sånn er da i hvertfall min hverdag. Noen som har noen positive historier om å kanskje ha vært i samme situasjon selv men kommet seg videre?

[per78]

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette, har lyst på trøst kanskje men det oppfattes vel for det meste som tomme ord uansett.

Er en mann/gutt på 20 år, har aldri hatt en kjæreste eller vært på en skikkelig "date". Har delvis sosial angst og det hjelper ikke akkurat på situasjonen.

I det siste har jeg blitt mer og mer sugen på kroppskontakt, å holde rundt ei jente, å få en klem eller holde ei hånd hadde vært nok. Bare å kjenne den varme kroppen til noen andre hadde gjort meg glad, men slik er desverre ikke situasjonen. (Rart som det høres ut så har jeg nesten lyst å finne en prostituert og betale kun for å kose med på sofaen mens vi ser en film liksom.)

Dette fører også til at jeg i den ene situasjonen jeg faktisk begynte å komme en vei med ei jente, klarte å ødelegge det, fordi jeg er så desperat etter fysisk kontakt. (Holdt ikke på å ta på henne eller noe, er livredd for det siden jeg ikke vet hverken hvordan eller når :/ Men ville så gjerne at vi skulle bli sammen at jeg skremte henne bort)

Er sikkert ett patetisk menneske men sånn er da i hvertfall min hverdag. Noen som har noen positive historier om å kanskje ha vært i samme situasjon selv men kommet seg videre?

Alle mennesker trenger fysisk kontakt av noe slag. Du er ikke alene der. At du i tillegg nevner at du har sosial angst vil jo ikke gjøre ting lettere vil jeg tro. Kan du forklare nærmere hva du legger i det begrepet?

Kanskje du kan ha som mål og finne deg en venninne i første omgang? Det er jo vanlig å gi venner klemmer osv. Har du forresten mange venner, både gutter og venner?

At du skal betale en prostituert for fysisk kontakt synes jeg ikke er en god ide. Anbefaler deg og ta kontakt med helsesøster på skolen hvis du går på skolen da.

Håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

Vel det jeg legger i sosial angst er at jeg er komfortabel rundt folk jeg kjenner og sånn, men med en gang jeg skal gå rundt på skolen hvor det er masse ukjente folk (mer spesifikt jenter) blir jeg overdrevent nervøs.

Da slår hjertet hardere, jeg kjenner at jeg blir tårete i øynene og når det skjer så tenker jeg mer på det og blir enda værre. Hadde tatt skjelvende hender over tårete øyne hver dag i uka, føler meg helt patetisk når det skjer for da tenker jeg bare at folk tror at jeg går rundt å griner eller noe. Så får jeg bare lyst å låse meg inn en plass.

Inne i klasserommet er jeg liksom i en safe-zone men med en gang jeg går ut tenker bare "off nå ser folk på meg, nå ser jeg sikkert dum/patetisk ut" når jeg går rundt og blir lei meg

Av og til klarer jeg å få tankene over på andre ting og da går det fint og kjenner meg ikke uvel på noe vis, problemet er bare viss jeg først blir nervøs tenker jeg på det og så blir det værre.

Har flere guttevenner men ingen av det motsatte kjønn, men er jo ikke akkurat så lett å få når en ikke går på fester og er redd for å snakke med ukjente jenter.

Hadde tenkt på å gå til helsesøster i løpet av neste uke å se om hun kanskje har noen ord som hjelper.

[AnonymBruker]

vil bare si at du er absolutt ikke alene om å ha det sånn! Er selv ei jente på 23. Kjenner godt igjen det du beskriver!

Lykke til hos helsesøster =) Hopp i det!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til det å bare ønske seg kroppskontakt.

Jeg er jente. Jeg har flere ganger blitt med noen hjem etter en bytur/hatt med noen hjem. Det jeg har sagt er at sex er utelukket og jeg vil bare ha nærhet. Det har blitt respektert alle gangene.

[AnonymBruker]

for meg var løsningen på "sosialvanskene" mine å ha sex. jeg var 22, hadde ikke hatt sex eller kjæreste, viste at jeg ikke turte å få meg kjæreste, så da skaffet jeg meg en elsker på nett. etter jeg blei trygg på se var det å få seg kjæreste mye enklere. hadde dame i noen år. etter det kjente jeg på kroppskontaktbehovet igjenn, men det gikk plutselig bort når jeg fikk meg en 90-kilos mastiff :D

[AnonymBruker]

Har tenkt det samme selv faktisk men er ikke så veldig keen på det fremdeles. Er vel kanskje litt gammeldags men kommer fra en konservativ kristen familie så jeg ønsker at i hvertfall den første gangen min skal være med noen jeg bryr meg om.

[AnonymBruker]

Har tenkt det samme selv faktisk men er ikke så veldig keen på det fremdeles. Er vel kanskje litt gammeldags men kommer fra en konservativ kristen familie så jeg ønsker at i hvertfall den første gangen min skal være med noen jeg bryr meg om.

da har vi samme bakgrunn.. du må gjøre det som er rett for deg, bare hopp i det, man blir halvgal av å tenke for mye.... uansett masse lykke til!!!

[Gjest Thefainter]

Når jeg har behov for kroppskontakt, og ikke har noen spesielle å gå til for å få det, så bestiller jeg en time for massasje. Det høres kanskje ikke ut som så mye, men tro meg: Det hjelper MYE!

Lykke til til alle dere/oss som savner kroppkontakt!