Rift i familien over 15 000 kr.

[Gjest trist lillesøste]

Hjertesukk.

Hvorfor skal penger være et så stort problem? Nå har søsteren min sett sitt snitt til å fryse meg ut, har gitt foreldrene mine dårlig samvittighet og utpresser dem til å snu ryggen til meg..

For å forklare litt.

Det er bare meg og min søster i søskenflokken min. Hun er to år eldre enn meg. Vi bor på hver vår kant av en liten småby /stor bygd. Foreldrene våre bor omtrent 40 minuttes kjøring unna. Mamma fikk søsteren min når hun var 17 år, så hun var tidlig på’n med å få familie. Men hun og pappa er lykkelige og har snart hold sammen i 30 år. Mamma er ungdommelig og vi tre ”kvinnfolka” har alltid hatt godt vennskap.

Mamma er den jeg går til med alt. Lesser av med vonde følelser, gledelige nyheter, nervøsitet for tannlegebesøk. Mamma ”bruker” meg på samme måte. Samboeren min ruller med øynene fordi vi treffes minst 1 gang i uka og snakker på tlf sammen ca. 2 ganger i uka og som regel 30-60 minutter lang samtale. Det er ikke noe problem, hun er en ”venninne”, rett og slett. Søsteren og jeg har også et godt forhold. Trodde jeg.

Søs har alltid vært sjuskete med penger. Jeg har alltid spart, hun har alltid lånt av meg. Helt siden vi var små og fikk 20kr i lommepenger hver lørdag, hun brukte alt, jeg brukte ti kroner og sparte resten.. den siste tieren endte jeg med å dele med henne før uka var omme. Men detaljer, vi er forskjellige. Det var vært en godmodig spøk ossimellom i alle de år. Hun rotet seg oppi masse inkassoer som mamma og pappa hjalp henne utav. Hun vimset bort endel år på utenlandstudier som hun etterpå fant ut ikke var rett for henne.

Så fikk hun barn, to i rask rekkefølge. Hun har en god samboer og jeg elsker nevøene mine. Mamma og pappa elsker dem også og skjemmer dem bort etter noter. Aldri har jeg tenkt tanken på at mamma og pappa ”bruker” mer på hennes familie enn på min. Ikke før nå.

Kanskje det er bittert av meg å plutselig tenke på det, men jeg skjønner ikke hvordan hun ikke ser dét... Jeg har alltid tenkt at mamma og pappa kommer til å hjelpe meg med alt de orker til babyutstyr og barneklær når min tid kommer. Selv om jeg ikker er 100% sikker på OM den kommer. Min biologiske klokke har ikke begynt å tikke ennå.

Ok, dette går på viddere. Jeg må komme til saken.

Saken er den at jeg og min samboer gjennom 4 år vil gifte oss. Vi har spart over halvparten av budsjettet til drømmebryllupet allerede, jeg skal være prinsesse og vi sparer ikke denne dagen. Jeg har bestilt Donna Karan sko og jeg får skreddersydd kjole... Bryllup er dyrt, selvsagt. Men med dobbel intekt, ingen barn og ett års oppsparte midler (pluss at det er et halv år igjen + feriepenger osv) så skal drømmmer oppfylles.. Vi hadde alle intensjoner om å klare oss selve her. Svigerfar står for brennevinet, da han er litt tradisjonell av seg, og tanter, foreldre, svigerforeldre har sagt seg villige til å hjelpe til på forskjellig vis.

Mamma og pappa er kjempeglade og mamma er spent, helt i skyene lykkelig fordi jeg har valgt et skikkelig storbryllup, alle hennes søsken og mine søskenbarn (jeg har åtte stk) og de fortalte meg i romjula, med bare oss tre til stede at de har lagt til side og vil sponse med 15 000... Dette var noe de ville gjøre, i tillegg til at de ønsket å betale for bryllupsuiten. Jeg takket tusen takk ja og var glad for hjelpen.

Gode venninner som vi er... så fikk min søster vite om dette. Det falt meg ikke inn at det skulle være hemmelig. Hun eksploderte. Hun ble rasende og sa til meg at jeg ikke kan ta i mot dette. Jeg ble helt paff og sa at jeg har allerede takket ja. Mamma og pappa er i full jobb begge to, de har nedbetalt huslånet og har mange år igjen til pensjonsalder. Og jeg har ikke fått penger av dem utenom bursdag og jul siden jeg var 19 år og bodde hjemme fortsatt. (jeg er 29 år nå) Pengegaven er ikke noe behov. Jeg kan klare meg uten. Jeg skal klare å spare det inn selv. Men siste året har vi spist suppe istedet for biff, leid film istedet for en helfaftens med kino.. vi har spart og spart. Og det var rett og slett rådeilig med den støtten i ryggen som de tilbød...

Uansett, søsteren min nektet å se dette. Hun har fullstendig blokkert og glemt at de trolig hjalp henne med teite inkassoes til nesten tjue tusen opp gjennom årene, at hun FORTSATT får litt bensinpenger i ny og ne (fordi hun spør om det) og at hun har to barn som de hjelper til med hele tiden. Hun er bare oppsatt på at hun og hennes samboer er fast bestemt på å IKKE gifte seg, derfor er denne pengegaven urimelig i følge henne...

Jeg sa at jeg kan ikke ringe mamma og takke nei nå, de ble så glade over at jeg ville ta i mot hjelp og mamma har plutselig fått litt mer "eierskap" over festen og hjelper meg å velge sanger og farger og... Det er deilig å ha noe å dele med mammaen sin. Jeg sa at hun fikk ta det med mamma og pappa.

Det har hun så gjort. Hun har fortalt mamma at jeg har manipulert dem til å gi meg penger, at vi har MYE bedre råd enn vi har gitt utrykk for, hun peker på at vi har to biler (trengs for jobb i utkantstrøk) og ingen barn og derfor klarer oss helt fint. Hun har sutret om egen økonomi og sagt at hun synes det mest rettferdige er om jeg deler pengegaven med henne. Mamma og pappa hadde svart med at de vil gi oss begge så mye de kan til det vi trenger, og at hun fikk til barna sine og til huset sitt, og jeg fikk ting til huset mitt og nå til bryllup. Dette tolket hun som utrpressing mot at hun også MÅ gifte seg for å få penger.. Det ble en hel masse rabalder. Hva som skjer nå, er jeg ikke sikker på. Jeg vet bare at jeg har knute i magen og at mamma ikke har vært på besøk på over en uke... :/ Hun har vært hos søsteren et par ganger....

Jeg er så redd for at søsteren min nå skal fryse meg ut. Hun har klikka helt, vi har ikke snakka sammen på to uker over dette.. Og hun har barna sine som trumfkort over mamma og pappa. Hun hadde en kommentar midt i vår første krangel som fikk meg til å fryse på ryggen. Etter at jeg sa at dette var noe hun fikk ta opp med mamma og pappa sa hun bare kort "Ja, det skal jeg. Og så lenge jeg har NN og NN [sønnene] så kommer de ALDRI til å velge deg foran meg."

Er alt ødelagt over 15 000 kroner? Hva gjør jeg nå da...

Skal jeg gi henne pengene? Skal jeg si til mamma og pappa at vi ikke vil ha deres hjelp, men at vi fortsatt takker ja til svigermor og svigerfars hjelp?

Det skal sies, min søster og jeg har begge veldig normale økonomier. Jeg og min samboer tjener nok tilnærmet det min søster og hennes samboer gjør, med den forskjell at vi har litt mindre gjeld og de har to barn. Min søster jobber også bare 50% fordi hun vil ha korte dager for barna i barnehagen. Jeg respekterer dette. Vi er vidt forskjellige. Men hvorfor dette raseriet? Og hvordan skal jeg fikse dette? Jeg er så avhengige av familien min, at jeg knapt får sove nå...

[AnonymBruker]

Ta imot med god samvittighet.

[kontorstol]

Her syns jeg foreldrene dine skal sette foten ned og forelle det bortskjemte kreket av en søster du har et alvorsord.

Syns du skal ta i mot pengene med god samvittighet.

[AnonymBruker]

På mange måter er jeg søsteren din, jeg er den mamma har hjulpet med å betale regninger og gitt mye til barnebarn.

Men: og det er et stort MEN!

Jeg hadde aldri sagt noe om mamma hjalp min bror med mye/noe. Jeg har da fått min del allerede av det mamma har klart å hjelpe til med.

På samme måte har aldri min bror heller sagt noe, han har hatt nok med seg og sitt.

Skjønner hvilket forhold du har til din mor og søster, kan kjenne meg igjen der.

Synes søsteren din er utrolig smålig, og det synes jeg du godt kan fortelle henne. Om hun velger å bryte viser hun seg som den falske søster og datter hun er.

Selv er jeg evig takknemlig for den hjelp jeg fikk av mamma. Og jeg håper og tror at mamma kan hjelpe min bror på tilsvarende måte en gang!

[katt1]

Dette er foreldrene dine sin greie,de må snakke med den sitronen av en søster du har.

Du får en "gave" av de,og det for dem stå for.

[AnonymBruker]

Jeg tror også at du må være "hard" her. Søsteren din er sikkert ganske stolt av seg, og har dannet seg et bilde i hodet som sier at dette er dypt urettferdig. Det er ikke utenkelig at hun er litt sjalu på båndet ditt med moren deres.

(Jeg er litt som din storesøster her - holder ting kanskje mer for meg selv og ordner opp i egne ting, mens min lillesøster ringer til mamma om den minste ting, de forteller intime ting til hverandre, og har et nærere bånd, sånn venninnemessig, enn det jeg og mamma har - kanskje dette er en typisk storesøstergreie. Av og til kan jeg kjenne et lite stikk av sjalusi - når jeg føler at mamma ikke kjenner meg like godt som hun kjenner lillesøs...)

Tror nesten du bør konfrontere søsteren din og si noe sånt som "Ærlig talt, storesøs, nå overreagerer du!" Si at endelig er det DU som kan få litt økonomisk hjelp av foreldrene, slik som hun har fått mye mer av opp igjennom årene (nevn gjerne eksempler, hun har sikkert glemt mye av det).

[AnonymBruker]

Vi er 3 søsken og alle vi 3 er gift. Mor og far har bidratt med 10000,- i alle 3 bryllupene. Dette er pengegave som er med på å dekke festen. Om noen hadde valgt et lite bryllup med bare noen få inviterte ville vi nok fått samme beløpet alle sammen.

Om din søster gifter seg antar jeg hun vil få det samme beløpet som deg. Eller? Kan du ikke snakke med din mor og høre om så er tilfelle? Er det det syns jeg din søster bare skal klappe igjen.

Greit at din søster ikke vil gifte seg. Det får være hennes sak. Om noen år skal kanskje din søsters barn konfirmere seg. Her vil kanskje dine foreldre være med å hjelpe til økonomisk. Skal du da bli rasende om de hjelper henne?

Jeg syns din søster er egoistisk.

[Gjest Normalfordeling]

Her sutrer din søster og hun bruker alt for det det er verdt. Hun har faktisk fått hjelp når hun har trengt det. Dersom hun ødelegger et søskenforhold pga dette så er det hennes valg. Hennes valg fordi hun ikke klarer å se utover seg selv.

Har unger selv. Opp igjennom årene så har det vært ulik støtte fra meg. Rett og slett fordi de har vært i ulike situasjoner. Over tid så jevner det seg ut. Har snakket med unger om dette og de har ingen problemer med å se dette. Heldigvis. Da blir det ok for meg som mamma å trå til når det trengs uten at et søskenforhold blir ødelagt.

[Jade]

Si at du takker nei til de 15000 hvis søsteren din betaler tilbake alt foreldrene deres har betalt henne (inkassogreiene, bensinpenger, ting til barna, osv). SKAL det være likt, så SKAL det være likt!

[ViljaH]

Enig med siste. Først sier du til henne at foreldrene dine er voksne mennesker og selv bestemmer hvordan de disponerer sine penger. Så sier du at du stoler på at foreldrene dine er rettferdige mot dere, og du vet at hun har fått økonomisk støtte flere ganger uten at du har fått likt der og da. Så hvis hun skal ha halvparten av de 15 000, så må hun gi deg halvparten av alt hun har fått siden hun ble 18.

Utover det må du være knallhard, og ikke gi deg. Din søster har ikke noe med å være diktator på denne måten, hun oppfører seg meget dårlig til både deg og dine foreldre. Dere må ikke finne dere i det, stå imot! Hadde jeg vært moren hennes, så hadde jeg kuttet støtten til henne en periode når hun er så grisk og utakknemlig. Makan.

[Gjest Harriet]

Sånn går det når foreldrene ikke skriver ned hva noen "låner". Og er åpne med slikt.

Mine foreldre har gitt alle barna samme sum ifm bryllup, og den som ikke giftet seg fikk akkurat samme summen.

Penger og urettferdighet er grobunn for langvarige - ja, ofte livslange uvennskap og krangler i selv den beste familie.

[AnonymBruker]

Ta imot pengene. Søsteren din er latterlig.

[AnonymBruker]

Si at du takker nei til de 15000 hvis søsteren din betaler tilbake alt foreldrene deres har betalt henne (inkassogreiene, bensinpenger, ting til barna, osv). SKAL det være likt, så SKAL det være likt!

Det ville jeg og gjort! Søsteren din virker som et stort ego, som trenger å bli satt litt ned på jorden igjen!

[AnonymBruker]

Sånn går det når foreldrene ikke skriver ned hva noen "låner". Og er åpne med slikt.

Mine foreldre har gitt alle barna samme sum ifm bryllup, og den som ikke giftet seg fikk akkurat samme summen.

Penger og urettferdighet er grobunn for langvarige - ja, ofte livslange uvennskap og krangler i selv den beste familie.

Det trenger ikke være "sånn det går når foreldrene ikke skriver ned". Barna kan jo f.eks. oppføre seg som de voksne menneskene som alderen tilsier at de skal være.

I familier der penger ikke gror på trær så kan faktisk ikke foreldrene alltid gi det samme til alle hele tida. Det er helt vanlig at man hjelper til ved behov. Som at en søster får hjelp til å kjøpe barnevogn, en annen til bryllupet og en tredje får hjelp til bilkjøp. Det er ikke sikkert alle skal få barn, at alle skal gifte seg eller at alle skal ha bil, og det er ikke sikkert behovene oppstår samtidig.

I min familie har vi fått hjelp til forskjellige tidspunkt og ved forskjellige behov. Alt i alt har det nok jevnet seg ganske bra ut gjennom årenes løp, men om noen hadde holdt strengt regnskap så hadde det nok vist seg at noen hadde fått mer enn andre, uten at noen blir grinete av den grunn.

Jeg er enig i at ts ikke bør gi etter for søsterens press. Minn henne heller på alt hun har fått, og si i samme slengen at du unner henne hver krone.

[Gjest Susanne]

Jeg blir ganske irritert når jeg leser dette. Jeg tror din søster burde tenke på at det er moren og faren din som velger og gi. Min mor og far har også delt urettferdig kanskje om en teller kroner og ører. Men samtidig er det umulig og gjøre ting helt likt uten at det blir urettferdig det også. I ditt tilfelle så er det jo tilnærmet likt så skjønner ikke problemet? Kanskje din søster er vant til at det er hun som får (og ikke deg)…

Ellers så høres din søster ut som om en som er veldig dårlig til å spare. Hun høres ut som en slik person som alltid kjøper lunsj på jobben + + + uten skjønne hvor pengene blir av. Kanskje hun rett og slett ikke skjønner at 200kr gange 100 ganger blir 20 000kr!

[katt1]

Si at du takker nei til de 15000 hvis søsteren din betaler tilbake alt foreldrene deres har betalt henne (inkassogreiene, bensinpenger, ting til barna, osv). SKAL det være likt, så SKAL det være likt!

Nei nei nei .da blir det sikkert helvete og det er liten vits.

Sikkert ikke meningen du skal vite om dette.

Dette er det foreldrene deres som får ta henne før.

[Gjest Gjest]

For en dum søster du har. At hun ikke skal unne deg at din mor sponser deg med bittelitt penger til et bryllup. 15 000 er ikke rare greiene i dagens samfunn, og noe jeg også ville gitt egne barn. Hun får sikkert lignende gave dersom hun selv gifter seg.

drit i den jenta der, makan til bortskjemt kvinnfolk.

[Sunshine]

Hun oppfører seg som en 16-åring.

Ring moren din og ta en skikkelig prat med henne. Ikke la den egoistiske søsteren din ødelegge deres forhold! Det er foreldrene dine som må sette henne på plass, ikke du.

[felgen]

Når det gjeleder manipulasjon tror jeg søsteren din vil ha godt av å begynne å feie for sin egen dør pr. omgående. Jeg syns ikke du skal gi deg her, gjør henne oppmerksom på hvor mye hun har fått og la det stå til.. Kanskje trenger hun bare en virkelighetsvekker for å skjønne hvor smålig hun fremstår i denne konflikten.

[Gjest chickpea]

Jeg må si meg enig med alle andre som har svart her; din søster fremstår som både smålig og frekk og ikke minst, hun virker fullstendig uten selvinnsikt. Gang på gang har hun fått og du ikke og da var alt i skjønneste orden og ingenting å klage på, samtidig som hun er frekk nok til å kreve "sin del" når du endelig får.. Jeg skjønner meg ikke på slike mennesker! :/

Jeg skjønner godt at du synes det er trist når hun oppfører seg som en bølle, men for all del, ikke gi henne av de pengene, hun har ikke noe krav på de, det er DEG dine foreldre ønsket å støtte denne gangen og de bestemmer selv hva de gjør med sine penger. Jeg synes også det er helt greit å påpeke at andre ganger er det HUN som har fått økonomisk støtte, uten at du har fått noe samtidig, siden hun trenger åpenbart et wakeup-call..

Lykke til, jeg håper det løser seg for deg!