Elensire Skrevet 21. januar 2011 #2 Skrevet 21. januar 2011 uff, så utrolig leit å høre! Kondolerer TS
Gjest Gjest Skrevet 21. januar 2011 #3 Skrevet 21. januar 2011 Åååh... Det var trist å høre KD. Føler virkelig med deg.
Antoinette Skrevet 21. januar 2011 #4 Skrevet 21. januar 2011 Hadde dere felles venner som du kanskje kunne kontakte og snakke litt? 2
KaDust Skrevet 21. januar 2011 Forfatter #5 Skrevet 21. januar 2011 Ja, vi har mange mange felles venner. Skal til hun ene nå i helga, og vi tenkte å kjøre opp med en blomst til moren. 10
Sunniva81 Skrevet 21. januar 2011 #6 Skrevet 21. januar 2011 Huff, så ufattelig trist! Kondolerer til deg Håper du har noen å snakke med
Gjest NIco Skrevet 21. januar 2011 #7 Skrevet 21. januar 2011 Uff, så utrolig trist.. Hva har hendt, skjedde det helt plutselig? Det er godt dere er flere, og veldig koselig at dere tenker på moren hennes som også må ha det helt ubeskrivelig tungt nå.
KaDust Skrevet 21. januar 2011 Forfatter #8 Skrevet 21. januar 2011 (endret) Moren hennes var jo som reservemamma til meg, og hun var som en søster. Har mange gode minner med henne 16 år tilbake i tid. Faen as, det er helt uvirkelig. Hjertet hennes stoppet. Mai ifjor, som det ikke er ett år side engang, så døde en felles bestekompis av meg og X (som bestevenninna mi het). Ikke ett år siden engang as. Så dør hun nå?! Også døde mormor 31. desember?! a-lekjglaiejgl Karma er faen ikke med meg as. Endret 21. januar 2011 av Kråkesaks
:-) anna Skrevet 21. januar 2011 #11 Skrevet 21. januar 2011 Ring og snakk med familien, meld deg inn i sorgen. Man trenger å sørge. Prøv å støtte foreldrene hennes også. De er akkurat oppe i det vondeste noen kan oppleve. At du tar kontakt og sier fine ting om henne kan bety uendelig mye. Og kan også være godt for deg 3
CoffeeGirl Skrevet 21. januar 2011 #13 Skrevet 21. januar 2011 (endret) TS: Kondolerer Endret 21. januar 2011 av Kråkesaks 5
Gjest Gjest Skrevet 21. januar 2011 #14 Skrevet 21. januar 2011 kondulerer triste greier.men livet går videre og sorgen må bearbeides.det er slik i alles liv at vi møter døden.noen ganger blir det mye på en ganng for noen.det er trist å miste sine venner og familie.men tror det er mer akseptert å dø gammel,men slik er det jo bare ikkje man blir knust av sorg og føler tommhet inni seg.du bør snakke med felles venner og stille opp i begravelsen.ta vare på gode minner og dette gjer deg sterkere som person neste gang du møter døden er det kansje du som er sterk nok til å gi støtte.det er desuten god terapi og støtta andre.livet er kort,ta vare på kvardagsminnene.hver dag.man blir kansje mere nær seg selv når noen dør,ser kor liten man faktisk er.kast ikkje bort tid på bitterhet og elsk og nyt,og vis følelser. 1
Kråkesaks Skrevet 21. januar 2011 #18 Skrevet 21. januar 2011 Tråden er slettet for avsporinger. Kråkesaks, moderator.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 21. januar 2011 #19 Skrevet 21. januar 2011 Så ufattelig fælt! Det er vanskelig å forstå når noen man har stått nær plutselig blir borte, og det er like vanskelig å finne trøstende ord! For meg hjelper det å tenke at vi alle dør en gang, men at noen dør tidligere enn andre. Det er jo absolutt ikke rettferdig, men så er det heller ikke mye mer man kan gjøre enn å gå igjennom en sorgprosess, støtte venner og kjente, og til slutt akseptere at døden ikke kan reverseres. Det blir ofte bedre når man ikke legger lokk på følelsene sine. Hvis du føler for å grine 24/7, så gjør det! Hvis du føler for å snakke om henne, gjør det! Du skal se at ting kommer til å føles bedre etterhvert. Klem til deg
kaprifolen Skrevet 21. januar 2011 #20 Skrevet 21. januar 2011 Har vært der du er nå, og vet at det er vondt... Mitt beste råd er det du gjør nå, oppsøke felles venner og familie, og ta del i sorgen sammen... Ellers kan jeg bare gi deg en klem og viten om at det en dag vil føles bedre, selv om det ikke virker sånn nå... Også synes jeg denne er veldig fin: Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri villet unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå