Er barnet mest lydig hjemme eller hos besteforeldrene?

[AnonymBruker]

Hei!

Venninnen min og jeg er begge alenemødre, og her om dagen hadde vi en liten "diskusjon". Den ene av oss har barn som er mye lydigere hjemme, trasser svært sjelden i butikken med mammaen og gjør sjelden noe nummer ut av det når mor sier nei. Når barnet er med besteforeldrene derimot, er det mer trass, insistering og "døve ører".

Den andre av oss har barn i samme "trassealder", men akkurat motsatt. Hvis mormor sier at det ikke er noe godteri på en tirsdag er det helt ok, men om mammaen sier det blir det store protester. Hvis mormor sier at det ikke er lov å hoppe i sofaen så stopper barnet, men om mor sier det så "hører ikke barnet noen ting".

Hva opplever dere som mest vanlig? Vi er begge overbevist om at det er vår situasjon som er den vanlige :-D

[Gjest Annaires]

Litt forskjellig. (hun er to år)

Hjemme varierer det veldig. Akkurat nå har hun MYE meninger, og det går fort fra himmel til helvete om det ikke blir nøyaktig slik hun hadde sett for seg. Men hun kan også ha dager hvor hun tar beskjeder veldig lett og er mer medgjørlig.

Hos besteforeldrene er hun blid, men gjør akkurat som hun vil, og har de rundt lillefingeren. Hun kan også der være ganske slem med bestemoren. Slå og lugge o.l.

Hos mormoren er hun veldig blid og lydig. Hører på hva som blir sagt til henne, og er bare god. (der har hun en del grenser).

[AnonymBruker]

Min nevø er mye lettere å ha med å gjøre når ikke foreldrene er i nærheten. Både til tanter/onkler og besteforeldre. Til foreldrene er det trassing og sutring og klaging, og dårlig hørsel. Til oss andre er han veldig real. Jeg tror det har å gjøre med hvor godt han kjenner de forskjellige. Det er bare mamma og pappa han kjenner godt nok til å dra frem de skitne triksene Han er 4 år.