Sex som manipulasjon

[Bø]

Noen ganger gjør kvinner rett i å "presse" seg når det gjelder det seksuelle, altfor mange ekteskap og forhold dør på grunn av mangel på nærhet og sex,

[Nilma]

Men kjære dere da, det er da forskjell på å ha så lite sex at hele forholdet lider under det, og på å si "nei takk, ikke i kveld" en gang i blant!

Dersom en aldri har sex, er det én ting, men hvis ikke et "normalt" forhold takler at den ene eller andre parten en gang i blant ikke vil ha sex, da er det noe jeg ikke fatter her. Det kan da ikke være så jævli viktig å få sex hver eneste gang man har lyst, da er det noe feil i måten man prioriterer på.

[Gjest Anonymous]

Hurra for Nilma som har forstått det :D

[Bø]

Jeg kan nesten love deg det, at dersom man lever LENGE NOK i et forhold, så vil sexlivet krympe. Og når jeg sier lenge, så snakker jeg om maange år. Og dersom man ikke "tar seg sammen", så kan det forsvinne og dø.

[aline]

Jeg kan nesten love deg det' date=' at dersom man lever LENGE NOK i et forhold, så vil sexlivet krympe. Og når jeg sier lenge, så snakker jeg om maange år. Og dersom man ikke "tar seg sammen", så kan det forsvinne og dø.[/quote']

jeg har ikke selv vært i ett og samme forhold i maaange år, og kan selvfølgelig ikke for egen del motbevise det. :blunke: (ønsker ikke å motbevise det heller altså, bare legge til litt komentarer.)

Men bestevenninda mi har vært i samme forhold i 15 år, og etter hva jeg skjønner så har de ikke akkurat minimalt med sex av den grunn, og dette i tillegg til at hun OG HAN sier nei en gang i blandt på grunn av manglende lyst til enhver tid.

Jeg hører om mange som opplever at seksuallivet dabber av, mens jeg også hører om andre som opplever at seksuallivet går i bølgedaler, og enda andre som har tilfredsstillende mye sex selv etter mange år.

Folk er forskjellige! Noen MÅ ha sex hver gang de har lyst på, ellers får de noia.

Noen har større behov for sex en andre i perioder, andre har mindre behov for sex generelt.

Sier meg enig med Nilma, det er da stor forskjell på ett forhold der sexen uteblir, da bør man prøve å jobbe med seg selv for å opparbeide lyst JA. Men når man er i forhold hvor man har sex ganske så ofte, så KAN det da virkelig ikke skade noen at den ene parten ikke har lyst på en sjelden gang i blandt. (og det er da man lett tråkker feil tror jeg, om man pusher på og ikke vil godta den ene gangen imellom som man får nei, men maser og pusher og ønsker å bli tilfredsstilt HVER gang, selv om partneren av en eller annen grunn ikke har lyst. FOR MEG ihvertfall.)

Ikke nok med at folk er forskjellige, men folk er også forskjellige fra forhold til forhold! Har sett mennesker som mener sex er unødvendig, men som i neste forhold ikke mener det i det hele tatt. (også forhold over år ja. )

Og "kvinnen i hans liv": Jeg vil nesten love deg det, at nesten alle laaange forhold er like forskjellige som alle menneskene som lever I de lange forholdene.

(har nemlig noen som sier som deg, at det nesten garantert vil dabbe av, mens andre forteller meg at det ikke dabber nevneverdig av.)

Dessuten så betyr ikke det at sexlivet dabber av, at det nødvendigvis er noen fare på ferde, fra å ha sex to ganger hver dag når man er nyforelsket så vil nok DET dabbe av, men det betyr ikke at man med det går til å ha sex altfor sjeldent av den grunn.

[Gjest Anonymous]

seriøst?

Ikke le Madam Felle!!

Det finnes mennesker som tenner på denne type rollefordeling og (for mange men ikke alle) rollespill. Jeg er blant dem. Sadomasochister kalles vi blant annet. Mange kaller oss også for SM-ere og BDSM-ere.

Alle har ikke slike regler som bettan* beskriver her i dagliglivet, men du kan være trygg på at den dagen jeg får beskjed om at disse reglene gjelder (for meg er det kun snakk om kortere perioder) så er tenning og lyst på topp.

Vær så snill: Ikke le av oss.

[Gjest Anonymous]

Selv vil de heller kalle seg fri.

bettan* har gjort et aktivt valg, og lever sammen med sin partner på den måten de har best utbytte av.

Dominans og underkastelse er vanligere enn mange tror.

Binding er mest vanlig, mens lett spank nok er på en god andreplass. For andre er det psykiske aspektet vel så viktig, noe bettan*s innlegg vel viser?

[Gjest Anonymous]

Selv vil de heller kalle seg fri.

Ei submissiv jente jeg vet om har sagt dette veldig godt. Antakelig er det et sitat fra et helt annet sted, men jeg vet ikke hvor:

The ultimate freedom is the freedom to choose to have no choice.

Og er det egentlig så stor forskjell på det bettan* beskriver i innlegget sitt og "å slippe mannen til når han har behov for sex"?

bettan* har i det minste lovet kjæresten sin å bli kåt når han har lyst på henne, såfremt hun klarer. Men det ser kanskje verre ut når det blir beskrevet slik bettan* gjør det?

Jeg er stolt av din stolthet bettan*!!!

[Gjest Madam Felle]

Ikke le Madam Felle!!

Det finnes mennesker som tenner på denne type rollefordeling og (for mange men ikke alle) rollespill. Jeg er blant dem. Sadomasochister kalles vi blant annet. Mange kaller oss også for SM-ere og BDSM-ere.

Alle har ikke slike regler som bettan* beskriver her i dagliglivet, men du kan være trygg på at den dagen jeg får beskjed om at disse reglene gjelder (for meg er det kun snakk om kortere perioder) så er tenning og lyst på topp.

Vær så snill: Ikke le av oss.

Leser du litt lengre ned på siden ler jeg ikke lengre Jeg bare forsto ikke hva BDSM var Og siden jeg ikke forsto det ble det litt latterlig for meg, men det blir det ikke nå siden jeg vet hva det står for

[Gjest Anonymous]

Leser du litt lengre ned på siden ler jeg ikke lengre Jeg bare forsto ikke hva BDSM var Og siden jeg ikke forsto det ble det litt latterlig for meg' date=' men det blir det ikke nå siden jeg vet hva det står for [/quote']

Beklager, Madam Felle, det gikk jeg glipp av... :be om unnskyldning: Jeg blir bare så sint, lei meg og fortvilt når jeg blir mint på hvilke reaksjoner BDSM-ere blir møtt med av uvitende og uforstående utenforstående.

Jeg er oppriktig glad for tilbakemeldinga di. :D

Er det OK for deg om vi lar alle innlegga stå?

Jeg har skrevet en del i det øverste innlegget som fortjener plassen.

[Gjest Madam Felle]

Helt ok for meg

[Anna Lovinda]

Det er vel, såvidt jeg har forstått, den submissive som sitter med den virkelige makten. :blunke:

[Ch@rmille]

Jeg tror ikke artikkelen er ment som om det er den eneste rette måten å gjøre ting på. Jeg synes artikkel reiser en debatt som er viktig. Utover det hva vi personlig mener, tenker, føler eller synes. Når Aline blir personlig så er det en ting, jeg mener at man bør se det i et større perspektiv, og ikke kun diskutere ut fra egen navlebeskuelse. Aline kjenner par som sexlivet ikke skranter til, og par hvor det gjør det. Min oppfatning, og forskning på området sier noe om at det er betydelig flere som får samlivsproblemer enn de som ikke får det. Hvor mange samboerskap og ekteskap går i oppløsning? Er det på grunn av samlivsproblemer, problemer med nærhet og intimitet, eller uenighet om barneoppdragelse, økonomi og andre trivialiteter? Det er vanskelig å svare på, men får man problemer på andre områder i livet, og ikke jobber aktivt med kjærlighetsrelasjonen, nærhet og intimitet tror jeg det kommer til brudd for mange. Når to som er glade i hverandre viser vilje til å gjøre noe med problemet blir det lettere å gjøre noe med forholdet.

Tidligere i tråden har det blitt diskutert "seksuelle krav" fra mannen, i forbindelse med sykdom og fødsel bl.a. At mannen bare skal kunne "kreve" sex selv om er syk etc. Jeg tror ikke artikkel har tatt høyde for ytterligheter... Og vi må gå ut fra at menn ikke er monstre som "krever" sex i enhver situasjon... Om konen ligger til sengs med feber eller noe annet så vil vel de fleste menn ikke "kreve" sex. Vi må gå ut fra at i et nært og godt forhold med to voksne mennesker finnes det forståelse og samspill, også på dette området. Og når Fru Olsen skriver i artikkelen at hun har hatt sex etter fødsel, må vi gå ut i fra at det er etter den "vanlige karantenetiden" kvinner får etter fødsel, og at mannen ikke er et monster som kaster seg over henne to dager etter hjemkomst fra sykehus. Hvor mange kvinner opplever at de ikke har lyst på sex etter fødsel, 6 måneder etter, 12 måneder etter, 18 måneder etter? Dette er en helt vanlig problemstilling, og noen kommer aldri ut av tørken... Skal man ikke presse seg etter en stund, eller skal mannen godta i månedsvis at samlivet tørker, nærheten også? Jeg tror artikkelen må leses slik som den er ment som, i et brede perspektiv enn kun vårt eget...

[aline]

Beklager at jeg i en diskusjon som dreier seg om følelsesmessige og personlige meninger og forhold er så talentløs at jeg trekker inn egne følelser og tanker på området, jeg burde helt klart kun holdt meg til generelle faktaopplysninger, annet er selvsagt bare tull.

Beklager å ha gitt min mening i saken.

[Gjest Anonymous]

Det er jo utrolig vanskelig å diskutere uten og dra inn personlig erfaring. saker som handler om familieliv, sex, økonomi, barn etc er det vansklig å kun diskutere fakta, man blander naturligvis inn også føleser.

Jeg reagerer på her at du kun kritiserer Aline for at hun bringer inn eksepler fra livetr sitt her, når gjest skriver fra sitt liv og Kvinnen i hans liv drar paraleller fra sine egene liv . Ser du på de som mer riktige da??

[Bø]

Hvor mange kvinner opplever at de ikke har lyst på sex etter fødsel, 6 måneder etter, 12 måneder etter, 18 måneder etter? Dette er en helt vanlig problemstilling, og noen kommer aldri ut av tørken... Skal man ikke presse seg etter en stund, eller skal mannen godta i månedsvis at samlivet tørker, nærheten også?

Nettopp! For å være litt vel personlig, så har jeg vært i akkurat den situasjonen.

Jeg er lett påvirkelig av hormoner, og hadde overhodet ingen antydning til sexlyst mens jeg var gravid og ammet. (Og det blir i mange år til sammen.) Tanken på sex med gubben var frastøtende. I vårt tilfelle endte det med samlivsbrudd. I etterpåklokskap funderer jeg på om ting hadde vært anderledes dersom jeg hadde ""presset" meg selv til å ha sex med han. Det er ikke sunt å leve i et samliv totalt fritt for sex. Kunne jeg ha bearbeidet meg selv mentalt til å like sex allikevel?

Dersom jeg blir sammen med en ny mann, og dersom vi får barn sammen, så HÅPER jeg at jeg vil stille min kropp til disposisjon for han. Uansett om jeg virkelig ikke vil. Derfor har jeg lyst til å ha den samme innstillingen som Fru Olsen i et evt. fremtidig forhold.

[Bø]

Oops. Ser nå at jeg har gjort noe "ulovlig" når jeg igjen har dratt inn personlige erfaringer. :blunke:

[Nabodama]

Jeg hiver meg med i diskusjonen jeg også, selv om jeg er litt sent ute!

Må si at jeg kjenner meg VELDIG igjen i det Aline sier, og jeg er en av de som har levd i et slikt forhold i maange år, 14 år faktisk.

Jeg har opplevd å bli pushet på i årevis av mannen min for å ha sex, og jeg kan love dere at det setter sine spor. Den følelsen av å bli brukt er ikke til å spøke med. Han tok seg til rette til stadighet, brydde seg ikke noe særlig om at jeg ikke hadde lyst, gjorde heller ikke noe for at jeg skulle få det. Det var altså ikke snakk om noen form for forførelse. Så var det jokk, jokk, jokk, så lenge som mulig, også ferdig! Jeg opplevde å måtte "spre beina" når jeg hadde det vondt og vanskelig, når jeg var syk, når jeg var skikkelig sliten. Det var selvsagt både godt og deilig av og til når vi hadde det som normalt, men jeg oppdaget at det etterhvert ble lengre og lengre mellom hver gang jeg hadde lyst på ham.

Det drepte iallefall lysten min på ham, og det endte med at jeg gikk fra ham, etter at jeg i laaaang tid hadde prøvd å få ham til å forstå at jeg også ville ha noe ut av sexlivet. Da hadde jeg heller ikke hatt lyst på ham på over ett år.

Det er forresten sånn at hvis du til stadighet opplever at noen TAR fra deg det du egentlig hadde villet GI, så får du heller ikke lyst til å gi det han likevel tar enten du vil eller ikke.

Nå har jeg vært i et annet forhold i to år, og har faktisk enda ikke opplevd å IKKE ha lyst.....nettopp fordi mannen min respekterer kroppen min, og er opptatt av at jeg skal ha det bra. I dette forholdet har jeg virkelig lyst til å GI, fordi jeg ikke opplever at han TAR det han vil ha uansett. I stedet forfører vi hverandre rett som det er......

For å si det rett ut til slutt: Det er en dreper for sexlysten å ha sex når du kjenner at du slett ikke VIL, som Aline sier. Hun har helt rett i at det kjennes vondt helt inn i hjerterota....kanskje ikke så ille i begynnelsen, men etterhvert! Jeg vet det!

[aline]

Og selv om det i utgangspunktet ikke dreier seg om overgrep og å ta en som ikke har lyst, så er det jo det Fru Olsen sier, hun lar ham få sitt når HAN trenger det, selv om HUN ikke har lyst.

Hun sier IKKE at dette ikke dreier seg om dersom hun føler seg uvell, eller dersom hun er så utslitt at hun ikke orker, hun sier heller ikke at det IKKE dreier seg om de gangene det føles vondt innvendig bare å bli tatt på!!

Derfor reagerer folk som har PERSONLIGE opplevelser med nettopp dette, fordi jeg som har opplevd å bli tatt "for å tilfredsstille" partner, når det virkelig har gjort vondt, for meg føles det galt å måtte stille seg tilgjengelig til enhver tid, ellers er man egoist eller gnien.

Og selv om vi er i nye forhold, så sitter slike sitausjoner igjen i både hode, sjela og hjertet, og det vil det antagelig alltid gjøre. Som partner av en som vet hva det betyr å virkelig ikke VILLE ha sex enkelte ganger, så MÅ man respektere at man ikke kan få sitt behov stillt I partern bestandig. At dette med seksualiteten er noe begge GIR hverandre når de kan gi det bort, og som ikke tas ellers.

(og ja, jeg vet dere sier at dere ønsker å gi ham kroppen deres, men gjelder det også dersom hjertet ditt gråter over å bli berørt? eller bare når dere ikke har så veeeldig lyst?)

[Jen]

Det hadde i hvertfall drept lysten min om mannen min hadde sex med meg uten at jeg hadde lyst. For meg hadde det føltes som total mangel på respekt for meg. Men jeg ser av diskusjonen at folk tydeligvis er forskjellige.

Jeg synes den damen som inngikk denne pakten med seg selv var litt selvmotsigende. Jeg skjønner ikke hvordan det går an å være 100% ærlig om sin sexualitet og alltid ville bli 100% tilfredsstilt, samtidig som man aldri skal si nei.