Flere her som vingler om når de skal ha barn?

[Gjest Lillekanin]

Jeg er i en litt fortvila situasjon nå. Jeg og kjæresten min har vært sammen i lang tid, har kjempegod økonomi,fast jobb,eier hus og har "alt på plass". Vi er slutten av 20-årene. Vi har et utrolig godt forhold, kommuniserer bra, har lite krangler og trives utrolig godt sammen. Samtidig er begge veldig individualister på hvert vårt plan.

Vi har snakka lenge om å få barn. Vi har også prøvd, men det endte i en SA for noen år tilbake. I ettertid, ser jeg det var på feil tid, og det var på en måte "greit" det skjedde, om dere skjønner hva jeg mener

Etter dette skjedde, valgte jeg å legge alt av gravidplaner på hylla inntil videre. Året etter var det mange rundt oss som fikk barn, og dette påvirka naturligvis meg. Vil vel si han er mer verpesyk enn det jeg er. Jeg har vel hele tida hatt et mer nøytralt forhold til det, men jeg ønsker meg selvsagt barn og med han :rødme: Etter en liten tid fikk jeg sinnsykt kalde føtter, og måtte legge meg langflat og si jeg ikke ønska å prøve mer. Han ble litt skuffa, men tok det greit. Dette er nå et par år siden, og forrige uke begynte vi å snakke om det med å få barn igjen. Han er så utrolig keen på det, og så blir jeg på en måte "dratt med" og sier ja. Jeg slutta på p-pilla,men pga vi har hatt hektiske dager siste uka har det heller ikke blitt så mye tid til jombajomba ...i går kveld kjente jeg meg direkte fysisk dårlig og magefølelsen sa "NEI NEI NEI IKKE NÅ" og jeg tenkte fram og tilbake om jeg skulle si fra nå eller ikke...kjæresten så jo på meg at det var noe jeg grubla på, så da bare datt det ut av meg at jeg ønska å vente enda lenger med barn. Han ble så utrolig lei seg og ville ikke snakke resten av kvelden

Han sier jeg vingler og kødder med følelsene til andre, og jeg VET det er sant, jeg legger meg langflat...samtidig synes jeg det ville blitt ENDA verre å blitt gravid og gått rundt å gruffa på at det ikke passa nå...grunnen til at det ikke passer for min del, er at jeg ønsker å ta livet med ro en stund til og gire ned på det nye stedet vi har flyttet til. Vi er begge personer som liker at alt skjer på en gang, og jeg kan til tider også være impulsiv og gjøre drit dårlige valg. Dette ville jeg ikke brenne meg på en gang til, derfor måtte jeg si fra...det er ikke snakk om å legge babyplaner på hylla for alltid, jeg VIL ha barn med mannen men ikke akkurat nå.

Flere her inne som har vingla fram og tilbake på dette og har tips å gi meg?

*HJELP*

[Mistymya]

Det passer aldri!

Har begge lyst på barn er det bare å kjøre på. For min del, er jeg helt klar - min samboer er ikke der - ergo vi venter litt.

Du har jo helt klart lyst på barn med din kjære. Du er nok bare usikker.

Men for all del. Man skal ikke la seg presse til å få barn. Det bør man helst ha lyst til helt selv. (Selv om det stort sett går greit om det kommer som en overraskelse og)

På en annen side, kan det være det tar lang tid å få barn - er du villig til å vente noen år, når det føles helt riktig?

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør prøve å finne ut hvorfor du backer ut nå. Er du redd for alle endringene som skjer? Redd for at forholdet ikke skal takle det? Redd for å måtte endre deg selv? Redd for å alltid måtte være voksen og ansvarlig?

Hvis du kan sette fingeren på hva som er problemet vil det være lettere å snakke med samboeren din om det. Du har fortsatt noen år igjen før det begynner å haste, ergo har du tid til å jobbe med problemet.

[Gjest Lillekanin]

Jeg synes du bør prøve å finne ut hvorfor du backer ut nå. Er du redd for alle endringene som skjer? Redd for at forholdet ikke skal takle det? Redd for å måtte endre deg selv? Redd for å alltid måtte være voksen og ansvarlig?

Hvis du kan sette fingeren på hva som er problemet vil det være lettere å snakke med samboeren din om det. Du har fortsatt noen år igjen før det begynner å haste, ergo har du tid til å jobbe med problemet.

Godt poeng. I det store og hele er det vel at jeg ønsker mer ungdomstid. Tok noen dumme valg i livet da jeg var rundt 18 år som førte til at jeg mista fem-seks år av verdifull ungdomstid. Føler jeg ligger fremdeles på etterskudd og er lissom ikke moden for barn enda...selv om jeg elsker barn, og kjæresten min og veldig gjerne vil ha både en og flere barn med han.Jeg vet forholdet vil takle det. Kjæresten min er en utrolig ansvarlig og ok person som bidrar masse. Det er nok det at jeg føler jeg trenger enda mer "ungdomstid". Var dette forståelig? Noen tips til hva jeg kan gjøre for å gjøre kjæresten min glad igjen? Tror han ble veldig lei seg

[prescella]

Jeg tror du bare må legge alle kort på bordet. Si at du ikke føler deg klar men at du forstår at han ønsker barn og er klar nå. Si at hva du ønsker/trenger. Dere er begge unge,ikke noe stress. Det skjer når det skjer.

[Gjest Lillekanin]

Hei alle

Takk for gode tips.

Jeg hadde en lang og bra samtale med kjæresten min i går, og alt har nå ordna seg. Så ja, det var lurt å legge alle kortene på bordet å si det som det er...Det er tid og sted for alt her i livet, og jeg er glad og fornøyd slik det er akkurat nå

Takk for alle konstruktive innspill:)