psykiatrisk sykepleier

[AnonymBruker]

Jeg satt å tenkte på om jeg skulle studere først sykepleie og deretter spesialisere meg innen psykiatrisk sykepleie. Noen som kan fortelle litt om disse studiene og evt arbeidet etterpå ? Gjerne fortell om hvordan praksistiden foregår, hvordan studiene er lagt opp, om poengsummer og alt mulig som har med dette å gjøre. Jeg vet veldig lite nå

tar gjerne imot svar fra vanlige sykepleiere også. På forhånd takk

[AnonymBruker]

Hei!

I løpet av studietiden din mot bachelor sykepleier vil du være innom psykiatrien. Du vil få litt undervisning innenfor psykiatrien, noen oppgaver vil dreie som temaet og du vil ha en åtte ukers praksis på psykiatrisk avdeling.

Gjennom utdanningen din vil du få smaken for noe, og avsmak for annet. For min del så har jeg ingenting igjen for psykiatrien da dette ikke er noe for meg og mine interesseområder. For andre er psykiatrien alt.

Under studietiden er det ingenting i veien for at du arbeider ved en psykiatrisk avdeling som "miljøarbeider". Det er synonymt som en "ekstravakt/hjelpepleier" ved en somatisk avdeling (altså sykehus/sykehjem).

Dette kan hjelpe deg ytterligere til å finne ut om sykepleie og psykiatri er noe for deg.

Som nyutdannet sykepleier kan du selvfølgelig også arbeide ved psykiatrisk avdeling. Mye å lære, noe å gjøre, og utfordringer når det smeller og pasienter blir dårlige. Etter to års arbeid kan du søke om å begynne på etterutdanning som varer 1,5 år. For å konkurrere om å komme inn på første forsøk må du ha gode karakterer fra sykepleierutdanningen din (Ikke under C i snitt). Har du ikke karakterene, må du regne med å vente noen år for å opparbeide deg arbeidserfaring, eller søke deg på skoler som har mindre søkekvote.

Håper dette var litt oppklarende.

[AnonymBruker]

Takk for svar, men det var et veldig generelt da. hvordan er det i praksis tiden, hvordan ekle ting må man gjøre? Er så usikker på om jeg klarer de vanskeligste tingene.

[AnonymBruker]

Okay,

jeg foreslår at du stiller mer konkrete og direkte spørsmål, så kan vi kanskje hjelpe deg litt bedre!

En praksistid innebærer diverse ansvarsområder og arbeidsoppgaver man må utføre for å få bestått praksis. Dette varierer selvsagt fra praksis til praksis. Når man er ute i praksis skal man i bunn og grunn fungere som en sykepleier og utøve sykepleiefaglige prosedyrer og handlinger som går under ditt ansvar. Selvsagt får man ikke alle arbeidsoppgaver slengt i fanget, men oppgavene baller seg på jo lenger ut i studieløpet man kommer. I første praksis som oftest er i sykehjem er din rolle å lære å ta kontakt og kommunisere med pasienter, fungere i et arbeidsmiljø (med alt av hva det innebærer av rapportering til kolleger etc.), utøve enkle prosedyrer, osv.

Psykiatrien er veldig annerledes enn resten av sykepleien, da det hele som oftest retter seg mer mot kommunikasjon med pasientene. Som oftest er direkte prosedyrer administreing av medikamenter og noe sprøytesetting, og selvsagt dokumentasjon og jornalføring.

Du definere litt bedre med ekkelt. Det er individuelt, men tenker du på å vaske andre mennesker eller håndtere avføring så ja, da er dette noe du kommer bort i under praksis i studietiden. Hva tenker du på når du nevner vanskelige ting?

[AnonymBruker]

Som oftest er direkte prosedyrer administreing av medikamenter og noe sprøytesetting, og selvsagt dokumentasjon og jornalføring.

Ikke for å kverulere, og håper ikke du tolker det slik, men er det ikke spesielle kurs man skal ha tatt for å kunne dele ut medikamenter? Jeg trodde ikke sykepleier under utdanning hadde lov til det?

For øvrig vil jeg bare tips om! ikke alle steder innenfor psykiatrien er på sykehus med faaarlige mennesker, det finnes koselige plasser å ta praksisen på som Fekjær feks. (se HER)

[AnonymBruker]

Ikke for å kverulere, og håper ikke du tolker det slik, men er det ikke spesielle kurs man skal ha tatt for å kunne dele ut medikamenter? Jeg trodde ikke sykepleier under utdanning hadde lov til det?

For øvrig vil jeg bare tips om! ikke alle steder innenfor psykiatrien er på sykehus med faaarlige mennesker, det finnes koselige plasser å ta praksisen på som Fekjær feks. (se HER)

Så klart administrerer man medikamenter som praksiselev. Man må først ha bestått medikamentregning, en prøve som krever 100% riktig besvarelse. Dette er uansett noe man må bestå for å kunne fortsette utdanningen. Men i praksis, som i ute i arbeid, så skal man selvsagt alltid være to personer som kontrollerer medikamentene. Som praksiselev gjør man altså dette som oftest med kontaktsykepleieren ved avdelingen.

Psykiatri er som du sier et vidt og stort emnefelt, men faktum at er at sykepleierprosedyrer er det minimalt av ved psykiatrien. Som sykepleier handler man mer vha. kommunikasjon og man fungerer i det hele egentlig mer som en sykepleier/sosionom/vernepleier.

Sykepleiere er forskjellige, noen liker å jobbe med henda andre ikke. Jeg likte aldri psykiatrien og kan aldri tenke meg å jobbe med det. Men cred til de som velger det.

[AnonymBruker]

Dersom du primært vil jobbe i psykiatrien kan vernepleie være et bedre valgt enn sykepleie. (avhenger litt av hvilken høgskole du skal studere ved) Skal du ta etterutdanning i psykiatri er denne den samme enten du er sykepleier eller vernepleier.

[AnonymBruker]

Jeg har vært borte i mye tung psykiatri. Der føler jeg at jeg ikke kunne jobbet 100%, fordi man sjelden kommer "noe vei". De er såpass syke at det ikke er lett å jobbe vidrere med de, vansklig å få til noen forbedring. Der har jeg kjent på at det er slitsomt å ikke kunne nå mål, som man kan andre steder. Å nå mål er jo selvfølgelig motiverende, og dermed kjenner jeg at dette kan gjøre jobben tung i lengeden.

[Gjest yojo]

Hvilken gruppe mennesker kunne du tenkt deg å jobbe med? Kunne du tenkt deg å jobbe som "vanlig" sykepleier også?