12 år, bestemmer selv hvor hun skal bo

[Gjest Gjest]

Jeg har en datter som i disse dager fyller tolv, og som bor fast hos meg, og kun er hos sin far annenhver helg.

Vi har hatt krangler og nedturer, som alle mødre og døtre, men har alt i alt et veldig godt forhold, hvor vi gjør mye sammen, og trives ilag. men hun er som jenter i den alderen flest, som sagt, ofte i konflikt med meg som mor også.

Nå kommer hun og forteller at nå som hun er tolv, bestemmer hun selv hvor hun vil bo, og at hun da tenker å bo "mye mye mer hos pappa."

Det skremmer meg. Er hun ikke tilfreds her hun bor? hva er galt med ett fast hjem, hvor hun har alt, istedenfor to?

Det er alltid "fest" når hun er hos pappaen. Dvs, sene kvelder, gjøre som en vil, kos, dill og dall.

Hun glemmer at i hverdagen jobber faren hennes til 19 tiden om kveldene, og at det faktisk må fungere som hverdag der.

Faren på sin side, har likvel alltid fortalt henne at "å, jeg får se deg så sjeldent, det er så synd i meg, etc." Dette trass i at når han først har henne, er hun ofte plassert hos bestemoren, og han er mye borte.

Hun har skyldfølelse for ham, og hun liker at "der gjør jeg som jeg vil."

De trygge rammene jeg har forsøkt gi, er ikke verdt noe likvel, virker det som.

Har panikk for å miste ungen min. Panikk for at hun skal bli boende der halve tiden.

Lurer derfor på, hvordan er reglene? Jeg vet at hun ikke kan bestemme selv, men har rett å bli hørt. hvor mye har det å si?

Kan jeg nekte ham/henne mer enn samvær han allerede har nå?

Vil hun mest dit, fordi han alltid legger skylden over på henne og forteller det er synd i ham fordi han får se henne for lite?

[AnonymBruker]

jeg synes du skal la dattera di få være hos faren sin halve tiden hvis det er det hun vil.

[AnonymBruker]

12-åringer bestemmer ikke hvor de vil bo, men de skal bli hørt.

Men jeg ser ikke problemet, tror jeg. Hva er galt med å bo hos faren?

Så lenge faren er sånn mer eller mindre ordentlig, så ser jeg ikke problemet.

Du sier at det er bare kos og sene kvelder. Men er du sikker på at det ville vært slik om hun bodde der fast? Og hvor sene kvelder? Nå vet ikke jeg hvor mye hun er der, men er hun der anenhver helg og kanskje en dag i uka så er det vel ganske klart at de koser seg. Men kan jo bli andre boller om hun bodde der mer?

[Gjest En mann]

Jeg har en datter som i disse dager fyller tolv, og som bor fast hos meg, og kun er hos sin far annenhver helg.

Vi har hatt krangler og nedturer, som alle mødre og døtre, men har alt i alt et veldig godt forhold, hvor vi gjør mye sammen, og trives ilag. men hun er som jenter i den alderen flest, som sagt, ofte i konflikt med meg som mor også.

Nå kommer hun og forteller at nå som hun er tolv, bestemmer hun selv hvor hun vil bo, og at hun da tenker å bo "mye mye mer hos pappa."

Det skremmer meg. Er hun ikke tilfreds her hun bor? hva er galt med ett fast hjem, hvor hun har alt, istedenfor to?

Det er alltid "fest" når hun er hos pappaen. Dvs, sene kvelder, gjøre som en vil, kos, dill og dall.

Hun glemmer at i hverdagen jobber faren hennes til 19 tiden om kveldene, og at det faktisk må fungere som hverdag der.

Faren på sin side, har likvel alltid fortalt henne at "å, jeg får se deg så sjeldent, det er så synd i meg, etc." Dette trass i at når han først har henne, er hun ofte plassert hos bestemoren, og han er mye borte.

Hun har skyldfølelse for ham, og hun liker at "der gjør jeg som jeg vil."

De trygge rammene jeg har forsøkt gi, er ikke verdt noe likvel, virker det som.

Har panikk for å miste ungen min. Panikk for at hun skal bli boende der halve tiden.

Lurer derfor på, hvordan er reglene? Jeg vet at hun ikke kan bestemme selv, men har rett å bli hørt. hvor mye har det å si?

Kan jeg nekte ham/henne mer enn samvær han allerede har nå?

Vil hun mest dit, fordi han alltid legger skylden over på henne og forteller det er synd i ham fordi han får se henne for lite?

OJJJ skremmede holdninger hos en mor, men desverre ikke uvanlig.

Sett fra NN utenforliggende side, miste min unge?

Har BF mistet ungen sin siden hun bor hos deg?

Barnets øsnker skal bli sterkt vektlagt fra 12 år (barnelova §31).

Dere har avtale om samvær regner jeg med,den kan bringes inn for fylkesmannen eller rettssystemet.

Gjøres dette blir det naturlig med utalelser fra din datter enten du vil eller ikke.

Hva noen synser og mener, om å synes synd på ovs.er lite å forholde se til.

Så kjører far sterkt på og barnet vil flytte så hva tror du selv blir resultatet?

Ingen eier et barn, får ofte inntrykk av det mange av trådene her, de er selvstndige individer som vi her på "lån".

[Gjest regine]

Selv om ungen fyller 12 så er det fortsatt FORELDRENE som skal bestemme hvor hun skal bo. Samtidig skal hun høres,men barn skal faktisk høres fra de er 7, og det skal legges større og større vekt på deres mening.

Imidlertid tror jeg du skal roe deg ned litt og ha is i magen. Sånn som du skildrer far så vil han ikke ha mer ansvar for ungen enn han har i dag. Han vil være sirkus/kosepappa uten ansvar, men med full rett til å sutre og syte over "for lite samvær".

Du kan enten kontakte han selv og si at jenta nå snakker om at hun kunne tenkt seg å vært mer hos far, og hørt hva han har å si om det. Eller du kan be jenta selv ta det opp med faren, rett og slett for å få han til selv å gi uttrykk for at han ikke egentlig vil ha henne der oftere enn idag. (men det er litt slemt overfor ungen, så det spørs om det ikke er bedre at du tar den praten med far).

Jeg mistenker veldig sterkt at far ikke kommer til å være særlig positiv. Hvis han er det, ja da syns jeg faktisk at du skal la jenta prøve seg. Da vil nok hun og oppdage ganske så raskt at det ikke bare er kos og stas å være mer hos faren, men at det er hverdager der og. Hun vil da også oppdage at faren egentlig syter, og ikke er spesielt interessert i å legge opp hverdagen slik at den omfatter henne og. Tror jeg.

Et par praktiske ting bør dog være på plass - som at hun ikke får uforholdsmessig mye lenger reisevei etc.

det er noe som heter at den du elsker må du slippe løs. Jeg tror du må tenke litt sånn i denne situasjonen, også fordi du garantert taper hvis du setter deg fullstendig på bakbeina og lager masse kvalm. Jeg tror du vinner på å være åpen for hennes ønsker, uten at det betyr at hun skal "få alt hun peker på". Men ta det på alvor, og vis at du støtter henne uansett om hun i en periode er mer hos faren.

Og ikke tvil på at du har gjort de riktige tingen i hennes oppvekst ifht. oppdragelse! Det har du helt sikkert gjort - men hun er likevel et selvstendig menneske med egne meninger - og det er vel egentlig ganske bra?

Lykke til - hvis du har en åpen og god dialog med datteren din, som du sier du har, så ordner dette seg og.

[Pinkee]

Du mister ikke datteren din med å vise henne respekt. Hun er nå så gammel at hun bør få lov å ha egne meninger, og at foreldrene respekterer de meningene. Du mister henne mye mere hvis du prøver å eie henne.

Du skriver ingenting om det medfører store forandringer at hun er mere hos far, feks lang skolevei ol. isåfall er saken litt annerledes.

Men, jeg ville først snakka med far, kanskje han ikke ønske rå ha henne mere (50/50?) Da er saken grei, men hvis han ønsker det, da bør dere inngå en ny avtale. Har hun bodd hos deg fast i mange år, så er vel en periode-avtale best. Den bør være på min 6 måneder. Å så kan dere da evaluere, ønsker hun å fortsette slik, eller skal det gjøres endringer.Men, for all del, respekter jenta!!

[Hanselot]

Det er klart han steller til "fest" for henne de gangene hun er der. Sjokket kan fort bli stort når hun får hverdagen hjemme hos far innover seg. Hun får kanskje sin første erfaring med at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden.

[lulle]

12-åringer bestemmer ikke hvor de vil bo, men de skal bli hørt.

Men jeg ser ikke problemet, tror jeg. Hva er galt med å bo hos faren?

Så lenge faren er sånn mer eller mindre ordentlig, så ser jeg ikke problemet.

Du sier at det er bare kos og sene kvelder. Men er du sikker på at det ville vært slik om hun bodde der fast? Og hvor sene kvelder? Nå vet ikke jeg hvor mye hun er der, men er hun der anenhver helg og kanskje en dag i uka så er det vel ganske klart at de koser seg. Men kan jo bli andre boller om hun bodde der mer?

Kjenner jeg blir frustrert over innelegg som dette. TS skriver at faren jobber til kl. 19, det er mye sene kvelder osv. I mine ører høres det ut som det er far som vil at hun skal bo mer hos han. Da må du som mor tenke på at det fører med seg mye flytting, frem og tilbake, bo i koffert, det krever mye mer av henne i forhold til skolebøker, (lett å glemme hos den andre) venner, skifting av rutiner osv. Har selv hatt barn som bodde 50% hos hver av oss, og barna ble slitne, og ikke minst rastløse. Det hører med til vår historie at vi bodde relativt langt fra hverandre, i forskjellig skolekrets, og ikke samarbeidet. Disse faktorene må i hvertfall være på plass før en inngår en avtale om 50/50

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar.

Jo, jeg innrømmer at det nok er egoistisk å helst vil ha henne her, skjønner den...

på en annen side hadde jeg trodd det var veldig mye mer praktisk og greit å bo her.

Det er alltid stress når hun annenhver helg skal til sin far. Lekser blir avglemt, bøker blir glemt her, ytterklær, riktige sko ...

Å skulle bo der 50% av tida, frykter jeg blir enda mer stress. I tillegg vil hun ikke lengre ha et fast hjem, hun som er så hjem-kjær og glad i trygge omgivelser.

Slik jeg kjener henne, er hun livredd for å såre noen.

Hun vil ikke snakke så mye om det når jeg forsøker snakke med henne, men sier at pappa får jo se henne altfor lite, i forhold til meg.

HUN forsøker å være rettferdig, men jeg får vite lite om hv hun SELV egentlig ønsker.

Hadde vi først delt tida 50/50, er jeg redd at selv om hun ville bodd fast på ett sted igjen, så ville hun ikke turd for å såre ham igjen.

Sånn er hun.

Jeg har forsøkt forklare henne at faren jobber jo veldig sene kvelder da? Han jobber minimum til 19, men det hender den både blir 21 og 22 også.

Hun på sin side sier at faren jobber jo ikke sent på fredagene når hun kommer.

Nei, hun gjør kanskje ikke det.

Dvs, han henter henne ca kl 18. Da hos sin mor, som har hentet henne fra skolen.

Samme når hun leveres hit etter skolen, Mandag. (han har henne en dag ekstra ja.).

Istedenfor at hun kan ta bussen hjem hit på Mandag, så skal han på død og liv ha henne til sent den kvelden, så hans mor henter henne på skolen, han jobber til 18, henter henne der, skyndter seg hjem, og er her til 19.

Stress fra ende til annen, og alt i alt, hun er mest hos bestemor.

Jeg ønsker rett og slett ingen annen avtale enn den vi har avtalt, og synes det er nok stress og rot som det er, allerede, men jeg skal ikke nekte henne,dersom det er det hun vil.

Faren maser alltid om å ha henne mer, slik har han alltid vært, men jeg forstår ikke poenget.

F.eks har jeg spurt han, hvis jeg skal bort enkelte dager/helger, etc, om han vil ha henne ekstra da, siden jeg likevel skal bort?

Nei, da passer det ikke, og da må moren hans ha henne, han har ikke tid, etc.

Han SKAL ha henne mest mulig, selv om det likevel resulterer i at moren hans har henne.

jeg tror, at dersom hun seriøst vil flytte dit 50%, må jeg ta en ordentlig prat med faren.

F.eks dette med arbeidstider, dette med at bestemoren har henne så mye, om han virkelig vil ha henne der så mye, eller om det hele bare er syt uten mening.

Det er jo ikke sikkert, som en av dere sier her, at han faktisk VIL ha henne der, oppriktig, når alt kommer til alt.

Det kan godt hende, slik jeg kjenner han, at han vil innse at da har han faktisk ikke anledning til å være borte til 22 om kveldene i ukedagene. (Han er selvstendig næringsdrivende, og både har mye å gjøre, og elsker jobben sin.)

Når alt kommer til alt, jeg kommer iallefall til å kreve at han slutter noenlunde normal tid, skal hun være der mer, for som det er nå, har han ikke mulighet og lyst å være så mye borte fra jobben sin.

Så får vi se, om han virkelig synes det er like populært da.

Men liker det ikke. Er redd for å miste henne

[Gina_]

Når jeg var 12, fikk jeg velge hvor jeg ville være. Jeg valgte å fortsette slik det var, altså 50/50. Men jeg gjorde en endring, og det var å være en uke hvert sted så det ikke ble så mye flytting.

Syns det er dumt at mødre ikke kan la fedrene ha barna like mye, jeg angrer ikke en ting på at jeg var like mye begge steder. Både mamma og pappa er også glade for at de fikk se meg like mye i oppveksten.

Hva med å spørre henne om hun selv syns det er dumt å være så mye hos bestemoren? Hvis hun ikke har noe imot det, så er det vel ikke et problem? Og selvsagt blir det uansett stress med å finne rette sko, glemme ting osv, men det er det jo allerede. Blir faktisk mindre stress hvis hun er halvparten av tiden her og der, enn å skulle kave for ei helg.

Sist men ikke minst, du mister ikke jenta di fordi hun er like mye hos faren. Jeg fikk et sterkere forhold til begge mine foreldre når jeg bodde 50/50, fordi jeg rakk å savne den andre hver uke. Du må ikke tenke at hun "forkaster deg" til fordel for faren, men at hun faktisk er like glad i faren sin som deg... Og er det ikke det man ønsker at barnet skal være?