Kjenner du alle dine venner på FB?

[latter]

Jeg laget meg Fb-profil for to år siden. Det etter langvarig og aggresiv mas på eks. email.

Jeg har kun folk jeg kjenner på vennelisten. Kolegaer,tidligere kolegaer osv. Felles er at jeg har kjent alle sammen. Med årene har vi holdt kontakt med mail,mms,julekort. Noen har bare vert hilninger igjennom andre.

De aller fleste av mine kontakter så har jeg fått venneforespørsler. Ikke mange jeg selv har spurt. Syns det var gøy å være på Fb,og er innom daglig.(nesten)

Oppdager at de som har spurt meg har uvanlig mange venner. 300-600-2000. Jeg synes nå 150 er mye også. Jeg er innom å gratulere alle mine med dager,ønsker god påske,god jul osv. På hver enkelt side.

Det jeg oppdager med de fleste er at de aldri kommenterer,liker osv.

Jeg bruker ikke Fb som dagbok som enkelte andre.Syns det er kjedelig. Eks. får besøk,skal dusje,tar bussen,taco til middag,trøtt i dag,god dag,natta,mor kommer,ringer far,ringer mor..phuuuuuu.

Legger inn aktuelle ting,snutter,osv....det er de samme som aldri kommenterer,liker. Nå har jeg tenkt. Jeg har trykt liker til de hver dag. Aldri noen respons.

Så nå fant jeg ut,hva er venner? Fjerne gamle naboer? ikke hvis de ikke er intr.

Så jeg lurer på hvorfor de har så mange på vennelisten sin. Man kjenner ikke 300 personer.Ikke 2000 heller. Er det fortsatt status å ha mange på vennelisten? jeg har kun 40,men etter i dag,så har jeg 18 igjen.

Når jeg får forespørsel,så vil jeg anta at de har intresse av det? Jeg kunne ikke tenke meg å sende forespørsel til noen, for så å overse de helt.

Hvor mange venner har dere? Og kjenner du virkelig alle?

[AnonymBruker]

Spørs hva man mener med "venner" og "kjenner".

Når det gjelder venner, altså de som er nærme og som jeg omgås jevnlig er det nok maks 15-20 personer. Men så ha vi de vi kjenner, enten som tidligere har vært omgangsvenner, nåværende kolleger, tidligere kolleger, studievenner, o.l. Altså personer jeg godt vet hvem er og som gjenkjenner meg så er det garantert 3-400 eller fler.

Har selv 100 venner på FB. Kjenner alle, og går heller ei svært aktivt ut for å legge til alle jeg vet hvem er.

[Gjest MrsTux]

Jeg er ikke den ivrigste på fb, men har ca 150 venner. Med noen få unntak er det folk jeg ville slått av en prat med om jeg traff dem på gata. Det er dog sikkert 100 av dem jeg ikke har jevnlig kontakt med, utenom fb.

[AnonymBruker]

jeg er en av de som har "strenge krav" til facebook venner.

alle må jeg ha snakka med flere ganger + at jeg hadde stoppet å snakka med de hadde jeg møtt de på vei til butikken. svarer til nød ja på forespørsler hvis jeg kun har hatt kontakt med de lenger tid over nett.

jeg bryr meg ikke om jeg ikke får respons på kommentarer, men kjenner jeg liker å få svar hvis jeg skriver brev til noen.

bortimot alle vennene mine svarer ja på flust av forespørsler fra folk de ikke kjenner for de synes det er frekt å si nei. mange legger også til gode venners venner og gode venners kjærester, selv om de aldri har møtt hverandre....kunne aldri falt meg inn

[AnonymBruker]

For meg er grensen at jeg ville sagt hei og utvekslet tre ord med dem om jeg traff dem på gata.

Derfor blir det gjerne sånn at jeg legger til folk som spør meg når vi blir kjent (eks. klassekamerater, blir kjent på ferie, kolleger el.l.), men om det aldri utvikler seg noe vennskap eller vi mister kontakten, så sletter jeg dem igjen. Nå har jeg 116 venner, men det skyldes mye at jeg har vært mye ute og reist i det siste og har truffet mange nye, fantastiske mennesker i utlandet. De har jeg naturlig nok ingen mulighet til å treffe i virkeligheten, så da er det ekstra stas å ha dem på facebook.

Jeg synes ikke det må være sånn at man skal kommentere alle venners poster hver dag, men jeg har det slik at jeg iallefall en gang iblant kommenterer eller får kommentarer fra alle vennene mine. Kanskje går det et år imellom med enkelte av dem, men når vi først prates da er det hyggelig å høre hvordan det går.

[Cata]

Jeg kjenner alle unntatt en. Unntaket er en venn av en venninne som jeg har hørt så mye om opp gjennom årene at jeg nesten føler vi kjenner hverandre (og vice versa) selv om vi pga geografiske forskjeller aldri har truffet hverandre. En del som jeg er venn med er fra ungdomsskole/vgs tida og vi har ca nullkontakt i dag, så jeg har faktisk vurdert å slette noen av dem igjen.

[Sugerøret]

kjenner alle og har ikke lagt til "venner av venner" eller ukjente

[chui]

Jeg har nesten 500 venner på Facebook. Er maks 10 stykker jeg ikke kjenner, resten ville jeg nok i det minste sagt hei til på gaten.

Det som er så fint med Facebook, syns jeg, er at man har mulighet til å "følge litt med" på hva som skjer med venner, bekjente, og gamle bekjente. Jeg ville nok ikke hatt kontakt med mange av disse hvis det ikke hadde vært for facebook. Man har muligheten til å sende en liten oppmerksomhet i form av f.eks. kommentarer og bursdagshilsener, selv om dette kanskje ikke hadde vært naturlig å gjøre utenom facebook. Det gjør at det er lettere å holde kontakten rett og slett:)

Syns dessuten ofte det er morsomt å snoke litt jeg da;) Det gjelder gutter jeg har møtt, eller jenter jeg ikke liker.. hehe osv..

[tanketanke]

Jeg hadde en sletterunde i sommer, da jeg slettet ca 200. Hadde da kanskje noe sånt som 300-400 venner, og enda til slutt opp med ca 120 venner.

Jeg begynte nettopp å filosofere på dette og ville at facebook skulle bli mer privat for meg slik at jeg kan ha kontroll over hvem jeg egentlig kjenner og vil dele ting med. Feks når jeg oppdaterer status og har bilder liggende ute. Det var mange jeg hadde på lista som jeg aldri snakka med, men som jeg bare hadde som venn, og som aldri lenger dukka opp på newsfeeden min. Jeg oppdaget også at det var mange jeg ikke klarte å plassere og da slettet jeg dem like godt.

Ellers hadde jeg mange 'venner' fra hele grunnskolen og vidergående som jeg ikke lenger har noe forhold til som jeg følte nå var unødvendig da det ikke var noe faglig eller lignende grunn å ha på vennelista. Jeg var egentlig ganske nådeløs og en del av de jeg slettet var jeg egentlig ganske likegyldig til om jeg hadde som venn eller ikke.

Slettet også en del jobbkolleager fra jobben min i fjor som jeg nå lenger ikke jobber med. Det er ikke personelig på noen måte, men merker at det kanskje er litt stygt mot noen da jeg har møtt den i ettertid og de lurte på hva jeg drev med i livet. Uansett så er det ikke personedet er vel heller det at jeg ønsker at jeg har mer oversikt og kontroll og heller kan ha et bedre facebookforhold til mine nærmeste.

Var noen som la meg til igjen etterpå. Var mange jeg var usikker på, så når de la meg til var det altså et ønske om å ha kontakt.

Nå har jeg imidlertid flyttet og blitt student etter sletterunda, så jeg har fått meg mange nye venner. Det har absolutt verdt fordelaktig. Det er lettere å holde kontakt å arrangere da. Men er allerede ferdig med emner og tenker å ta meg ei lita sletterunde igjen snart der jeg sletter de av studievennene jeg er venner med men som jeg egentlig ikke kjenner så godt og knapt har snakket til. (Måtte gjøre noe slikt i forbindelse med skoleoppgåver som skulle utveksles).

Nå kan jeg i alle fall se at jeg vet godt hvem alle jeg har på vennelista mi er og det er deilig. Mye bedre atmosfære, og jeg tørr å vere mer meg selv på facebook, om man kan si noe slikt.

Det er forresten noen som jeg i grunn kunne tenke meg å ikke ha på lista men som jeg grunnet omgangskrets og familieforhold nesten må ha på lista, visst ikke vil det da faktisk bli litt for personelig, men det må jeg da bare leve med.

Ellers er jeg ikke så bekymra for at jeg skulle utgi for mye av meg selv til mine venner. Har et avslappet forhold, men kjenner da til grensene for hva folk ikke trenger å vite o.s.v. Jeg har både mamma og pappa på vennelista mi og sjefen i den ene jobben, og det fungerer utmerket og har alltid fungert :-)

Endret 21. januar 2011 av tanketanke

[Gjest Consensio]

Jeg har 115 "venner" på Facebook.

Jeg kjenner alle på en eller annen måte.

Alle er ikke mine venner, men bekjente osv. Syns det er greit med et nettverk man kan bruke når det trengs også.

[AnonymBruker]

Jeg hadde på det meste rundt 35, slettet alle utenom to eller noe en dag jeg var i dårlig humør. Nå er jeg oppe i 9. Jeg gadd/gidder ikke å ha langt flere venner enn antall mennesker jeg faktisk skriver med.

Er to av dem jeg har lagt til to ganger, jeg slettet dem og de ville legge meg til igjen etter en stund

[Xaphan]

Jeg har 504 venner. Det har ballet seg opp gjennom årene; venner/bekjente fra barndommen, fra ungdomsskolen, fra videregående, fra studiet jeg går på nå.. Pluss tidligere kollegaer og jeg har også vært aktiv politisk, og har mange venner og bekjente derfra.

Gidder ikke slette noen av dem. Selv om jeg ikke har kontakt med dem eller kjenner alle personlig er det folk jeg støter på nå og da, og jeg syns det er hyggelig å følge litt med på hva folk gjør. Kanskje sært, men jeg syns det er spennende å se hva folk jeg gikk på barneskole med driver meg og hvordan de har blitt

[Gjest Elfrida]

Jeg kjenner alle FB-vennene mine, men jeg gidder ikke å passe på at ALLE får bursdagshilsen, og at jeg trykker 'liker' på alt mulig. Så ofte er jeg ikke der inne. Det som jeg syns er morsomst med FB er at jeg nettopp kan følge litt med på hva de som jeg aldri eller sjelden ser driver med om dagen.

[Gjest Adera]

Eg har for øyeblikket 31 venner på facebook.

Det er familie stort sett, noen bekjente/venner og eit par folk eg ikkje kjenner men som eg har interesse av å være venn med likevel.

Eg hadde over 100 fb-venner for ca 1 år siden, men så fant eg ut at det egentlig ikkje var noen grunn til å ha eks-klassekamerater, bekjente eg ikkje hadde snakka med på årevis osv på vennelista. Så eg tok ein kraftig opprydding.

[Gjest Spinell]

Folk bruker jo FB så forskjellig. Man plikter ikke å kommentere eller trykke "liker" til alt og alle; snarere tvert imot vil jeg si. Jeg synes de som "liker" alt mulig rart hver dag hele tiden framstiller seg selv som litt i overkant intense (litt ensomme og kontaktsøkende, kanskje?). De fleste trykker "liker" av og til, når de ser noe de virkelig liker.

Man plikter heller ikke å gratulere alle og enhver med dagen. Man gjør det hvis man vil, ikke av plikt.

Jeg er ikke blant de som har flest venner (litt under 300 stk). Alle mine FB-venner er folk jeg sier hei til når jeg treffer dem på gata, og mange er folk jeg ville stoppet og snakket mer med. Noen er naboer, noen er gode venner, og andre er gamle kolleger og klassekamerater. Fordelen er at en kan holde kontakten dersom det trengs eller dersom en ønsker, ikke at en for en hver pris skal ha kontakt med alle vennene til enhver tid.

[ToveM]

Har 91 "venner" Legger ikke til ukjente. De jeg har er bekjente, familie, venner, arbeidskolleger, gamle bardomsvenner/Klassekammerater.

Endret 22. januar 2011 av ToveM

[FantasDick]

Jeg kjenner (nesten) alle, ellers hadde jeg ikke lagt dem til. Har ca. 250 venner på FB, men et par av dem er folk jeg spiller slike FB-spill sammen med, og de kjenner jeg ikke - har jo aldri møtt dem. De er dessuten fra Indonesia og USA. Jeg snakker dog ofte med dem!