Jeg vil ha en hund. :(

[KaDust]

Jeg har sinnsykt lyst på hund. Vokste opp med verdens nydeligste schæfer som het Sandy, og jeg savner henne sinnsykt. Det er nå 6 år siden hun gikk bort.

Jeg er nå 20, og klarer fint å ta vare på en hund. Derimot bor jeg med min mor som ikke lar meg få en hund fordi hun mener jeg trenger utdanning først. Blir så frustrert.

[AnonymBruker]

Vel, klumsefrøken. Hvilke planer har du for eventuell jobb og studier? Vet du at du har muligheten til å ta med deg en eventuell hund dit du havner, og at du vil ha kapasitet til hunden ved siden av jobb/studier uten hjelp fra din mor? Om du kan si ja med 99% sikkerhet, kan du jo lufte tanken om en kontrakt med din mor som fritar henne fra alt ansvar hun er redd for å bli sittende med dersom skjebnen tar en uventet vending for deg i framtiden.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jasså, så du må studere høyere utdanning for å skaffe hund? Tror ikke en lærer/smykkedesigner/advokat osv tar bedre vare på en hund enn en ufaglært..

Haha.

Men, du er 20 år, og bør dermed også kunne flytte hjemmefra. Din mor bestemmer selvfølgelig i hennes hus. Men når du flytter, trenger du ikke hennes tilatelse. Det kan jo hende du bor hjemme av årsaker du ikke vil skrive om her, men da kan du i det minste se fram til dagen du flytter ut og kan skaffe deg hund.

Men husk:

Du er ung, og kommer mest sannsynlig til å flytte en del framover (mine venner i begynnelsen av 20åra har alle flyttet mellom 1-3 ganger i løpet av det siste året, som følge av studiebytte/utveksling/kjæreste i annen by osv) og da er det ikke så greit å ha hund..

[Gjest Raina]

Skjønner deg kjempegodt.

Vaks også opp med ein nydeleg hund, Suzy, som dessverre døydde for 8 år sidan. Og det er fortsatt eit lite tomrom i hjartet mitt etter ho.

I det siste har eg hatt det litt vanskeleg, og har verkeleg merka at eg savnar å ha ein god og snill hund i nærleiken.

Men bur også heime hos min mor, fordi eg slutta på studiane og flytta heim for å jobbe eitt år. Og ho vil ikkje ha fleire hundar. Blir nok vanskeleg med hund i framtida også, sidan eg skal studere, og økonomien ikkje kjem til å være heilt på topp.

Men det er utruleg frustrerande. Det er liksom eit tomrom som berre ein hund kan fylle

Endret 18. januar 2011 av Raina

[Gjest Belle Gunnes]

Skjønner hva din mor mener. Og så lenge du bor hos henne må du også føyes henne. Og når du flytter for deg selv er du fri til å gjøre det du vil.

Men som en annen påpeker her. I 20-åra flytter man gjerne MYE. Jeg flytta f.eks 7 ganger på to år. Samt at jeg reiste en del og hadde lange dager på skole og en god del lange netter på byen. I denne perioden var jeg hesteløs og red bare litt nå og da. Hadde ikke tid til min største hobby engang.

Hehe selv nå som voksen kan jeg ikke ha hund. Fordi jeg bor alene i byen. Jobber bare halv tid, men har fortsatt ikke tid til hund. Selv om jeg ønsker meg en hund av hele mitt hjerte. En hund fortjener mer engasjement av sin eier.

[KaDust]

Vel, klumsefrøken. Hvilke planer har du for eventuell jobb og studier? Vet du at du har muligheten til å ta med deg en eventuell hund dit du havner, og at du vil ha kapasitet til hunden ved siden av jobb/studier uten hjelp fra din mor? Om du kan si ja med 99% sikkerhet, kan du jo lufte tanken om en kontrakt med din mor som fritar henne fra alt ansvar hun er redd for å bli sittende med dersom skjebnen tar en uventet vending for deg i framtiden.

Hun er ikke redd for å få noe ansvar over på hun, da hun allerede vet jeg gjør alt som skal til. Hun er derimot redd for at katta hennes skal stikke av, og om det blir skittent her eller at bikkja ligger i sofaen.

Jeg klarer fint å støvsuge og vaske gulver, og jeg gjør allerede mesteparten i huset her, så ser ikke helt hvorfor hun bringer dette på bane. Også er det ikke så vanskelig å dressere hunden til å ikke ligge i sofaen. Hun klager også på at jeg er i altfor lite aktivitet og ikke går ut nok. Om jeg får en hund så slipper hun jo fint å mase om dette hver dag.

Ellers kan jeg med 99% sikkerhet si at jeg alltid vil ha tid og kapasitet til å ta vare på hunden. Med mindre jeg får en uforutsigbar sykdom - men sånne ting som det vet man aldri og man skal ikke basere livet på at man KANSKJE kan få noe som ødelegger en viktig glede i livet.

[KaDust]

Skjønner hva din mor mener. Og så lenge du bor hos henne må du også føyes henne. Og når du flytter for deg selv er du fri til å gjøre det du vil.

Men som en annen påpeker her. I 20-åra flytter man gjerne MYE. Jeg flytta f.eks 7 ganger på to år. Samt at jeg reiste en del og hadde lange dager på skole og en god del lange netter på byen. I denne perioden var jeg hesteløs og red bare litt nå og da. Hadde ikke tid til min største hobby engang.

Hehe selv nå som voksen kan jeg ikke ha hund. Fordi jeg bor alene i byen. Jobber bare halv tid, men har fortsatt ikke tid til hund. Selv om jeg ønsker meg en hund av hele mitt hjerte. En hund fortjener mer engasjement av sin eier.

Men så er alle forskjellige, og selvom du og noen andre flytta mye i 20åra, betyr ikke det at dette er noe jeg kommer til å gjøre. Tvilsomt, med tanke på så mye som jeg har flytta som liten.

Ikke er jeg aktiv ungdom på byen heller, så det er heller ikke noe problem. Og det er greit at jeg må føye mamma's regler, men for noen år tilbake (2år) så fikk lillesøstra mi hund. Den døde som ung pga tollersyken, men likevel ble hun lovet å få enda en hund. Sist mamma sa det var greit, var 6 måneder siden. Men så flytta søstra til byen så nå er jo ikke det opp til mamma lenger. Synes bare det er litt urettferdig at den ville lillesøstra mi som aldri hadde tid til noen ting fikk hund noen år tilbake, og lov til å få en ny en, når jeg ikke får lov.

[Gjest Kevlarsjäl]

Av det siste svaret ditt synes jeg du virker litt for umoden. "alle andre får/søstern min får" er ikke et argument som er holdbart.

De andre argumentene dine er forsåvidt gode, du har ikke planer om å flytte, og du er allerede flink til å vaske/rydde/gjøre husarbeid.

Men til syvende og sist er det moren din som bestemmer i sitt hus, og hvis hennes argument er "jeg vil ikke", så trumfer det desverre ditt..

[KaDust]

Av det siste svaret ditt synes jeg du virker litt for umoden. "alle andre får/søstern min får" er ikke et argument som er holdbart.

De andre argumentene dine er forsåvidt gode, du har ikke planer om å flytte, og du er allerede flink til å vaske/rydde/gjøre husarbeid.

Men til syvende og sist er det moren din som bestemmer i sitt hus, og hvis hennes argument er "jeg vil ikke", så trumfer det desverre ditt..

Det var ikke et argument, men det er forskjellsbehandling fra min mor sin side, og det er litt urettferdig. Jeg bare skjønner ikke helt hvorfor hun vil la min søster ha hund i huset, når hun gir meg de argumentene hun gjorde.

[Aurora M.]

Dere som er så glade i hunder og har tid til overs, men ikke kan eie en selv, kan dere ikke tilby dere å være hundepassere (luftere) da? Det blir selvsagt ikke det samme som å ha sin egen, men det kan jo fylle noe av tomrommet!

Det sitter mange hunder rundt om i det ganske land som ikke får nok turer fordi eierne er for travle, for gamle o.s.v.

Jeg gikk mye på fjellet før (før jeg skadet beinet mitt), og selv om jeg ikke hadde noe savn etter en hund, så kom jeg på at det igrunnen var synd at jeg skulle drive og traske rundt i fjellheimen i timesvis med to ledige hender uten at flere fikk nyte godt av det.

Så jeg endte med å leie med meg en eller to takknemlige bofser på turene mine. Noe å tenke på kanskje?

[KaDust]

Dere som er så glade i hunder og har tid til overs, men ikke kan eie en selv, kan dere ikke tilby dere å være hundepassere (luftere) da? Det blir selvsagt ikke det samme som å ha sin egen, men det kan jo fylle noe av tomrommet!

Det sitter mange hunder rundt om i det ganske land som ikke får nok turer fordi eierne er for travle, for gamle o.s.v.

Jeg gikk mye på fjellet før (før jeg skadet beinet mitt), og selv om jeg ikke hadde noe savn etter en hund, så kom jeg på at det igrunnen var synd at jeg skulle drive og traske rundt i fjellheimen i timesvis med to ledige hender uten at flere fikk nyte godt av det.

Så jeg endte med å leie med meg en eller to takknemlige bofser på turene mine. Noe å tenke på kanskje?

Har allerede tenkt på det, og har leiet hunder gratis for andre hundeeiere så lenge jeg kan huske. Selv før Sandy døde gikk jeg rundt i nabolaget og spurte om jeg kunne gå turer med hundene til folk.

Gjorde det veldig mye etter Sandy døde også. Men for meg er ikke dette nok lenger. Det er gått 6 år, og tomrommet gnager mer og mer. Jeg vil ha en egen hund som jeg kan glede like mye som den kommer til å glede meg.

[Independent_]

Hvis din mor ikke lar deg få en hund er det greit nok. Du bor tross alt i hennes hus, og hun bestemmer hva som foregår i huset og ikke. Det er tross alt ikke bare en lett jobb å ha hund i hus. Det merkes godt, spesielt hvis du henter en valp. Hvordan har du tenkt å ha tid til å være hjemme med valpen på dagtid hvis du er under utdanning? Husk at valpen ikke kan være alene de første ukene/måndene. Dessuten vil en valp tisse på gulvet og tepper inne i noen uker før den blir husren, og en frisk valp vil være veldig vill inne i huset. Dessuten vil den nok hente sko og sokker fra overalt. De fleste som er førstegangs-hundeeiere blir overrasket over hvor "krevstore" valper er. De er som barn. Spiser på alt, gjør fra seg overalt, er ville og utålmodige, og gjør jævelskap. Og dette pågår som regel helt til de roer seg etter løpetid/når de har blitt voksne. Jeg skjønner godt at din mor ikke vil at dette skal foregå i hennes hus. Og det må du respektere.

Når du har flyttet ut kan du velge selv om du vil ha hund eller ei. Bruk den tiden du venter på å få egen hund til å forbered deg på hva en hund innebærer og hvilket ansvar det er Man kan gjerne ha hund som student, men man må jo ta seg tid til hunden. Man kan ikke dra ut med vennene rett etter studiedagen er over, for hunden hjemme på luftes. Og man kan ikke dra bort hele helgen med studiekameratene fordi man ikke har noen til å passe hunden. Igjen får du en fantastisk skapning som gir deg mye lykke i livet men ingen har sagt at lykke er lett å håndtere, sant?

[Fresi]

Kan du ikke bare flytte hjemmefra da?

[AnonymBruker]

Hun er ikke redd for å få noe ansvar over på hun, da hun allerede vet jeg gjør alt som skal til. Hun er derimot redd for at katta hennes skal stikke av, og om det blir skittent her eller at bikkja ligger i sofaen.

Jeg klarer fint å støvsuge og vaske gulver, og jeg gjør allerede mesteparten i huset her, så ser ikke helt hvorfor hun bringer dette på bane. Også er det ikke så vanskelig å dressere hunden til å ikke ligge i sofaen. Hun klager også på at jeg er i altfor lite aktivitet og ikke går ut nok. Om jeg får en hund så slipper hun jo fint å mase om dette hver dag.

Ellers kan jeg med 99% sikkerhet si at jeg alltid vil ha tid og kapasitet til å ta vare på hunden. Med mindre jeg får en uforutsigbar sykdom - men sånne ting som det vet man aldri og man skal ikke basere livet på at man KANSKJE kan få noe som ødelegger en viktig glede i livet.

Greit, men av det som kommer fram i andre innlegg du skriver så virker det som om noe annet ligger til grunn for din mor nekter deg hund i huset. Det virker på meg som om hun har bestemt seg for at hun ikke vil at du skal ha hund i huset, uavhengig av hva din søster måtte ønske. Om det er slik at du ikke har noen høyere utdanning, forstår jeg at hun ønsker dette for deg - og kanskje anser en hund som en forstyrrelse/konflikt med videre utdanningsplaner. Selv om du ikke deler det synet eller har de planene selv akkurat nå. Eller kanskje det ligger noe helt annet bak. Så lenge du bor under hennes tak er det noe du ganske enkelt må svelge.

Jeg ønsker meg også hund, men det blir ikke aktuelt før: jeg er ferdig med utdannelse, ikke lenger leier leilighet og er avhengig av dyreglade utleiere, vet at jeg har tilgang på kjøretøy når det er nødvendig, bor i et turvennlig strøk, vet at økonomien strekker til når uventede veterinærutgifter dukker opp, vet at jeg er økonomisk selvstendig og kan si nei til drømmejobben dersom den er uforenelig med hundehold etc etc. Dersom du bare har bosituasjonen med din mor som siste hinder på veien sier jeg gratulerer, du vil sannsynligvis ha en valp på fanget lenge før meg (:

[KaDust]

Hvis din mor ikke lar deg få en hund er det greit nok. Du bor tross alt i hennes hus, og hun bestemmer hva som foregår i huset og ikke. Det er tross alt ikke bare en lett jobb å ha hund i hus. Det merkes godt, spesielt hvis du henter en valp. Hvordan har du tenkt å ha tid til å være hjemme med valpen på dagtid hvis du er under utdanning? Husk at valpen ikke kan være alene de første ukene/måndene. Dessuten vil en valp tisse på gulvet og tepper inne i noen uker før den blir husren, og en frisk valp vil være veldig vill inne i huset. Dessuten vil den nok hente sko og sokker fra overalt. De fleste som er førstegangs-hundeeiere blir overrasket over hvor "krevstore" valper er. De er som barn. Spiser på alt, gjør fra seg overalt, er ville og utålmodige, og gjør jævelskap. Og dette pågår som regel helt til de roer seg etter løpetid/når de har blitt voksne. Jeg skjønner godt at din mor ikke vil at dette skal foregå i hennes hus. Og det må du respektere.

Når du har flyttet ut kan du velge selv om du vil ha hund eller ei. Bruk den tiden du venter på å få egen hund til å forbered deg på hva en hund innebærer og hvilket ansvar det er Man kan gjerne ha hund som student, men man må jo ta seg tid til hunden. Man kan ikke dra ut med vennene rett etter studiedagen er over, for hunden hjemme på luftes. Og man kan ikke dra bort hele helgen med studiekameratene fordi man ikke har noen til å passe hunden. Igjen får du en fantastisk skapning som gir deg mye lykke i livet men ingen har sagt at lykke er lett å håndtere, sant?

Nå er jeg ikke førstegangs-eier, og jeg vet GODT hva det innebærer å ha hund. Ikke hadde jeg planer om å ta en valp, da jeg heller vil "redde" en litt eldre hund som er vanskeligere å omplassere. Jeg er også godt erfart med å trene hunder, også eldre hunder som har vanskeligere for å lære enn valper. Uansett er jeg så sikker på min hundekunnskap at jeg vet det ikke hadde vært noe problem. Så nei, det ville ikke vært noe styr med innetissing og hissighet. Dessuten var det ikke noe problem for mamma når min søster fikk seg en valp. Det er jo litt urettferdig da?

[KaDust]

Kan du ikke bare flytte hjemmefra da?

Nei, av grunner jeg ikke ønsker å oppgi.

[KaDust]

Greit, men av det som kommer fram i andre innlegg du skriver så virker det som om noe annet ligger til grunn for din mor nekter deg hund i huset. Det virker på meg som om hun har bestemt seg for at hun ikke vil at du skal ha hund i huset, uavhengig av hva din søster måtte ønske. Om det er slik at du ikke har noen høyere utdanning, forstår jeg at hun ønsker dette for deg - og kanskje anser en hund som en forstyrrelse/konflikt med videre utdanningsplaner. Selv om du ikke deler det synet eller har de planene selv akkurat nå. Eller kanskje det ligger noe helt annet bak. Så lenge du bor under hennes tak er det noe du ganske enkelt må svelge.

Jeg ønsker meg også hund, men det blir ikke aktuelt før: jeg er ferdig med utdannelse, ikke lenger leier leilighet og er avhengig av dyreglade utleiere, vet at jeg har tilgang på kjøretøy når det er nødvendig, bor i et turvennlig strøk, vet at økonomien strekker til når uventede veterinærutgifter dukker opp, vet at jeg er økonomisk selvstendig og kan si nei til drømmejobben dersom den er uforenelig med hundehold etc etc. Dersom du bare har bosituasjonen med din mor som siste hinder på veien sier jeg gratulerer, du vil sannsynligvis ha en valp på fanget lenge før meg (:

Ja, det jeg har mistanke om. Tror jeg skal sette meg ned med frøkna når hun kommer hjem, så vi kan prate ut om dette. Er det en spesiell grunn til at hun ikke vil at jeg skal ha hund, så kan hun si det rett ut til meg i stedet for å gå rundt grøten.

Ellers ønsker jeg deg lykke til med studiene og slike ting, og så lykke til med hundeleting når du kommer så langt.

[Siwitha]

Når du nå er 20 år så har du vel tatt enkelte valg i livet som f.eks om og evt hva du skal studere?

Dersom du virkelig vil ha hund - og det bare er mor di som stopper deg, så finn deg en hybel der du kan ha hund da vel! MEN, husk på at som student med hund blir du som en student med ett lite barn.

Jeg har nå hatt hund i over år, fem av disse var mens jeg tok høyere utdanning. For meg var hundeholdet veldig viktig og det var uaktuelt å være uten hund i studieperioden. Men, det medførte at jeg ikke var mye sammen med mine medstudenter på fritiden - fordi jeg måtte hjem til hunden min. Det medførte også at jeg ikke hadde råd til å ta en øl, feste, gå på kino osv fordi jeg måtte kjøpe mat, forsikring (spes viktig når du er student med dårlig råd, vaksiner osv til hunden min. Og, jeg kunne ikke jobbe ved siden av studiene - fordi da hadde hunden min blitt liggende altfor lenge alene.

Om du vil klarer du det fint. Du må bare være klar over hva du ofrer FØR du får hunden - etterpå har du fått et ansvar som du må ta.

Jeg ville ikke ha valgt annerledes i dag, men jeg ser at mange vennskap som blir dannet i studietiden, ble vanskeligere for meg - pga jeg ikke hadde tid til å være sammen med de på fritiden. Jeg kunne heller ikke tatt ett studie med mye krav til kollokviegrupper, eller fetarbeid - på grunn av hunden. Du kan heller ikke regne med å ta med hunden i alle sammenhenger - fordi det er så mange som er allergiske og disse må du ta hensyn til. Lykke til med valget ditt! Å ha hund er fantastisk - men en må ofre noe for det også ;-)

[KaDust]

Når du nå er 20 år så har du vel tatt enkelte valg i livet som f.eks om og evt hva du skal studere?

Dersom du virkelig vil ha hund - og det bare er mor di som stopper deg, så finn deg en hybel der du kan ha hund da vel! MEN, husk på at som student med hund blir du som en student med ett lite barn.

Jeg har nå hatt hund i over år, fem av disse var mens jeg tok høyere utdanning. For meg var hundeholdet veldig viktig og det var uaktuelt å være uten hund i studieperioden. Men, det medførte at jeg ikke var mye sammen med mine medstudenter på fritiden - fordi jeg måtte hjem til hunden min. Det medførte også at jeg ikke hadde råd til å ta en øl, feste, gå på kino osv fordi jeg måtte kjøpe mat, forsikring (spes viktig når du er student med dårlig råd, vaksiner osv til hunden min. Og, jeg kunne ikke jobbe ved siden av studiene - fordi da hadde hunden min blitt liggende altfor lenge alene.

Om du vil klarer du det fint. Du må bare være klar over hva du ofrer FØR du får hunden - etterpå har du fått et ansvar som du må ta.

Jeg ville ikke ha valgt annerledes i dag, men jeg ser at mange vennskap som blir dannet i studietiden, ble vanskeligere for meg - pga jeg ikke hadde tid til å være sammen med de på fritiden. Jeg kunne heller ikke tatt ett studie med mye krav til kollokviegrupper, eller fetarbeid - på grunn av hunden. Du kan heller ikke regne med å ta med hunden i alle sammenhenger - fordi det er så mange som er allergiske og disse må du ta hensyn til. Lykke til med valget ditt! Å ha hund er fantastisk - men en må ofre noe for det også ;-)

Har allerede skaffet hund.

[AnonymBruker]

Har allerede skaffet hund.

Gratulerer!

Klarte du å overbevise moren din, eller har du flyttet?

Uansett, håper du og hunden får det koselig sammen, med turer, pinnekast og ballhenting