Gå til innhold

Sykehuset....


Gjest Caitlin

Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Caitlin
Skrevet

Elisabeth gikk videre i the voice :hoppendeglad:

Hun har en fantastisk stemme asså!!

Gjest Caitlin
Skrevet

En gang før, for mange år siden, så hadde jeg en annen bok her på KG. Den var ganske annerledes enn denne, det var mer sånn for meg selv, der jeg skrev på en måte tankene mine.. Jeg kopierte den da jeg ba om å få den slettet, så jeg har den fortsatt selv og noen ganger ser jeg på de tingene jeg skrev. En ting jeg skrev som fortsatt gjør meg redd er følgende:

Livet som bare forsvinner bak meg, når jeg blir gammel kan jeg ikke skille årene fra hverandre, bare en evig jakt på noe - noe jeg ikke engang vet om jeg vil finne.. Og om jeg finner, om jeg vil gripe sjansen...

For jeg føler på en måte fortsatt at det er slik :sjenert:

Kaster av seg tunge tanker og tar et glass vin til :kristin:

Skrevet
:troest: Å, jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg forstår deg. Det gjør jeg virkelig :klem:
Gjest Caitlin
Skrevet

:troest: Å, jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg forstår deg. Det gjør jeg virkelig :klem:

Det tror jeg faktisk på en merkelig måte at du gjør! :hug: Kanskje ikke nødvendigvis hva jeg legger i ordene der og da, men følelsene jeg har...

Skrevet

Mmm, jeg tror det :sjenert:

Er det sånn som kommer og går eller føler du det på den måten ganske konstant? :klem:

Gjest Caitlin
Skrevet

Mmm, jeg tror det :sjenert:

Er det sånn som kommer og går eller føler du det på den måten ganske konstant? :klem:

Det er ikke sånn at jeg tenker på det hver dag og at det plager meg. Men "every now and then" så kjenner jeg på at tiden går fra meg på en måte...

Skrevet

Skulle ønske jeg kunne gi deg noen gode råd, men jeg har ingen... :sjenert:

Gjest Caitlin
Skrevet

Skulle ønske jeg kunne gi deg noen gode råd, men jeg har ingen... :sjenert:

:hug:

Gjest Caitlin
Skrevet

Skrevet av: The beib på 29.12.2006 (00:13)

Øyeblikkene er ikke så ofte som før.

Kanskje har jeg det bra nå.

Normalt.

Men jeg vet ikke.

Det er fortsatt meg og de andre.

Som om jeg er av en annen art, som ikke snakker deres språk.

Forstår deres mening.

Meningen med livet....

Jeg flyter rundt i dette.

Og ser hvordan de andre lever det.

Men jeg føler ikke at mitt er verdifult.

At det er slik jeg ville det skulle være.

Men igjen, kanskje er det bare alle mine tanker.

Som ikke gir meg fred.

Som lar meg tro at det fins eventyr.

Jeg kan se ut i natten.

Mørket.

Snøen som glitrer i kulden.

Jeg er fristet til å flytte blikket opp.

Mot stjernene,

og spørre:

"Hva er meningen, hva er egentlig livet ?"

Enough already :lur:

Skrevet

:klem:

Jeg lurer på om ikke dette er tanker mange av oss stiller seg av og til. Tror det er en del av å være menneske :)

Gjest Caitlin
Skrevet

Formen kom seg utover dagen i går ;)

Nå ligger jeg i senga med pc`en og sløver. :hallo: og Minsten har nettopp dratt på fotballcup. Jeg var oppe og så at alt gikk i orden, og så tuslet jeg tilbake i senga. Tror jeg kan telle på EN hånd hvor mange ganger jeg har ligget i senga med pc om morgenen altså :gjeiper: Egentlig er det jo såpass tidlig at man kunne godt sovet en time eller to til vel? :sovne:

Skrevet

Jeg våknet halv ni og lå å halvsov i senga til klokka var nesten ti ;) Det var superdigg! Late søndagsmorgener er herlige :)

Gjest Caitlin
Skrevet

Jeg våknet også i 8-tiden. Hva er det for noe??! :klo:

:)

KG syndrom :fnise:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...