Far i fengsel

[AnonymBruker]

I nær familie skal far plutselig i fengsel i over et år (økonomisk kriminalitet). De har en 6 å gammel gutt. De er selvfølgelig fortvilte. I går overhørte jeg diskusjon om hva de skulle si til 6-åringen. De skulle ikke fortelle sannheten. De skulle si at far var "på landet" eller noe annet ...

Jeg tenker at det beste må være å si sannheten og forklare ordentlig. Eller er dette for tøft for en 6-åring? Jeg tenker det er verre om han får høre det av andre eller finner det ut selv på en måte? Hva ville dere gjort, eller kjenner dere noen i samme situasjon?

[AnonymBruker]

Vet om en gutt på trinnet til datteren min, hvis fra var (er?) i fengsel. Gutten var 6 da jeg fikk vite dette (9 nå), men faren kan ha sittet i fengsel allerede en tid da. Denne gutten visste det i hvertfall selv, og "alle andre" visste det også. Jeg aner imidlertid ikke hvorfor han var i fengsel, men jeg regner med at gutten selv visste det.

Man burde kunne si at pappa har gjort noe dumt, som han angrer på, men at det straffes med fengsel for en periode. Vanskelig for gutten, ja, men jeg tror det ville vært verre om han fikk høre det ad omveier. Og det er jo ikke usannsynlig at det vil skje.

[Pinkee]

Har heldigvis ingen erfaring med slikt, men min første tanke er, er dette noe som er kjent? Dvs stor sjanse for at det snakkes om rundt områdets middagsbord?

Gutten er 6, han går da på skole, eller skal begynne i år, barn i den alderen er meget forskjellige, men i en normal skole-klasse, vil det alltid være noen som oppfatter mere enn andre. En vesle-voksen unge i klassen som overhører mamma og pappas samtale over middagen, og vips er hel***e løst på skolen "Pappan til XXXX sitter i fengsel, han er banditt/skurk/tjuv"

Men, er forholdene slik at ingen vet noe, da kan en slik løgn kanskje klare seg. Men, i prinsippet er jeg tilhenger av ærlighet overfor barn. Forklart på en enkel måte, så forstår gutten saken. Å det vil være mye enklere for mor å ta seg av evnt problemer med gutten under farens fravær.

Tror det blir mye verre når han oppdager sannheten engang i framtiden. For sannheten har den egenskap at den dukker alltid opp, å gjerne på verst tenkelige tidspunkt.

Så jeg ville fortalt sannheten, kan sikkert bli tøft, men mobbing er også tøft. For ikke å snakke om, å leve på en løgn.

[Gjest Normalfordeling]

En 6-åring tåler sannheten. Man pakker det selvfølgelig litt pent inn pga alderen, men at far må i fengsel fordi han har gjort noe dumt er et minimum.

Dersom de sier at han skal "på landet" hvordan skal far og sønn da få møtt hverandre? Når gutten da ikke kan få forklart at far vil, men får ikke lov så vil han tro at faren ikke vil komme. Her vil de voksne vikle seg inn i nye løgner. I tillegg så er det en mulighet at han kan få høre det av andre.

Hvis man virkelig vil svikte barnet sitt så lyver man. Sannheten vil konmme for enn dag. Vil man ta et ansvar så sier man sannheten.

[Gjest Gjest]

voksne må ta ansvar for sine egne handlinger og fortelle sannheten til barna.det er jo ikkje barnet som har gjort noe galt!hvilken tilit vil barnet far om han lyver og sitter i fengsel.? hvilket forbilde er man da? viktig å forklare at man må sitte i fengsel å gjøre opp for seg og bli ferdig med det.lyver man da har man jo ikkje sjønt hva man skal lære barn. desuten er det oppleg for besøk for foreldre i fengsel.

[Brukernavn]

Sannheten er vel eneste løsning? På en pen måte, ja, men en 6-åring forstår mye og som en annen sier så vil en løgn gjerne medføre en ny løgn som medfører en ny løgn osv. Til mitt barn vill jeg sagt: "Pappa har gjort noe som ikke er lov, så nå må han sitte i fengsel." Deretter ville jeg spurt om h*n har noen spørsmål eller ville snakke om det.

Det enkle er ofte det beste..

[Kosemose]

Skjønner at de er fristet til å lyve for barnet sitt, men du kan jo spørre dem om de ikke har tenkt at gutten skal besøke pappan sin mens han sitter i fengsel. Så kan du spørre dem om de ikke har tenkt på at gutten kommer til å fortelle alle og enhver at "pappa er "på landet" et år" uten å kunne svare på alle oppfølgingsspørsmålene som da vil komme, på en troverdig måte. Så kan du spørre dem om de har tenkt på at gutten kommer til å finne det ut en eller annen gang, og da mest trolig bli veldig skuffet og såret og sint fordi de har lyvd og fordi han føler at barndommen og alt foreldrene har lært ham om "rett og galt" har blitt bygget på en løgn, og han vil tenke at foreldrene er feige mennesker som lyver i stedet for å stå rakrygget for sine handlinger. Så kan du også spørre dem om hvordan de tror det vil være når gutten får nyss om at alle andre vet noe om pappan hans som ikke han vet.

Barn takler sannheten bedre enn løgnhistoriene vi dikter opp for å "skåne" dem. Som andre over her sier, dette kan fortelles ham på en ok måte, tilpasset hans nivå. Det vil være leit for ham, men det er en av konsekvensene pappan må leve med og takle. Og barn tar ikke skade av å deale med "leie ting". De trenger ikke skånes for alt som er trist. Men de må få anledning til å få svar på alt de lurer på, og de må få hjelp til å bearbeide informasjon.

[Gjest Susanne]

En sier bare sannheten "pappa er i fengsel fordi han har gjort noe veldig dumt og ulovlig..." Jeg ville sagt at faren stjal penger, tok penger som ikke var hans. Og det er jo ikke lov. Så ville jeg sagt hvor lenge farne skulle sitte inne. Og at han kunne være med på besøk om han ville.

Jeg synes det er feil og si litt dumt, da barnet lett kan bli redd for å havne i fengsel, da det er mye som er litt dumt som å søle saft for eksempel, det er litt dumt.

Det er også vanlig at barna merker at det er noe galt i måten det blir sagt på at de ser det bekymrede blikket osv. Jeg hadde en slektning veldig langt ut i slekten som ble drept. Birgitte Tengs saken for og være nøyaktig. Foreldrene mine sa at det ikke var noe. Men jeg så det på blikket deres likevel. Dessuten ble de noen ganger fortere irritert og irritable etter de hadde sett dette på tv. Jeg synes ikke det gjør noe at de ikke sa det fordi jeg kunne blitt redd og dette var veldig langt ute i slekten til en av mine foreldre. Hun hadde jo blitt drept og ingen viste av hvem. Foreldrene mine hadde heller ikke noe kontakt med de men det var en spesiell stemning likevel. Jeg synes ikke de gjorde noe galt med og ikke fortelle det fordi det var så langt ute i slekten. Men de kunne likså gjerne ha sagt det selv om de var gode til å ikke vise det så jeg at de fulgte ekstra godt med.

Jeg har ei venninne som har noen slektninger. Der søskenbarnet til barna døde. Foreldrene ville ikke si dette og sa at søskenbarnet var på ferie og lignede. Barna spurte etter henne i flere år. De skjønte jo at det var noe når 8 år var gått og de spurte etter henne men fikk ulike svar på hvor hun var på ferie på besøk hos andre osv. Min venninne var der en gang og hun hadde fått beskjed om å lyge og hun syntes det var grusomt ekkelt. Barna gikk rundt i huset og så etter henne enda hun var død for mange år siden. Grusomt ekkelt men den sier kanskje noe om at det aldri er lett og fortelle at noe har hendt. Og det blir ikke bedre av å utsette det.

[The Kitten]

Jeg ville forklart det på en måte som en seksåring kan forstå. Jeg ville ikke løyet.

Edit: Om de lyver for barnet kan han begynne å undre seg over hvorfor faren ikke kommer hjem til ham.

Endret 18. januar 2011 av The Kitten

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for mange fornuftige svar. Jeg er nå enda mer overbevist om at det er veldig feil å lyve for 6-åringen. Jeg er litt opprørt nå, men kan egentlig ikke blande meg så veldig, og foreldrene virker ganske bestemte på at de vil lyve. Men nå har jeg noen gode argumenter i tilfelle jeg får anledning til å snakke med dem om dette og de mot all formodning skulle be om min mening. Så takk

[Antoinette]

Det at foreldrene vil lyve kommer garantert til å komme tilbake til de begge og bite de ettertrykkelig i rævva.

Gutten er i skolealder, han er i ferd med å utvikle vett & forstand. Det er bare snakk om tid før han finner ut hvor pappa egentlig er.

Barn er også kjent for å ha ganske så fæle forestillinger av hvordan det er i fengsel. At man ikke får mat eller drikke, man blir slått og banket opp mm.

[katt1]

Her er det bare sannheten som skal frem.

[Sugerøret]

Plutselig i fengsel? Den virker litt rar.Ingen som har visst noen ting? Og vedkommende plutselig fikk dom og må i fengsel?

sannheten på en barnevennlig og forståelig måte.

Lyve synes jeg bare er ris på egen bak.