Må det være en "gnist" for at du går på date?

[Sign]

Jeg ble for ca 1 år siden plutselig og uventet singel etter 16 år i et forhold. For å si det slik; 2010 var et drittår.

Men tiden leger (faktisk) alle sår og jeg har etterhvert klart å stable meg selv på bena og har det i dag veldig bra. Har ikke noe hast med å finne meg en ny mann, synes det er deilig å ha kun meg selv å tenke på i tillegg til ungene. Men skulle den store kjærligheten dukke opp er det selvsagt flott.

Siden jeg er fullstendig blank på det å date (x'en møtte jeg i jobbsammenheng og han flyttet inn nesten umiddelbart) lurer jeg på om noen "erfarne" datere kan gi meg råd. Går dere på date uansett hvem som spør? Så lenge det er en ok person? Eller må det være en "gnist" i utgangspunktet? Grunnen til at jeg spør er at en jeg kjenner har begynt å ymte frampå om f.eks kino eller å ta ei øl. Jeg synes han er helt ok, men ikke noe mer. Bør man gi folk en sjanse eller må kjemien være der fra starten?

[AnonymBruker]

Hei!

Gå ut og ha det moro!

Om dere ikke finner tonen som kjærester, så kan dere gjøre det som venner..og det er jo bare positivt

[Steinar40]

Har ikke noe hast med å finne meg en ny mann, synes det er deilig å ha kun meg selv å tenke på i tillegg til ungene. Men skulle den store kjærligheten dukke opp er det selvsagt flott.

Går dere på date uansett hvem som spør? Så lenge det er en ok person? Eller må det være en "gnist" i utgangspunktet? Grunnen til at jeg spør er at en jeg kjenner har begynt å ymte frampå om f.eks kino eller å ta ei øl. Jeg synes han er helt ok, men ikke noe mer. Bør man gi folk en sjanse eller må kjemien være der fra starten?

Den store kjærligheten sa du?

[AnonymBruker]

Jeg ble for ca 1 år siden plutselig og uventet singel etter 16 år i et forhold. For å si det slik; 2010 var et drittår.

Men tiden leger (faktisk) alle sår og jeg har etterhvert klart å stable meg selv på bena og har det i dag veldig bra. Har ikke noe hast med å finne meg en ny mann, synes det er deilig å ha kun meg selv å tenke på i tillegg til ungene. Men skulle den store kjærligheten dukke opp er det selvsagt flott.

Siden jeg er fullstendig blank på det å date (x'en møtte jeg i jobbsammenheng og han flyttet inn nesten umiddelbart) lurer jeg på om noen "erfarne" datere kan gi meg råd. Går dere på date uansett hvem som spør? Så lenge det er en ok person? Eller må det være en "gnist" i utgangspunktet? Grunnen til at jeg spør er at en jeg kjenner har begynt å ymte frampå om f.eks kino eller å ta ei øl. Jeg synes han er helt ok, men ikke noe mer. Bør man gi folk en sjanse eller må kjemien være der fra starten?

Tja, intense følelser kan da oppstå etterhvert. Jeg dater gjerne kvinner som jeg synes er ok +, uten at jeg har de helt store følelsene for dem. Hvordan kan man egentlig ha store følelser for noen uten å først ha møtt dem?

[Lady La-Laa]

Meningen med date er vel at man skal se om man kan utvikle et romantisk forhold etterhvert, så jeg er iallefall nødt til å føle en tiltrekning på et eller annet område for at jeg skal være interessert i å gå på date.