Hvordan takle sjalusi?

[Gjest psykelig sjalu]

Jeg ser på meg selv som temmelig oppegående og voksen, har passert 30 år. Men jeg sliter så voldsomt med sjalusi og usikkerhet. Det spiser meg opp innvendig, og jeg føler jeg ikke er i stand til å leve i et "normalt" forhold. Jeg er sammen med en mann som jeg elsker veldig høyt, og jeg tror nok at de følelsene er gjengjeldte.. Vi har ikke vært sammen i et år en gang, men bor sammen. vi har begge barn fra tidligere (akkurat det er uproblematisk). Problemet mitt er at jeg ikke greier å stole på han, han har ikke gjort noe som kan tilsi at jeg ikke skal kunne gjøre det, men jeg er sså ufattelig var på alt, og vrir og vrenger på minste detalje. Jeg ser selv at jeg prøver å kontrollere han på de fleste områder, og vet selvfølgelig at dette er feil. Men jeg er så redd for at noe skal gå meg hus forbi. Jeg går konstant med en klump i magen og tenker at jeg ikke er bra nok, at han gjør ting bak ryggen min, at han fortsatt har følelser for Xn (ikke barnets mor) osv osv. jeg føler at jeg blir helt spist opp innvendig, samtidig som jeg vet at jeg også påfører han mye frustrasjon og irritasjon. For hvem vil vel være i et slikt forhold i lengden. Jeg har prøvd å gå til psykolog, fordi jeg har opplevd endel vanskligheter tidligere, men psykolog er ikke greia for meg.

Jeg har vokst opp med en far, som stadig var utro, min mor "innfant" seg til slutt med det, og "levde bare". Til slutt giftet han seg med elskerinnen. Min X, ødela det siste jeg hadde av tiltro til andre, jeg har ikke tall på hvor mange ganger eller med hvor mange han var utro mot meg med. uansett så greide han alltid å vri det til at det var meg det var noe galt med. han var utro selv da jeg satt hjemme høygravid, bare ventet på fødselen, og han var også utro 2 uker etter fødselen (slikt har jeg fått greie på i ettertid, fordi han greide å skjule og vri og vrenge på ting så godt). Jeg gikk til slutt fra han, var temmelig ødelagt på det punktet. Han greide å "lure" meg tilbake igjen, for å ende opp med å være utro igjen. Etter forholdet med han har jeg mistet det meste av tiltro til meg selv (han drev et ganske godt psykologisk spill med meg).

Jeg er ikke noen stygg jente, jeg vet at jeg sees på som en "fin" jente, med bra utseende. men hva hjelper vel det når jeg selv ikke føler meg bra nok.

Nå sitter jeg her da, vet ikke ut og inn om jeg burde fortsette å kjempe i det forholdet jeg er i, eller om jeg bare skal gi opp og leve resten av livet alene.. Jeg merker at jeg allerede har påført samboeren min mye, men han holder liksom ut, ikke mange som hadde orket det i lengden. Og jeg har så utrolig dårlig samvitighet for at jeg ikke bare kan ta å la ting ligge!! Det gikk såpass langt for ca 1 månedstid siden, at jeg prøvde å roe meg ned med en hau med piller og alkohol, en dum greie bare, men jeg hadde bare lyst til å rømme fra virkeligheten. Eneste det ente opp med var noen dager på sykehuset med motgift og bekymrede mennesker rundt meg som ikke skjønner helt årsaken. Jeg har ingen å snakke med dette om, jeg tørr ikke for jeg føler meg så dum og svak ved å være så sykelig sjalu, ja det er rett og slett flaut.

Er det noen der ute som har noen gode råd, eller kan anbefale noen gode behandlingsmåter (ikke psykolog) for å kunne greie å tenke litt anderledes. Eller burde jeg bare være alene??

Og dere, jeg trenger ikke å høre noe dritt, jeg er såpass langt nede, og jeg vet at sånn som jeg holder på er døden for et forhold i lengden..

[Gjest Gjest]

Mitt råd er å ta tak i de tankene som sier at det ødelegger å være sjalu og usikker, og tenk på at du er et menneske med akkurat like stor verdi og like mye interessant inni deg, som alle andre på denne jorden. Du må stanse de tankene som ødelegger deg, og forholdet. Nå er du i et godt forhold, slapp av og nyt det, og prøv å heng deg fast på de gode tankene og de gode stundene. Jeg vet du kommer til å klare det!

Velg det positive i livet, ikke la det negative fra tidligere ødelegge det som er bra. Hvor mye skal dårlige erfaringer få ødelegge? Stopp det nå, du har et valg. Ønsker deg alt godt!

[AnonymBruker]

Jeg også sliter med sjalusi... Selv om jeg ikke har noen grunn til det, annet enn at pappa var utro mot mamma. Jeg tror selv dette ikke er årsaken til sjalusien min.

Det er fryktelig vondt å være sjalu, og det er svært lite personen det gjelder kan gjøre eller si for at det blir bedre.

Den største årsaken til sjalusi er dårlig selvfølelse. Å ha god selvfølelse er å like seg selv som den man er, og takle utfordringer, uten at det går utover selvfølelsen. Selvtillit er knyttet til ting vi gjør. Jeg, som eksempel, har ganske god selvtillit, men veldig dårlig selvfølelse, og dette er grunnen til at jeg sliter med sjalusi.

Jeg har begynt å jobbe med selvfølelsen nå, leser en selvhjelpbok, som heter: Det er ditt liv! Og du fortjener å ha det bra- nå! av Mia Tørnblom. Jeg går også til psykolog for jeg syns det hjelper. Men den boka er veldig bra, og det finnes sikkert flere andre gode selvhjelpsbøker.

Jeg håper virkelig du kan bli bedre, jeg vet hvordan det er og det er ikke godt. Jeg er mye bedre nå, enn jeg var for et års tid siden og det er veldig deilig!

Lykke lykke til! Husk at du er et flott menneske og fortjener å bli elsket

[Gjest psykelig sjalu]

Tusen takk for 2 fine svar Jeg prøver virkelig å jobbe med meg selv, men tydeligvis ikke bra nok!! Det verste er at jeg på en måte er klar over hvordan jeg burde være, også derfor psykolog ikke fungerte for meg, fordi jeg har liksom så gode svar på det meste. Problemet mitt er å sette de til verks! Det som irriterer meg veldig, er at jeg fortsatt på en måte føler meg så "kuet" av Xn at jeg lar det han har påført meg påvirke meg fortsatt. Jeg vet jeg burde legge fortiden bak meg, men har liksom helt kjørt meg fast nå. Hovedproblemet mitt er vel egentlig at det "svartner" helt for meg. Jeg greier ofte å tenke klart og konstuktivt, men dukker det opp en liten bagatell eller noe, låser det seg helt, svartner og jeg pøser på med beskyldninger ol. Egentlig helt uholbart for min kjære samboer, og jeg vil jo egentlig ikke reagere slik, men jeg er bare så utrolig redd for å bli lurt igjen

[I Grosny]

Har du spurt om x ønsker å gå tilbake til kona si. Spør han? Er svaret nei, så har du fått svar.

Det å reise fra kone med unger er såpass dramatisk at ingen mann vil gjøre det dersom han ikke er 100% sikker på at han ikke vil mer med henne. Sannsynligheten for tilbakefall finnes ikke. Det var iallfall fullstendig uaktuelt for meg.

Så glem xkona hans.

Kos deg med mannen din. Slapp av, og la han slappe av.

[Gjest psykelig sjalu]

Har du spurt om x ønsker å gå tilbake til kona si. Spør han? Er svaret nei, så har du fått svar.

Det å reise fra kone med unger er såpass dramatisk at ingen mann vil gjøre det dersom han ikke er 100% sikker på at han ikke vil mer med henne. Sannsynligheten for tilbakefall finnes ikke. Det var iallfall fullstendig uaktuelt for meg.

Så glem xkona hans.

Kos deg med mannen din. Slapp av, og la han slappe av.

Nå er det ikke mor til barnet jeg akkurat tenker mest på, hun ble det over med kort tid etter at de fikk barnet og det er d flere år siden, det er mere siste x dama jeg tenker på. Og selvfølgelig har jeg spurt han:) Og det er der liksom mye av problematikken også dukker opp, jeg greier bare ikke å tro på svarene jeg får. Har blitt løyet så mye for (ikke av han) så greier liksom ikke å tenke positivt, selvom jeg aldri så mye vil .. Han sier til meg at han aldri har hatt så mye følelser for noen, at jeg er drømmedamen hans. Vi begynte egentlig å date litt, kort tid etter at det ble over mellom meg og min X. Men jeg merket at jeg ikke taklet å være i et forhold med noen etter den påkjenningen det forholdet hadde vært.. Han prøvde virkelig å vise meg all slags interesse, og kom bare jeg knipset i en periode. Men jeg følte at jeg måtte kutte han helt ut, skulle jeg greie å jobbe med meg selv.. Etter et år følte jeg meg litt mere klar, og da hadde han ventet hele den tiden, og var helt klar med en gang jeg sendte han en melding, så det må vel ligge noe i følelsene han sier at han har for meg.. Men skadet som jeg er greier jeg selv å vri det til noe negativt, jeg føler meg fortsatt ikke bra nok for han.. Har vel kanskje blitt sånn etter å ha blitt fortalt i flere år at jeg ikke var bra nok.. Ble rotete det her... Men føler at jeg neste renner over av frusterasjon nå, har vel nesten mer eller mindre sagt i fra til han om at jeg kanskje ikke greier å være i et forhold lengre.. Føler at jeg ødelegger han, at han fortjener en som greier å la han "leve", samt at jeg har så vondt selv..

[I Grosny]

Han har ventet på deg et år! Hallo, han er din! Ingen spørsmål. Ingen tvil.

Når du føler deg utrygg, så får gi han en herlig runde i senga. Kyss bort frustrasjonenene dine, og lev ut kjærligheten.

Hun xdama er iallfall fullstendig ukurant.

Du vet også at du er din egen største fiende. Det eneste som kan skade dere er at sjalusien din løper løpsk.

Lær deg at du er bra nok, og lær deg å ta imot komplimentene hans. Korrekt svar på kompliment er en tatt og ett smil. Når han sier komplimenter så er det sant. Dette er viktig.

Jeg vet kanskje noe om problematikken, fordi jeg mistet min x pga misforstått sjalusi.

[Gjest Wenche]

Hei kjære deg!

Det høres vondt ut! Jeg kan og være sjalu så jeg kjenner litt av følelsen. Det som har vært til stor hjelp for meg er selvutviklingskurs. Jeg anbefaler deg å kikke på siden til Deborah Borgen: www.uniquemin.no

Kanskje dette er noe for deg?

Lykke til.

Klem til deg.

[Gjest psykelig sjalu]

Tusen, tusen takk dere for gode tilbakemeldinger

Skal prøve å leve litt mere i nuet, prøve,prøve prøve!!

skal også ta en titt på siden til Deborah Borgen, har egentlig ganske tro på den type "behandling".

[Gjest Katie]

Hei, dette var skremmende lik min historie.

Kjenner meg igjen, frustrasjonen.

Er det faan meg mulig at en x kjæreste som gjorde livet kjipt i et forhold, skal ødelegge den nye friske sunne kjærligheten. Jeg har passert 30 år og har to flotte barn fra mitt 8 års lange forhold. Jeg mistet meg selv i det forholdet. Jeg valgte og være alene i 4 år, så møtte jeg plutselig min drømmemann. Han gjør alt for meg, tilfredstiller meg til det ytterste. En mann jeg ønsker og dele resten av livet mitt med, men....men jeg lider av dårlig selvfølelse. Jeg og har fått kjent på sjalusien, den er virkelig vond, har ikke opplevd sjalusi tidligere.Det værste er, at det er igen grunn for sjalusien. Når jeg var alene, hadde jeg det veldig bra med meg selv, hadde full kontroll, målrettet.

Jeg føler at kjærligheten gjør meg svak, jeg også har vurdert og bare være alene. Ikke måtte kjenne på disse følelsene. Men så stopper jeg opp og spør meg selv, hvorfor fortjener ikke jeg denne kjørligheten? Jeg kjenner ikke deg, men jeg opplever deg som en fantastisk dame, som har opplevd kjipe ting. denne mannen høres jo perfekt ut for deg.

Jeg tror vi må gå inn i oss selv, og virkelig elske og respektere den vi er. Når man får denne gode følelsen av at vi elsker nettopp oss selv, blir vi ikke så sårbare mot omverden. Vi kan få tillit til kjæresten vår, fordi vi ikke er avhengi av de. Når man finner denne posetive tanken og følelsen, opplever man at det er mer positive ting som skjer oss..

Jeg veit det kan være vanskelig, og iværtfall på denne tiden av året. Jeg har gjort en ting, en gang i uka, som bare er godt for meg. For eksempel frisør, massasje, shopping, skitur alene osv... dette funker for meg.

Lykke til, ønsker deg alt godt, husk at alle fortjener god, sunn, kjærlighet :)

[Gjest psykelig sjalu]

Hei, dette var skremmende lik min historie.

Kjenner meg igjen, frustrasjonen.

Er det faan meg mulig at en x kjæreste som gjorde livet kjipt i et forhold, skal ødelegge den nye friske sunne kjærligheten. Jeg har passert 30 år og har to flotte barn fra mitt 8 års lange forhold. Jeg mistet meg selv i det forholdet. Jeg valgte og være alene i 4 år, så møtte jeg plutselig min drømmemann. Han gjør alt for meg, tilfredstiller meg til det ytterste. En mann jeg ønsker og dele resten av livet mitt med, men....men jeg lider av dårlig selvfølelse. Jeg og har fått kjent på sjalusien, den er virkelig vond, har ikke opplevd sjalusi tidligere.Det værste er, at det er igen grunn for sjalusien. Når jeg var alene, hadde jeg det veldig bra med meg selv, hadde full kontroll, målrettet.

Jeg føler at kjærligheten gjør meg svak, jeg også har vurdert og bare være alene. Ikke måtte kjenne på disse følelsene. Men så stopper jeg opp og spør meg selv, hvorfor fortjener ikke jeg denne kjørligheten? Jeg kjenner ikke deg, men jeg opplever deg som en fantastisk dame, som har opplevd kjipe ting. denne mannen høres jo perfekt ut for deg.

Jeg tror vi må gå inn i oss selv, og virkelig elske og respektere den vi er. Når man får denne gode følelsen av at vi elsker nettopp oss selv, blir vi ikke så sårbare mot omverden. Vi kan få tillit til kjæresten vår, fordi vi ikke er avhengi av de. Når man finner denne posetive tanken og følelsen, opplever man at det er mer positive ting som skjer oss..

Jeg veit det kan være vanskelig, og iværtfall på denne tiden av året. Jeg har gjort en ting, en gang i uka, som bare er godt for meg. For eksempel frisør, massasje, shopping, skitur alene osv... dette funker for meg.

Lykke til, ønsker deg alt godt, husk at alle fortjener god, sunn, kjærlighet :)

Både godt og vondt å lese innlegget ditt! Godt på den måte at jeg tydeligvis ikke er "helt unormal". Vondt fordi jeg ikke unner noen andre å ha det slikt! Du tenker tydeligvis ganske likt meg,at det er kjærligheten som gjør enn svak! Og at når enn var alene så hadde enn det ganske så godt, følte seg både sterk og målbevist!

Men vi får satse alt på at vi skal greie dette, og ikke la en idiotisk X, greie å ødelegge for virkelig kjærlighet for oss, og at vi heller kan lære oss til å la kjærligheten gjøre oss sterk!

Ønsker deg alt godt også og lykke til Skulle egentlig gjerne hatt kontakt med deg slik at vi kanskje kunne delt litt erfaringer og lært av hverandre, men, men

[Gjest Gjest]

Både godt og vondt å lese innlegget ditt! Godt på den måte at jeg tydeligvis ikke er "helt unormal". Vondt fordi jeg ikke unner noen andre å ha det slikt! Du tenker tydeligvis ganske likt meg,at det er kjærligheten som gjør enn svak! Og at når enn var alene så hadde enn det ganske så godt, følte seg både sterk og målbevist!

Men vi får satse alt på at vi skal greie dette, og ikke la en idiotisk X, greie å ødelegge for virkelig kjærlighet for oss, og at vi heller kan lære oss til å la kjærligheten gjøre oss sterk!

Ønsker deg alt godt også og lykke til Skulle egentlig gjerne hatt kontakt med deg slik at vi kanskje kunne delt litt erfaringer og lært av hverandre, men, men

Hei

Jeg ser det er leeenge siden dette ble skrevet, og lurer på hvordan det går med dere??

Jeg skvatt litt, for trodde det var meg selv som hadde skrevet alt sammen...- for jeg kjenner meg sånn igjen.. helt urolig...-

Hører gjerne fra dere :-)

[Pimkie^^]

Sliter selv med sjalusi etter at min samboer har vært utro, vi valgte å gå i samlivsterapi, men skjønner at dette ikke er noe du har lyst til Kanskje du kan sette deg ned sammen med han og fortelle hvordan du har det og hvorfor? skriv ett brev med spørsmål ( ikke anklager ) å få han til å svare på de? noe av det jeg lærte av samlivsterapien var at uansett hvor mye du kontrollerer og prøver sjekke, så finner han alltids en måte å være det på om han bare vil, så du må velge å stole på han, frem til han evt gir deg en grunn til å ikke gjøre det. sjalusi sliter på begge parter, og det er kjempevondt.. Husk at sjalusi i forhold er egentlig bare en frykt for å miste noen man er glad i

[Gjest Gjest2013]

Hei

Jeg slitter med sjalusi jeg å😔 er gift i 6 år nå har 2 barn etter 6 år forteller mannen min at han hadde en annen som de hadde bodd 5 år sammen etter noen måneder de hadde gått sin vei, ble jeg kjent med mannen min vi gifta oss vi har vært veldig lykkelig men da begynnte jeg å treffe mine gamle venner ble han sjalu, vi måte snakke om alt da fortalte han meg at han hadde en annen jeg ble utrolig sjalu jeg stopper ikke et sekund uten å tenke på det har begynn å grave mer å mer hva han hadde gjort i fortida å det plager meg utrolig at han hadde holdt det uten å si det til meg jeg trodde jeg kjente han men nå jeg kan ikke stole 100% det er dumt men sånn er eg idag. Men jeg husker også i begynnelsen at hun ringte mannen min hun er fortsatt singel og jeg tenker på det verste nå at hun er etter han/kanskje de treffer hverandre,siden mannen min er ganske mye ute etter jobben/ helgen han sier han treffer venninne hans men han hår ut kl20:00 kommer tilbake 06:00 morgen sover i stua det plager meg jeg tenker alt mulig hva skal jeg gjøre.? Han er slutta å gå ut litt ikke så ofte iallvafall, men hvordan skal slutte å vare såååååå sjalu

[Gjest Gjest]

Tusen takk for 2 fine svar Jeg prøver virkelig å jobbe med meg selv, men tydeligvis ikke bra nok!! Det verste er at jeg på en måte er klar over hvordan jeg burde være, også derfor psykolog ikke fungerte for meg, fordi jeg har liksom så gode svar på det meste. Problemet mitt er å sette de til verks! Det som irriterer meg veldig, er at jeg fortsatt på en måte føler meg så "kuet" av Xn at jeg lar det han har påført meg påvirke meg fortsatt. Jeg vet jeg burde legge fortiden bak meg, men har liksom helt kjørt meg fast nå. Hovedproblemet mitt er vel egentlig at det "svartner" helt for meg. Jeg greier ofte å tenke klart og konstuktivt, men dukker det opp en liten bagatell eller noe, låser det seg helt, svartner og jeg pøser på med beskyldninger ol. Egentlig helt uholbart for min kjære samboer, og jeg vil jo egentlig ikke reagere slik, men jeg er bare så utrolig redd for å bli lurt igjen

Det er ingenting du kan gjøre dersom samboeren din ønsker å lure deg. Ikke en jævla drit. Da må du i så fall stikke øynene ut på ham, gjøre ham døv, lam og hjerneskada. Du bruker opp all livsgleden din og hans, på noe du aldri noen sinne kan ha kontroll med.

Og du bruker en masse unnskyldninger for hvorfor du er slik. Men den egentlige sannheten er at alt sammen ligger kun i deg. Du velger dette. Og før du greier å velge noe annet, så blir det ikke bedre.

Med unntak av at han går lei av å bli beskyldt for ting han aldri har tenkt på engang. Mishandling kaller jeg sånt...