Psykisk syk mor. Hva gjør jeg?

[Pappaen]

Hei

Jeg har en sønn på 4 år der mor har hovedomsorgen. Mor har en lang historikk med depresjoner og bruker beroligende for å klare seg gjennom hverdagen. Etter som tiden gikk etter vårt samlivsbrudd for ca 3 år siden, ble jeg mer og mer oppmerksom på hvor gale dette egentlig var. Hun er ekstremt selvsentrert, bruker ikke tid på sønnen men sitter bare foran PCen hele kveldene. Hun lærer han ingen verdens ting som f.eks skøyting, ski, klatring, bading eller andre fysiske aktiviter som turgåing. Hun har heller ikke evne til å se om han er syk eller om han feiler noe. Det har vært så alvorlig at jeg har vært nødt til å bruke privat lege for å få gutten frisk. Jeg er helt sikker på at hun fikk barn bare for å bli oppfostret selv økonomisk med støtte fra nav og bidrag fra meg. Problemet mitt er at jeg har prøvd utallige ganger å diskutere med henne. Jeg må faktisk fortelle henne hvordan gutten skal oppdras og medisineres og allikevel klarer hun ikke følge gutten opp på dette. Dette har nå pågått så lenge at jeg ønsker å ha hovedomsorgen rett og slett på grunn av at jeg har evne til å oppdra gutten, gi han utfordringer, lære han selvtillit og ikke minst fange opp signaler med hans helse. Men jeg føler at den eneste utveien er gjennom rettsystemet som garantert ikke kommer til å gjøre ting bedre for noen av oss. Hva i all verden skal jeg gjøre?

[lorena]

Eneste jeg kan gjøre er å gi deg en klem

Og ønske deg lykketil!

Tenker at Dette vil ta mye energi, men at du gjør det som er best.

Pass på så dere ikke krangler forann barna.

[Gjest En mann]

Hei

Jeg har en sønn på 4 år der mor har hovedomsorgen. Mor har en lang historikk med depresjoner og bruker beroligende for å klare seg gjennom hverdagen. Etter som tiden gikk etter vårt samlivsbrudd for ca 3 år siden, ble jeg mer og mer oppmerksom på hvor gale dette egentlig var. Hun er ekstremt selvsentrert, bruker ikke tid på sønnen men sitter bare foran PCen hele kveldene. Hun lærer han ingen verdens ting som f.eks skøyting, ski, klatring, bading eller andre fysiske aktiviter som turgåing. Hun har heller ikke evne til å se om han er syk eller om han feiler noe. Det har vært så alvorlig at jeg har vært nødt til å bruke privat lege for å få gutten frisk. Jeg er helt sikker på at hun fikk barn bare for å bli oppfostret selv økonomisk med støtte fra nav og bidrag fra meg. Problemet mitt er at jeg har prøvd utallige ganger å diskutere med henne. Jeg må faktisk fortelle henne hvordan gutten skal oppdras og medisineres og allikevel klarer hun ikke følge gutten opp på dette. Dette har nå pågått så lenge at jeg ønsker å ha hovedomsorgen rett og slett på grunn av at jeg har evne til å oppdra gutten, gi han utfordringer, lære han selvtillit og ikke minst fange opp signaler med hans helse. Men jeg føler at den eneste utveien er gjennom rettsystemet som garantert ikke kommer til å gjøre ting bedre for noen av oss. Hva i all verden skal jeg gjøre?

Hei.

Du må få bosted på barnet,er vel ikke mer å si.

Innkall til mekling, blir det ikke resultat har du ikke noe valg. Du må gå rettens vei.

Retten skal dømme til barnets beste, du har også en plikt om du har foreldreansvar å gripe inn når den andre forelder ikke kan ta vare på barnet.

Mors sykdom kan sikkert dokumnenteres, det trenger du i retten.

Snakk med advokat om dette, du trenger hjelp fra en.

Vet om saker der mor er psykisk ustabil, du har en god sak.

Lykke til

[lorena]

Hei.

Du må få bosted på barnet,er vel ikke mer å si.

Innkall til mekling, blir det ikke resultat har du ikke noe valg. Du må gå rettens vei.

Retten skal dømme til barnets beste, du har også en plikt om du har foreldreansvar å gripe inn når den andre forelder ikke kan ta vare på barnet.

Mors sykdom kan sikkert dokumnenteres, det trenger du i retten.

Snakk med advokat om dette, du trenger hjelp fra en.

Vet om saker der mor er psykisk ustabil, du har en god sak.

Lykke til

Jeg bare lurte på, går det ann å benytte fri rettshjelp? Hva er event. kravene får å få dette?

[Gjest pappaen]

Hei.

Du må få bosted på barnet,er vel ikke mer å si.

Innkall til mekling, blir det ikke resultat har du ikke noe valg. Du må gå rettens vei.

Retten skal dømme til barnets beste, du har også en plikt om du har foreldreansvar å gripe inn når den andre forelder ikke kan ta vare på barnet.

Mors sykdom kan sikkert dokumnenteres, det trenger du i retten.

Snakk med advokat om dette, du trenger hjelp fra en.

Vet om saker der mor er psykisk ustabil, du har en god sak.

Lykke til

Mekling har vi vært på og du kan si det slik at det var viktigere for henne å få frem hvor mye hun hadde slitt for å få barn enn å snakke om hva som faktisk er det beste for han. Jeg er redd, veldig redd for hva hun kan påføre han av psykisk påvirkning hvis ting ikke er ok mellom meg og henne. Jeg ser ganske lett hvis hun har dårlige dager på gutten. Han blir nervøs, tisser i sengen og griner fordi "mamma er lei seg når hun er alene" som han sier. Dette skjærer virkelig i hjerteroten. Rettsak kan bli vanskelig for oss alle da hun gir et så godt bilde av seg selv til nye personer. Psykisk sykdom og mishandling er jo så vanskelig å bevise. Hvor mange andre er det som er i samme situasjon tro? Noen som vet om barnevernet kan hjelpe? Jeg har tatt kontakt med dem men de henviste bare videre til familievernkontoret.

[Gjest En mann]

Mekling har vi vært på og du kan si det slik at det var viktigere for henne å få frem hvor mye hun hadde slitt for å få barn enn å snakke om hva som faktisk er det beste for han. Jeg er redd, veldig redd for hva hun kan påføre han av psykisk påvirkning hvis ting ikke er ok mellom meg og henne. Jeg ser ganske lett hvis hun har dårlige dager på gutten. Han blir nervøs, tisser i sengen og griner fordi "mamma er lei seg når hun er alene" som han sier. Dette skjærer virkelig i hjerteroten. Rettsak kan bli vanskelig for oss alle da hun gir et så godt bilde av seg selv til nye personer. Psykisk sykdom og mishandling er jo så vanskelig å bevise. Hvor mange andre er det som er i samme situasjon tro? Noen som vet om barnevernet kan hjelpe? Jeg har tatt kontakt med dem men de henviste bare videre til familievernkontoret.

Hei.

Hva står det på meklingsattesten?

Skal hun fortsatt ha bosted etter ny meklingsattest og evt.ny avtale mellom dere?

Har du godtatt det for å være såkalt snill?

Da er det vel mere dumt enn snilt?

Hvis dere ikke kom til enighet bærer det til rettsstystemet.

Ta kontakt med advokat, barnet kan ikke ha det slik.

[Gjest En mann]

Hei.

Hva står det på meklingsattesten?

Skal hun fortsatt ha bosted etter ny meklingsattest og evt.ny avtale mellom dere?

Har du godtatt det for å være såkalt snill?

Da er det vel mere dumt enn snilt?

Hvis dere ikke kom til enighet bærer det til rettsstystemet.

Ta kontakt med advokat, barnet kan ikke ha det slik.

Snakk med advokaten om hvordan få ut ang. hennes sykdom.

Tror ikke det kan holdes tilbake opplysnninger.

Kommer det fram i forhandlinger og hun ikke vil dokumentere sin helse.

Hva sier retten til at hun ikke vil det?

[Wildrose]

Jeg bare lurte på, går det ann å benytte fri rettshjelp? Hva er event. kravene får å få dette?

Hei. Sjekk denne siden for info. om fri rettshjelp:

http://www.norge.no/temaside/tema.asp?id=902

[AnonymBruker]

Hvis moren har psykiske lidelser må jo det kunne dokumenters. Hun får vel medisiner og behandling for dette. Hun er vel også utredet?

Hva sier helsestasjonen der barnet går om barnets motoriske og mentale utvikling?

Du har rett til fullt innsyn i barnets journal der.

Går barnet i barnehage? Hvis det, hva har de observert m.h.t barnets utvikling, språk osv?

Her ser det ut til at du må ta i bruk all fagpersonell du kan for å få hjelp til å dokumentere at det ikke er til barnets beste å vokse opp hos denne moren.

[Gjest hermine]

Hei

Jeg har en sønn på 4 år der mor har hovedomsorgen. Mor har en lang historikk med depresjoner og bruker beroligende for å klare seg gjennom hverdagen. Etter som tiden gikk etter vårt samlivsbrudd for ca 3 år siden, ble jeg mer og mer oppmerksom på hvor gale dette egentlig var. Hun er ekstremt selvsentrert, bruker ikke tid på sønnen men sitter bare foran PCen hele kveldene. Hun lærer han ingen verdens ting som f.eks skøyting, ski, klatring, bading eller andre fysiske aktiviter som turgåing. Hun har heller ikke evne til å se om han er syk eller om han feiler noe. Det har vært så alvorlig at jeg har vært nødt til å bruke privat lege for å få gutten frisk. Jeg er helt sikker på at hun fikk barn bare for å bli oppfostret selv økonomisk med støtte fra nav og bidrag fra meg. Problemet mitt er at jeg har prøvd utallige ganger å diskutere med henne. Jeg må faktisk fortelle henne hvordan gutten skal oppdras og medisineres og allikevel klarer hun ikke følge gutten opp på dette. Dette har nå pågått så lenge at jeg ønsker å ha hovedomsorgen rett og slett på grunn av at jeg har evne til å oppdra gutten, gi han utfordringer, lære han selvtillit og ikke minst fange opp signaler med hans helse. Men jeg føler at den eneste utveien er gjennom rettsystemet som garantert ikke kommer til å gjøre ting bedre for noen av oss. Hva i all verden skal jeg gjøre?

Når mekling ikke fører frem må du ta det videre i systemet.

Om du føler at barnet kan bli utsatt for noe av henne bør du kontakte barnevernet.FVK er et sted for mekling og samværsproblemer, men barnevernet har plikt til å undersøke saker selv om du og mor er uenige. Desverre lener de seg ofte på den andre forelderen, som du allerede har fått erfare.

Hva hun benytter kvelden til har vel strengt tatt ikke du noe med, regner med barnet sover da?

Ellers er punktene dine absolutt grunn til bekymring. Var du med på 4 årskontroll? Her får en jo en ganske greit tilbakemelding på barnet. Tror jeg ville begynt med å snakke med bhg og helsestasjon å høre om de har noen bekymringer.

[AnonymBruker]

Barnevernet er nok rette instans her. Men fokuser på at mor er SYK, og at hun TRENGER hjelp, ikke at du skal ta fra henne barnet fordi hun er en dårlig mor. Dette vil nok vere traumatisk for barnet, og ikke hjelpe henne å bli en bedre mor.

Forklar mor at du vil kontakte barnevernet, fordi du ser at hun har problemer og at hun trenger å få ordnet opp i dette, ikke at du ser på henne som en dårlig mor, som vil føre til ytterligere konflikt- for barnets skyld!

KLEM! og lykketil!

[runekki]

.

Endret 20. februar 2011 av runekki

[AnonymBruker]

Hvorfor skal barn være den lidende part i sånne saker, bare for at mor ikke skal miste omsorgen. Barnet har da ikke ansvar for morens psykiske helse, noen det vil få ved å bli boende.

Det er jo barnet som blir mentalt og fysisk satt tilbake ved å bli boende hos en omsorgsperson som ikke sørger for at barnet utvikles.

Hadde det vært en far som sørget for at barnet ble liggende etter mentalt og fysisk så ville han aldri få hatt omsorgen for barnet.

[Gjest hermine]

Prat med henne, spør om du kan ha gutten i en periode og hvilke planer du har for å hjelpe hans utvikling og sosialisere ham, gi ham selvtillit osv. Si at det kanskje er godt for henne med en liten ferie eller pause slik at hun får mere energi tilbake. Tror det er mye enklere å ta det med henne, få henne til å se tingene du ser - men fokusér på guttens helse og utvikling, og ikke på morens problemer - dvs ikke bebreid henne. Hun sliter nok, men vis vilje til å hjelpe og avlaste henne. Da kommer nok ting letter på glid. Kanskje kan hun reise på et ferieopphold, besøke familie etc for å bli bedre. Det vil uansett avhjelpe det forholdet dere må ha fremover, og i tillegg til det kunne hjelpe gutten ved at mor blir bedre uansett. Du har ikke så mye å tjene på å "knuse moren juridisk", siden gutten godt vet at moren har det vondt. Det vil heller kanskje bare gjøre ham enda mere usikker.

Senk litt det potensielle konfliktnivået, og hjelp heller moren ved å å tilby avlastning med gutten - og samtidig hjelper du gutten til å bli tryggere. Hvis du "tar fra ham moren" så er det ikke noe spesielt positivt for ham.

Cheers!

-runekki

;-)

Her er fokuset på helt feil sted. Om han blir mer usikker i en periode er det ikke sammnelignbart med å vokse opp og være usikker hele tiden.

Jeg er helt enig med faren, og hadde mitt barn bodd hos en "slik" far hadde jaggu jeg også kjempet for å få barnet til meg. Slik jeg ser det er det faren sin plikt å hjelpe barnet, og det helst før barnet blir enda eldre og han merker det enda bedre.

[AnonymBruker]

Her er fokuset på helt feil sted. Om han blir mer usikker i en periode er det ikke sammnelignbart med å vokse opp og være usikker hele tiden.

Jeg er helt enig med faren, og hadde mitt barn bodd hos en "slik" far hadde jaggu jeg også kjempet for å få barnet til meg. Slik jeg ser det er det faren sin plikt å hjelpe barnet, og det helst før barnet blir enda eldre og han merker det enda bedre.

Helt enig. Det er IKKE barnets ansvar at mor har det bra.

[AnonymBruker]

jeg vil si at det er veldig viktig for et barn å ikke vokse opp med en alvorlig psykisk syk person, det er veldig skadelig. Jeg tror du må jobbe systematisk med å samle og dokumenterer opplysninger om hennes mentale tilstand- men jeg vet ikke helt hvordan du skal gå frem, det er nok lurt å ta kontakt med advokat. Det må finnes advokater som er eksperter på slikt. Det gjelder vel og å få dokumentasjon fra barnehage, helsestasjon om utvikling ol. Jeg ville ikke sagt noe til mor om dette, å true med barnevern og lignende tror jeg bare gjør ting verre, kanskje hun blir desperat etter å gjemme han for deg eller nekte besøk ol.

[AnonymBruker]

Man kan ikke ta vare på andre, hvis man ikke kan ta vare på seg selv. Jeg er selv psykisk syk og er mor til 3 barn. Jeg kan ikke bare la sykdommen ta over pga barna, men dette er lettere gjort for noen enn andre. Jeg har hatt sykdommen i 5-6 år og bruker medisiner. Jeg bor sammen med barnefaren. Så selv om jeg er psykisk syk, så klarer jeg å være en skikkelig mamma og ta vare på barna våre.

Hvis mor ikke klarer å ta vare på seg selv, hvordan skal hun klare å ta vare barnet sitt?

Når det gjelder dokumentasjon på hennes psykiske sykdom, finnes det hos fastlegen, for det er jo der man går først, for så å bli henvist videre hvis det er nødvendig. Og fastlegen har da oversikt over sykdommens forløp, om medinisering, om hun har vært hos psykolog eller ikke osv.

I dette tilfellet så må du trå inn og sette hardt mot hardt, koste hva det koste vil.

I denne situasjonen blir det vel barnevern, siden moren ikke kan ta vare på barnet sitt pga sin psykiske sykdom. Barnet kan ikke ha det slik. Hun trenger hjelp til å takle sykdommen og forhåpentligvis klare å være en mamma igjen.

[AnonymBruker]

Mekling har vi vært på og du kan si det slik at det var viktigere for henne å få frem hvor mye hun hadde slitt for å få barn enn å snakke om hva som faktisk er det beste for han. Jeg er redd, veldig redd for hva hun kan påføre han av psykisk påvirkning hvis ting ikke er ok mellom meg og henne. Jeg ser ganske lett hvis hun har dårlige dager på gutten. Han blir nervøs, tisser i sengen og griner fordi "mamma er lei seg når hun er alene" som han sier. Dette skjærer virkelig i hjerteroten. Rettsak kan bli vanskelig for oss alle da hun gir et så godt bilde av seg selv til nye personer. Psykisk sykdom og mishandling er jo så vanskelig å bevise. Hvor mange andre er det som er i samme situasjon tro? Noen som vet om barnevernet kan hjelpe? Jeg har tatt kontakt med dem men de henviste bare videre til familievernkontoret.

Man kan ikke ta vare på andre, hvis man ikke kan ta vare på seg selv. Jeg er selv psykisk syk og er mor til 3 barn. Jeg kan ikke bare la sykdommen ta over pga barna, men dette er lettere gjort for noen enn andre. Jeg har hatt sykdommen i 5-6 år og bruker medisiner. Jeg bor sammen med barnefaren. Så selv om jeg er psykisk syk, så klarer jeg å være en skikkelig mamma og ta vare på barna våre.

Hvis mor ikke klarer å ta vare på seg selv, hvordan skal hun klare å ta vare barnet sitt?

Når det gjelder dokumentasjon på hennes psykiske sykdom, finnes det hos fastlegen, for det er jo der man går først, for så å bli henvist videre hvis det er nødvendig. Og fastlegen har da oversikt over sykdommens forløp, om medinisering, om hun har vært hos psykolog eller ikke osv.

I dette tilfellet så må du trå inn og sette hardt mot hardt, koste hva det koste vil.

I denne situasjonen blir det vel barnevern, siden moren ikke kan ta vare på barnet sitt pga sin psykiske sykdom. Barnet kan ikke ha det slik. Hun trenger hjelp til å takle sykdommen og forhåpentligvis klare å være en mamma igjen.

Veldig fint innlegg.

Som du ser så har ts allerede vært i kontakt med barnevernet, men ble henvis til familievernkontoret.

[Gjest Gjest]

Du har flere muligheter.

Du kan fint melde bekymring om omsorgen for barnet er godt nok til barnevernet. Da vil de måtte starte en undersøkelsessak. Da vil de sjekke ut om det er hold i dine opplysninger og eventuelt sette inn tiltak. i første rekke i samarbeid med mor. Finner de ut om omsorgen ikke er god nok, vurderer andre alternativer sammen med mor, eventuelt fosterhjem.

Da kan du bli vurdert og mor frivillig gi fra seg omsorgen til deg. Du kan også bli vurdert som fosterhjem til eget barn men dette er ytterst sjelden.

Hvis du henvender deg til barneverntjenesten for å få omsorgen vil du henvises til familievernkontoret siden det da er en barnefordelingssak, og ikke en omsorgsbekymring i første rekke. Kanksje litt rar logikk, men slik fungerer det.

For å starte prosessen for å ta over omsorgen må du ta kontakt med familievernkontoret og innkalle til ny mekling der du ber om hovedomsorgen. Da blir dere enten enige der, eller saken går videre til rettsystemet. Skaff deg en advokat som kan disse tingene og ikke en som ikke tar slike saker vanligvis. Du kan også håpe at mor får en advokat som ser at det vil være bedre for mor å inngå en avtale enn å kjøre saken i rettsystemet.

Tredje løsning kan være å avtale med mor at du har hovedomsorgen i praksis og at barnet bor hos deg mest mulig, men at hun beholder alle støtteordninger og har samvær.

Jeg tror jeg ville vurdert en oppvekst med en psykisk syk mor (hvis hun ikke er medisinert, ikke tar til seg råd og veiledning, og legger ansvaret for sitt eget velbefinnende på barnet) som mer belastende enn en konflikt mellom mor og far.

Uansett lykke til.