"Fritime" etter trening?

[AnonymBruker]

Har en diskusjon med en kamerat av meg, og håper kanskje noen her inne kan hjelpe oss med å komme til en konklusjon i saken:

Han sier nemlig at rett etter trening, altså typisk innen den første timen eller så, kan man spise omtrent hva som helst uten at det vil skade en evt. diett man er på. Og da mener han alt fra pizza til bløtkake. Han påstår nemlig at rett etter trening, går alt som kommer inn, ut igjen uten å legge seg på hoftene eller andre steder. "Fritimen", som han kaller det. Kanskje han bare er ute etter en unnskyldning for sin egen del. Eller evt. vil at jeg skal unne meg noe snart

Jeg er en jente som er veldig streng med meg selv, fordi jeg liker å se bra ut. Trener 1 time hver eneste dag (løper 40 minutter og trener 20 minutter styrkeøvelser uten apparat), og spiser nesten aldri annet enn fisk, kylling, kalkun, fullkornspasta ,grønsaker, salater osv. Altså veldig sunn diett. Selv er jeg ikke noen proteinshake-frik etter trening, men tar meg som oftest en banan og en smoothie + masse vann.

Ikke at jeg har noe ønske om å stikke innom McDonalds på vei hjem fra trening (yuck!) men kunne jeg i teorien gjort det? :klø:

Høres nemlig lite troverdig ut, i mine øre...

[Wiggins]

Kameraten din har nok misforstått et par ting. Rett etter en lengre treningsøkt der du har om ikke brukt opp, så i hvertfall brukt mye av glykogenlageret, så er kroppens evne til å omforme inntatte karbohydrater til glykogen omtrent dobbelt så stort som til vanlig, dvs. at karbohydratene går med til å bygge glykogen istedenfor å bli omdannet til fett. Dette gjelder det første kvarteret etter treningsøkten.

Den første timen etter økten er evnen til å omdanne mat til glykogen større enn til vanlig, men den er altså aller størst det første kvarteret. Det er ikke dermed sagt at man kan spise hva som helst og hvor mye som helst uten at det får noen konsekvenser for vekten.

Selv om evnen til å bygge glykogen er større etter trening så er den på langt nær uendelig. Spiser man nok så vil mye uunngåelig omdannes til fett. Dessuten er det ikke likegyldig hva man spiser. Om man propper i seg mat/godteri som inneholder mye rørsukker, så går det tregt å danne det til glykogen. Den sukkerarten som er gunstigst er ribose, jeg finner i farta ikke ut hvilke typer mat som kan være gode kilder til den, men det er mange restitusjonsdrikker og energibarer som er tilsatt ribose.

Ditt kosthold høres forsåvidt greit ut, men jeg synes det nesten bikker over til å bli asketisk. Det høres trist ut å aldri unne seg noe godt. De fleste i den vestlige verden får i seg alt for mye rørsukker og annet rask, men mentalt vil jeg tro at det er lettere å avstå fra søppelmat hvis man vet at man én kveld i uka kan spise noe ekstra godt. Kanskje fungerer det ikke sånn for deg, men veldig mange sprekker gjerne så det suser hvis de aaaldri unner seg noe godt.

[Supraspinatus]

Har en diskusjon med en kamerat av meg, og håper kanskje noen her inne kan hjelpe oss med å komme til en konklusjon i saken:

Han sier nemlig at rett etter trening, altså typisk innen den første timen eller så, kan man spise omtrent hva som helst uten at det vil skade en evt. diett man er på. Og da mener han alt fra pizza til bløtkake. Han påstår nemlig at rett etter trening, går alt som kommer inn, ut igjen uten å legge seg på hoftene eller andre steder. "Fritimen", som han kaller det. Kanskje han bare er ute etter en unnskyldning for sin egen del. Eller evt. vil at jeg skal unne meg noe snart

Jeg er en jente som er veldig streng med meg selv, fordi jeg liker å se bra ut. Trener 1 time hver eneste dag (løper 40 minutter og trener 20 minutter styrkeøvelser uten apparat), og spiser nesten aldri annet enn fisk, kylling, kalkun, fullkornspasta ,grønsaker, salater osv. Altså veldig sunn diett. Selv er jeg ikke noen proteinshake-frik etter trening, men tar meg som oftest en banan og en smoothie + masse vann.

Ikke at jeg har noe ønske om å stikke innom McDonalds på vei hjem fra trening (yuck!) men kunne jeg i teorien gjort det? :klø:

Høres nemlig lite troverdig ut, i mine øre...

Nei.

Regnestykket kan forenkles til at det du bruker i løpet av en dag mot det du spiser avgjør om du legger på deg eller tar av.

Så hvis du spiser mer enn du bruker er det en stor sjanse for at mye av det blir værende igjen. Selv om du trener. Når du trener bruker du bare litt mer energi enn når du ikke gjør det.

[Wiggins]

Nei.

Regnestykket kan forenkles til at det du bruker i løpet av en dag mot det du spiser avgjør om du legger på deg eller tar av.

Så hvis du spiser mer enn du bruker er det en stor sjanse for at mye av det blir værende igjen. Selv om du trener. Når du trener bruker du bare litt mer energi enn når du ikke gjør det.

Det er faktisk ikke så enkelt. På en vanlig dag der man ikke trener noe særlig gjelder dette, men hvis man trener en lang økt og bruker en vesentlig andel av glykogenlageret så vil som sagt mye mer av det man spiser gå med til å danne glykogenlager det første kvarteret og til dels timen etter trening. Man vil altså føle seg like mett, men mindre av det man spiser går med til å danne fettlager.

Hvis man hadde ventet over en time med å spise så ville mer gått med til å danne fett, selv om man spiser like mye. Kroppens evne til å bygge glykogenlager er begrenset, det ser man veldig godt i etapperitt i sykling. Rytterne klarer ikke å restituere seg fullt fra dag til dag. Ryttere som går i brudd bruker mye mer krefter, og tømmer derfor glykogenlageret mer, enn de som ligger i hovedfeltet. Det skyldes at siden de bare er noen få så må de ta mange flere føringer enn om de hadde ligget i feltet, og må derfor overvinne mye mer luftmotstand. De fleste som ligger i feltet kan ligge i dragsuget til opptil flere andre ryttere, og kan ofte ligge godt under terskelpuls. Da sparer de glykogenlageret, og er mer opplagt til neste dag enn de som lå i brudd. Det er sjelden man ser samme rytter gå i brudd to dager på rad.

[Supraspinatus]

Det er faktisk ikke så enkelt. På en vanlig dag der man ikke trener noe særlig gjelder dette, men hvis man trener en lang økt og bruker en vesentlig andel av glykogenlageret så vil som sagt mye mer av det man spiser gå med til å danne glykogenlager det første kvarteret og til dels timen etter trening. Man vil altså føle seg like mett, men mindre av det man spiser går med til å danne fettlager.

Hvis man hadde ventet over en time med å spise så ville mer gått med til å danne fett, selv om man spiser like mye. Kroppens evne til å bygge glykogenlager er begrenset, det ser man veldig godt i etapperitt i sykling. Rytterne klarer ikke å restituere seg fullt fra dag til dag. Ryttere som går i brudd bruker mye mer krefter, og tømmer derfor glykogenlageret mer, enn de som ligger i hovedfeltet. Det skyldes at siden de bare er noen få så må de ta mange flere føringer enn om de hadde ligget i feltet, og må derfor overvinne mye mer luftmotstand. De fleste som ligger i feltet kan ligge i dragsuget til opptil flere andre ryttere, og kan ofte ligge godt under terskelpuls. Da sparer de glykogenlageret, og er mer opplagt til neste dag enn de som lå i brudd. Det er sjelden man ser samme rytter gå i brudd to dager på rad.

Tja, nå sa jeg ikke at det var så enkelt. Jeg sa det kunne forenkles. For å underbygge det poenget at man ikke kan spise så mye man vil etter trening.

Du har selvsagt helt rett. Det er mange faktorer som påvirker restitusjonen også, ikke bare mengde lagret glykogen fra dag til dag, men igjen en forenkling for å underbygge et poeng ;-)