jeg har en kjempegod Pappa og en uinteressert Far..

[tiriel]

Hei!

jeg har en vanskelig situasjon å takle i forhold til bryllupet mitt.. så jeg lurer på hva dere mener om saken..hva dere ville gjort i en slik situasjon osv..

her er saken..

jeg har en biologisk far som har hvert til og fra interessert i å bli kjent med meg i oppveksten min.. jeg har litt kontakt med han nå,på mitt initiativ, men føler at alt er opp til meg når det gjelder å møtes..

jeg tenker å invitere ham i bryllupet, for det er hyggelig når vi møtes..bare at interessen er laber når det kommer til kontakt ellers..

Jeg har også en fantastisk pappa (stefar) som har vert der for meg uansett hva som skjer siden jeg var 4 år..

jeg har spurt om han vil ''gi meg bort'' og planlegger ''pappa og datter dans'' for oss på bryllupsdagen..

problemet mitt er at jeg føler at pappa er mer far enn min bio.far noen gang vil bli.. men jeg er redd for å såre ham likevel(bio.far)..

hva skal jeg gjøre?

hvor bør han sitte? bør jeg ha to danser? hva om han blir såret fordi pappa skal gi meg bort?

[frk_fantasy]

Stefaren din er, og har alltid vært som en pappa for deg virker det som. Synes det er helt rett at det da er han som gir deg bort, og som tar dansen med deg

Har du og biologisk far åpent nok forhold til at du kan spørre han og forklare han situasjonen? Siden han virker så lite interessert kan det jo hende at det egentlig ikke er så nøye for han..?

Når det gjelder bordplasseringen har jeg ingen anelse. Kanskje de kan sitte opp ved deg begge to, på en eller annen måte?

[tiriel]

jeg har ikke snakket med bio.far om dette for vi er ikke så nær.. men har tenkt på å skrive et brev hvor jeg forklarer saken,for det er lettere å sette ord på ting skriftlig..

[Gjest Heloise]

Jeg hadde latt mutter'n gi meg bort, men jeg er kanskje rar (M.a.o ikke veldig tradisjonell...)

[katt1]

Gå opp kirke gulvet alene,på halv veien kan din blivende mann møte deg og gå resten med deg.

Ta en dans med de begge.

[tiriel]

Jeg hadde latt mutter'n gi meg bort, men jeg er kanskje rar (M.a.o ikke veldig tradisjonell...)

hehe.. tanken har streifet meg.. men føler at det er riktig at pappa skal gjøre det.

[AnonymBruker]

Er du beredt på at din far kan bli fornærmet og dere får et enda dårligere forhold, så go for it.

Jeg skjønner deg altså. Forhåpentligvis vil din far gjøre det samme

[Barcelone]

Din dag og du må gjøre det som føles rett for deg. Din bio. far kan ikke forvente noen stor rolle når han har vært så lite int. i deg oppgjennom oppveksten din. Ikke ha noe dårlig samvittighet for å la stefaren din gi deg bort hvis det er han som er pappaen din.

[sebra]

Utifra det jeg leser så føler jeg ikke at din bilogiske far kan forvente at han skal følge deg ned kirkegulvet. Du har kanskje genene hans, men det er han andre som har oppdratt deg. Hadde jeg vært deg så hadde pappa fulgt meg.

[Anglofil]

Jeg tenker at din biologiske far egentlig har tatt et valg for lenge siden og at han på en måte ikke kan forvente noe annet. Faktisk ville jeg syntes han var frekk om han ble såret hvis jeg hadde vært i din situasjon, det er jo han som har valgt å være såpass lite interessert i deg og ditt liv. Så kan man sikkert si det at mange menn kanskje ofte ikke får så mye valg, men her tenker jeg at man kjemper for barnet sitt uansett, og hvis man ikke gjør det så er ikke det barnets feil. Ergo: gjør det DU føler er riktig, din biologiske far tok et valg for lenge siden og han må også ta konsekvensene av dette.

Mvh Yvonne

Endret 16. januar 2011 av Yvonne

[Sweetpea25]

Hadde jeg vært deg, ville jeg valgt min stefar. Siden det er han som har vært en pappa for deg i oppveksten.

[tiriel]

Tusen takk for gode innspill alle sammen nå føler jeg meg tryggere på hva jeg skal gjøre og at det jeg har valgt er det rette