Emosjonell forsømmelse

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på livet og fortiden min siste stunden. Sliter med angst og å forholde meg til andre mennesker. Som barn hadde jeg en far som aldri var hjemme, og en alkoholisert mor. Jeg var også den yngste, og heimen ble brutt opp da jeg var 6 år. Etter det levde jeg med min far som sjeldent var hjemme og jeg har lært det meste her i livet av meg selv eller venninners mødre.

Jeg klemte aldri tilbake før jeg ble rundt 15 år og fikk min første kjæreste, før dette bare stod jeg der og ble klemt om noen ville gi meg en. Aldri har jeg hatt noen å betro meg til, har veldig detaljerte selvmordstanker når jeg er på det dypeste (venter på psykologhjelp nå, og kommer ikke til å ta mitt eget liv bare så det er sagt), og har aldri klart å holde meg i arbeid mer enn noen dager før jeg går på en usynlig vegg.

Nå som historien er fortalt i korte ord, så lurer jeg på om noen har fått god hjelp av psykolog eller andre til å bli funksjonell igjen? Jeg håper virkelig den psykologen jeg skal til klarer å hjelpe meg, og kanskje få frem noen undertrykte minner. Jeg har kanskje barndomsminner som kan telles på to hender totalt..

Godt å få det ut!

[Gjest Gjest]

Nei du blir aldri "normal" igjen. Men du kan lære deg til å takle det og leve "normalt". Du får sortert ut hva som faktisk ER deg, hvem du ØNSKER å være og hvordan du skal greie det. Og hva som er innlærte responser, forsvar og irrasjonelle følelser.

Når du får en bevisstgjøring er sjansen for at du gjentar det destruktive mønsteret liten. Og får du egne barn er det liten sjanse for at de skal vokse opp med en mor som "glemmer å klemme".

Lykke til med alt sammen, det blir bra igjen!

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvem er normal? Se nøye på alle rundt deg, og oppdag at alle har emosjonelle problemer som følge av møter med andre mennesker.

Men for å svare på spørsmålet:

jada, du kan absolutt få stor hjelp av en psykolog/en faglært for å overvinne angst og depresjon, og få tilbake normal livskvalitet og livsglede!

Jeg, og flere med meg, er beviser på at depresjon kan overvinnes. Men det er lite sannsynlig at du klarer det aleine.

For man trenger som regel mennesker rundt seg som kan stille spørsmål ved hvordan du tenker