Gjest Frustrert mamma Skrevet 16. januar 2011 #1 Skrevet 16. januar 2011 Hei. Har vært skilt over flere år nå, og har til stadighet en diskusjon som kommer opp. Barna bor hos meg, og har sine fritidsaktiviteter her. Barna er på regelmessig samvær med far som bor 12 mil unna. Når barna har aktiviteter her - på hans samværshelger - hva er mest vanlig? Kjenner noen noe lovreglement rundt dette? Alternativene her er at barna blir hos meg - også på hans helger (som ikke tas igjen på noen måte) eller at barna ikke får delta på aktivitetene. Noen som vet?
Pinkee Skrevet 16. januar 2011 #2 Skrevet 16. januar 2011 Aner ikke om det finnes regler på det. Men, min private mening er at, hvis det er snakk om lag-aktiviteter så er det en selvfølge at ungene deltar. Er det alene-aktiviteter, så bør dem få velge selv. At foreldrene ikke bor sammen, ei heller i nærheten med hverandre, bør ikke frata dem en normal oppvekst. Men, dette er min egen, helt private mening om problemet!!!!
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2011 #3 Skrevet 16. januar 2011 Dette kunne jeg tenkt meg å visst og..... Barnet mitt på 7 er annenhver langhelg, onsdag-mandag morgen, hos far. Faren bor 10min unna med bil. Og han gidder aldri følge/kjøre barnet på aktivitet (synger i kor på torsdager), eller kjøre henne til bursdagselskaper hun er invitert i til venniner og klassevenner. Likedan er hun med på ballett, de har hvert år ei stor forestilling til jul. Da er det forestillinger 4 dager på rad. I fjor fallt det heldigvis på mi uke, men året før derimot gikk hun glipp av to forestillinger. Hun var da hos meg helt frem til fredagen for at hun iallefall skulle få med seg generalprøve, torsdag og fredagsforestilling. Hun er trist, sinna og lei for dette selv, men faren orker ikke ha "noe styr". Han er forsåvidt enig i at hun går i kor og på ballett, jeg betaler for det.
Gjest regine Skrevet 16. januar 2011 #4 Skrevet 16. januar 2011 Såvidt jeg vet så har samværsforelder "all makt" når h*n har barnet. Det betyr i praksis - som flere av dere sier - at far kan nekte barnet å delta på sine fritidsaktiviteter uten at du kan gjøre noe med det. For barna er det selvsagt fryktelig urettferdig, men det er altså lite du kan gjøre, bortsett fra evt appelere til farens fornuft. Du kan selvsagt be om at aktiviteter/bursdager etc. følges opp også når barnet er hos far, men du kan ikke kreve det, og det skjer ingenting hvis han ikke følger opp dette. Bare vent - snart kommer det innlegg i denne tråden av typen "jamen, han har ikke "fått lov" til å bestemme hva slags aktivitet barnet skal være med på, så du kan ikke forvente at han skal følge opp" og/eller "det er da ikke nødvendig at ungene er med på alle bursdager, du må da forstå at når far har barnet så vil han prioritere sine ting.". Til siste AB: hvis dere kun bor 10 min unna hverandre (med bil) løser problemet seg så snart ungen blir stor nok til å transportere seg selv. Hvis hun allerede nå er irritert på faren som ikke gidder å følge opp slike ting, tar det ikke lang tid før hun selv finner andre løsninger for å komme seg på ting.
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2011 #5 Skrevet 16. januar 2011 Da jeg var barn måtte jeg pent sitte hjemme i stuen til far når jeg var der, selv om det var aktiviteter/besøk jeg gjerne ville være med på. En slags "nå bestemmer jeg, så nå må du være her".
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2011 #6 Skrevet 16. januar 2011 Her var det jeg som fulgte opp ungers aktiviteter når de var hos far. Jeg hentet og kjørte de dit de skulle, var eventuelt til stede og så kjørte jeg de tilbake til far. Dette godtok far greit. Krevde litt ekstra av meg, men hva gjør man ikke for ungene sine.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2011 #7 Skrevet 17. januar 2011 Vi hadde samme problemet i mange år dessverre, og lite jeg kunne gjøre. Men til slutt ble barna så store selv at de ga klar beskjed til far. Enten fikk de være med på det de ville de helgene de var hos ham, eller så kunne han la være å ha dem i det hele tatt. Brått så fulgte han opp aktivieter også
Sulosi Skrevet 17. januar 2011 #8 Skrevet 17. januar 2011 Her var det jeg som fulgte opp ungers aktiviteter når de var hos far. Jeg hentet og kjørte de dit de skulle, var eventuelt til stede og så kjørte jeg de tilbake til far. Dette godtok far greit. Krevde litt ekstra av meg, men hva gjør man ikke for ungene sine. Det har jeg og gjort men nå har han heldigvis skjønt hvor viktig det er for ungene å delta. Forøvrig har han alltid vert flink til å stille på forestillinger men da fordi ungene selv har bedt han om å komme. Men, hvorfor kan dere ikke bytte de helgene som barna skal på noe?
Gjest Frustrert mamma Skrevet 17. januar 2011 #9 Skrevet 17. januar 2011 Det har jeg og gjort men nå har han heldigvis skjønt hvor viktig det er for ungene å delta. Forøvrig har han alltid vert flink til å stille på forestillinger men da fordi ungene selv har bedt han om å komme. Men, hvorfor kan dere ikke bytte de helgene som barna skal på noe? Han har en ekstrem oppfattelse av at hans helger er hans, mine er mine - hvis ikke det passer han å bytte. Videre er det sånn at han krever at jeg skal hente barna til aktiviteter (altså først sende barna med buss på fredag - hente de lørdag t/r 24 mil for min del) og eventuelt levere de tilbake (nye 24 mil), eller beholde de hos meg på hans samværshelg. Men enig med tidligere skriver - HVA GJØR MAN IKKE FOR BARNA SINE men jeg synes det er urettferdig!!!! men skjønner at jeg ikke har noe å fare med, og flg far - er det mitt problem å forklare barna at mamma ikke gidder å hente de - derfor får de ikke delta! JIPPI!!!!
Gjest En mann Skrevet 17. januar 2011 #10 Skrevet 17. januar 2011 Hei. Har vært skilt over flere år nå, og har til stadighet en diskusjon som kommer opp. Barna bor hos meg, og har sine fritidsaktiviteter her. Barna er på regelmessig samvær med far som bor 12 mil unna. Når barna har aktiviteter her - på hans samværshelger - hva er mest vanlig? Kjenner noen noe lovreglement rundt dette? Alternativene her er at barna blir hos meg - også på hans helger (som ikke tas igjen på noen måte) eller at barna ikke får delta på aktivitetene. Noen som vet? Barnelova. § 42. Barnet sin rett til samvær. Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga. Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet. Er vel litt todelt ditt spørmål slik jeg tolker det. Det ene er foreldreansvaret,som jeg regner med dere har felles selv om barnet har bosted hos deg. Hvem som i praksis er tilstede som foreldre under samvære er BF,da blir det han som tar de daglige avgjørelser. Avstanden mellom stedet for aktivtetene bør være avgjørende, og tilgang til transportmiddelet. Nyttes offentlig transport på plasser med lite av dette sier det seg selv at det blir vanskelig. Skal man kreve at samværsforelder benytter bil? Det er ikke dette som legges til grunn vanligvis når en skal regne ut div.kostnader og krav til å delta. Er det klart opplagt at det er lett å gjennomføre aktiviteten burde du ha ei god sak? Angående setning - Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. . Dette ut fra at barnet selv har ønsker om å dra på aktiviten. Du kan jo snakke med advokat om dette hvordan det er i praksis om en drar strikken helt ut. Slike konflikter tror jeg ofte gjennspeiler forholdet mellom foreldre, dette gjør utslag når en er sammen med barna. En slags ubevisst handling om et behov om å vinne kampen. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå