Sårt at gutten min er "utenfor" i barnehagen...

[AnonymBruker]

Jeg er mor til en gutt på 3 år.

Han går i en barnehage hvor det på hans avdeling er 4 jenter og 3 gutter i hans aldersgruppe (født sent 2007/tidlig 2008)

Blandt de fire jentene er to og to av de "bestevenninner, og de to andre guttene er også det. Min sønn faller litt utenfor, og noen ganger sier han på morgenen at "Jeg vil ikke i barnehagen, jeg får ikke leke med noen" Det skal sies at han har en god kamerat på den andre avdelinga, men de treffes mest på fritiden, og avdelingene leker ikke så mye på tvers...

Vi er innflyttere her, flyttet hit da gutten var 1 år, og selv om de andre da ikke har gått i barnehagen nor særlig lengre enn han har foreldrene der vært i samme barselgruppe og kjente hverandre bedre før vi komm inn i bildet, og det er klart det er lettere å bli kjent iløpet av 1 år i permisjon enn via "hei og hadet" i garderoben i barnehagen...

Jeg har fokusert veldig på å prøve å bli kjent med foreldre i barnehagen, men på grunn av alder merker jeg at det er vanskelig. Vi er de yngste av foreldrene i den gruppa han går i nå, og jeg mener å huske at de yngste etter oss er 6-7 år eldre enn oss. (Vi var 22 da vi ble foreldre, noe som er veldig tidlig her tydeligvis)

Vel, dte ble mye forklaring før jeg egentlig kom til problemet..

Hadde foreldresamtale for noen uker siden og da sier ped.leder følgende: "X dilter jo ofte etter de andre, og han slipper ikke alltid til i leken, men vi får satse på at det går over før han skjønner selv at han er utenfor"

Jeg påpekte at det allerede er slik at han merker at han er utenfor, han vil noen ganger ikke i barnehagen fordi han ikke får leke med dem, og klart det er sårt for en mamma..

Nå skal det sies at jeg vet det ikke er så ille at han aldri er med i lek i det hele tatt, jeg skal ikke svartmale situasjonen hller... Men det ER sårt at han tydelig gruer seg til å dra dit.

Hvordan kan jeg som mor ta tak i dette og hva kan jeg gjøre for gutten min?

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg ikke til å endre - men ped. leders svar på at han allerede gruer seg og kjønner at han havner utenfor var litt latter og "Jamen nå er han så liten at det vil han ikke huske når han blir eldre og det har gått dseg til."

Hun var altså ikke interessert i å gjøre det til et "problem" . og kanskje er det ikke dte heller, men jeg blir likevel lei meg av å tenke på det, og det er tydelig at sønnen min og reagerer...

[Gjest Purple Haze]

Uprofesjonelt svar av ped.leder, syns jeg. Den viktigste jobben man gjør i barnehagen, er å jobbe for at barna skal utvikle seg sosialt i samspill med andre barn, med de voksne som veiledere. Når det er sagt, kan man ikke tvinge fram vennskap. Har du vurdert å spørre om han kan få bytte avdeling, og gå sammen med kompisen han har der?

[Gjest Gjest]

Jobber som ped leder, hadde aldri gitt deg ett slik svar.

Som nevnt over er det også vårt ansvar at de utvikler seg

sammen med andre barn,sosial kompetanse er veldig viktig, ingen skal

holdes ute.

Selv hadde jeg startet lekegrupper, din sønn i fokus og sett på

miljøet ved avdelingen, hadde intigrert dette sammen med sang og

lek med fokus på vennskap, noe du ev kan ta opp med ped leder?

Det handler ikke om og ikke gjøre ting til problemer men å se hele

barnet.

[Gjest Gjest]

liten barnehage og da er det vanskeligere å komme innpå.har selv en sønn som har slitt veldig sosialt og først nå i 3 klasse får han utredning fra ppt.så vet hvordan det er å få en liten trist gutt hjem hver dag.samtidig kan ikkje unger pålegges å vere venn.opplegget bør kansje endres i barnehagen slik at det er nødd å vere 3 stk får å leke en lek..etc eller det bør ikkje deles opp jenter /gutter når det er så få.

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg ikke til å endre - men ped. leders svar på at han allerede gruer seg og kjønner at han havner utenfor var litt latter og "Jamen nå er han så liten at det vil han ikke huske når han blir eldre og det har gått dseg til."

Utrolig svar av en som skal være profesjonell. Med den holdningen der spiller det jo ingen rolle hvordan man behandler ungen før den er 4-5 år og gammel nok til å huske.

[Fru Filifjonka]

For en løsningsorientert ped. leder!

Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver:

"1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn

... Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. ..."

Les mer her:

Rammeplanen

[Gjest Purple Haze]

liten barnehage og da er det vanskeligere å komme innpå.har selv en sønn som har slitt veldig sosialt og først nå i 3 klasse får han utredning fra ppt.så vet hvordan det er å få en liten trist gutt hjem hver dag.samtidig kan ikkje unger pålegges å vere venn.opplegget bør kansje endres i barnehagen slik at det er nødd å vere 3 stk får å leke en lek..etc eller det bør ikkje deles opp jenter /gutter når det er så få.

Jeg er ikke enig i at man skal pålegge barn slike regler som at man må være minst tre stykker i en lek. Tror heller ikke noen barnehage deler rene jente-og guttegrupper.

Barn finner hverandre, på samme måte som voksne, etter interesser, kjemi og det at de liker å leke sammen. En kan ikke tvinge barn til vennskap eller lek med noen de ikke finner tonen med.

Man kan derimot ha lekegrupper korte stunder 1-2 dager i uka, hvor den voksne legger litt føringer for hvem som skal leke sammen, f.eks aldersinndelte grupper. Da må den voksne være bindeleddet i leken, og veilede, støtte og hjelpe barna til å se hverandre, samhandle og finne ut av kodene seg i mellom.

Hvis jeg var i TS sin situasjon, ville jeg tatt opp dette med styrer. Ped.leder virker umoden, utrygg og uproffesjonell.

[AnonymBruker]

Takk for gode svar

Jeg er selvfølgelig enig i at ikke alle kan være like gode venner, det er bare sånn det er.

Takk for link til rammeplan, skal prate litt med ped.leder igjen, og er fristet til å ta en prat med styrer om svaret jeg fikk, men jegf vil se an, er ikke ute etter å "bråke" med barnehagen heller liksom..

TS =)

[Gjest Gjest]

Vår sønn opplevde dette i barnehagen da han var på TS' sønns alder. Vi valgte å ta ham ut av barnehagen fordi de ansatte nektet å forholde seg til problemet. Han begynte i en ny barnehage hvor de ansatte er gode til å få alle barna med i leken, og har hatt det kjempefint der fra første stund.

Det er veldig destruktivt for et barn å oppleve at han alltid er den som er utenfor. Dette kan bli en del av selvbildet hans, å tro at han er en sånn som andre ikke vil leke med. Jeg ville absolutt snakket med barnehagens styrer, hvis jeg var deg, TS. Hvis jeg ikke så at jeg fikk gehør ganske snart, ville jeg ikke nølt med å ta ham ut av barnehagen. Det er bedre at han er hjemme en stund til dere finner en barnehage som fungerer.

Lykke til, håper det ordner seg raskt. Jeg vet hvor fælt det er å oppleve å få en trist gutt hjem hver dag. ;(

[Vibi]

Jeg var tre år da jeg begynte i barnehagen. Det var en sånn liten korttidsbarnehage (fra 10-14 hver dag), jeg var den eneste jenta, og 1-2 år yngre enn de andre. Husker godt at jeg kom hjem og gråt fordi de store guttene ikke ville leke med meg, ikke engang nabogutten, som jeg lekte med hver dag på fritiden ellers. Det var jo ingen avdelinger på den tiden, og alt ble helt annerledes året etter, da det begynte mange jenter på min egen alder. Men at ingen barn kan huske tiden fra de var tre år gamle er bare tull. Det er det mange som kan. Syns du skal prate med pedagogisk leder igjen, og kreve at hun tar tak i problemet. Det er hennes jobb å legge til rette for at alle barna blir integrert i barnehagedagen, og hun kan ikke bare avfeie deg på den måten, med dårlige unnskyldninger.

[Gjest Gjest]

Orienter deg om andre barnehager og hvor mange som er i hvilken avdeling. Sjekk hvordan de forholder seg til slike utfordringer og bytt til den barnehagen du kjenner deg tryggest på.

Klem:)

[ceca]

sjekk andre barnehager som andre sier her, og evt søk om bytte av barnehage innen samme kommune. Her får du hjelp av helsesøster bl.a.

Du kan også ta en prat med helsesøster. Hun kan være med deg i barnehagen og snakke med ped.leder.

Hun kan også hjelpe dere med å få gutten din til å "bytte avdeling" innad i barnehagen.

Tror jeg hadde bedt om samtale med helsesøster og fått henne med på "laget". Evt kan du kontakte ppt i kommunen (?) tror de hjelper til i barnehager også. Men ta helsesøster først for å snakke om dette og finne en løsning i fellesskap, som dere kan legge frem for barnehagen.

Har opplevd det samme selv, og ingenting endte før jeg stod hard mot hardt og regelrett kjefetet på barnehagepersonellet og leder med beskjed om at dette ville jeg gå videre med om noe ikke ble gjort -med en gang!!-

Fikk møte dagen etter og gutten vår ble sett mer. Men desverre ble det aldri helt bra før han startet på skolen.

(han hadde kun ett år i barnehage før skolestart)