Utenlandsk kjæreste

[altr]

Jeg har en kjæreste fra Mexico, forholdet er veldig bra men jeg er litt bekymret for framtiden. Er det noen andre i samme situasjon som kan gi sin historie, erfaringer eller tips?

[Gjest Carleigh-Ann]

Å, du er heldig mexikanske gutter er bare såååå herlige! Jeg har også datet gutter fra Mexico, ikke noe langvarig pga avstand desverre Men hva er det du er bekymret for? Jeg har ikke merket noe særlig kulturforskjeller og sånt med de jeg har datet, men er det det du tror kan bli vanskelig?

[Gjest Heloise]

Ja, jeg har kjæreste fra England (ikke så langt unna i forhold til dere, hvis din bor der borte) og han bor der. Har ikke væt sammen så lenge enda, litt over ett år. Fremtiden? Jeg har drømmer og håp og ønsker, men vet ikke hva hans fremtid bringer enda (jobb, skole, etc.) spesielt siden han er yngre enn meg. Jeg har fast jobb og planlegger å kjøpe eget hjem snart, ikke leie mer. Håper jo at han vil flytte hit, men har ingen aning om hva han tenker om det. Kan ikke se for meg at han gjør det, siden han har større familie enn meg hvor de tilbringer mye tid sammen. Eneste fordelen er jo at per nå er det jeg som har inntekt av oss, og en vennekrets.

En dag av gangen, først må vi overleve de månedene han bor og jobber i Asia, noe som allerede etter noen få dager for min del er litt såder. Ordner seg for snille barn

[AnonymBruker]

Jeg er har vært sammen med min 9 år eldre amerikanske kjæreste fra USA i omtrent et år. Vi tilbrakte 6 måneder sammen før jeg måtte reise tilbake til Norge. Vi var borte fra hverandre i noe over 4 måneder før hun kom hit i julen. Nå er vi forlovet og har nå en del planlegging foran oss, neste fysiske møte blir om 3 måneder.

Avstandsforhold er ikke det enkleste, men man klarer å venne seg til det såfremt man har mål å jobbe mot. Jeg har aldri møtt noen så fantastisk som min forlovede og ville aldri ha avsluttet et forhold til noen jeg elsker så høyt basert på avstand alene.

Bekymringer lar seg temme ved å ha håndfaste mål. Bestill billetter for å besøke hverandre etter dere har tatt farvel.

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en utenlandsk gutt. Det jeg tenker kan ødelegge for oss er hvor vi ønsker å bo om endel år. Her og nå er vi fornøyd med hvordan vi har det, men det er vanskelig å si hvor vi har lyst til å bo senere. Kanskje han vil bo i sitt hjemland og jeg i mitt. Hvis vi får barn ønsker jeg å bo i Norge under graviditet og deres oppvekst tror jeg... Mens han er knyttet til sitt land, og vil gjerne være der.

Begge kan tenke seg å veksle litt da, ikke bestemme oss for ett fast sted. Det fungerer nå, men om noen år, med evt barn... Vet ikke... Lar seg jo vanskelig gjøre sånn som økonomien vår er nå... Tiden vil vise.

Vi har ikke vært sammen så lenge. Men bør snakke mer om fremtiden enn vi har gjort. Er ikke så lurt å gå med skylapper og tenke at alt kommer til å ordne seg.

[AnonymBruker]

Jeg fant meg en sør-europeisk kjæreste og flyttet sammen med ham, i hans hjemland, etter bare noen få måneder.

Forholdet fungerer utmerket, og vi er vel begge ganske klare på at vi kommer til å bli boende her da han har mye sterkere tilhørlighet til hjemstedet sitt enn jeg har (selv om jeg virkelig savner Norge og familien).

Det jeg tok meg vann over hodet med, var hvor bra JEG kunne tilpasse meg. Etter 2 år har jeg fremdeles ingen venner her, ingen jobb, og snakker ikke språket imponerende bra heller. Hender jeg ligger våken og griner og synes livet er håpløst, men kjæresten får meg alltid blid igjen tilslutt. Dersom jeg kunne gått 2 år tilbake i tid og tatt valget igjen, er jeg ikke så sikker på om jeg ville ha flyttet hit... Heller ha foreslått at vi flyttet sammen i et engelsktalende land, slik at vi sto på lik fot. Hater å føle meg avhengig av ham.

[Gjest Gjest]

Forholdet fungerer utmerket, og vi er vel begge ganske klare på at vi kommer til å bli boende her da han har mye sterkere tilhørlighet til hjemstedet sitt enn jeg har (selv om jeg virkelig savner Norge og familien).

Det tar tid å få et nettverk, lære språket og gjøre seg kjent med kulturen. Spesielt når man ikke jobber... Hva tenker du om evt barn? Hvilket land er det snakk om? Er jo gedigen forskjell på standarden ved norske skoler/andre arenaer enn mange land... Jeg vil det beste for mine barn. Samtidig er det mye som er bedre i andre land, med tanke på tilhørighet, varme, annet fokus og andre (bedre) verdier.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min kjære i 8 år som nå er blitt min forlovede:)

Han flytter til Norge når vi har giftet oss .

Han ofrer men , jeg har også flyttet ned til han (Asia) har bodd her i 2 år , og det er deilig så lenge det bare er oss to , men ikke et sted jeg vil at barna våres skal vokse opp i ,og det er vi begge enige i

[Wonders]

jeg er med norsk/pakistaner.

Ingen planer i fremtiden. Vi får sjå hvor godt vi liker hverandre i morgen da...

Den diskusjonen tok vi 1. uka sammen. Han er ikke lovet bort eller noe slikt. Godt vi ble enige og spillte med åpene kort , man skal ikke gå rundt med forhåpninger synes jeg. Fint om noe skjer som jeg ikke forventet, men jeg tar alt med knusende ro. Nyter hver dag og natt.

Min familie har hilst på han, vi har feiret juler sammen osv.

Jeg har ikke truffet hans familie. Om vi hilser, -blir det visst sett på som en forlovelse, noe jeg ikke vil.

Han bestemmer selv hvem han velger, sa han den 1. uka, og når han tar med ei jente hjem er det bænkers.

Orker ikke maset med forpliktelser osv. Så lenge familien vet om oss og jeg får han på alle mulige måter, som jeg selv vil, spiller det ingen rolle for meg.

Håper du oxo finner deg til rette TS,

Endret 17. januar 2011 av Wonders

[Gjest Gjest]

Jeg fant meg en italiener og flyttet til Italia for å bo sammen med ham. Det har tatt litt tid å venne seg til kulturforskjellene, fikse alt det byråkratiske og å skaffe venninner, men jeg har lært at om man bare er tålmodig og står på, går det seg til!

[Flanør]

Er dette en kvinnegreie, dvs. å flytte til hjemstedet til sin utenlandske kjæreste? Er nemlig ikke kjent med at menn gjør dette i særlig grad. I så fall, hvorfor er det slik? Er det fordi kvinner er mer villig til å ofre seg for kjæresten enn hva menn er, at hun med dette viser sin uforbeholdne kjærlighet til ham, "jeg er nå hans kvinne, og er nå del av husholdningen hans"?

[Gjest Gjest]

Jeg har noen kompiser som bor i Hellas og Frankrike med sine damer. En av nevøene mine bor i England med sin kone. Så av folk jeg kjenner/vet om er det ca likt... Av ukjente jeg bare leser/hører om er det mest jenter som flytter på seg. At menn gjør det er ikke like synlig via f.eks blogger.

[iskaffe]

Jeg fant meg en italiener og flyttet til Italia for å bo sammen med ham. Det har tatt litt tid å venne seg til kulturforskjellene, fikse alt det byråkratiske og å skaffe venninner, men jeg har lært at om man bare er tålmodig og står på, går det seg til!

Min kjæreste er også italiensk og jeg planlegger å flytte til italia. Kan du fortelle litt mer om hvordan du synes flytteprosessen var? Hvordan var alt det byråkratiske du måtte igjennom?

Grunnen til at jeg vil flytte til han er rett og slett fordi det passer bedre. Han har fast jobb mens jeg har nettopp fullført utdannelsen min og blir å jobbe freelance en god del fremover. Dessuten er det mer tiltrekkende å bo sammen i Milano enn i kalde, grå Oslo....

[Gjest Gjest]

Norge er trygt, men kanskje ikke det mest spennende landet å bo i? Det er ikke mange utenfra som kunne tenke seg å flytte til Norge på grunn av blant annet værforholdene.

[Gjest Gjest]

Min kjæreste er også italiensk og jeg planlegger å flytte til italia. Kan du fortelle litt mer om hvordan du synes flytteprosessen var? Hvordan var alt det byråkratiske du måtte igjennom?

Grunnen til at jeg vil flytte til han er rett og slett fordi det passer bedre. Han har fast jobb mens jeg har nettopp fullført utdannelsen min og blir å jobbe freelance en god del fremover. Dessuten er det mer tiltrekkende å bo sammen i Milano enn i kalde, grå Oslo....

Det byråkratiske kan være noe hærk... Særlig hvis du flytter til Sør-Italia, for her har byråkratene ikke peiling på gjeldende regler (dvs. at Norge er med i EØS og således er likestilt med EU-borgere hva gjelder reglene om oppholdstillatelse)! Jeg har måttet "krangle" med mang en byråkrat, eheh... Men bare man står på krava, går det seg til etter hvert!

Jeg vil tippe at det er litt enklere å ordne alt i Milano enn her i Roma, hvor jeg bor! Det er jo mange flere nordmenn i Milano også, og det kan være en fordel!

Bortsett fra det byråkratiske har alt gått mer eller mindre knirkefritt. Det tar litt tid å bli kjent med italienske jenter (som kan være ganske overflatiske), men også dét går seg til bare du er tålmodig nok! Den gode maten og de tøysete italienerne går det veldig raskt å venne seg til.

[Gjest Gjest]

Det byråkratiske kan være noe hærk... Særlig hvis du flytter til Sør-Italia, for her har byråkratene ikke peiling på gjeldende regler (dvs. at Norge er med i EØS og således er likestilt med EU-borgere hva gjelder reglene om oppholdstillatelse)!

Byråkratiet i Norge kan være noe jæ*la herk det og. Har mye dårligere erfaringer med diverse i Norge enn i Sør Europa.

Kanskje jeg har vært heldig i utlandet, veldig takknemlig for å slippe all driten jeg har hørt om hvertfall.

Jeg forberedte meg skikkelig på forhånd hver gang jeg skulle i kontakt med de, og det gikk veldig på skinner. Det med EU/EØS var litt vanskelig å forstå for noen få, men det gikk greit og de fant ut av det.

[Gjest Gjest]

Kanskje jeg har vært heldig i utlandet, veldig takknemlig for å slippe all driten jeg har hørt om hvertfall.

Jeg forberedte meg skikkelig på forhånd hver gang jeg skulle i kontakt med de, og det gikk veldig på skinner. Det med EU/EØS var litt vanskelig å forstå for noen få, men det gikk greit og de fant ut av det.

Lucky you...

[iskaffe]

Byråkratiet i Norge kan være noe jæ*la herk det og. Har mye dårligere erfaringer med diverse i Norge enn i Sør Europa.

Kanskje jeg har vært heldig i utlandet, veldig takknemlig for å slippe all driten jeg har hørt om hvertfall.

Jeg forberedte meg skikkelig på forhånd hver gang jeg skulle i kontakt med de, og det gikk veldig på skinner. Det med EU/EØS var litt vanskelig å forstå for noen få, men det gikk greit og de fant ut av det.

Da lurer jeg på om du kan gi noen kjappe tips til hva man bør tenke på/forberede seg til når det gjelder disse byråkratiske prosessene, eller eventuelt vet hvor jeg kan gå for å finne mer informasjon?

Tenker på å flytte dit på sensommeren, men jeg har jo null peiling på hvordan dette egentlig foregår!

(Beklager hvis jeg sporer av tråden nå.. :gjeiper: )

[Gjest Gjest]

Da lurer jeg på om du kan gi noen kjappe tips til hva man bør tenke på/forberede seg til når det gjelder disse byråkratiske prosessene, eller eventuelt vet hvor jeg kan gå for å finne mer informasjon?

Tenker på å flytte dit på sensommeren, men jeg har jo null peiling på hvordan dette egentlig foregår!

(Beklager hvis jeg sporer av tråden nå.. :gjeiper: )

Ta utskrift av "Decreto Legislativo 6 febbraio 2007 n.30", hvor det slås fast at EU-borgere ikke lenger må ha oppholdstillatelse, og ta også utskrift av rundskrivet "Circolare n. 39 del 18 luglio 2007", hvor det understrekes at hva gjelder reglene om oppholdstillatelse, likestilles norske statsborgere med EU-borgere. Ta med disse på hvert eneste kontor du oppsøker!

Det aller første du må gjøre når du ankommer Italia, er å kjøpe skjemaet "Communicazione di Cessione Fabbricato" (som er en erklæring av hvor du bor i Italia) i en "tabacchaio", og deretter dra på politihuset ("la Questura") og levere ett eksemplar til politiet (innen to arbeidsdager etter ankomst, hvis jeg ikke husker helt feil). Deretter må du (innen 3 måneder etter ankomst) stikke innom kommunens kontor "ufficio anagrafe" og registrere deg i manntallet (hvilke papirer du må fremvise her avhenger av om du er selvstendig næringsdrivende, ansatt, student eller kun kan garantere at du har nok oppsparte midler til å klare deg økonomisk en stund fremover. Sjekk kommunens hjemmeside for mer informasjon, og spør på kontoret!).

Etter at du har levert alle papirer til kommunen, må du vente på at de såkalte "vigili urbani" foretar en kontroll av at du faktisk bor på det stedet du oppgav til kommunen (husk derfor på å skrive navnet ditt på ringeklokken og postboksen. Hvis du ikke er hjemme når de kommer for å sjekke, ser de i hvert fall at navnet ditt står der, og de vil da legge igjen en lapp til deg med beskjed om at du må møte opp der hvor "i vigili urbani" holder til.). Etter at de har foretatt kontrollen, får du etter en stund beskjed av kommunen at du nå er registrert i manntallet. Deretter kan du skaffe deg:

- "certificato di residenza" (som er et nyttig dokument for å kunne bevise at du har registrert boadresse i kommunen)

- "attestato di soggiorno" (som beviser at du har lovlig opphold i landet. Veldig kjekt å kunne fremvise dette dokumentet hvis du står foran en byråkrat som maser om at du må ha oppholdstillatelse.)

- "carta d'identità" (som er et italiensk identitetskort som du må ha for eksempel hvis du skal ta førerkortet i Italia. Enkelte arbeidsgivere krever også at du har dette identitetskortet.)

Du må i tillegg skaffe deg "codice fiscale", som er et skattenummer du vil få mye bruk for i registreringsprosessen og senere! Du kan også få deg fastlege ved å oppsøke ditt nærmeste ASL-kontor. Hvilke dokumenter som kreves på hvert enkelt kontor og for hvert enkelt dokument varierer, og det er ikke alltid slik at det som står på Internett stemmer overens med hva de sier når du møter opp personlig på kontoret! Det kan derfor lønne seg å ta med seg alle mulige dokumenter (og kopier av samtlige!) til de ulike kontorene, så er du sikret!