Flere enn meg som ikke har apetitt

[nuttami]

Etter et tøft svangerskap med hyperemesis, alvorlig svangerskapskvalme (innleggelse på sykehus osv) for to år siden sliter jeg fremdeles med mat og det blir bare værre. Mat gjør meg dårlig, jeg har ikke apetitt så kjenner svært sjelden sultfølelse. Man skulle jo tro det var bra når man skal ned i vekt men hos meg står det veldig bom stille. Har begynt å trene, men er selvfølgelig lav på energi, tvinger i meg mat hver dag for jeg vet at jeg må spise, men spiser max 1-2 små måltider per dag. Mer orker jeg ikke. Jeg kaster ikke opp, men blir lett kvalm, nok til at jeg ikke kan spise mer. Føler nesten det er en type spiseforstyrrelse som jeg ikke har hørt om før. Av legen fikk jeg dårlig med hjelp, så må vel pushe mer. Han synes ikke det gjorde noe at jeg spiste så lite. Men jeg vil ned i vekt, 10-15kg før sommeren, da skal jeg gifte meg. Er nå 174cm høy og veier 80 kg, vil ned til 65-70, der trives jeg. Men vet ikke i hvilken ende jeg skal starte. Noen med gode tips?

[AnonymBruker]

jeg synes du skal ta kroppens signaler på alvor.

den har gått på et hardkjør siden svangerskapet, og trenger virkelig å hvile. det betyr at du ikke bør ha et slankemål før bryllupet - men heller ha fokus på å bli frisk.

det er mer viktig for deg med en langsiktig helse enn en "slank nok" kroppen på selve bryllupsdagen - kroppen din skal du tross alt ha resten av livet.

det er definitivt et problem at du ikke spiser mer, fordi du dermed får mangelsykdommer. jeg ville byttet lege umiddelbart om jeg var deg...

kan du ikke heller bruke dette året på å prioritere kroppen din fremfor vektnålen?

jeg tror det er en mulighet for at du har utviklet en slags "spiseforstyrrelse" - jeg har på et vis hatt det selv i forbindelse med angst og sykdom.

det ble en uheldig spiral hvor jeg reagerte dårlig på endel matvarer - fikk angst for å bli dårlig i forkant, og dermed ble enda mer selektiv på matvarene.

fikk alltid imeg nok kalorier, men menyen var begrenset. etter kroppen ble frisk igjen brukte jeg noen måneder bare på å omstille tankegangen, og jeg kjente kvalmefølelsen komme snikende av ren "vane".

kanksje du har utviklet noe liknende ifht svangerskapskvalmen, at det henger igjen i kroppens "minne" - at det i en viss grad også er psykosomatisk?

dette trenger du jo hjelp til å overkomme, så jeg ville personlig gått til psykolog samtidig som jeg fikk oppfølging av fastlege for å få et fornuftig matopplegg du sakte kan tilvenne deg.

men altså, first things first: bytt lege. han undervurderer deg nok fordi du ikke er syltynn....veldig trist og kunnskapsløst.