Aktiv prøver...

[Bened]

som sikkert mange andre her inne er også...

Optimistisk som jeg er startet jeg innleggene mine på "gravide og spørsmål rund graviditet" for jeg skulle jo bare slutte på pillen og bli gravid og lurte bare på "småting" - vi (meg og samboer) var jo begge sunne og friske og "rett" alder - så det skulle ikke bli noe problem... Eh, jo...

Jeg følte aldri at dette forumet var for meg, følte dette var for de som hadde virkelige problemer med å bli gravide, følte aldri at jeg var "viktig" nok, andre her inne har jo slitt i årevis, så kommer jeg med mine småproblemer liksom...

Men jeg syns ikke det er smått lengre og jeg syns tiden trekker veldig ut og jeg er lei av ALLE venninnene mine som blir gravide med en gang de sluttet på pillen (og da mener jeg ALLE, vi er 11 venninner - to er ikke blitt gravide, meg og hun ene, men hun vil ikke ha enda så hun "teller ikke"... De 9 andre har blitt gravide med en gang eller innen 3 mnd etter pilleslutt). På jobb er det folk som er både sunnere og mindre sunne enn meg - og både yngre og eldre - som blir gravide, det er sååå slitsomt og frustrende! Vet at min frustrasjon ikke er unik, og mange her inne har det "verre" enn meg - og tro meg, jeg har full forståelse - men det er bare så vondt!

Jeg er 29 år (sambo er 35) og har gått på pillen siden jeg var 18/19. Har sluttet på den innimellom, tror jeg var borte fra den i omtrent 1 år på det lengste. Sluttet på pillen sommeren 2009 etter å ha vært sammenhengende på pillen i ca 3 - 4 år. Har hoppet veeeldig mye over mensen - kan det ha gjort noe "skade" nå? Har ikke hatt stabil mens siden jeg sluttet på pilla...

Leser omtrent alt jeg kan om sykluser og eggløsning og diverse... Lest om EL slim og at det er det som gjør at en blir gravid omtrent. Det gir visst et pekepinn om når en er mest fruktbar. Vi har sex hver dag, det har kun skjedd noen få ganger at det har gått 1-2 dager lengre...

Jeg har jo trodd at jeg kom til å bli gravid "med en gang" omtrent, så har ikke passet så mye på mensen, men det har jeg begynt med (+ masse råd, tips, "kjerringråd", vitaminer og annet for å bli gravid) nå.

Mai: mens fra 14.5. til 21.5. (veldig lang...)

Juni/juli/august: hadde en gang, husker ikke eksakt dato)

September: mens fra 8.9. til 12.9. (vanlig for meg med 5 dagers)

Oktober: Ingenting (og heller ikke gravid...)

November: mens fra 9.11. til 13.11.

Desember: mens fra 20.12. til 24.12. (selveste julaften...)

Det jeg lurer på er - blir jeg ikke gravid fordi jeg har veldig lange sykluser? Er det vanskelig / umulig å bli gravid når en har veldig lange sykluser?

Jeg sjekker utfloden min og leter etter slim, har hatt det noen ganger vet jeg, men det er lenge siden.

PCO - kan noen forklare meg litt rundt dette og hvem har det / hvordan får man det / hvordan bli kvitt det osv...

Dette er vel mer et frustrasjonsinnlegg... Men om noen har noen tanker eller meninger (bekreftelser / avkreftelser) angående mine "standpunkter" over blir jeg kjempeglad...

Takk takk takk

[vmbarbie]

Hei!

Kjenner meg godt igjen i frustrasjonen din. Jeg sluttet også på p-pillen sommeren 2009, fortsatt ingen resultater. Hos "alle andre" popper ungene ut som bare det, men hos meg lar det vente på seg. Det er kjempesårt og en stor belastning i hverdagslivet. Det eneste positive i det er at mannen min og jeg bare får et enda sterkere forhold iom at vi gjennomgår de samme skuffelsene og følelsene måned etter måned.

Jeg hadde gått på p-pille nesten sammenhengende i 15 år da jeg sluttet. Har hoppet over så og si alle pillefrie dager og har hatt få blødninger i løpet av de årene. Dette har jeg gjort i samråd med lege, som alltid har forsikret meg om at det ikke er noe problem.

Jeg har, som deg, veldig uregelmessige sykluser,og kan gå opptil 40 dager mellom hver mens. Vi begynte utredning for ivf-behandling i høst. Legen på Ullevål bekreftet at jeg sannsynligvis ikke har eggløsning så ofte, og at sjansen for å bli gravid da selvfølgelig er lavere. Det er vanskeligere å "treffe" på rett tidspunkt når det er så uregelmessig. Jeg fikk også påvist pcos.

Jeg har telt dager, lest hauger at av ting på nettet (en ting er sikkert; man blir ikke gravid av å sitte på nettet ), gått på pergo for å stimulere eggløsning, nistirret i trusen etter eggløsningsslim (beklager evnt. ekle bilder her... ;o), hatt sex på alle tenkelige (og utenkelige) steder og tidspunkter, og alle de andre tingene man gjør for å bli gravid. Det eneste det har ført til er en kropp som er i høygir, et hode som ikke "henger med" og et sexliv som er alt annet enn lystbetont.

Jeg vet ikke om det jeg skriver hjelper deg på noen måte, annet at jeg kan si at vi er flere i samme båt. Iom at det nå har gått så lang tid for deg kan du jo be fastlegen din om henvisning til infertilitetsutredning. Da vil du få svar om du har eggløsning, pcos og alle de andre spørsmålene du måtte ha. Utover det har jeg desverre ingen "gode råd" eller "kloke ord", bare en god

[AnonymBruker]

Når du har prøvd aktivit i minst ett år så har du krav på utredning, så vidt jeg forstår så har du det.

Hvor lange og hvor (u)regelmessiger er syklusene dine? Det ser jo utsom om du har mens ca en gang i mnd ihvertfall, litt senere hver gang?

I lange/uregelmessige sykluser så har man sjelden eller aldri eggløsning. Dette kan du få hormontabletter for, så du kan prøve å få eggløsning. Dette gis som en kur på noen mnd.

PCOS diagnoseres med blodprøver og vaginal ultralyd for å se etter cyster på eggstokkene.

Alle kan få PCOS, men ofte er PCOS'ere litt overvektige (spes. rundt magen). Men så vet man ikke hva som kommer først, overvekten eller PCOS'en. I tilegg så er det flere symptomer som kviser, økt behåring, insulinresistens, trøtt og uopplagt, den typiske epleformen som jeg sa lengere oppe, og sjeldne eggløsninger/menstruasjoner. Men man må ikke ha alle disse symptomene, men du må ha cyster på eggstokkene.

Man blir ikke kvitt det, men man kan holde det i sjakk og da er det gjerne å bli normalvektig. Men de som allerede er normalvektige kan ikke gjøre så mye dessverre.

[Bened]

vmbarbie: Så festlig å lese (men selvfølgelig kjipt også iom at vi er på den type forum vi er...) at vi er såpass like. Godt at du og mannen blir sterkere sammen av dette hvertfall Det kommer godt med en gang når babyen kommer vettu, et sterkt forhold tåler lettere "styret" med en liten bebiss Sex er sjelden veldig lystbetont her i gården også, det må vi kanskje gjøre noe med Jeg vet sambo ikke "klandrer" meg eller noe, men jeg syns liksom det er litt "min feil"... Han presterer og jeg som dame klarer ikke gjøre det "alle" kvinner er laget for å klare - å bli gravid og alt det der... Han klandrer meg selfølgelig ikke, men jeg klandrer meg selv... Blir liksom så lei meg og blir nedfor. For en god gutt jeg har som takler det og støtter meg når jeg har sånne litt "drittkjerring" dager, han vet at jeg bare er veldig lei av å ikke kunne få baby. En dag, barbie, da skal vi også få oss en baby Tenk så godt mottatt og godt den lille vil få det - sååå etterlengtet og jobbet for

Anonym - takk for litt oppklaring rundt PCOS, typisk at det er en slik dum ting vi ikke kan gjøre noe med... Jeg er ikke overvektig i det hele tatt, men jeg har litt "kosemage"... Kan det gjøre så mye da? Nei, jeg bare lager stress utav mye her... Men jeg vil så gjerne ha en liten baby og syns det er så dumt når "alle" klarer det... Føler det er litt "jo flere som får baby rundt meg og jeg ikke får - jo større er oddsene for at jeg ikke får"... Hvis man ser litt statistisk på det hele...

Tusen takk for kjempegode svar - det støtter og hjelper og gir meg litt mer driv til å "gidde" å fortsette...

[Envy]

Kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen. Føler meg ubrukelig som kvinne, som aldri ser ut til å bli gravid, mens alle andre får det til med en gang

[Athene]

Det er en frustrerende følelse. Jeg og mannen er på samme alder som dere. Vi er unge, slanke, kjempesunne, trener nesten daglig og har alltid hatt stort fokus på riktig kosthold. Vi har heller aldri opplevd sykdom. Men når vi først ble prøvere viste det seg at jeg ikke får eggløsning av meg selv og at han har elendig kvalitet på svømmerne.

Det første jeg vil anbefale deg er å ikke begrave deg i "det er urettferdig" tanken. Jeg har sett alt for mange venninner støte andre bort som følge av at de ikke orker å høre noe om barn, og som begraver seg i selvmedlidenhet og irritasjon på de som klarer det. Det fører ikke med seg noe godt.

Og ikke tenk at det er din skyld. Her var det "min skyld", før vi fikk orden på syklusen min med pergotime og sædtesten kom tilbake med elendig resultat. Da var det "hans skyld". Jeg trur vi aldri har tenkt på det på den måten, jeg kan (nesten) garantert love deg at partneren din ikke ser på det som din skyld.

På syklusene dine kan det se ut som om du ikke har eggløsning av deg selv. Uregelmessige sykluser er et tegn på det. Det er ikke uvanlig det første året etter pilleslutt. Som nevnt over så kan du gå til lege og be om henvisning for utredning når det har gått et år.

Om du orker å styre med det ville jeg begynt å tempe. Det hjelper meg veldig, det er den sikreste måten å bekrefte eggløsning på, og du blir kjent med egen kropp.

[Bened]

Envy - det er så trist å ikke føle seg "skikkelig" som et hunnkjønn Det er jo det mest naturlige for oss omtrent... Får bare stå på og jobbe oss frem til en baby...

Atheene - takk for støttende ord og tips Merkelig hvem som skal ha problemer og ikke, de sier at overvektige sliter mer enn oss som er normale, jeg har en venninne som er 132 kilo og 1,65 høy og var 36 når hun ble gravid, på første forsøk... Det er liksom ikke helt "rettferdig"... Unner henne babyen og alt det koselig rundt - det gjør jeg alle uansett alder og størrelse, men jeg burde - i teorien - ha større odds enn henne...

Hvordan temper man egentlig? Forstår jo at det er å ta tempen sin og slikt, men hvor ofte skal det gjøres blant annet og hvordan "benytter" en seg av resultatene? Er det ved høy temp viktig å "sette i gang", men det er jo ikke sikkert en er samme sted... Og når i syklusen "teller" tempen?

Takk!

[Gjest Alabama]

Gå til en gyn for å sjekke om du har EL, eller prøv å tempe. Selv om det viser seg at du har sjeldne eggløsninger, betyr det jo ikke at du ikke kan bli gravid, bare at det er litt vanskeligere å time sexen når man aldri vet når EL er, og dermed kan ta litt lenger tid..

Kan også være samboeren din som har nedsatt sædkvalitet.

Du må tempe daglig til samme tidspunkt, med termometer med to desimaler. Helst med en gang du våkner. Litt styr til å begynne med, men blir fort rutine. (Les mer på pernille.info)

[Bened]

Hei alle sammen og takk igjen for god støtte og tips og råd

(Dette ble visst litt langt innlegg, mye "kopi" fra andre sider, men jeg ble VELDIG glad av å lese dette - så kanskje andre i min situasjon kan bli like glade som meg og få "tent" et nytt lite håp og lys )

Det jeg NÅ lurer på er dette:

"Alle" sier at siden det er så lenge mellom mens for meg (ca. 40 dager bl.a.) så har jeg ikke EL. Men er det slik at om det er veldig lenge mellom hver mens at en ikke "kan" få barn?

Leste på nybaktmamma.no om ei som har 40 dagers syklus - men hun har to barn...

Leste om en annen dame her på kvinneguiden som hadde 40-60 dagers sykluser, men hun fikk EL (Hun hadde EL tester), men hennes "problem" var PCO... Men hun ble alikevel gravid! Hun gikk ikke på noe fra leger og slikt, bare EL tester. (Men jeg trenger vel ikke EL tester om jeg har sex hver dag / annenhver dag tenker jeg...) (OG, for alle som sliter med lange sykluser: hun hadde EL på dag 26-27, kjekt å vite )

En tredje dame på kvinneguiden snakket med lenge sin og han hadde sagt at noen hadde lange sykluser (hun hadde 40-45 dagers) og at det ikke ville være problem å bli gravid p.g.a. det). Hun skulle ikke bli gravid, hun bare lurte...

Enda en dame fra kvinneguiden med 40 dagers syklus - hun ble gravid uten "ekstra hjelp" - tok ca. 1 år skrev hun. Og med nummer to ble hun gravid etter 3 mnd, noe "hormonelt" hadde vel skjedd p.g.a. første babyen trodde hun...

En annen dame hadde opptil 100 dager(!!!) men ble gravid på første hormonkur... (Greit at dette er litt annerledes siden hun var på hormonkur, men det satt jo på første...)

En dame ble gravid, hun hadde 43 dagers syklus...

Enda ei som ble gravid med "en gang" selv om hun hadde nærmere 50 dagers syklus... Hun hadde vært på pilla i 9 år og alltid hatt lange og uregelmessige sykluser. Etter baby fikk hun regelmessige sykluser - Alt en baby kan "fikse"

Ei med sykluser på 50-60 dager som ventet ei lita jente... (Faktisk overraskende mange med 40-60 dagers syklusr som er blitt gravide uten noe "assistanse" fra leger eller annet - kun god gammeldags "hopp-i-høyet"...)

(JA, jeg har lest mye rundt dette kan en si...) Det var flere slike solskinnshistorier, trenger ikke skrive alle inn her - der tar hintet nå tenker jeg

Kan en ikke få EL ca. 14 dager før mens om syklusen er 28, 32 eller 42 dager? At det ikke betyr så mye hvor mange dager det er mellom syklusene, at hovedregelen egentlig bare er at EL kommer 14 dager før mens og at det ikke er "så farlig" med antall dager?

Så en kan bli gravid selv med lange sykluser (og til og med PCO), det tar bare litt lengre tid og en må hoppe i høyet litt mer og oftere Også leste jeg at det visst er forskjell på PCO og PCOS - PCOS er visst mye mer alvorlig...

Takk fra stressa meg som enda ikke har fått TR på besøk, men det er jo ikke gått 40 dager siden sist enda da...

[AnonymBruker]

Joda, du kan ha eggløsning med lange sykluser også, så lenge de er regelmessige. Du får prøve å tempe eller bruke EL tester for å finne ut når du har EL.

[Gjest AnneShirley]

Jeg vil bare poengtere at jeg ALDRI fikk utslag på NOEN eggløsningstester, selv om jeg hadde eggløsning (fikk det bekreftet med blodprøvetaking på sykehuset.. og fordi jeg jo ble gravid omsider). Bare så dere ikke automatisk tenker at manglende utslag på slike tester betyr at dere ikke har EL.

[Bened]

Takk for svar

Og AnneShirley - ser at du snart skal ha en liten baby - gratulerer så mye! Og masse lykke til! Håper det ikke var for lang prosess for deg - at det skjedde fort

[Skytte]

Herlig med slike positive mennesker som deg, Bened:)

[Bened]

Heisann Skytte - takk, så hyggelig av deg

Må jo være glad og lykkelig - tror ikke depping funker på å få en liten baby, heller motsatt tenker jeg...

[hegejenta30]

Kan jo bare legge til at jeg har PCOS og ble gravid like før vi skulle starte utredningen for barnløshet.

Jeg hadde lest masse om PCOS og vektnedgang er det eneste som hjelper. Det er snakk om både mosjon og omlegging av kosten - men da til lavkarbo og ikke noe grethe roede tull!

ved å legge om til lavkarbo vil en suklus normaliseres og man vil oppleve regelmessige suklusser.

Jeg kom aldri så langt jeg... Begynte nemlig på lavkorbo rett etter en mens, og da jeg kjente mensmurringer noen uker etter var ikke det mensen men en liten spire som hadde festet seg!

Jeg vil anbefale deg å ta en tur til gynekolog jeg - for å få en tilstandsrapport av underlivet. Det er jo forøvrig ikke sikkert det er deg det er noe feil med... Det kan jo være mannen har dårlige eller få svømmere. Eller at kombinasjonen av deg og mannen ikke er den beste for at svømmerne skal trives. Ja det er faktisk mulig... Det fins heldigvis mye god hjelp å få idag når man virkelig vil ha barn.

Det er kjempebra at du har humøret oppe og ikke stresser - for stress er iallfall ikke bra på syklussen.

Håper dere slipper å prøve veldig lenge før spiren sitter!

[Gjest AnneShirley]

Må jo være glad og lykkelig - tror ikke depping funker på å få en liten baby, heller motsatt tenker jeg...

Kjempefint for deg om du klarer å være så positiv gjennom dette. Du har det i alle fall bedre selv da. Vil ønske deg virkelig lykke til

[Bened]

Hegejenta30: Takk for oppmuntring og tips - alltid kjekt å lese om folk som sliter med å få barn og har litt "odds imot seg" som alikevel klarer å få baby - det er koselig Gratulerer!

AnneShirley: Du må fortelle om baby og alt rundt det om du husker på det i lykkerusen Nå er det virkelig ikke lenge igjen for deg...