Jeg er hu andre

[Gjest Gjertrud]

Så edelt av deg Katt1 at dere ga beskjed før dere hadde dere :-). My God! Du var singel ja. Hva har det med saken å gjøre. At du liksom ikke gjorde noe galt? Dårlig moral og holdninger. Han har det i seg å være kapabel til slikt. Gled deg. Håper neste er singel også og gir deg beskjed rett før de hopper til sengs. Det får hun vel lov til?

[karella]

Skjønner rett og slett ikke at det går an å være forelsket i en så svak og falsk mann! Fra hva jeg forstår av innlegget ditt så har dette forholdet deres varet i over ett år..hvis han ville heller være sammen med deg så hadde han gjort det slutt med kona for lengst.

Syns virkelig synd på kona til denne utromannen...

Og katt1..hva er liksom poenget med å dele denne historien?? Du må og skjønne at ts ikke burde fortsette med dette forholdet så denne "solskinnshistorien" din hjelper ingen.

[katt1]

Når en sånn tråd kommer opp velger jeg og være ærlig ,skulle jeg ha latt være og svare????

[Gjest Yeah]

Ærlig talt. Hva er greia med å angripe katt1?

Mannen forelsket seg vel i henne da, han må vel selv få lov til å bestemme hvem han skal være sammen med?

Greit at det er jævelig kjipt for den forrige dama, men ikke gikk de bak ryggen på noen, ei heller holdt de noen for narr. Å forelske seg i noen er da en ærlig sak, men å luske rundt og bedra og leke med menneskers følelser er en helt annen ting.

[katt1]

Ærlig talt. Hva er greia med å angripe katt1?

Mannen forelsket seg vel i henne da, han må vel selv få lov til å bestemme hvem han skal være sammen med?

Greit at det er jævelig kjipt for den forrige dama, men ikke gikk de bak ryggen på noen, ei heller holdt de noen for narr. Å forelske seg i noen er da en ærlig sak, men å luske rundt og bedra og leke med menneskers følelser er en helt annen ting.

Tusen takk for det.

Jeg skulle vel ha svart som anonym da jeg postet.....

Men men,ikke heng meg på veggen for og være ærlig.

Og poste som anonym gidder jeg ikke.

[johoo]

åh herregud. Dette er det kvalmeste inleggget jeg har lest på lenge. Forstår at du er lei deg å alt det der. Men når ei dame har seg me ei annen dames mann så mister jeg absolutt alt fnugg av respekt for vedkommende. Det du gjør mot denne kvinnen er så ufattelig forferdelig at du aner det ikke. Jeg har selv sett damer li både fysisk og psykisk syke av et slikt svik. Du burde skamme deg skikkelig, og om du ikke har forstått det fra de tidligere inleggen komme deg til helvette bort fra ham. Det at han ikke har kysset og slik på sin kone må du forresten regne med er fullstendig bullshit.

[Gjest nei]

jeg har egentlig ingen sympati for deg ts, du burde ha brukt hodet og stoppet når du først fikk vite om dama hans. Jeg har vært den som har blitt bedratt, og hun fortsatte å drive på selvom hun visste om meg. Det fins ingen god unnskyldning for det du har gjort mot henne, og samme med han som var utro, han har rett og slett ikke vært noe annet enn en idiot. Har du virkelig så liten samvittighet at du risikerer med stor kraft å ødelegge en person som ikke har gjort deg noe? Aner du hvordan det er i det hele tatt? Sånne ting kan gå virkelig inn på en person. Aner du i det hele tatt hvordan det er å føle seg nedverdiget, trengt oppi et hjørne, å gråte hver jævla kveld, knørfe ting i veggen fordi du elsker en person så mye, men han har dolket deg i ryggen, og i tillegg er det ei anna som ikke gir en f... engang at det er du som til slutt sitter ufortjent som dritten i midten. Jeg kan ikke noe for at jeg bærer et stort hat til sånne mennesker, og som regel så sitter de å syter og søker medlidenhet etterpå. For min del kunne alle blitt sendt ut av landet og til Nordpolen uten klær. Du er ikke noe bedre enn hun som har blitt bedratt, jeg vil faktisk si hun er bedre enn deg uansett om du "vant" eller ikke. til du kanksje har fått deg noen gode prinsipper i livet, og har lært deg hva empati er så har hun egentlig vunnet over deg.

[Gjest gjest]

Stolt???

Nei kan ikke si det men sånn ble det bare

Ja, du sier du seiret. Da virker det som at du er bra fornøyd med det du har gjort.

[Gjest gjest]

I våres tilfelle fikk hans gravide sambo vite med en gang......Så hun ble ikke bedratt over uker eller mnd.

Men du hadde jo alikavel begynt å ha et forhold til en gift mann. Ingenting å skryte over..

[Gjest jeg er hu andre]

Tusen takk alle sammen. Absolutt alt hjelper å høre. Det gjør det lettere for meg når jeg ikke er alene om å ha vært eller være hu andre, og få høre deres mening, synspunkter, historie og holdninger. Også av andre som har vært den bedratte. Tusen takk for alt dere sier.

[katt1]

Jeg skulle tydelig vis ikke svart ærlig her.... ikke så mage som svarte heller så vi har helt sikkert flere "sånne" som meg her inne.

[Gjest gjest]

Jeg skulle tydelig vis ikke svart ærlig her.... ikke så mage som svarte heller så vi har helt sikkert flere "sånne" som meg her inne.

Det er alt for mange av "sånner".

[Gjest en lørdags gjest]

Du må nok snakke med denne mannen, nærm deg tema på en forsiktig og ikke anklagende måte, og prøv å finne ut hva han tenker og hva han vil. Gjerne hva han ønsker av deg i denne tiden. Gjør det varsomt, går du for brått på, så har folk en tendens til å gå i forsvar, og en samtale går fort i lås...

Helt ærlig høres det ikke så oppløftende ut for deg dette. Han har hatt lang tid på å gå, så hvorfor har han ikke gjort det? Har du fått noen forklaring eller unskyldning for det? De fleste som velger å gå til fordel for en ny, de handler stort sett raskt, men klart, noen trenger lengre tid på å ta valget.

Du forteller om noe han har sagt her, at "han har blitt for han kan ikke bare bli singel" eller noe i den dur. Ha mener han med det? Er det grunn for å gå, som han kan gi samboer han sliter med? Vil han unngå at hun får vite om deg, og da er det vanskelig å finne en "grunn" til å gå? Det kan si litt om hvor han er i dette, eller hva tanker han "strever med".

En annen ting som slår meg, er at hun ble gravid, og de får barn i en periode som neppe er helt god, i hvert fall ikke om han har ment allvor med deg. Vet du noe om denne graviditeten, om den var planlagt, ønsket eller et "uhell"? Er barnet ønsket av begge, så vil jeg tro han har tenkt å bli der... Er det et "uhell", eller hennes forsøk på å binde han, så vil det med tid kanskje stille seg på en annen måte.

Det var de innspill jeg hadde å komme med, ut fra faktaene som kommer fram i hovedinnlegget. Men til syvende å sist, det er du som kjenner mannen, og har størst forutsettning til å vite hva som er verd å legge vekt på. Jeg vil hverken be deg vente eller gå. For den avgjørelsen er din. Ønsker deg lykke til. Du har det nok ikke så lett.

[Gjest jeg er hu andre]

Til lørdaagsgjest.

Han sa det ikek var planlagt. Men han sa hun hadde sluttet med pillen når jeg spurte om hun hadde det. Syns det har vært litt rart hele tiden. Hun sluttet med pillen men var fortsatt ikke planlagt å få unge? hmm. Han sier det var et "uhell" og kanskje et lite forsøk på å binde han fordi hun kanskje hadde skjønt noe. Han har møtt familien min flere ganger, vi har vært på turer, han brukt MASSE tid med meg. Men nå er ungen her , og den dag i dag, så har jeg ikke hørt han på 2 dager. Ikke en eneste melding. Jeg har heller ikke sendt noe fordi jeg ville se om han kontaktet meg. an har vært litt fraværende, rar, avvisende og merkelig den siste måneden. Ser det liksom i øynene hans at det " er noe".

jeg vet at når ungen kom så ble han helt ekstatisk, hvem hadde vel ikke blitt det uansett om det var planlagt eller ikke. men han snakker ikke til meg lenger. ja, han tenker nok mest på ungen uansett den første tiden og jeg får ikke se så mye til han. det kan jeg leve med. men jeg klarer ikke å leve med å ikke høre fra han. da føler jeg meg dum og ydmyka. man har alltids tid til å sende melding uansett? f.eks mens han sitter på do. jeg mener, hvis an faktisk elsker meg slik han har sagt og på en måte bevist for meg så klarer han vel å sende en melding? nå som han ike gjør det, er situasjonen så annerledes. føler at han har ombestemt meg eller at jeg rett og slett har vært en tidsfordriv.

han sier heller ikke at han elsker meg lenger når jeg skriver eller sier det til han. sier seg selv hva jeg må gjøre nå kanskje ?

[Gjest en lørdags gjest]

Til lørdaagsgjest.

Han sa det ikek var planlagt. Men han sa hun hadde sluttet med pillen når jeg spurte om hun hadde det. Syns det har vært litt rart hele tiden. Hun sluttet med pillen men var fortsatt ikke planlagt å få unge? hmm. Han sier det var et "uhell" og kanskje et lite forsøk på å binde han fordi hun kanskje hadde skjønt noe. Han har møtt familien min flere ganger, vi har vært på turer, han brukt MASSE tid med meg. Men nå er ungen her , og den dag i dag, så har jeg ikke hørt han på 2 dager. Ikke en eneste melding. Jeg har heller ikke sendt noe fordi jeg ville se om han kontaktet meg. an har vært litt fraværende, rar, avvisende og merkelig den siste måneden. Ser det liksom i øynene hans at det " er noe".

jeg vet at når ungen kom så ble han helt ekstatisk, hvem hadde vel ikke blitt det uansett om det var planlagt eller ikke. men han snakker ikke til meg lenger. ja, han tenker nok mest på ungen uansett den første tiden og jeg får ikke se så mye til han. det kan jeg leve med. men jeg klarer ikke å leve med å ikke høre fra han. da føler jeg meg dum og ydmyka. man har alltids tid til å sende melding uansett? f.eks mens han sitter på do. jeg mener, hvis an faktisk elsker meg slik han har sagt og på en måte bevist for meg så klarer han vel å sende en melding? nå som han ike gjør det, er situasjonen så annerledes. føler at han har ombestemt meg eller at jeg rett og slett har vært en tidsfordriv.

han sier heller ikke at han elsker meg lenger når jeg skriver eller sier det til han. sier seg selv hva jeg må gjøre nå kanskje ?

Har han vært så mye med deg, som jeg får inntrykk av, så vil jeg også tro at hun merker at noe ikke er som det skal. Men klart, det avhenger av om han utnytter hennes fravær til å se deg, eller må finne opp grunner. Samt at det kommer ann på hvordan han klarer å være hjemme. Har han der vært uberørt, er det selvsagt vanskeligere å få med seg at noe forandres. Litt på siden dette, men man kan måtte slutte med piller på medisinsk grunnlag, og bli gravid før man rekker å starte med noe nytt (har vært der selv).

At han er der for ungen, er både bra og forståelig. For mange er det stort å få sitt første barn, og de vil ha med seg mest mulig. Men det virker det som du har full forståelse for, og ikke problemer med.

Jeg vet av erfaring, at det i enkelte sammenhenger kan være vanskelig å få sendt en melding, selv om man gjerne vil. Spesielt om de man er med følger mye med, og man ikke ønsker oppmrerksomhet rundt hva man gjør. Men de fleste ville klart å snike seg til å sende et lite ord, på en eller annen måte. Ungen kan jo ta så mye tid at det går litt fra han, samboer kan være oppmerksom på telefonbruken så han ikke lett får sneket den med seg, eller han bryr seg ikke så mye om å gi deg en lyd...

Du sier ikke her om han gir deg andre former for bekreftelse på at følelsene hans for deg er de samme. Føler du det når dere ser hverandre? Ord kan henge seg litt fast til tider, når det stormer mye, uten at det betyr noe... Da må man ty til andre måter å se og vise på. Så spørsmålet er om han gjør det? En liten ting, vet han at det betyr mye for deg å høre noe fra han? Eller er han vant til å bare svare? Vi er bare mennesker, og har ikke alltid like behov for å sende noen ord til den som betyr mye for oss. Ofte må menn fortelles for å forstå...

Kanskje har han ombestemt seg, eller fått litt kalde føtter. Kanskje er han bare oppslukt av ungen. Her tørr jeg ikke tippe på noe, jeg har selv ikke vært i din situasjon. Derfor også vanskelig å tippe hvor lenge man går i ungetåken. Tror nok det varierer uavhengig av alt annet rundt. Den første tiden er stor, de første måndene, første året, helt umulig å anslå...

Det jeg ville tenkt på, om jeg var deg. Er nettopp det, hvordan han er mot deg når dere er sammen, tatt det med i betraktingen. Som jeg også har sagt før, det er du som kjenner han, og som har mulighet til å forstå deg på han. Av det du forteller, virker det som forelskelsen har vært gjensidig, og slikt sett har du ikke vært tidsfordriv. Men nå er kanskje ungen den som har hans "forelskelse".

En annen ting jeg tror jeg ville tenkt over, er om jeg ville hatt han. Dvs hatt en mann som tydeligvis ikke helt klarer å bestemme seg for hvor han vil være... Og muligens er feig, som ikke "tørr" å gå. Og ikke minst, hva sier det om han, at han ikke tar konsekvensen av det han tross alt har gjort? Kanskje litt hard her nå, men tror det er verdt å tenke over. Men som sagt, du kjenner han, situasjonen deres, kun du vet om det vi sier her er noe å legge vekt på eller ikke. Mange her kan komme med mange råd, men siden vi har et snevert innblikk, så kan våre råd være riv ruskende galt for dere. Stol på deg selv, stol på egen magefølelse. Tenk over hva dere har hatt, hva dere har, hvordan han har vært, og er. De ting han har gjort, og de han ikke har gjort. Kanskje det vil gi deg en hjelp til din avgjørelse.

Og helt til sist. Sier han at han vil ha deg, men du må gi han tid. Så fortell han at du trenger litt bekreftelse for å stå den tiden gjennom.

Igjen lykke til!!

[Gjest jeg er hu andre]

Lørdagsgjest.

Ja, jeg har fortalt han hvor mye det betyr for meg og jeg nærmest ba om bekfreftesle på det her om dagen. Men han svarte ikke på det. Han blei stille. Han sa ikke at jeg skulle fortsette å vente og at det var bra og at jeg måtte henge i. Han sa ingenting sånn når jeg sa jeg trengte det.

[luckily]

Jeg føler ingen sympati med trådstarter. Utroskap bør man holde seg for god for.

[katt1]

Du bør gå videre

[Gjest Dainty]

Jeg opplevde nesten det samme,xen til mannen min var gravid da jeg møtte han.

Jeg sitter her nå lykkelig gift og får en stedatter på besøk hver 14.dag.

Tøft da det sto på men jeg seiret.

Denne stedatteren din seiret ihvertfall ikke, nå som hun får "besøke" sin far hver 14. dag.

Jeg skal prøve å la være å dømme, men jeg har en følelse av at det blir et aldri så lite oppgjør mellom far og datter (og muligens deg) noen år frem i tid.

[AnonymBruker]

Lørdagsgjest.

Ja, jeg har fortalt han hvor mye det betyr for meg og jeg nærmest ba om bekfreftesle på det her om dagen. Men han svarte ikke på det. Han blei stille. Han sa ikke at jeg skulle fortsette å vente og at det var bra og at jeg måtte henge i. Han sa ingenting sånn når jeg sa jeg trengte det.

Høres ut til at han ikke har noe å gi deg. At han er over deg. Han har vel blitt forelsket i samboeren sin igjen