Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2011 #1 Skrevet 13. januar 2011 Ble så skuffa i dag. Har en gutt her hjemme som lenge har prata om at han hadde lyst til å se et bestemt teaterstykke. Når det omsider dukket opp igjen sprang jeg av gårde for å kjøpe billetter. Ved middagen fortalte jeg at jeg hadde en overraskelse til ham. Da han fikk vite hva det var sa han: "det var jo ingen fin overraskelse". Jeg spurte om han ikke ville dra å se stykket, men jo det ville han... Ble så skuffa! Hva ville dere gjort? Jeg har mest lyst til å gi bort billettene til noen andre barn..
L. Kennedy Skrevet 13. januar 2011 #2 Skrevet 13. januar 2011 Litt avhengig av alder, men hvis han er "gammel nok vil å vite bedre" ville jeg også gitt bort eller solgt dem.
L. Kennedy Skrevet 13. januar 2011 #4 Skrevet 13. januar 2011 han er 7 år Da synes jeg ikke du kan gjøre det, men gi han en advarsel så han vet hva som skjer neste gang han svarer sånn. 1
Gjest BettyBoop28 Skrevet 13. januar 2011 #6 Skrevet 13. januar 2011 Ble så skuffa i dag. Har en gutt her hjemme som lenge har prata om at han hadde lyst til å se et bestemt teaterstykke. Når det omsider dukket opp igjen sprang jeg av gårde for å kjøpe billetter. Ved middagen fortalte jeg at jeg hadde en overraskelse til ham. Da han fikk vite hva det var sa han: "det var jo ingen fin overraskelse". Jeg spurte om han ikke ville dra å se stykket, men jo det ville han... Ble så skuffa! Hva ville dere gjort? Jeg har mest lyst til å gi bort billettene til noen andre barn.. Hæ. Skjønner ikke helt. Hvorfor ble han skuffa når han ville se stykket? Utakknemlige unge 1
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2011 #7 Skrevet 13. januar 2011 stemor ide seier eg! men han har nok lyst! men unger i den alderen klarer ikkje bestemme seg med en gang.kansje det var noe annet han var opptatt av den dagen.en mor ville iallefal tatt med ungen uansett og ungen kan etterpå si seg fornøyd eller ikj.vis det var noe han ikkje likte ville eg aldri meir gått i teater med han nei! 1
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2011 #8 Skrevet 13. januar 2011 Hæ. Skjønner ikke helt. Hvorfor ble han skuffa når han ville se stykket? Utakknemlige unge Det var nok jeg som ble skuffa, ikke han. Regner med han har lyst siden han har spurt så mange ganger om vi ikke snart skal se dette stykket... Det har bare ikke vært satt opp tidligere. Bortskjemt er han, men det er ikke jeg som har skjemt han bort. Av farmoren og farfaren, som han besøker ofte, får han hva han måtte tenke seg. Jeg ble derfor så skuffa når jeg endelig hadde skrapet i sammen slik at han kunne få en opplevelse han hadde ønsket seg av meg også... Kommentaren under med stemor forstår jeg ikke helt... 1
Gjest BettyBoop28 Skrevet 13. januar 2011 #9 Skrevet 13. januar 2011 (endret) Det var nok jeg som ble skuffa, ikke han. Regner med han har lyst siden han har spurt så mange ganger om vi ikke snart skal se dette stykket... Det har bare ikke vært satt opp tidligere. Bortskjemt er han, men det er ikke jeg som har skjemt han bort. Av farmoren og farfaren, som han besøker ofte, får han hva han måtte tenke seg. Jeg ble derfor så skuffa når jeg endelig hadde skrapet i sammen slik at han kunne få en opplevelse han hadde ønsket seg av meg også... Kommentaren under med stemor forstår jeg ikke helt... Han ble jo skuffa over gaven. Skjønte du sa det var du som ble skuffa fordi han ble skuffa over gaven. Dessuten du kan ikke bare skylde på besteforeldrene om han er bortskjemt. Det er du som er mora hans er du ikke? Det er din jobb å oppdra han riktig ikke besteforeldrenes jobb. Endret 13. januar 2011 av BettyBoop28
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2011 #10 Skrevet 13. januar 2011 Ønsket bare svar på hva dere ville gjort. Slik som Kennedy gav... Ikke alt det andre pjattet...
Gjest BettyBoop28 Skrevet 13. januar 2011 #11 Skrevet 13. januar 2011 Ønsket bare svar på hva dere ville gjort. Slik som Kennedy gav... Ikke alt det andre pjattet... Jeg hadde sagt til gutten at man takker pent for gaver man får. Og påpekt at han faktisk ville på det teaterstykket. 2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2011 #13 Skrevet 13. januar 2011 Jeg har og en 7 år gammel gutt som fint kunne reagert med skuffelse. Ikke fordi han ikke ville se stykket eller ble glad,men rett og slett fordi han hadde sett for seg noe helt annet (leke eller spill) når jeg hadde sagt at jeg hadde en overraskelse. Barn reagerer forskjellig og det må være lov for en 7 åring å ikke klare å holde masken alltid 6
Tikken Skrevet 13. januar 2011 #14 Skrevet 13. januar 2011 Jeg har og en 7 år gammel gutt som fint kunne reagert med skuffelse. Ikke fordi han ikke ville se stykket eller ble glad,men rett og slett fordi han hadde sett for seg noe helt annet (leke eller spill) når jeg hadde sagt at jeg hadde en overraskelse. Barn reagerer forskjellig og det må være lov for en 7 åring å ikke klare å holde masken alltid Jeg er helt enig. Det er ikke lurt å ha så store forventninger til at en så liten gutt skal reagere på en bestemt måte. Han forbandt nok noe annet med ordet "overraskelse". Gled deg heller over det hvis han koser seg på forestillingen! 7åringer er veldig "her-og-nå", og man bør ikke ha for store forventninger til at de skal glede seg til noe som skal skje i fremtiden. 2
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2011 #16 Skrevet 14. januar 2011 Jeg er helt enig. Det er ikke lurt å ha så store forventninger til at en så liten gutt skal reagere på en bestemt måte. Han forbandt nok noe annet med ordet "overraskelse". Gled deg heller over det hvis han koser seg på forestillingen! 7åringer er veldig "her-og-nå", og man bør ikke ha for store forventninger til at de skal glede seg til noe som skal skje i fremtiden. Har en gutt på samme alder, som også kan reagere på denne måten. Ikke fordi han er utakknemlig eller bortskjemt, men han blir rett og slett litt forlegen når han får gaver og vet ikke helt hvordan han skal takle situasjonen. Vi har øvd på å si tusen takk, og snakket om at det er lov til å ikke like alt man får like mye (ullsokker og shampoo er jo ikke det morsomste en 7 åring får i gave) men at man skal takke pent for alt man får, og huske på at den som gir gaven har valgt ut noe som h*n syns er kjempefint, og som h*n håper at gutten min vil like også. Nå i jula var han storfornøyd og takket pent til alle. Til og med for ullsokker og vaskekluter.
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2011 #17 Skrevet 14. januar 2011 bortskjemt drittunge, vil jeg si Uhøflig drittvoksen, vil jeg si.... Barn er individer, og forskjellige de også. At ikke alle reagerer likt på samme situasjon trenger slett ikke å bety at de er bortskjemte. Det er umulig å få et barn som er 100% perfekt på alle måter, like lite som vi voksne er det.
Gjest Spinell Skrevet 14. januar 2011 #18 Skrevet 14. januar 2011 (endret) Jeg tenker at en 7-åring som får beskjed om at han skal få en overraskelse kanskje forventer at det var noe han skulle få/noe som skulle skje med en eneste gang, og at det var derfor han reagerte som han gjorde. Han forventet noe annet enn det som kom, og reaksjonen ble deretter. Du forventet jo også noe annet fra ham, og hadde din reaksjon på det. Unnskyld, dette var slik pjatt du ikke ville ha... Derfor - over til rådene: 1. Ta med gutten på forestillingen og gled dere over den. 2. Kommunikasjon: Ikke kall en hendelse som skal skje et stykke inn i fremtiden for en overraskelse neste gang du vil overraske ham. Vær heller direkte og si hva du har kjøpt/gjort/planlagt, så slipper du å skape feil forventninger. Endret 14. januar 2011 av Spinell 2
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2011 #19 Skrevet 14. januar 2011 Jeg tenker at en 7-åring som får beskjed om at han skal få en overraskelse kanskje forventer at det var noe han skulle få/noe som skulle skje med en eneste gang, og at det var derfor han reagerte som han gjorde. Han forventet noe annet enn det som kom, og reaksjonen ble deretter. Du forventet jo også noe annet fra ham, og hadde din reaksjon på det. Unnskyld, dette var slik pjatt du ikke ville ha... Derfor - over til rådene: 1. Ta med gutten på forestillingen og gled dere over den. 2. Kommunikasjon: Ikke kall en hendelse som skal skje et stykke inn i fremtiden for en overraskelse neste gang du vil overraske ham. Vær heller direkte og si hva du har kjøpt/gjort/planlagt, så slipper du å skape feil forventninger. Jeg sa vel noe sånt som dette: Jeg har en overraskelse til deg. Det er ikke godteri og det er ikke en ting. Det er noe vi skal på, noe vi skal gjøre sammen...
LaCrouX Skrevet 14. januar 2011 #20 Skrevet 14. januar 2011 (endret) Ble så skuffa i dag. Har en gutt her hjemme som lenge har prata om at han hadde lyst til å se et bestemt teaterstykke. Når det omsider dukket opp igjen sprang jeg av gårde for å kjøpe billetter. Ved middagen fortalte jeg at jeg hadde en overraskelse til ham. Da han fikk vite hva det var sa han: "det var jo ingen fin overraskelse". Jeg spurte om han ikke ville dra å se stykket, men jo det ville han... Ble så skuffa! Hva ville dere gjort? Jeg har mest lyst til å gi bort billettene til noen andre barn.. Han virker nok skuffa, og kan ikke helt si takk. Har egentlig samme eksempel: Jeg er ikke direkte flink til å vise følelser, og blir litt usikker på hva å si når av og til. Eksempel er en metallica konsert jeg virkelig ville på, som jeg visste min far aldri ville kjøpt billetter til, og enda mindre blitt med på. Det han gjorde var å kjøpe billetter, og si at han ble med om jeg ikke fikk med en annen voksen til å bli med. Reaksjonen min var inni meg: Dritglad. Uttapå: Virka som jeg ikke ville ha det vil jeg regne med. Har blitt bedre på å vise det, men det kan være så enkelt som han bare er usikker på hva han skal si Spør enkelt "Det virker ikke helt som du ville på den konserten, så jeg vurderer å gi bort billettene. Vil du eller vil du ikke?" Endret 14. januar 2011 av LaCrouX 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå