Kan min kjæreste bli nektet at barnet hans på 9 år ikke får være sammen med meg?

[AnonymBruker]

Hei er ei dame som nærmer meg snart 50 år.Har vært sammen med en mann i to år.Han har tre barn i alderen 20,18 og 9 år som jeg har hatt ett veldig fint forhold til.Eksen hans til det siste barnet prøver hele tiden å sette kjepper i hjulene for å ødelegge forholdet vårt.Jeg er veldig glad i kjæresten min og vet at han er det i meg også.For ett år siden var jeg så langt nede at jeg hadde bare lyst til å gjøre slutt på alt...jeg hadde holdt på med en syk mor i 22 år og strevde med det at moren til det siste barnet plutselig skulle gjøre alt som stod i hennes makt til å gjøre livet surt for meg og kjæresten som jeg da hadde flyttet inn hos...jeg tok sovetabletter og ville bare gi opp alt ...istedet for å sovne inn gikk tablettene motsatt vei for meg ..jeg ble veldig agressiv og fikk ett sinne som jeg ble redd for selv...jeg ble innlagt ved psykriatisk i en uke ...kunne blitt skrevet ut før det da de mente at jeg ikke skulle vært der i det hele tatt...i det jeg ble innlagt var den jenta på 18 år tilstede..jeg slo meg helt vrang å greide å sparke til henne da de prøvde å holde meg igjen...de rev av meg klærne nesten så jeg ble helt hysterisk ...da det å vise kropp ikke er noe jeg liker pga hendelser fra tidlig barndom...denne jenta og jeg har fått snakket ut om dette og jeg har ett normalt forhold til henne nå...den andre største jenta likeså..Moren til det siste barnet gikk ifra kjæresten min på en veldig stygg måte ...hun dro til syden og kom tilbake med en som stod å pakket ut av bilen bagasjen til henne og det minste barnet da pappa'n kom litt tidligere denne dagen for å ønske de vel hjem...denne mannen giftet hun seg med tre mnd senere..hun tok vekk etternavnet til faren og fikk den nye's på datteren istedet...dette forholdet ble slutt i fjor sommer etter kort tid...dermed så prøver hun alt hun kan for at vi ikke skal ha det bra...min kjæreste og jeg bor i hver vår leilighet men er sammen hver eneste dag ikke han har sin datter ..dette har holdt på i ett halvt år nå...hun ødela at vi fikk dratt på en uke ferie sammen i sommer og begynte igjen tre dager før nyttårs aften ...med å si at ungen ikke ville være sammen med pappa'n hvis jeg skulle være tilstede...han sa at da fikk datteren og han være alene i hans leilighet ...moren sier da at han kunne jo være å feire hjemme hos henne for hun var også alene...da faren sa at han aldri skulle feire noe sammen med eksen eller at han aldri kom til å komme tilbake til henne ble hun veldig sur...han har bodd sammen med denne kvinnen og alikevel betalt barnebidrag til henne hun har fått dobbelbarne tryggd og fått bostøtte noe han tilfeldigvis fant ut av utskrifter i hjemmet der..han har forhørt seg om rettigheter når det gjelder barnet ..men han har ingen ..han skal bare betale og ha barnet hver onsdag og annenhver helg...han vil og tør ikke gjøre noe pga barnet ikke skal lide...noe jeg også ikke vil at hun skal gjøre ...hun er verdens nydeligste jente som de to andre..har aldri sagt ett vondt ord til henne...hun har krøpet opp i fanget mitt og vært som ett av mine tre barn...hvordan kan ett menneske få seg til å være sånn mot andre...er det noen med samme problemer her...tankene kommer veldig når jeg er alene og det nytter ikke å snakke om noe til kjæresten min ...det er jeg som har begynt det sier han da jeg ringte moren å sa hva jeg mente om henne den dagen jeg tok disse tablettene for snart ett år siden...jeg ringte også henne å ba om unnskyldning..hun sa det var greit ...men ringte å sa at jeg prøvde sette hun opp mot min eks...noe jeg ikke gjorde...hvaskulle det tjene meg?Har selv barn selv med ett veldig godt forhold til både de og deres nye damer...sånn er det faktisk at ungene kan greie å takle sine liv bedre...har kontakt når det gjelder barna og snakker med de om jeg treffer dem i selskaper og lign.. jeg har vi hadde barnet hele tiden fra da og til sommeren da hun forlangte at han måtte være tilstede hele tiden når han hadde ungen ...jeg kunne jo skade ungen ..jeg hadde jo vært innlagt...har vært det en gang det er den verste episoden i hele mitt liv...kommer aldri til å gjøre dette igjen ...men hvor lenge skal det kunne bli brukt mot meg???vennene mine og ungene mine ser at jeg har det vondt slik jeg har det nå...er det noen som har vært i lign situasjon som kunne tenke seg å diskutere dette ...føler at jeg står helt alene ...vi som har det så bra ellers ...Jeg har passet unger i all min tid aldri gjort noen noe vondt...derfor skulle jeg ønske dette var en drøm jeg kunne våkne opp av....

[AnonymBruker]

Om problemet i utgangspunktet er at han ikke får ha barnet sitt når han er sammen med deg, kan du ikke bare respektere det? La han og datteren kose seg sammen, og så får du ha kjæresten din for seg selv når han har barnefri? I det minste for å unngå trøbbel enn så lenge? Så lenge du vet at du er et godt menneske, hvorfor er det så viktig for deg at hun ser det?

Endret 13. januar 2011 av Kråkesaks

[Gjest Gjest]

Nei, exn kan ikke nekte ham å ha barnet selv om du er der. Kun om han er en idiottøffel som lar henne styre. Han bør skaffe seg en advokat og se på om det er mulig å overta daglig omsorg for barnet.

I alle fall sørge for at han kan ha samvær uten at megga legger seg oppi.

Endret 13. januar 2011 av Kråkesaks

[Gjest jomfrua]

Mitt råd er:

Hold deg vekk fra mannen. Hold deg vekk fra barnet. Hold deg vekk fra hans x.

På den måten blir forholdene til barnet best.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest gjest]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Kråkesaks, moderator.

Jeg synes ikke du skal gjøre slik som hun i første innlegg sier. Det er over mellom mannen din og exen. Så hun kan ikke styre livet deres så lenge hun vil når hun ikke har rett til det. Da kan det jo hende at du stortsett aldri får sett barna. Forhåpentligvis er ikke faren en tøffel og gjør som hun sier. Han burde gå til advokat.

[Gjest Gjest]

synest du bør holde deg unna.eg ville aldri sendt mine barn til en nervesyk dame.mannen bør forstå dette å finne seg noe annet å tilbringe livet sammen med for barnas skuld.

[AnonymBruker]

synest du bør holde deg unna.eg ville aldri sendt mine barn til en nervesyk dame.mannen bør forstå dette å finne seg noe annet å tilbringe livet sammen med for barnas skuld.

Jeg ville heller ikke latt barnet mitt vært sammen med en med samme problemer som ts har. På den annen sise så er hun jo syk siden hun sliter psykisk, men jeg reagerer på at hun har hatt sterkt ønske om å avslutte alt + at hun ble ekstremt aggresiv når hun ble hentet for innlegging. Hun skal selvsagt ikke dømmes etter det for evig, men sendt ungen dit hadde jeg ikke gjort. Dobbeltmoral, ja, men jeg ville ikke ofret ungen min for noen samtidig som det må tas hensyn til sykdom.

[AnonymBruker]

Om problemet i utgangspunktet er at han ikke får ha barnet sitt når han er sammen med deg, kan du ikke bare respektere det? La han og datteren kose seg sammen, og så får du ha kjæresten din for seg selv når han har barnefri? I det minste for å unngå trøbbel enn så lenge? Så lenge du vet at du er et godt menneske, hvorfor er det så viktig for deg at hun ser det?

Ja du sier noe;O)Ser på meg selv som ett godt menneske som liker rettferdighet...Jeg og kjæresten min har hatt mange fine turer og stunder med lillefrøkna...plutselig etter at mamma'n er blitt alene skal han ikke få lov til det ...sier at datteren ikke vil være der når jeg er tilstede...blir veldig dumt for jenta også at hun ikke får være en del av en som virkelig ønsker å gjøre ting med henne som vi gjør i en hvilken som helst familie...alle bilder jeg har fra våre turer ser du ei blid og veldig glad jente...en unge skal ikke bli satt opp til å ikke ville til pappa'n sin om mamm'n ikke vil det...dette handler om ungen ikke en sjalu eks...har selv hatt det på samme måten med mine barn kunne ikke falle meg inn å bry meg om hvem pappa'n skal være sammen med...ett barn har det bra når det er ro rundt de...Jeg har barnebarn som er på samme alder og som også savner lillemor...jeg trenger ikke være med på alt pappa og lillejenta gjør det er ikke det jeg vil..det som er viktig for meg er at hun skal se at pappa'n har det bra ...slik at hun ikke syns synd på han når hun ikke er tilstede...noe som hun har syns før pga av det mamma'n gjorde mot henne og pappa'n...Takk for svar...ha en fin kveld

[Gjest ninett]

Jeg ville heller ikke latt barnet mitt vært sammen med en med samme problemer som ts har. På den annen sise så er hun jo syk siden hun sliter psykisk, men jeg reagerer på at hun har hatt sterkt ønske om å avslutte alt + at hun ble ekstremt aggresiv når hun ble hentet for innlegging. Hun skal selvsagt ikke dømmes etter det for evig, men sendt ungen dit hadde jeg ikke gjort. Dobbeltmoral, ja, men jeg ville ikke ofret ungen min for noen samtidig som det må tas hensyn til sykdom.

Du vet nok ikke noe om hva dette har vært for min del...en gang i løpet av livet kan alle komme i en slik situasjon...da du ikke ser noen løsning på noe ...jeg har aldri før eller siden hatt problemer med psyken ..har levd i ett ekteskap på 23 år så ser ikke meg selv som en ustabil person...får håpe du ikke kommer dit selv en gang... hvis du tar for mye sove tabletter så får dette desverre en annen virkning enn den du tror...hadde jeg vist dette så var nok ikke dette måten jeg ville gjort...jeg ønsker faktisk leve ...jeg har tre fine barn selv og barnebarn ...men når du var så langt nede ser du desverre ikke den siden... fin kveld til deg også

[Gjest ninett]

synest du bør holde deg unna.eg ville aldri sendt mine barn til en nervesyk dame.mannen bør forstå dette å finne seg noe annet å tilbringe livet sammen med for barnas skuld.

[AnonymBruker]

Nei, exn kan ikke nekte ham å ha barnet selv om du er der. Kun om han er en idiottøffel som lar henne styre. Han bør skaffe seg en advokat og se på om det er mulig å overta daglig omsorg for barnet.

I alle fall sørge for at han kan ha samvær uten at megga legger seg oppi.

Tusen takk ..desverre finnes det slike damer som tror de fortsatt kan bruke barnå for å oppnå noe...mamma'n til de eldste er ei helt fantastisk dame som jeg kommer godt overens med...har sagt at han kan skaffe advokat å få alle ting ned på papir da hadde vi vært spart for alt det unødvendige....Ha en fin kveld

[AnonymBruker]

Tror nok ikke du er så gammel at du greier å se de rette tingene..mennesker som deg driver på samme måte ...kansje du kjenner deg igjen ;O)desutten er ikke jeg ett nerve vrak

[AnonymBruker]

Mitt råd er:

Hold deg vekk fra mannen. Hold deg vekk fra barnet. Hold deg vekk fra hans x.

På den måten blir forholdene til barnet best.

Man holder seg ikke vekk fra den man elsker;O))barnet har det bra når voksne mennesker kan tilgi og samarbeide...ha en fin kveld

[AnonymBruker]

Høres ut som far er enig i mor om at du ikke skal ha noe med ungen å gjøre. For hadde han ikke vært det hadde han ignorert mors ønsker om at dere ikke skal treffes. Greit for far å kunne skylde på barnets mor. Da kan han fortsatt pule på deg og leke kjæreste når ungen er hos mor og være sammen med ungen uten å være redd for at du skal klikke også på denne ungen hans og legge skylda på ungens mor. Og jeg skjønner han godt!

[Gjest jomfrua]

Man holder seg ikke vekk fra den man elsker;O))barnet har det bra når voksne mennesker kan tilgi og samarbeide...ha en fin kveld

Jeg synes du som voksen skal sette barnet og dets situasjon før dine behov.

Du er ikke noe foreldre i denne settingen - du er ikke berettiget å bruk barnets beste inn i din situasjon med barnets far. Ditt mål er å få det som du vil; være kjæreste og steforeldre.

Jeg tror ikke det er til det beste for barnet i denne situasjonen.

[Gjest ninett]

Jeg synes du som voksen skal sette barnet og dets situasjon før dine behov.

Du er ikke noe foreldre i denne settingen - du er ikke berettiget å bruk barnets beste inn i din situasjon med barnets far. Ditt mål er å få det som du vil; være kjæreste og steforeldre.

Jeg tror ikke det er til det beste for barnet i denne situasjonen.

Hvordan kan du tro dette ..når vi tiden etter også var en glad familie...jeg har snakket med flere som kan dette her ...de ser det samme som meg at barnet blir presset av sin mor...er det riktig ???alt var bra inntil mamma'n var blitt alene...jeg stoler på min venn ...han har sagt til henne at han aldri vil ha henne tilbake ...det er noe også barnet stod å hørte på desverre...jeg syns ikke at han skulle tatt opp noe av dette her i nærheten av barnet... dette har jeg også sagt ifra om...man må ikke være en bestevenn med eksen sin ...men kunne prate bra i barnets tilstedeværelse.....

[AnonymBruker]

Høres ut som far er enig i mor om at du ikke skal ha noe med ungen å gjøre. For hadde han ikke vært det hadde han ignorert mors ønsker om at dere ikke skal treffes. Greit for far å kunne skylde på barnets mor. Da kan han fortsatt pule på deg og leke kjæreste når ungen er hos mor og være sammen med ungen uten å være redd for at du skal klikke også på denne ungen hans og legge skylda på ungens mor. Og jeg skjønner han godt!

Faren er desverre ikke en som kan gjøre noe i en slik situasjon...han har som sagt bare betalt barnebidrag selv om de bodde sammen...dermed har han ikke noe han skulle sagt ...har selv sittet å hørt hva de sa fra offentlig instans om hans rettigheter ....han er bare en betaler ....selv om at det er skrevet at han skal ha barnet hver onsdag og annenhver helg...mamma'n bestemmer alt i dette tilfellet...tilogmed det å ta fra pappa og de andre søsknene etternavnet til pappa når hun gifter seg tre mnd etter bruddet...så går det to år og det er brudd igjen på nytt...mamma tar nå tilbake navnet til pappa som hun aldri har vært gift med..ungen kom til pappa da hun hadde tatt navnet vekk å så at jeg heter ikke det samme som deg lenger pappa ...men jeg vil ikke snakke mer om det...dette er ett barn som har det vondt...hun kan ikke si eller gjøre noe pga mor...han tør heller ikke gjøre noe pga mamma'n kan nekte han å se barnet...jeg har aldri klikka på noe barn ....måten du snakker på viser veldig mye om en person som ikke har opplevd så mye her i livet ...jeg var innlagt en uke...kunne blitt skrevet ut etter to dager ..men ville selv være der ...jeg er en god mor til tre egne barn og til to andre stebarn ...skjønner ikke hva du fabler om at han er der bare for å pule meg når det finnes mange fisk i sjøen...tror nok at han elsker meg mar enn det...men tør ikke pga redselen for mor med alle rettigheter....syns faktisk det er ille at en mann ikke skal ha noe å si over ett barn han også elsker over alt på denne jord...jeg vet at slik kunne ikke jeg gjort mot fedrene til barna mine....

[Gjest Gjest]

du har da ingen selvinsikt om du inbiller deg at det er bra for en unge å foholde seg til en nervesyk dame.skal ungen tvinges til samver med deg fordi du fortjener det.da er du syk da.far og mor er enig om dette og om mannen er glad i deg må han bare det! men han er pålagt som far å skåne sitt barn og det gjer han i dette tilfelle.ver glad i mannen du og kos dere,men barnet må ha tid med far aleine.du kan jo kose deg med veninner desse helgene foreksempel.

[AnonymBruker]

Faren er desverre ikke en som kan gjøre noe i en slik situasjon...han har som sagt bare betalt barnebidrag selv om de bodde sammen...dermed har han ikke noe han skulle sagt ...har selv sittet å hørt hva de sa fra offentlig instans om hans rettigheter ....han er bare en betaler ....selv om at det er skrevet at han skal ha barnet hver onsdag og annenhver helg...mamma'n bestemmer alt i dette tilfellet...tilogmed det å ta fra pappa og de andre søsknene etternavnet til pappa når hun gifter seg tre mnd etter bruddet...så går det to år og det er brudd igjen på nytt...mamma tar nå tilbake navnet til pappa som hun aldri har vært gift med..ungen kom til pappa da hun hadde tatt navnet vekk å så at jeg heter ikke det samme som deg lenger pappa ...men jeg vil ikke snakke mer om det...dette er ett barn som har det vondt...hun kan ikke si eller gjøre noe pga mor...han tør heller ikke gjøre noe pga mamma'n kan nekte han å se barnet...jeg har aldri klikka på noe barn ....måten du snakker på viser veldig mye om en person som ikke har opplevd så mye her i livet ...jeg var innlagt en uke...kunne blitt skrevet ut etter to dager ..men ville selv være der ...jeg er en god mor til tre egne barn og til to andre stebarn ...skjønner ikke hva du fabler om at han er der bare for å pule meg når det finnes mange fisk i sjøen...tror nok at han elsker meg mar enn det...men tør ikke pga redselen for mor med alle rettigheter....syns faktisk det er ille at en mann ikke skal ha noe å si over ett barn han også elsker over alt på denne jord...jeg vet at slik kunne ikke jeg gjort mot fedrene til barna mine....

Det holder lenge med ett punktum på slutten av setningen.