stemor / mor

[Gjest ukjent]

Hvorfor er det så vanskelig å være stemor? Hvilke tanker har dere rundt det? Blir det bedre etterhvert?

Hvorfor er det vanskelig for moren? Blir det bedre etterhvert?

[Gjest Gjest]

Fordi folk ikke greier å bare være det de er; seg selv. Mors eller fars kjæreste.

Ekspertens beste råd; ligg unna er det absolutt vanskeligste å følge. Spesielt for kvinner.

[Gjest tina]

Jeg er en stemor som har prøvd å involvere meg, være engasjert og deltakende. Dette likte ikke mor og hun saboterte og saboterte de 7 første årene. Tilslutt gav jeg opp, ble likegyldig til samvær etc. Resultatet er nå 0 samvær og stemor får skylden.

[Gjest Gjest]

Jeg er en stemor som har prøvd å involvere meg, være engasjert og deltakende. Dette likte ikke mor og hun saboterte og saboterte de 7 første årene. Tilslutt gav jeg opp, ble likegyldig til samvær etc. Resultatet er nå 0 samvær og stemor får skylden.

http://www.tv2.no/gmn/-steforeldre-skal-ikke-oppdra-3292267.html

Hvorfor prøvde du å innvolvere deg? Hvorfor skal det å involvere seg premieres? Hvorfor forventet du at du som villt fremmed person skulle bli gratulert for å involvere deg i noe du overhodet ikke hadde noe med? Hvorfor var det ikke nok å være fars kjæreste? Var han hjelpeløs som far?

[Gjest Gjest]

enig med den over.må du engasjere deg og etter hvor kort tid? barn trenger tid å venne seg til en ny.kansje det er nye hele tiden? vis far er hjelpeløs da er det jo han som må si til mor at han ikkje vil/klarer å ta ansvar eller finne på ting med barna. det er tåpelig at en ny dame kommer busende inn med masse ukjente ideer og ungene kjenner ikkje far igjen.og mor kjenner jo heller ikkje igjen far i desse ideane.så er det involvering i ny sin familie.det er ikkje riktig.ved brudd er det mange som forsvinner fra barnas liv og nye kommer inn kjapt igjen..

[Gjest Gjest]

veldig mye negativt spesielt når ny ikkje har barn.

[Gjest Gjest]

http://www.tv2.no/gmn/-steforeldre-skal-ikke-oppdra-3292267.html

Hvorfor prøvde du å innvolvere deg? Hvorfor skal det å involvere seg premieres? Hvorfor forventet du at du som villt fremmed person skulle bli gratulert for å involvere deg i noe du overhodet ikke hadde noe med? Hvorfor var det ikke nok å være fars kjæreste? Var han hjelpeløs som far?

Det kan da ikke være noe galt i å involvere seg?? Jeg forventet ikke premiering, men jeg forventet heller ikke at mor skulle gjøre alt hun kunne for å gjøre det surt for oss.

[AnonymBruker]

Vi sliter med en overengasjert stemor her og en far som overhode ikke er engasjert. Far har aldri selv engasjert seg for å ha samvær men etter mange år (og barnet kjenner han ikke i det hele tatt) sender stemor han til mekling for å få samvær (ellers fikk han ikke flytte inn hos henne). Det var ikke populært hos barnet som heldigvis var så gammelt at det kunne avgjøre selv.

Jeg hadde håpet at hun en gang selv ville ønske å treffe far og hans familie men nå sier hun at hun blir kvalm bare med tanken pga hun føler seg ikke respektert. Det ramlet en stund inn mail til barnet fra stemor og barnet ble stoppet på byen osv, i det hele tatt en traumatisk opplevelse for barnet (som er i tenårene).

Det er sikkert ikke lett å finne sin rolle som stemor men man må huske på at det er far som har ansvaret og det er far barnet ønsker oppmerksomhet fra.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så vanskelig å være stemor? Hvilke tanker har dere rundt det? Blir det bedre etterhvert?

Hvorfor er det vanskelig for moren? Blir det bedre etterhvert?

Jeg har erfaring fra flere sider av denne saken

Mine barn har en stemor som ikke vil treffe meg eller hilse på meg. Dette gjør at jeg hører mye om en person jeg ikke vet noen ting om, og må svare så godt jeg kan. Ungene har også fått et nytt søsken hos far som jeg hører mye om. Min filosofi er at ungene skal få prate så mye de vil om livet hos far, og det gjør de også innimellom. Selv bryr jeg meg kun når det er noe som har gått utover omsorgen for ungene, og det har skjedd 2 ganger på 7 år.

Var stemor en periode selv. Det ble for vanskelig fordi jeg bodde sammen med en tafatt mann som lot sin eks styre på som hun ville. Hun hadde meninger om alt som foregikk hjemme hos oss, og ville også bestemme hva mine barn gjorde hvordan. Ikke aktuelt å bo sammen med en mann som så til de grader lot seg styre av en eks. Slik jeg ser det er det like mye hans feil som hennes.

Men mine stebarn inkluderte jeg så godt jeg kunne. Når de var hos oss så tok jeg dem med på det samme som jeg gjorde med mine egne unger. Gjorde det samme som ellers i hverdagen. Det var også deres hjem, ikke et feriested Dette vet jeg de satte pris på, og det har jeg hørt av dem etterpå også.

Jeg har nå fått ny kjæreste som ikke har egne barn. Vi har snakket mye om dette med steforelderrollen og hvordan vi sammen skal takle utfordringene som kommer. Vi skal etterhvert flytte sammen og da er det også naturlig at han involverer seg mer i hverdagen og omsorgen for ungene. Men han er ikke far, han er stefar. Vil ungene ha ham med på tilstelninger skal de få lov til det, vil de ikke så får han bli hjemme. Dette synes jeg ungene skal bestemme.

Ang. det siste: Ungene bestemmer også selv om de vil invitere far og stemor på ting. Det har de gjort bestandig, og til dags dato har de ikke dukket opp på noe - verken far eller stemor. Dette synes ungene er veldig trist, og jeg blir sittende og trøste. Ikke vet jeg hvorfor heller, får aldri svar på invitasjonene som ungene sender fra egne mobiler.

[Purple Toxic88]

jeg har har hatt 4 "foreldre" gjennom hele livet nesten.. mamma har aldri hatt noe imot stemor samme gjelder pappa og stefar.. stemoren min har jeg kalt mamma siden jeg var 7, og stefar pappa så lenge jeg kan huske.. jeg elsker stemoren min over alt i verden og hun er som en ordenlig venninne når det kommer til problemer jeg syns det er vanskelig og ta opp med mamma..

jeg mener nå det er bedre at ungen(e) har et sunt forhold til alle i sin husstand, forelder eller steforelder..

vi lever nå i 2011 og det er mer normalt nå enn før å skille seg og finne en ny..

jeg syns det flott at den nye i huset ønsker og ta del i dette enn å holde seg unna..

ja, selvølgelig skal ike h*n kjefte på ungen som far/mor skal, men de skal vel få lov å få en sjans til å få et forhold til de som evt skal være i familie resten av livet!!!

[AnonymBruker]

http://www.tv2.no/gmn/-steforeldre-skal-ikke-oppdra-3292267.html

Hvorfor prøvde du å innvolvere deg? Hvorfor skal det å involvere seg premieres? Hvorfor forventet du at du som villt fremmed person skulle bli gratulert for å involvere deg i noe du overhodet ikke hadde noe med? Hvorfor var det ikke nok å være fars kjæreste? Var han hjelpeløs som far?

Man kan ikke unngå å bli innvolvert uansett hva dere stemorhatere sier.

Tenker stemor hadde fått hørt det om hun ikke hadde involvert seg i det hele tatt fra staten, også gitt egne barn ting, opplevelser, goder osv som hun følte for å gi sine barn - selv om foreldrene til stebarna ikke hadde hatt det samme på sin prioriteringsliste.

En perfekt stemor i KG brukernes øyne;

* ei som ikke blander seg oppi stebarnas oppdragelse

* hun skal bare varte opp stebarna å ikke forvente at de hjelper til eller stille noen krav til de

* hun skal bahandle ALLE barna likt, noe som vil si at hvis ikke stebarnas foreldre har en tradisjon hun vil videreføre til sine barn, så må hun bare droppe den tradisjonen siden det virker lite inkluderende og urettferdig mot stebarna

* sine egne barn skal hun oppdra etter stebarnas foreldres prinsipper sånn at det ikke blir noen urettferdigheter

Så som dere ser så er det å være stemor både en enkel og takknemmelig oppgave.

[Audry76]

Min største utfordring som stemor er balansegangen iforhold til hvor mye jeg skal engasjere meg.

Har endt opp et sted som fungerer i vår familie - "husreglene" under vårt tak kommer jeg og samboeren min frem til i fellesskap.

Han svelger noen kameler, og jeg svelger noen.

Grad av samvær, barnehage, når man slutter med smokk osv er ikke mitt bord.

Er vel mye av logistikken rundt nyfamilien som også er vanskelig - avtale ferier osv kan lett bli et irritasjonsmoment, og krever mer langsiktig planlegging.

Men jeg synes det er verdt det:-)

[Gjest Gjest]

ste mødre engasjerer seg mye meir enn nødvendig og fratar far rollen om å vere den avgjørende part.en ste far engasjerer seg ikkje så mye og blir ofte letter for den andre part å godta.vis stefar engasjerer seg negativt bor oftest barnet hos sin far.noe å tenke på kansje.viktigst å vere en voksen ikkje kave med altmulig tror eg.

[AnonymBruker]

ste mødre engasjerer seg mye meir enn nødvendig og fratar far rollen om å vere den avgjørende part.en ste far engasjerer seg ikkje så mye og blir ofte letter for den andre part å godta.vis stefar engasjerer seg negativt bor oftest barnet hos sin far.noe å tenke på kansje.viktigst å vere en voksen ikkje kave med altmulig tror eg.

Hvis det er egne barn i husholdningen også så er det umulig for stemor å ikke engasjere seg. Da med tanke på å gi alle barna lik behandling, like grenser osv.

For dere som går i deres egen drømmeverden å tror at det bare er for stemor å holde seg unna, åpne øynene deres. Dere skriker å bærer dere hvis stemor bryr seg for mye, å jammen blir det skriking og bæljing hvis hun ikke bryr seg men bare konsentrerer seg om egne barn. Livet fungerer ikke sånn, når man bor sammen så må alle de voksne få lov til å bry seg å bli innvolvert.

[Tikken]

Min største utfordring som stemor er balansegangen iforhold til hvor mye jeg skal engasjere meg.

Har endt opp et sted som fungerer i vår familie - "husreglene" under vårt tak kommer jeg og samboeren min frem til i fellesskap.

Han svelger noen kameler, og jeg svelger noen.

Grad av samvær, barnehage, når man slutter med smokk osv er ikke mitt bord.

Er vel mye av logistikken rundt nyfamilien som også er vanskelig - avtale ferier osv kan lett bli et irritasjonsmoment, og krever mer langsiktig planlegging.

Men jeg synes det er verdt det:-)

Jeg er enig i dette. Når du bor i samme hus må du ha mulighet til å ta din plass, ellers kan det aldri fungere. Jeg har stor respekt for at min stesønn har sin mor, og at han bare har en mor. Men jeg må få lov til å si fra at jeg ikke liker halvtomme brusflasker rundt omkring i huset, at jeg ikke synes det er greit å spille høy musikk etter at jeg har lagt meg, at det ikke er greit å spise opp all yoghurten i kjølekapet en time etter at jeg har kjøpt den. Dette er jo i høy grad oppdragelse, og min egen sønn får heller ikke lov til det. Jeg må si jeg synes Jesper Juul, som jeg ellers har stor respekt for, uttaler seg litt lettvint om dette. Min stesønn er jo det viktigste i livet til mannen min og min egen sønn ser han som broren sin, så jeg forstår ikke helt hvordan jeg skulle klare å la være å engasjere meg, også når han har kjærlighetssorg eller er sint på en lærer eller er stolt over gode karakterer. Men de store spørsmålene overlater jeg til foreldrene hans.

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man skal utføre sin rolle som stemor, akkurat som det ikke finnes fasitsvar for mødre og fedre. Forskjellige personer takler ting ulikt, og det synes jeg man må respektere. Det er mange faktorer som spiller inn, som hvor mye tid barna tilbringer sammen med far og stemor (jo mer tid, jo mer involvert bør stemor være, synes jeg) og hvor gamle barna er når stemor blir introdusert (det er mer naturlig å være sterkt involvert om barnet vokser opp med stemor i livet sitt, enn om stemor kommer inn når barnet er tenåring).

Angående barn som "får nye stemødre hele tida", vel, disse kvinnene kaller jeg ikke stemødre. Om en far stadig vekk har nye kjærester blir de ikke automatisk barnas stemødre. Men når far bor sammen med en ny kvinne over tid så er det i mange tilfeller naturlig at hun blir en aktiv del av barnas liv, på godt og vondt.

At eksperter mener sånn eller slik betyr fint lite egentlig. Det vil alltid finnes en ekspert som mener det motsatte, og det vil garantert om fem år, ti år og 20 år være andre "regler" som gjelder. Derfor tror jeg man må stole litt på egen fornuft og magefølelse, og dersom alle de voksne involverte er normalt oppegående personer som klarer å sette barnas ve og vel i førersetet så vil det gå bra i de fleste tilfeller. Når derimot en eller flere av partene er kranglefanter som er sjalu på enten mor eller stemor, så skal det mye til for å få det til å fungere.

I mitt liv er det naturlig at stemor engasjerer seg i hverdagen, noe annet ville blitt kunstig og skapt en ukomfortabel stemning for både voksne og barn. Heldigvis er det i mitt tilfelle snakk om oppegående mor, far og stemor.

[AnonymBruker]

Jeg tror ofte problemer i mor/stemorforhold skyldes ubehandlede følelser, enten det er ønske om hevn, sjalusi, redsel eller hva som helst.

Mitt barn har den mest fantastiske stemor. Hun er et surrehue uten like, ikke kan hun lage mat, ikke er hun ryddig og hun er på mange måter veldig spesiell, men likevel tror jeg hun må være et av de mest elskeverdige mennesker på jorden. Mitt barn har måttet vende seg til helt andre regler og et annet levesett hos henne, men det går helt fint. Hun har et stort og varmt hjerte og det er det aller viktigste.

Jeg VET at hun gjør alt for at de skal ha et godt og hyggelig familieliv de helgene barnet mitt er hos dem, og det tror jeg gjelder for de fleste stemødre.

Kanskje det bare handler om å åpne sinnet litt og anta at ting bli gjort i beste mening?

[Gjest jomfrua]

Jeg har ett godt forhold til barnas stemor, men kanskje på en annen måte enn det dere forventer når dere leser dette.

Jeg mener ikke noe om deres liv. Det er deres arena.

Jeg ser det som positivt at far har en samboer, da blir det orden på ting og far kan bruke sin energi på barna når alt annet er organisert av andre.

Barna klager noen ganger på ting de synes er plagsomme hos far og da kan jeg sitte og høre og forklare at folk er forskjellige og at det er ikke urimelig - skape forståelse for forskjeller.

Jeg har valgt å ikke ha noe forhold til stemor - ikke for å være uvennlig men kun for å ikke komplisere. Det er komplisert nok å ha dialog med far. Og uansett så er det far jeg må forholde meg til.

[AnonymBruker]

Vi sliter med en overengasjert stemor her og en far som overhode ikke er engasjert. Far har aldri selv engasjert seg for å ha samvær men etter mange år (og barnet kjenner han ikke i det hele tatt) sender stemor han til mekling for å få samvær (ellers fikk han ikke flytte inn hos henne). Det var ikke populært hos barnet som heldigvis var så gammelt at det kunne avgjøre selv.

Jeg hadde håpet at hun en gang selv ville ønske å treffe far og hans familie men nå sier hun at hun blir kvalm bare med tanken pga hun føler seg ikke respektert. Det ramlet en stund inn mail til barnet fra stemor og barnet ble stoppet på byen osv, i det hele tatt en traumatisk opplevelse for barnet (som er i tenårene).

Det er sikkert ikke lett å finne sin rolle som stemor men man må huske på at det er far som har ansvaret og det er far barnet ønsker oppmerksomhet fra.

Høres ikke ut som du er noen drømme ex som den stakkars stemoern må forholde seg til. Vil tippe at barne ditt har en negativ opplevelse av henne nettop fordi du ikke helt aksepterer henne. De fleste fedre vil at den nye parneren skal være en del av livet til barna. hun skal tross alt være moren til evntuelle søsken, og barnet er en del av far, for den familien er det du som mor til fars særkullsbarn som er fremmedelementet. Dere sliter ikke med en overengasjert stemor.. Barnet ditt er velsingnet med en person faren hennes elsker!

[AnonymBruker]

Vi sliter med en overengasjert stemor her og en far som overhode ikke er engasjert. Far har aldri selv engasjert seg for å ha samvær men etter mange år (og barnet kjenner han ikke i det hele tatt) sender stemor han til mekling for å få samvær (ellers fikk han ikke flytte inn hos henne). Det var ikke populært hos barnet som heldigvis var så gammelt at det kunne avgjøre selv.

Jeg hadde håpet at hun en gang selv ville ønske å treffe far og hans familie men nå sier hun at hun blir kvalm bare med tanken pga hun føler seg ikke respektert. Det ramlet en stund inn mail til barnet fra stemor og barnet ble stoppet på byen osv, i det hele tatt en traumatisk opplevelse for barnet (som er i tenårene).

Det er sikkert ikke lett å finne sin rolle som stemor men man må huske på at det er far som har ansvaret og det er far barnet ønsker oppmerksomhet fra.

Jeg unnskylder ikke og vet ikke alle detaljer, men tror det kun var godt mente fra damen sin side!!!! Kan det være hun fikk vite fra far at han ikke turte å ta kontakt av forskjellige grunner? å er du helt sikker på at hun nektet å bli samboer om han ikke tok kontakt?

Jeg tror helt sikkert at dette var fordi hun ønsker at mannen hun "elsker" skal være lykkelig og vet dette er et punkt som er vondt for far. Så hun ville hjelpe. Hun vet sikkert ikke at ditt barn ikke likte det. Men regner med at du som mor har lagt føringer om hvor negativt dette er. Du liker vel ikke at det måtte en kvinne til for å støtte å hjelpe han for å tørre ta mer engasjement over det med samvær osv. Ikke sikkert han hadde undersøkt hva han hadde av rettigheter osv. Men hvorfor har ikke du presset for samvær før da??? ER ikke det din plikt som mor? Å sørge for at ditt barn blir godt kjent med sin far????? Jeg blir litt provosert over kvinner som deg.. Glad jeg ikke har en mann m barne med deg, for tenk om han hadde ønsket at jeg skulle bry meg..