Han avviste meg iskaldt og nedlatende

[AnonymBruker]

Hei

Ts her. Tusen takk for svar..

Jeg tror kanskje jeg uttrykte meg litt uklart i startinnlegget - det var absolutt ikke mulig å misforstå reaksjonen til denne mannen. Jeg vil tro jeg har like gode sosiale antenner som de fleste andre og har opplevd mye rart i mitt over tredve år gamle liv. Men aldri har jeg blitt møtt med et blikk og en tone som uttrykte slik motvilje - ja, jeg vil kalle det avsky.. Det at han sa nei var selvsagt helt greit. Det var jeg forberedt på. Har selv måttet avvise før, men da har jeg takket pent nei og takket for invitasjonen. Jeg spurte ham simpelthen om han kunne tenke seg å ta en kaffe en dag. Det var det. Poenget er ikke at jeg ikke kan aksepteret at han sa nei, poenget var at jeg nærmest fikk en støkk i meg av reaksjonen. Og det er ikke ofte jeg gjør..

I dag har det uansett skjedd "progresjon" i saken. Og ikke av det gode slaget. Jeg har fått høre via en kollega at han har snakket om og nærmest latterliggjort det at jeg har "lagt an" på ham til flere på avdelingen han har mest med å gjøre. Jeg ble mildt sagt lei meg over dette og har ikke hatt noen god dag på jobb i dag. Følte ikke dette var fortjent. Jeg har overhode ikke lagt meg etter han, jeg har så vidt spurt ham om han vil drikke kaffe. Ikke har jeg stalket ham eller snakket om at jeg liker ham til noen. Det verste er at han faktisk kom bort til skrivebordet mitt i dag tidlig mens jeg sitter fordypet i pc og slår av en prat. Nevner ikke invitasjonen med et ord, men er smørblid som han alltid har vært og later som om ingenting har hendt. Merkelig, synes jeg. Og etterpå ler han av meg til felles kollegaer.

[AnonymBruker]

Som flere over her har sagt; han har vist sin sanne side og er ikke noe å samle på. Forhåpentligvis vil kollegene i hvertfall med tiden se at det er han som driter seg ut...

[AnonymBruker]

Jeg synes også han var merkelig. Jeg tenker at hvis en jeg ikke er interessert i men har et godt platonisk forhold til, ber meg med ut, så vil jeg prøve å redde stemningen ved å svare med et smil at det er hyggelig, men passer dessverre ikke el.l., og så ville jeg snakket videre etterpå, og ikke bare gått min vei. Denne oppførselen hans virker mistenkelig. Du skal ikke se bort fra at han kan være interessert, men er redd for å involvere seg. For det var virkelig ikke en normal reaksjon fra han. Eller han kan være sjenert, følte seg tatt på sengen og ikke vet hvordan han skal avvise noen han ikke er interessert i. Jeg husker en gang jeg ble behandlet skikkelig kaldt av en jeg bare var sånn halvinteressert i. Det viste seg at han var veldig interessert og at den kalde masken bare var et forsvar. Ja, disse mennene er noen mysterier.

Åneeeeeei! Her kommer hun med urban date-myth-legend nr 1: "Den ENESTE årsaken til at han overser henne, er kjølig og avvisende ovenfor henne, ikke takker ja til invitasjoner fra henne og ligger med ALLE ANDRE enn henne, er at han er opp over ørene forelsket i henne. Det er da logisk!!!"

Hallo. Kanskje dette stemte i DITT tilfelle, men dette er det klassiske "unntaket som bekrefter regelen".

Og du må ikke fortelle sånne rosenrøde historier her på KG.

Alle de single kvinnehodene her inne luller seg lykkelig inn i falske forhåpninger når de leser dem.

Og vi vil vel ikke skape falske forhåpninger, vil vi vel?

Når en mann takker NEI, er avvisende og virker uinteressert, så ER HAN ETTER ALL SANNSYNLIGHET NETTOPP DET! Bortsett fra i helt spesielle tilfeller, som i ditt.

Til TS:

Det var veldig synd at han (sannsynligvis) ikke var interessert.

Jeg tror nok ut i fra det du forteller, at du har misforstått ren vennlighet, vennskapelighet. Kanskje han var begynt å like deg godt som en venn? Men så fikk han plutselig opp i fleisen at du ville noe mer.

Det overrasket ham nok, og så visste han ikke helt hvordan han skulle reagere. Mange kan reagere med kulde når de er usikker på en situasjon som dette. Jeg tror nok ikke han ville være slem mot deg.

Gi det noen dager / uker! Dere blir nok venner igjen. Men neppe kjærester.

[Lady La-Laa]

For en merkelig mann, spesielt råttent av han å latterliggjøre deg ovenfor kollegaer! Det ville jeg faktisk konfrontert ham med neste gang han kommer smørblid for å slå av en prat, utenom det får du bare heve deg over hele fyren og hans oppførsel, og det er han som bør føle seg dum, ikke du!

[NinaL]

For en merkelig mann, spesielt råttent av han å latterliggjøre deg ovenfor kollegaer! Det ville jeg faktisk konfrontert ham med neste gang han kommer smørblid for å slå av en prat, utenom det får du bare heve deg over hele fyren og hans oppførsel, og det er han som bør føle seg dum, ikke du!

Signerer denne.

Fyren har bevist at han ikke er noe å samle på. Og var du tøff nok til å be ham på kaffe, er du tøff nok til å fortelle ham at du ikke forsøkte å legge an på ham og setter liten pris på at han er innbilsk nok til å gå omkring og si det til kollegene. Og deretter foreslå at dere holder en strengt profesjonell tone heretter.

Herregud for en dust-

[kanel23]

For første gang tror jeg jeg må støtte en KG-påstand om mulig personlighetsforstyrrelse. Jeg tror ikke Dainty er helt ute på jordet her.

Men det kan jo selvfølgelig også hende at han ble veldig tatt på senga, eller er totalt blottet for manerer. Vanskelig å vite.

Endret 13. januar 2011 av kanel23

[desert_rose]

Tror heller ikke Dainty er så langt fra det som kan være realiteten. (In your face Flanør!). Klok til å sense slikt gjerne.

[missyme]

for en lurekuk!

[Rosalynn]

Jeg er enig med Danity i deler av innlegget hennes. OK- så er det ingen lov som sier at man må være hyggelig mot noen, men de fleste av oss har empati nok til å prøve å avslå forslag på en hyggelig måte. Jeg har flere ganger opplevd sånt fra mannfolk jeg ikke kunne tenke meg å date, men det kunne virkelig ikke falt meg inn å måle dem med et iskaldt blikk og si "Nei, vet du hva, jeg tror ikke det." For øvrig sier jo dette litt om ham som person, TS. Skjønner at du synes det er sårt, men jeg hadde tatt det at han reagerer på denne måten, som et tydelig bevis på at han er uhøvlet og lite å satse på.

Når det er sagt, er jeg enig i at å spre "personlighetsforstyrrelsesdiagnoser" på bakgrunn av noen karakteristikker, og atferd i en situasjon ikke er holdbart. Som flere har nevnt er personlighetsforstyrrelser komplekse og sammensatte diagnoser. Jeg skal ikke si at denne mannen IKKE har det, men grunnlaget han blir påberopet en på, er særdeles tynt.

[Gjest nobilian]

Tror heller ikke Dainty er så langt fra det som kan være realiteten. (In your face Flanør!). Klok til å sense slikt gjerne.

***

Jesus.

Hva om mannen er en usikker drittsekk, sånn i bunn og grunn?

Holder ikke det? MÅ dere finne en diagnose?

Som Dainty sier, hennes oppdragelse tilsier at hun avviser på en høflig måte, hun har altså fått med seg noe folkeskikk.

Hvorfor skal det være så utrolig at fyren det er snakk om IKKE har folkeskikk? At oppdragelsen har vært dårlig? At han liker å være en dritt? At han er jovial og kjekk til han får bekreftelse, og deretter bruker den til å holde seg flytende og hevde seg selv?

Selvhevdelse på andres bekostning kan være symptomer på både det ene og det andre, men det kan like gjerne være basert på dårlig selvtillit. Punktum.

[kanel23]

Når det er sagt, er jeg enig i at å spre "personlighetsforstyrrelsesdiagnoser" på bakgrunn av noen karakteristikker, og atferd i en situasjon ikke er holdbart. Som flere har nevnt er personlighetsforstyrrelser komplekse og sammensatte diagnoser. Jeg skal ikke si at denne mannen IKKE har det, men grunnlaget han blir påberopet en på, er særdeles tynt.

***

Jesus.

Hva om mannen er en usikker drittsekk, sånn i bunn og grunn?

Holder ikke det? MÅ dere finne en diagnose?

Som Dainty sier, hennes oppdragelse tilsier at hun avviser på en høflig måte, hun har altså fått med seg noe folkeskikk.

Hvorfor skal det være så utrolig at fyren det er snakk om IKKE har folkeskikk? At oppdragelsen har vært dårlig? At han liker å være en dritt? At han er jovial og kjekk til han får bekreftelse, og deretter bruker den til å holde seg flytende og hevde seg selv?

Selvhevdelse på andres bekostning kan være symptomer på både det ene og det andre, men det kan like gjerne være basert på dårlig selvtillit. Punktum.

Det er meget mulig at fyren bare er en drittsekk. Nettopp derfor ordlyden personlighetsforstyrrelse "springs to mind" og "tror ikke Dainty er helt på jordet". Jeg er svært enig i at det å spre om seg med diagnoser på et forum ikke hører noen steder hjemme, og det er ikke noe jeg vanligvis gjør eller kommer til å gjøre igjen.

Jeg er meget klar over hva en personlighetsfortyrrelse er, og på hvilket grunnlag man stiller disse diagnosene. Jeg er derfor også klar over at jeg på ingen måte er nær å kunne stille en diagnose ut fra det ts har sagt så langt. I dette tilfellet kan jeg likevel ikke la være å tenke at det høres ut som en mulighet. (Merk ordet mulighet.) Særlig etter innlegg to fra ts.

[Gjest Dainty]

Nå vil jeg (igjen) fremheve at mitt poeng ikke var å diagnostisere denne mannen. Det sier seg selv at det vil kreve utredning fra psykiater for å kunne stille noen diagnose.

Jeg fikk kun instinktivt følelsen av at det er "noe" - mest sannsynlig etter å ha hatt en person i min omgangskrets som var (etterhvert bevist) sosiopat. Kjennetegnene var typisk dette med å være veldig tiltalende mot mennesker og liksom lure dem til å tro at de hadde en spesiell kontakt, for så å plutselig vende om og behandle vedkommende som noe dritt han hadde fått på skoen, nærmest som en lek. Så gjenopptok han kontakten uten videre og det samme skjedde om og om igjen.

Dette er altså min erfaring, og jeg sier ikke at det gjelder for mannen i TS' tilfelle. Jeg sier bare at det var det første som falt inn i hodet, da beskrivelsen av denne mannen ga meg en feeling. Nå hadde jeg selvsagt aldri spredd rundt at noen var sosiopat i det virkelige liv, men med tanke på at dette er en (for alt vi vet fiktiv!) person ingen her inne aner hvem er, og dette er et forum hvor man gjerne kan snakke litt mer fra levra enn ellers, så tok jeg meg friheten å gjøre nettopp det. Jeg mener selvsagt ikke at TS skal legge ut på en redningsaksjon for å redde denne mannen fra sin galskap eller noe, derfor presiserte jeg i mitt første innlegg at det var irrelevant.

[Gjest KateW]

Huh? En mann aviser en kvinne, og da må han ha en personlighetsforstyrrelse?

[JollyJolly]

Jeg synes også han høres som en usikker drittsekk. Du inviterte ham bare på kaffe! Og hvis han gjør et stort nummer av det og gjør narr av deg ovenfor kollegene er det skikkelig dårlig gjort og veldig barnslig. Hvis han var en type som stadig fikk anledningen til å avvise kvinner ville han ikke oppført seg slik. Dette må være nærmest første gang noen har "lagt an på ham".

Din interesse for ham nå er vel helt borte? Jeg håper du får en anledning til å konfrontere ham, ihvertfall med det at han har skrytt av hendelsen til kollegene deres. Hvis du er kald mot ham nå tror han vel bare at du er sur fordi han avviste deg ...

[Heisannmannen]

Huh? En mann aviser en kvinne, og da må han ha en personlighetsforstyrrelse?

Alle menn som aviser kvinner har seriøse problemer. Noen menn som avviser har det også.

[Gjest Spinell]

Han høres ikke ut som noen hyggelig kar, men å være en utrivelig drittsekk er ikke ensbetydende med at han har en psykiatrisk diagnose.

Drit i ham. Vær nøytral og lat som ingen ting. Verden går videre og en konfrontasjon eller hevn slår bare tilbake på deg selv, og gjør dessuten at det tar lenger tid før du blir ferdig med saken.

Endret 13. januar 2011 av Spinell

[Gjest KateW]

Alle menn som aviser kvinner har seriøse problemer. Noen menn som avviser har det også.

Retter du på norsken min, din tøysegutt! Greit, så tastet jeg i forteste laget og glemte en V, jeg beklager.

[Heisannmannen]

Det er nesten mer å gå på for å stille en diagnose på TS enn mannen hun beskriver: mao. veldig lite, men nok hvis man er i det spekulative hjørnet.

TS: Hva er "nærmest" latterliggjøring?

Skal jeg her komme inn med egen erfaring basert på like tynt grunnlag som andre i denne tråden, så betyr nærmest latterliggjøring at noen kun har nevnt at de har blitt sjekket opp. Noen andre har kanskje flirt litt uskyldig av dette og denne personen flirt med. For de fleste av oss er dette ikke latterliggjøring. Og det at han slo av en prat igjen med deg kan jo tyde på at alt er tilbake til normalen.

Så det er et stort rom her for å tolke ham som dårlig til å avvise og en som takler intime situasjoner dårlig, og trenger tid til å takle slikt (mulig også han mener han er mye bedre enn deg, og du ikke er ham verdig datemesssig: Dette gjør ham ikke til en psyko: i så fall er det mange psyko damer der ute). Og basert på det lille vi har blitt servert så kan egoet ditt være litt såret da du ble møtt av en annen reaksjon enn du forventet/ønsket.

[stortsettglad]

Jeg tror kanskje jeg uttrykte meg litt uklart i startinnlegget - det var absolutt ikke mulig å misforstå reaksjonen til denne mannen. Jeg vil tro jeg har like gode sosiale antenner som de fleste andre og har opplevd mye rart i mitt over tredve år gamle liv.

Det er ALLTID mulig å misforstå, selv om man har like gode sosiale antenner som de fleste andre. Uansett hvordan du vrir og venner på det, vil en persons egne antagelser være med på å forme hvordan man oppfatter en situasjon. Tenk bare hvordan man i et parforhold kan misforstå en handling, et blikk, en holdning, en enkel setning, og tolke meningen bak negativt - til og med når den andre parten har ment noe positivt med dette! Og da er det snakk om to mennesker som gjerne kjenner hverandre godt. Hvordan kan du være så sikker på at du klarer å tolke kroppsspråket til en du ikke kjenner noe særlig, riktig?

Jeg er for øvrig veldig enig med Heisannmannen.

EDIT: Fant ut at dette svaret virket veldig kort og brutalt, og kanskje en smule arrogant... Det var overhode ikke min mening.

Du kan jo ha tolket riktig også. Jeg ville bare understreke at det uansett er en form for tolkning fra din side, og at man kan misforstå en holdning og et blikk. Og konklusjonen om latterliggjøring involverer både din kollegas tolkning av situasjonen hvor dette ble nevnt, OG din tolkning av det din kollega fortalte deg.

Jeg ville oversett mannen, om jeg var deg. Ikke på noen demonstrativ måte som skaper dårlig stemning på arbeidsplassen, men forholdt meg til han på en hyggelig og høflig måte når det krevdes, og ellers holdt litt avstand. Uansett om han er den drittsekken du føler han er, eller om han bare er dårlig til å takle situasjoner hvor han må avvise, så er han tydeligvis ikke interessert. Du har uansett ikke hatt noe å tape på å ha bedt han på kaffe. Gjør det igjen neste gang du møter noen du vil bli bedre kjent med!

Endret 13. januar 2011 av stortsettglad

[Rosalie]

Han høres ikke ut som noen hyggelig kar, men å være en utrivelig drittsekk er ikke ensbetydende med at han har en psykiatrisk diagnose.

Drit i ham. Vær nøytral og lat som ingen ting. Verden går videre og en konfrontasjon eller hevn slår bare tilbake på deg selv, og gjør dessuten at det tar lenger tid før du blir ferdig med saken.

Enig med Spinell.

For øvrig må man regne med at det blir dødspinlige arbeidsdager dersom man legger an på kollegaer. Kanskje han driter henne ut slik blant sine nærmeste for å få distansert seg mest mulig fra henne, og slippe å jobbe tett med henne igjen? Legger man an på kollegaer krysser man en grense som mange syns er ubehagelig at blir krysset. Og enkleste måten å unngå mer ubehag, er jo da å utbasunere høyt hvor idiotisk den andre parten har oppført seg.