Kjæresten min blir fort sur og gretten!

[Mimi87]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 1år nå, not that long i know.. men man må jo starte et sted? Vi har det veldig bra sammen. Finner på alt mulig morsomt sammen, men kan og bare ha kosedager hjemme. Vi har fantastisk sex, noe som vi også har ofte. Han er kjempeflink til å legge merke til meg, gi meg ros og komplimenter.. noe som er ganske viktig for meg. Eller, det er det vel for alle jenter. Og gutter for den saks skyld

Jeg elsker han, og er glad for å våkne opp ved siden hans hver dag. Og jeg devvær nesten av og til når jeg ser på han for jeg synes han er så innmari KJEKK

Men... han blir så ofte gretten! Jeg er alltid redd for å ta opp ting som plager meg med han, for han snur ofte tingene til å få de til å handle om seg selv... så blir han sur, og jeg må komme krypende. Kan komme med et eksempel..

Jeg oppdaget at han hadde søkt på andre jenter på nettet. Det har jeg gitt beskjed om før, at jeg ikke takler. Så han vet at hvis han absolutt må dette, sjul nå det bare Så jeg stormet ut døren i gråt. Som jeg ofte gjør, for hvis jeg konfronterer han med at jeg er lei meg pga. noe han har gjort, blir han sur/gretten. Han stoppet meg i døren og sa at jeg ikke fikk gå før jeg kunne si hva han hadde gjort. Jeg sa "Jeg blir bare lei meg; okei?!?! Når du søker på andre jenter på nettet!!!!". Så stormet jeg ut i snøværet.

Jeg kom inn igjen etter 5min og forventet at han skulle si noe. At han var lei seg, at han skulle ta mere hensyn... men neida. Ikke ETT ord ble sagt. Ikke ett eneste ett. For han var sur!

Det hele ente med at jeg måtte komme krypende. Det er det som også irriterer og sårer meg sånn. At han snur ting slik at JEG må komme krypende.. når det egentlig er jeg som er lei meg og trenger at han kryper litt.

Mange ganger tar jeg meg selv i å holde tilbake ting jeg vil, kan være småting som f.eks. hva vi skal ha til middag.. for jeg "frykter" at han skal bli sur. Ikke at jeg er redd han på noen som helst måte, er bare så utrolig kjedelig når det skal være sur stemning pga. en filleting.

Og trust me, jeg har tatt dette opp med han..

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest hogwash]

Hva mener du med søke etter andre jenter på nett?

Søker han etter felles kjente på facebook?

Pornostjerner i google?

Uansett virker å storme gråtende ut døren litt vel dramatisk for meg...

[Mimi87]

Ja, men noe som kan virke lite for deg.. kan være en stor greie for meg.

Jeg har dårlig selvtillit, dette er han fult klar over.

Når jeg stormer ut og er kjempelei meg, så er det vel vanlig å reagere? Han sov på sofaen og sa ikke hadet før han gikk på jobb neste dag en gang. Jeg måtte ringe og si unnskyld.. uten helt å vite for hva. Det var jo han som såret meg Men det tilfellet var uansett bare ett eksempel..

Senest idag var vi på en kjøpesenter, og jeg ville ikke gå forbi en butikk pga. jeg ikke ville støte på vedkommende som jobbet der. Kjæresten min pushet meg litt og sa sånn "jo, kom igjen" og jeg hørte han begynte å bli sur. Så sa jeg til slutt bare "nei, jeg vil gå en annen vei!". Så ble han sur, og han har ikke sagt ett kløyve ord siden det skjedde i 20-tiden idag.

[Gjest hogwash]

Du kommer ikke til å like dette innlegget, men jeg skriver det i håp om at du kanskje reflekterer over det en smule istedet for å hoppe rett i offerrollen. Tro det eller ei, men det er ditt beste jeg har i tankene.

Du høres ut som en egoistisk dramaqueen som tyr til overdrivelser for å få oppmerksomhet. Jeg tolker det slik (ut fra den svært lille informasjonen du gir) som kjæresten din holder på å bli kraftig lei av dette, og rett og slett ikke orker å bry seg om dine "innfall" lenger...

DU må ta ansvar for din usikkerhet, ikke skyv det over på kjæresten din.

[Mimi87]

Hehe, takker for svar Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg vil jo selvfølgelig ha oppmerksomhet når jeg er lei meg/trist... altså, jeg vil at han skal gi meg en klem eller noe som helst.

Men jeg vil ikke at han skal vri tingene over til seg selv hele tiden.

Jeg er bare lei av å måtte holde ting tilbake, og ikke kunne si hva jeg mener, å måtte "gå på tå" slik at han ikke skal bli sint...

det er da ikke så rart?

Akkurat det av jeg stormet ut døren, var litt dramatisk ja. Men det skal og sies at jeg sa til han da vi ble sammen at det er EN ting jeg ikke takler.. og det er at det blir søkt på andre jenter på nett. Da føler jeg meg så liten, at jeg ikke strekker til. Jeg synes det er svært ubehagelig å få et fjes på de han kanskje fantaserer om. Hvis det var forståelig. Han må bare søke, men slett nå loggen. Det var ikke første gangen det skjedde heller, og jeg har flere ganger spurt om han kan være så snill å ta hensyn å ikke gjøre det.

[Gjest hogwash]

Men jeg vil ikke at han skal vri tingene over til seg selv hele tiden.

Er det han som vrir tingene til å handle om seg selv? Som du skrev i første innlegg: "Jeg er alltid redd for å ta opp ting som plager meg med han, for han snur ofte tingene til å få de til å handle om seg selv." Her snakker du jo om ting ved han du ikke liker, handler ikke det om han? Du svarte heller aldri på spørsmålene i mitt første svar til deg.. Det er slike ting som gjør at jeg tolker deg som selvsentrert...

Skal ikke hakke mer på deg akkurat nå, håper du har en fin natt videre.

[Mimi87]

Er det han som vrir tingene til å handle om seg selv? Som du skrev i første innlegg: "Jeg er alltid redd for å ta opp ting som plager meg med han, for han snur ofte tingene til å få de til å handle om seg selv." Her snakker du jo om ting ved han du ikke liker, handler ikke det om han? Du svarte heller aldri på spørsmålene i mitt første svar til deg.. Det er slike ting som gjør at jeg tolker deg som selvsentrert...

Skal ikke hakke mer på deg akkurat nå, håper du har en fin natt videre.

Jeg ville ikke svare på det, fordi det er sårt for meg å snakke om akkurat det du spurte meg om. Jeg burde kanskje ikke tatt det med som et eksempel. Lite gjennomtenkt. Men han søkte på spesifike skuespillere/modeller. Altså ingen jentevenner eller pornostjener

Det er litt vanskelig å beskrive hva jeg mener med at han vrir tingene til å handle om seg. Men jeg mener alt jeg tar opp..ikke bare ting jeg er lei meg for. Og når jeg har tatt opp ting han gjør som sårer meg, vrir han det til at jeg må si unnskyld. For da er han blitt sur pga. jeg har tatt noe opp.

Huff, virkelig vanskelig å forklare. Men håper du forstod hva jeg mente.

Takk for at du svarte hvertfall! God natt til deg også

[Gjest Gjest]

For meg virker det som du er problemet, og hvis du ikke skjerper deg vil han mest sannsynlig gå. Mange gutter søker på modeller og skuespillere de synes er sexy, men det er jenter de aldri kommer til å få, så det ligger bare i fantasien deres, at du blir lei deg og sutrer hjelper ikke i det hele tatt, og at han snur det til at du må si unnskyld er fordi han blir usikker på hva han egentlig gjør galt, og skjønner ikke hvorfor han skal si unnskyld. Jeg forstår deg jeg altså, jeg har også villet ha bekreftelse, og brukte sutring og dramatikk for å få det, men etter en liten stund ble han helt immun mot det.

Bit i deg at han er seg selv og kan bestemme selv hva han skal gjøre, eller gå fra han. Du kan ikke forandre han.

[Mimi87]

Okei, jeg er tydeligvis problemet Jeg har jo sagt at han kan søke på andre, men at han hvertfall kan slette loggen. Så slipper jeg å bli såret.

Og hvordan kan du si at han mest sannsynligvis kommer til å gå? Du kjenner jo ikke hverkan han eller meg. Synes det vr litt urettferdig sagt.

Jeg har vanskelig for å bare finne meg i å "gå på tå" for resten, og at jeg aldri skal kunne ta opp noe som helst med han for da blir han sur.

Det må da gå begge veier i et forrhold? Jeg blir jo aldri sur når han sier noe han vil, mener eller føler.

[Havbris]

Det er kanskje ikke sikkert at han blir "sur" over selve saksinnholdet i det du tar opp med ham - men måten du gjør det på og reaksjonsmønsteret ditt. Det kan virke som du reagerer med en blanding av forventning om at han skal være tankeleser iblandet litt drama og et behov for oppmerksomhet på det. Innledningvis sier du jo at han vanligvis viser deg stor oppmerksomhet etc. Men kanskje ikke når dramaet setter inn?

Du sier noe - han gir et svar du ikke liker - du blir lei deg og stormer gråtende ut døren - du kommer inn igjen og forventer at han skal stå med åpne armer og be om unnskyldning for at han sa noe som gjorde deg så lei deg osv osv osv. Det gjør han ikke - han ignorerer reaksjonen din - du blir fortvilet over at han ikke reagerer når du blir så lei deg - osv osv

Dette mønsteret kjenner jeg igjen - har nok opptrådt litt slik jeg også en gang i tiden. Du må nok først få tak i hva det er som plager deg mest her: Er det, det at han søker opp disse damene på nett - at han blir sur over reaksjonen dine - eller at han ikke "smelter" når du stormer gråtende på dør.

Selvfølgelig skal du kunne ta opp ting med ham som plager deg - men du kan kanskje tenke litt igjennom måten du gjør det på og reaksjonsmønsteret ditt. Dette er først og fremst ditt eget problem - som det er bare du selv som kan gjøre noe med. Dette kan se ut til å være negative kommunikasjonssirkler.

Endret 11. januar 2011 av Havbris

[Mimi87]

Takk for svar!

Men jeg føler at vi ikke komuniserer. Når jeg prøver, blir han jo sur. Uansett hva jeg tar opp!

Dette gjelder ikke bare hvis jeg prøver å ta opp ting han gjør som sårer meg. Det er generelt.

Det jeg hadde håpet var at han for en gangs skyld kunne snakke normalt til meg hvis jeg tar opp noe, ikke bare bli stum og ikke snakke til meg resten av dagen.

Og det er IKKE riktig at jeg "stormer ut døren" når han gir meg et svar jeg ikke liker. Problemet er at han ikke sier noe som helst. Når jeg går ut døren, så er det pga. jeg makter ikke å skulle si til han hvorfor jeg er trist, for så at han skal være sur resten av dagen. Da er det bedre at jeg bare er lei meg for meg selv. Hadde han nå forklart seg, sagt noe om hvorfor han blir sur.. så hadde vi jo bare kunne snakket ut om det. Men det gjør han aldri. Akkurat ang. det med å se på/kommentere andre jenter/se porno, svarer han alltid "deal with it, alle gutter gjør det! Du må bare finne deg i det". Og det kan jeg og, men han trenger ikke si hvor deilige jenter er forran meg. Men det er ikke dette som er problemet, jeg måtte bare forklare

Det høres jo selvfølgelig ut som jeg er problemet når jeg tok opp det ene tilfellet, og når jeg skriver her inne Jeg ville egentlig få svar på om det er normalt at kjæresten min skal bli sur hvis jeg diskuterer noe som helst med han. Eller hvis jeg vil ha noe annet til middag enn han, eller finne på noe annet enn det han vil... jeg må alltid vike og bøye meg for han hvis du skjønner. Ellers blir han sur. Slitsomt å hele tiden ta hensyn.

Men utifra svarene her, så er det kanskje riktig at det skal være sånn.

[The Kitten]

Du skriver jo i åpningsinnlegget ditt at du ofte stormer ut i gråt. Hvis du er så gammel som nicket ditt tilsier, så burde du ha vokst av deg den barnslige reaksjonen for minst ti år siden.

Når det er sagt, så er det ikke riktig at han skal bli gretten og sur når du tar opp ting.

Hva skjer først forresten: Blir han gretten eller stormer du ut?

[I Grosny]

Gutten din er litt smart. Fordi når du er sur, så gir han deg null respons, og du lærer at surhet ikke funker. Dette er adferdsterapi.

Men jeg synes han oppfører seg litt dårlig også. Litt respektløst. Han markerer at han har RETT til å gjøre ting som gir deg vondt i kroppen. Det er ikke bra.

Ellers så synes jeg du selv kan slette loggen hver gang du setter deg ved pc`n.

Dere kan ha god nytte av et samlivskurs.

Du trenger å jekke opp selvbildet ditt to hakk.

Du kan jo forsøke å ta den vonde debatten. Si at dere har en omgangsform som du ofte ikke trives med, og spør han om han kan hjelpe dere med å få en bedre tone.

Du kan også være like smart som gutten. Hver gang han er "ekkel", så reagerer du med nullrespons. Når han er hyggelig , så kan du gi han en klem, eller enn behagelig samtale.

Nå er han ikke så veldig smart da, fordi denne smartheten sliter på deg og kjærligheten, som jeg tror er de største verdiene i livet hans.

Det er viktig at du slutter å engste deg for "sur-anfall". Du trenger å slappe av. Jeg har ikke helt klart oppskriften her. Kanskje du trenger hjelp, ideèlt sett fra din mann, subsidiært en dyktig psykolog/coach, som kan hjelpe deg å bygge et bedre selvbilde.

[I Grosny]

Du kan si at du synes det er mer surhet både hos deg selv og fra han enn du føler behov for. Spør om han kan bli med på å oppgradere dere til ett hakk mer hyggelig.

[Havbris]

Du får masse fine innspill fra I Grosny her synes jeg!

Jeg beklager hvis jeg misoppfattet første innlegget ditt - men slikt skjer jo i tråder på KG - og det er først etter utfyllende innspill fra TS at problematikken blir tydeligere for oss som leser.

Først - jeg tror også at mye av den dårlige stemningen dere i mellom skyldes veldig dårlig og utydelig kommunikasjon. Sannsynligvis snakker dere forbi hverandre slik at det oppstår misforståelser hele tiden. Da slutter man også å lytte til hverandre.

Det kan virke som dere begge kanskje kommunisere mest non-verbalt - gjennom taushet, gråt, sure miner etc etc. Dette er en form for kommunikasjon som kun skaper misforståelser og masse rare forventninger. Taushet og det å være sur - tilhører det jeg vil kalle "silent treatment" og er en effektiv måte for den ene å kontrollere den andre på, fordi det er såpass ubehagelig å bli utsatt for det at man lett gir seg.

Dere trenger å lære å snakke sammen slik at budskapene blir tydelige for begge - og at begge opplever seg forstått og anerkjent. Dette kan dere lære på et samlivskurs - jeg kjenner mange som har gått på slike kurs. Et av våre vennepar går på et kurs en gang i året for å "friske opp" lærdommen.

På et samlivskurs vil dere lære noe om at dere sikkert formidler dere på ulike måter - med ulike språk. Dere vil lære samtaletekninkker som sikrer at den som snakker får uttrykke seg uten avbrytelser, sure blikk etc fra den andre etc - og den som er "lytter" formidler tilbake hva h*n har hørt. På den måten kan den som snakker sikre seg at h*n får formidlet det h*n ønsket å formidle. Misforståelser oppstår gjerne når budskapet blir oppfattet og tolket helt annerledes enn det som var intensjonen.

Jeg håper du kan få med deg kjæresten på dette. Og beklager at innlegget ble litt langt!

[Gjest Gjest]

Jeg har crush på to mannlige skuespillere. Sletter logg om jeg har sett på bilder av dem, men det er mer for at det er flaut om mannen skal oppdage at jeg har en 14iss crush på skuespillere. Men om han ble sur og stormet sint ut uten å fortelle meg hva han var sint for så hadde jeg sannelig ikke giddet å snakke med ham før han oppførte seg og snakka med meg ordentlig. Jeg hadde ikke krøpet, ikke giddet å gjøre noe når han oppførte seg så barnslig.

Dersom noe irriterer deg må du faktisk si fra om dette på en ordentlig måte. Du bør også ta litt tid til å roe deg ned før du snakker med ham slik at du slipper å bryte ut i gråt underveis. Du må kunne stille rimelige krav til ham, og gjøre dette på en ordentlig måte. Om du vil gå en annen vei sier du klart i fra at "jeg går denne veien, du kan gå den andre så kan vi møtes om fem min heller" om han da blir sint får du si "jeg skjønner at det sikkert er teit at jeg ikke ville møte på den og den, og gå den veien. Men slik er jeg enn, og jeg må få lov til å ha mine ting jeg ikke takler, om du vil bli sur for det så deg om det". Si klart i fra, uten å snakke om hvor mye det sårer at han gjør ting galt etc. Vil du at han skal slette loggen ber du ham kort og konsist gjøre dette, om loggen ikke er slettet. Dersom du ikke kan snakke med ham på en ordentlig måte og si fra på en voksen måte så kan du heller ikke forvente at han skal svare på en voksen og ordentlig måte.

Dersom du starter med å se på hvordan du kommuniserer med ham, og forandrer på denne så kan du være ganske sikker på at han også vil kunne svare deg på en bedre måte enn å bli sur og sove på sofaen. Om du er voksen og kommuniserer på en voksen måte er sannsynligheten stor for at han vil svare på samme måte. Om mannen min løp på dør i gråt fikk han bare løpe, jeg ville i alle fall ikke løpt etter for å trygle og be for ham da.

[Gjest Gjest]

Du virker veldig svak i forholdet til han. Både det at du stormer ut døren og det at du ber om unnskyldning når han er sur er tegn på svakhet. Dette at du blottstiller usikkerheten din og krever at han skal innrette seg etter den, er ikke noe særlig smart. Å kikke på skuespillere/modeller på internett har da vel ingenting med deres forhold å gjøre. Tenk om kjæresten din fortalte deg at han hater det hvis du søker opp menn som Johnny Depp/Brad Pitt på nettet og hvis du absolutt må gjøre det så slett loggen etterpå. Ville ikke du mistet litt respekt for han da? Synes du ikke han gjør seg veldig liten når han henger seg opp i slike bagateller?

Så er det dette med surhet for middag osv., det er en helt annen skål. Du må spørre han om hvorfor han er sur fordi du spør om middagen. Og du skal ikke be om unnskyldning fordi han er sur.

[Gjest Gjest]

Selvsentrert er mellomnavnet ditt, TS. Ærlig talt.... Les igjennom du har skrevet her da.

Hvis du vil ha "stakkars deg, ja han er for sur og gretten og det må du ikke finne deg i"-svar så må du skrive hva HAN gjør galt. Hittil har du mest skrevet om hva DU gjør galt.

Din selvfølelse er det DU som må ta tak i.

[Mimi87]

Takker for svar alle sammen!

Når jeg vil ta opp noe som plager meg, det være seg hva som helst.. så gjør jeg det på denne måten; jeg er HELT rolig, ber han vær så snill å høre på meg, og så sier jeg det jeg har på hjertet. I 99% av tilfellene blir han da sur, uansett hva sak det gjelder, og nekter å snakke. Jeg vet ikke hva jeg gjør feil jeg da. Nå eg jeg jo redd for å snakke med han, for jeg synes det er grusomt at han ikke bryr seg nok til å kunne snakke med meg. Det er en utrolig ekkel situasjon, når jeg er rolig og bare vil ta opp noe.. så var jeg bare en kald skulder tilbake.

Jeg har spurt han om han vil bli med på samlivskurs flere ganger, men da bare ler han og fnyser det vekk. Han mener at han alltid har rett, om dere skjønner.

Og jeg vil ikke reagere på samme måte som han, jeg vil snakke om ting!

Jeg skrev til og med et brev til han, en venninne ga meg tips.

Der jeg hadde overskriftene; Sinne, Anger, Tristhet og kjærighet. Så skrev jeg korte linjer om hva jeg følte. Og nei, jeg "rakket" ikke på noen måte ned på han, jeg bare sa hva som gjorde meg trist, sa ting jeg angret på at jeg hadde gjort, prøvde etter beste evne å forklare hvordan jeg hadde det. Og avsluttet med å si mange positive ting om oss og han. Om kjærligheten jeg føler for han. Han leste det, og sa ingen verdens ting. Jeg spurte om han kanskje kunne skrive et slikt brev til meg, men det ville han ikke. Han sa han ville snakke om det i stedet. Det var greit for meg, men så ombestemte han seg plutselig. Så det endte med at jeg følte meg såret og dum, for jeg blottla følelsene mine.. og han hadde ingen reaksjon.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke giddet å være sammen med noen som krevde at jeg skulle slette loggen. Det blir bare latterlig. Bare det at kjæresten driver og kontrollerer loggen etterpå, ville gitt meg frysninger.