Audrina Skrevet 12. januar 2011 #21 Skrevet 12. januar 2011 Husk at en viktig faktor for at et parforhold skal vare lenge og være tilfredstillende er at man i bunn og grunn er bestevenner Man vil alltid ha perioder der forelskelsen og romantikken ikke blomstrer like mye, og da er det viktig at man fortsatt har det sterke vennskapsbåndet å gå på. Det er iallefall slik jeg ser det. Hvis dere har vært forelsket, og fortsatt elsker hverandre, vil disse følelsene komme tilbake - det er jeg sikker på 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2011 #22 Skrevet 12. januar 2011 Takk for svar, Audrina, det var oppmuntrende
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2011 #23 Skrevet 12. januar 2011 TS her. Siste AB: Takk for svar Jeg håper virkelig det er med meg som det var med deg. For jeg kan ikke se for meg å miste ham. --- Jeg kan kanskje si det på denne måten: Jeg gleder meg til å se ham, jeg gleder meg til å tilbringe tid med ham, men jeg vet ikke om jeg gleder meg til å kysse ham... Huff, det er så vanskelig. Jeg har på en måte hele fremtiden min planlagt med denne gutten. Det klikker så bra, vi har de samme håpene for fremtiden, vi har de samme verdiene. Jeg håper jeg finner igjen den gnisten før det er for sent. Det høres veldig likt som det jeg følte. Han var (og er) min bestevenn og jeg følte da selvfølgelig veldig mye vennskapelig følelser for han. Jeg ble ikke særlig lei av han og vi lo masse sammen. Men jeg følte som sagt at ikke alle følelsene var der. En dag kom de og jeg gråt veldig mye de dagene. Jeg hadde hele tiden klamret meg fast i håpet at det skulle komme, selv om mye av meg hadde gitt opp. Plutselig ville jeg (skal prøve å gjøre ordene så fine som mulig) make love to him:) Det var så rart.. Jeg klarte (og fortsatt kan selvfølgelig) å se for meg hele livet mitt med han. Alle disse følelsene kom noen sekunder etter jeg hadde grått for hundrede gang fordi jeg følte at jeg ikke hadde de rette følelsene for han. Derfor begynner jeg å lure på om flere mennesker rett og slett trenger tid for å innse ting? Jeg syns det var rart.. Men derfor vil jeg dele den historien med deg for at du skulle se at det er faktisk mulig. Jeg prøvde å gjøre det slutt med han mange ganger. Jeg kunne til og med tenke ting som at jeg ville at han skulle finne seg en annen kvinne og at de var lykkelige - foran meg. OG det kan jeg garantere ikke er en hyggelig følelse nå Hva vil jeg frem til? Det kan godt hende at dere kan redde det. Kanskje , kanskje ikke. Men jeg håper det beste for dere:)
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2011 #24 Skrevet 12. januar 2011 Også vil jeg bare si meg enig i Audrina! Det å kjenne at man er bestiss med kjæresten er faktisk en veldig deilig og trygg følelse:)Det er også viktig for å komme seg gjennom regnværsdagene.. 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2011 #25 Skrevet 12. januar 2011 Tusen takk, AB! Jeg har bestemt meg for å gi det litt tid og se hva som skjer
KKMM Skrevet 12. januar 2011 #26 Skrevet 12. januar 2011 Tusen takk, AB! Jeg har bestemt meg for å gi det litt tid og se hva som skjer Det hadde jeg også gjort
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2011 #27 Skrevet 17. januar 2011 Jeg kjenner meg igjen i det du føler. Min første kjærlighet var veldig intens. Jeg var sikker på at han elsket meg, men han var samtidig en veldig aktiv fyr og jeg hadde et litt kjedelig liv. Så forholdet var i hovedsak sånn at det var han som bestemte når vi skulle være sammen. Jeg var nok litt besatt av han, og det at jeg alltid måtte vente gjorde at det hele ble veldig intenst. Så var han i militæret og jeg ble forelsket i min nye venn der jeg var... Jeg følte at jeg ikke kunne si jeg elsket kjæresten min mer og det ble slutt og jeg ble deprimert (pga en del andre ting og). Så møtte jeg kjæresten min nå et par år senere. Han var veldig klar på at han elsket meg fra veldig tidlig av og har vært det siden. Jeg var veldig tiltrukket av han og tenkte i fullt alvor at dette er en mann jeg kan gifte meg med. Likevel var jeg usikker på om det jeg følte for han var bra nok for han. Jeg tror det kom av at jeg sammenlignet han med eksen og at det skremte meg at jeg ikke hadde like intense følelser. Etterhvert ble jeg alvorlig redd for at jeg ikke elsket han og jeg syntes at jeg ble redd for det for tidlig i forholdet. Men jeg var så veldig veldig glad i han og jeg ville ikke slå opp. Forholdet fortsatte og jeg merket at kjærestefølelsene dabbet av og at jeg holdt avstand. Så ble jeg oppmerksom på at jeg kanskje ikke var fornøyd med forholdet rent kjærestemessig. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre og det gjør jeg fortsatt ikke. Jeg er så veldig veldig glad i han! Og jeg er tiltrukket av han fortsatt, men ikke hele tiden. For to mnd siden hadde vi den beste sexen vi har hatt på lenge, kanskje tilogmed bedre enn helt i starten (hvor vi hadde mye veldig veldig bra sex!). Hvor tiltrukket jeg er av han svinger veldig og er veldig avhengig av om jeg for øyeblikket føler meg forholdskrisete eller ikke. Denne situasjonen gjør veldig vondt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Tanken på å skulle gjøre det slutt er Veldig veldig vond, men på den annen side føler jeg også at han fortjener bedre... Selv om jeg er sinnsykt glad i han og bare vil at han skal ha det bra.
leirbål Skrevet 17. januar 2011 #28 Skrevet 17. januar 2011 Til dere som føler at forholdet dabber av, eller som sliter i forholdet. Hvorfor ikke gjøre mot/med kjæresten det dere savner? Savner dere spenning og flørt, så begynn selv. (Og hold på noen måneder. Det kan ta tid å vekke partneren.) I de periodene jeg føler at forholdet til mannen min skranter litt er det vanligvis den beste medisinen. Jeg forteller ham at jeg savner..., og at jeg nå vil gjøre mitt for å få det tilbake. Det har virket hver gang.
Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2011 #29 Skrevet 17. januar 2011 å miste kjærestefølelser er ikke det samme som å slutte å elske noen. om man slutter å elske noen så har man jammen meg ikke elsket i det hele tatt. virker ikke som om folk hva ordet elske betyr i det hele tatt.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2011 #30 Skrevet 17. januar 2011 Det var jeg som skrev anonymt sist. For meg er vel problemet er at jeg ikke er sikker på om jeg elsker kjæresten min og at jeg ikke vet hvordan jeg skal finne ut av det. Til dere som føler at forholdet dabber av, eller som sliter i forholdet. Hvorfor ikke gjøre mot/med kjæresten det dere savner? Savner dere spenning og flørt, så begynn selv. (Og hold på noen måneder. Det kan ta tid å vekke partneren.) I de periodene jeg føler at forholdet til mannen min skranter litt er det vanligvis den beste medisinen. Jeg forteller ham at jeg savner..., og at jeg nå vil gjøre mitt for å få det tilbake. Det har virket hver gang.
Gjest Glad i reiser Skrevet 17. januar 2011 #31 Skrevet 17. januar 2011 Følelsene går opp og ned, og man er (heldigvis ) ikke forelsket hele tiden. Det hadde vært veldig intenst og slitsomt Kan du se for deg et liv uten kjæresten din? Kan du se for deg selv sammen med andre enn han? Han sammen med andre enn deg? Hvis ikke så hadde jeg sett ann ting litt! Samboeren min er min beste venn. Og jeg syns det er veldig godt å ha den tryggheten vi har sammen. Jeg kan være akkurat som jeg er, kan si hva jeg vil, jeg trenger ikke være redd for å ikke skulle "oppføre" meg slik man ofte kan gjøre blandt andre mennesker. Det er mange som tror man må ha kribling i magen for at man skal elske kjæresten sin. Jeg har sjelden kriblinger nå, men er oppriktig glad for at han er MIN, og setter ekstra stor pris på de gangene kriblingen faktisk dukker opp 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2011 #32 Skrevet 17. januar 2011 Det er veldig hyggelig at folk her tar seg tid til å skrive empatiske og konstruktive tilbakemeldinger! Følelsene går opp og ned, og man er (heldigvis ) ikke forelsket hele tiden. Det hadde vært veldig intenst og slitsomt Kan du se for deg et liv uten kjæresten din? Kan du se for deg selv sammen med andre enn han? Han sammen med andre enn deg? Hvis ikke så hadde jeg sett ann ting litt! Samboeren min er min beste venn. Og jeg syns det er veldig godt å ha den tryggheten vi har sammen. Jeg kan være akkurat som jeg er, kan si hva jeg vil, jeg trenger ikke være redd for å ikke skulle "oppføre" meg slik man ofte kan gjøre blandt andre mennesker. Det er mange som tror man må ha kribling i magen for at man skal elske kjæresten sin. Jeg har sjelden kriblinger nå, men er oppriktig glad for at han er MIN, og setter ekstra stor pris på de gangene kriblingen faktisk dukker opp
Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2011 #33 Skrevet 17. januar 2011 Er det bare jeg som synes hun er ekstremt egoistisk og respektløs her? Hun er sammen med en som gir alt av seg sel og som virkelig som elsker henne, mens hun bare er sammen med ham fordi hun ikke vil miste ham som venn... 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2011 #36 Skrevet 17. januar 2011 Er det bare jeg som synes hun er ekstremt egoistisk og respektløs her? Hun er sammen med en som gir alt av seg sel og som virkelig som elsker henne, mens hun bare er sammen med ham fordi hun ikke vil miste ham som venn... TS her. Jeg skrev da ikke at jeg holder på ham fordi jeg ikke vil miste ham som venn. Jeg holder på ham fordi han er det beste som har skjedd meg og fordi jeg håper dypt og inderlig at de følelsene jeg hadde skal komme tilbake. Jeg synes det er stor forskjell på de to begrunnelsene.
leirbål Skrevet 17. januar 2011 #37 Skrevet 17. januar 2011 Jeg synes ikke ts er egoistisk. Sånn som jeg forstår det er hun mere forvirret fordi forelskelsen går over, og hun trodde at det er det samme som å slutte å elske. Alle kan undre seg over ting noen andre vet, av og til. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå