Hvorfor elsker jeg ham ikke?

[AnonymBruker]

Jeg har verdens beste kjæreste. Han er det mest omtenksomme menneske jeg kjenner, han er generøs, morsom, han setter alltid mine behov først og han elsker meg. Han sier og gjør alle de rette tingene og jeg føler meg som den heldigste jenta på Jorden for at jeg har fått ham. Han er den jeg lener meg på når ting er vanskelig, og han er den som er gladest på mine vegne når noe går bra. Jeg burde være opp over ørene forelsket, men jeg bare kjenner det ikke. Jeg var hodestups en periode, men så roet det seg. Følelsene kom tilbake, men så ble de borte på ny. Og nå føles det ikke som om de kommer til å komme tilbake. Jeg er knust, for jeg vil virkelig elske ham. Jeg tror aldri jeg vil finne en bedre gutt, en til som har de samme drømmene og håpene for fremtiden som jeg har, de samme verdiene og som elsker meg så ubetinget. Han har virkelig alt jeg ser etter i en gutt, så hvordan kan jeg ikke elske ham?

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje bare få ut litt følelser. Jeg vil ikke slå opp med ham, for jeg elsker å ha ham i livet mitt. Det føles nesten som å ha kjærlighetssorg, bare at jeg har såret meg selv. Jeg er så skuffet over at jeg ikke klarer å elske ham.

Sukk.

[AnonymBruker]

Jeg har verdens beste kjæreste. Han er det mest omtenksomme menneske jeg kjenner, han er generøs, morsom, han setter alltid mine behov først og han elsker meg. Han sier og gjør alle de rette tingene og jeg føler meg som den heldigste jenta på Jorden for at jeg har fått ham. Han er den jeg lener meg på når ting er vanskelig, og han er den som er gladest på mine vegne når noe går bra. Jeg burde være opp over ørene forelsket, men jeg bare kjenner det ikke. Jeg var hodestups en periode, men så roet det seg. Følelsene kom tilbake, men så ble de borte på ny. Og nå føles det ikke som om de kommer til å komme tilbake. Jeg er knust, for jeg vil virkelig elske ham. Jeg tror aldri jeg vil finne en bedre gutt, en til som har de samme drømmene og håpene for fremtiden som jeg har, de samme verdiene og som elsker meg så ubetinget. Han har virkelig alt jeg ser etter i en gutt, så hvordan kan jeg ikke elske ham?

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje bare få ut litt følelser. Jeg vil ikke slå opp med ham, for jeg elsker å ha ham i livet mitt. Det føles nesten som å ha kjærlighetssorg, bare at jeg har såret meg selv. Jeg er så skuffet over at jeg ikke klarer å elske ham.

Sukk.

Han slår deg ikke, det er problemet hans. Et kjevebrudd ville nok fått deg til å trygle om ring på fingeren, naturligvis i tillegg til å gjøre glufsa svett.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg. Dessverre. Det er så utrolig vondt. Jeg har bestemt meg for å bare leve med det slik det er for jeg vet at jeg ville ha savnet han grenseløst hvis han ble borte.. Men jeg har ikke de romantiske følelsene for han...de du snakker om...og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg vet at han er det beste som noen gang kommer til å hende meg.

Av og til kjenner jeg disse kriblende forelskelsesfølelsene for andre men jeg gjør absolutt ingenting med dem siden jeg ikke vil kaste bort det jeg har.

Det er mulig at jeg er feig og går glipp av en stor forelskelse i form av noen andre...men p den andre siden så har jeg vært så dårlig behandlet tidligere at det nå er godt å ha funnet roen sammen med en fantastisk mann. Forelskelser går jo uansett over.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det slik med min eks. Han var en fantastisk gutt og stillte alltid opp for meg, han var god mot andre rundt seg, hadde god humor og var alt en jente kunne ønske seg. Jeg var hodestups forelsket i ham i en periode, og husker hvor mye jeg lengtet etter å kysse ham før vi ble sammen. Men forelskelsen gikk over og jeg satt igjen uten mer følelser for ham. Vi gikk over til å være gode venner i forholdet, og alt det andre forsvannt.

Det var grusomt å gjøre det slutt med ham, jeg trakk meg mange ganger, ble sammen med ham igjen fordi jeg savnet å ha bestevennen min i livet mitt. Jeg lot forholdet fortsette å gå alt for lenge fordi jeg var redd for å miste ham i livet mitt.

I dag er det mange år siden vi var sammen. Vi er enda veldig gode venner. Forholdet vårt var ikke basert på tenning og kjærlighet, men vennskap og at vi støttet hverandre. Den biten har vi heldigvis klart å beholde. I dag er jeg sammen med en annen veldig snill mann. Det var nok ikke det at eksen min ble for kjedelig for meg fordi han var snill, men at vi enkelt og greit ikke matcha hverandre rent fysisk og tiltrekkningsmessig. Mannen min i dag er en snill og rolig mann som får alle rundt seg til å føle seg vel, han tar godt vare på meg og bryr seg om å gjøre meg glad selv om vi har vært sammen i mange år. Tenningen til ham er der enda, selv om han også er en snill, rolig og omtenksom mann. Heldigvis har jeg også vært så heldig at jeg har beholdt vennskapet til eksen min. Siden vi i bunn og grunn bare var venner var det ganske lett å bevare den delen.

[AnonymBruker]

Gjetter på at han er altfor enkel å forholde seg til, gjerne litt tøffel. Får du ikke noe å bryne deg på, mister du interessen. Samtidig vil han neppe være den som utfordrer deg, han er for snill.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg. Dessverre. Det er så utrolig vondt. Jeg har bestemt meg for å bare leve med det slik det er for jeg vet at jeg ville ha savnet han grenseløst hvis han ble borte.. Men jeg har ikke de romantiske følelsene for han...de du snakker om...og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg vet at han er det beste som noen gang kommer til å hende meg.

Av og til kjenner jeg disse kriblende forelskelsesfølelsene for andre men jeg gjør absolutt ingenting med dem siden jeg ikke vil kaste bort det jeg har.

Det er mulig at jeg er feig og går glipp av en stor forelskelse i form av noen andre...men p den andre siden så har jeg vært så dårlig behandlet tidligere at det nå er godt å ha funnet roen sammen med en fantastisk mann. Forelskelser går jo uansett over.

TS her.

Godt å høre jeg ikke er alene om dette. Ikke godt at du har det vondt selvfølgelig, men trodde jeg var litt alene om å føle på denne måten. Jeg har også lyst til å fortsette forholdet, og håper så inderlig at følelsene skal komme tilbake, jeg vet bare ikke om det kan vare i lengden om de ikke gjør det...

[AnonymBruker]

Gjetter på at han er altfor enkel å forholde seg til, gjerne litt tøffel. Får du ikke noe å bryne deg på, mister du interessen. Samtidig vil han neppe være den som utfordrer deg, han er for snill.

TS her.

Takk for svar, men jeg tror faktisk ikke det er det som er problemet. Han tar godt vare på meg, men han er ikke tøffel.

[leirbål]

Hva er å elske for deg ts? Er det det samme som forelsket hele tiden?

At den gode kriblende følelsen aldri forsvinner?

Det er ikke å elske, det er bare forelskelse.

Å elske er å være forelsket i perioder, å ha det veldig fint i perioder, og å ha perioder hvor du blir i forholdet fordi du vet at det blir bedre igjen.

Det er ikke bare en følelse, det er også et valg. Følelsene kommer av og til tilbake for å hjelpe deg å stå ved valget ditt.

Jeg kan ikke se annet enn at du beskriver at du elsker gutten, men at du opplever det alle forhold opplever. At forelskelsen går i bølger.

Så kos deg med kjæresten din og nyt at dere elsker hverandre.

[Gjest *smak*]

Jeg har samme type kjæreste som deg ts, og jeg vet å sette pris på han!! Om det skulle stå andre friere på døra så har de ikke en sjanse i havet.. Som sagt så vet jeg å sette pris på det jeg har og dermed føler jeg meg veldig HELDIG :-)

[AnonymBruker]

Har det på samme måte... så skjønner hva du mener.

Jeg har møtt en FANTASTISK mann med STOR F... han er en ekte gentlemann som ser bra ut i mine øyne, og vet hvordan han skal behandle damer. Han er rett og slett bra og utrolig god mot meg. Han har alt det jeg ser etter i hos en partner, men jeg har aldri hatt sommerfugler i magen, eller vært forelsket i ham... Men jeg er så glad i han og setter stor pris på han, og vil ikke gå fra han heller. Jeg vet at hvis vi hadde gått i fra hverandre, så kommer jeg til å hylgrine og bli noe helt sinnsykt deprimert OG ikke minst savne han noe enormt!

Jeg må være verdens heldigste jente som har truffet på denne fyren.

[AnonymBruker]

Hva er å elske for deg ts? Er det det samme som forelsket hele tiden?

At den gode kriblende følelsen aldri forsvinner?

Det er ikke å elske, det er bare forelskelse.

Å elske er å være forelsket i perioder, å ha det veldig fint i perioder, og å ha perioder hvor du blir i forholdet fordi du vet at det blir bedre igjen.

Det er ikke bare en følelse, det er også et valg. Følelsene kommer av og til tilbake for å hjelpe deg å stå ved valget ditt.

Jeg kan ikke se annet enn at du beskriver at du elsker gutten, men at du opplever det alle forhold opplever. At forelskelsen går i bølger.

Så kos deg med kjæresten din og nyt at dere elsker hverandre.

Tusen takk for svar, det var veldig beroligende å lese dette. Jeg er veldig klar over at kjærlighet er mer enn den kriblende følelsen, men det kan hende jeg har overdramatisert dens fravær. Jeg vet også at forelskelsen går i bølgedaler, men det har bekymret meg hvor dype dalene ser ut til å være i forhold til toppene. Men jeg tror du har rett, jeg bør vel bare gi det litt mer tid og håpe at følelsene får en opptur snart. Tusen takk for et hjelpsomt innlegg!

[AnonymBruker]

Ingen jenter er i stand til å elske tøfler eller dørmatter...............

Han gir deg ikke nok motstand, du trenger noen å kjempe for, når alt er snilt og forutsigbart mister kvinner gnisten. Finn deg en som gir deg motstand og som du ikke til en hver tid vet hvor du har.....

[Havbris]

Jeg synes Leirbål gir deg noen tanker å tygge på!

Hvilke følelser er det du savner? Liker du å kjærtegne ham - liker du at han kjærtegner deg? Liker du sex sammen med ham?

Eller mener du at dere har et forhold som du egentlig kunne ha med hvilket som helst menneske - altså et solid og gjensidig vennskapsforhold?

Forelskelse kan kjennes - det er nesten som en rus. Kjærlighet kan kanskje ikke kjennes på samme måten. Forelskelse er en tilstand preget av følelser alene. Kjærlighet bygger ikke bare på følelser - men også på vilje (og litt fornuft. Iallefall slik jeg ser det.

[Gjest Gjest]

Hvor lenge har dere vært sammen? Om dere har vært sammen i mindre enn 2 år, ville jeg foreslått terapi alene, men om dere har vært sammen lenger, parterapi. Det kan ligge noe psykologisk bak det.

[leirbål]

Tusen takk for svar, det var veldig beroligende å lese dette. Jeg er veldig klar over at kjærlighet er mer enn den kriblende følelsen, men det kan hende jeg har overdramatisert dens fravær. Jeg vet også at forelskelsen går i bølgedaler, men det har bekymret meg hvor dype dalene ser ut til å være i forhold til toppene. Men jeg tror du har rett, jeg bør vel bare gi det litt mer tid og håpe at følelsene får en opptur snart. Tusen takk for et hjelpsomt innlegg!

Siden toppene er så høye vil dalene virke ekstra dype i forhold.

Vi blir stadig presentert for illusjonen om at vi skal og bør ha det helt fantastisk sammen hele tiden. Men livet er fullt av hverdager.

Et godt forhold også.

Så nyt følelsen av at dere nå har blitt godt kjent og trygge på hverandre. og elsker hverandre.

[Gjest Gjest]

Hei .. vil bare kommentere at jeg syntes det er flottt at dere klarer forsatt og holde tråden i denne debatten, selv om det kommer noen "krasse" rare meldingre. Ser det titt og ofte at det besynner sagelig helt til noen sligger ut helt usaklige kommentarer.

Lykke til videre, og jobb med du allerde har.

[Gjest Gjest]

Hvorfor du ikke elsker ham? Du sier du kan jobbe med å få følelsene tilbake. Men jeg tenker litt på om du noen gang har elsket ham eller om du hele tiden har hatt et ønske om å elske ham? Det er lett å være glad i noen uten at man elsker dem likevel. Det er lett å ønske å ha en person i livet sitt, uten at dette betyr at man elsker dem.

Har du tidligere vært tiltrukket av ham? Liker du i dag å kysse ham? Har du likt og nytt sex med ham? Hvordan tenker du i dag om sex med ham? Ønsker du å kysse ham når du kommer hjem fra jobb? Har du noen gang ønsket dette? Når forandret ting seg eventuellt?

Har du alltid hatt bare vennskaplige følelser for ham, eller er det en nedtur i forholdet akkurat nå?

Det er i alle fall ikke vits å lure deg selv til å tro at dette bare er en nedtur, dersom du faktisk ikke har kjennt at det kribler i magen for ham på lang tid. Det er bare du som kan kjenne om dette handler om faktisk manglende følelser eller om det er snakk om at du er nede i en dal følelsesmessig. Følelser kan tennes på ny, men om de aldri har vært der kan det bli vanskelig å gjennopplive dem.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg synes Leirbål gir deg noen tanker å tygge på!

Hvilke følelser er det du savner? Liker du å kjærtegne ham - liker du at han kjærtegner deg? Liker du sex sammen med ham?

Eller mener du at dere har et forhold som du egentlig kunne ha med hvilket som helst menneske - altså et solid og gjensidig vennskapsforhold?

Forelskelse kan kjennes - det er nesten som en rus. Kjærlighet kan kanskje ikke kjennes på samme måten. Forelskelse er en tilstand preget av følelser alene. Kjærlighet bygger ikke bare på følelser - men også på vilje (og litt fornuft. Iallefall slik jeg ser det.

Jeg liker fremdeles å kose med ham, men jeg har alltid vært en armkrok-person, selv med gode venner. Jeg merker at jeg blir usikker fordi jeg føler gnisten er litt borte, men jeg vet jo rasjonelt sett at sommerfuglene i magen ikke skal være der for alltid. Jeg har følt det som om jeg kanskje har mer vennefølelser for ham i det siste, enn kjærestefølelser, men igjen - det kan kanskje skyldes at sommerfuglene er borte? Jeg gleder meg fremdeles til å se ham og liker å være sammen med ham, men jeg er ikke helt sikker på hvilke del av meg som føler den gleden. Vi var venner i mange år før vi ble kjærester, jeg vet ikke om det har noe å si...

***

Siden toppene er så høye vil dalene virke ekstra dype i forhold.

Vi blir stadig presentert for illusjonen om at vi skal og bør ha det helt fantastisk sammen hele tiden. Men livet er fullt av hverdager.

Et godt forhold også.

Så nyt følelsen av at dere nå har blitt godt kjent og trygge på hverandre. og elsker hverandre.

Takk. Litt søking i meg selv har fått meg til å tenke at jeg kanskje trekker meg litt unna fordi jeg er redd for at han skal gjøre det... Du har nok rett, kloke du, jeg skal ta tiden i bruk og vente det ut litt

***

Hvorfor du ikke elsker ham? Du sier du kan jobbe med å få følelsene tilbake. Men jeg tenker litt på om du noen gang har elsket ham eller om du hele tiden har hatt et ønske om å elske ham? Det er lett å være glad i noen uten at man elsker dem likevel. Det er lett å ønske å ha en person i livet sitt, uten at dette betyr at man elsker dem.

Har du tidligere vært tiltrukket av ham? Liker du i dag å kysse ham? Har du likt og nytt sex med ham? Hvordan tenker du i dag om sex med ham? Ønsker du å kysse ham når du kommer hjem fra jobb? Har du noen gang ønsket dette? Når forandret ting seg eventuellt?

Har du alltid hatt bare vennskaplige følelser for ham, eller er det en nedtur i forholdet akkurat nå?

Det er i alle fall ikke vits å lure deg selv til å tro at dette bare er en nedtur, dersom du faktisk ikke har kjennt at det kribler i magen for ham på lang tid. Det er bare du som kan kjenne om dette handler om faktisk manglende følelser eller om det er snakk om at du er nede i en dal følelsesmessig. Følelser kan tennes på ny, men om de aldri har vært der kan det bli vanskelig å gjennopplive dem.

Jeg har absolutt både elsket ham og vært tiltrukket av ham. Jeg har alltid hatt vennskaplige følelser for ham, for vi var venner lenge før vi ble kjærester, men de følelsene endret seg jo og ble sterkere. Jeg får vel bare håpe følelsene kommer tilbake om en stund...

[AnonymBruker]

Slik som du beskriver høres veldig ut som en situasjon jeg har vært i selv..

Jeg grublet og grublet hver eneste dag, kanskje jeg bare hadde vennskapelig følelser for han? Følelsen av alt dette var så vond at det gjorde vondt i magen og trangen til å måtte kaste opp kom.

Disse følelsene kom med en gang ''den første forelskelsen'' hadde roet seg ned. Da kjente jeg de sakte men sikkert.. De varte lenge, så lenge som opptil 1 år. Hvorfor gjorde jeg det ikke slutt? Jeg klarte virkelig ikke å miste han, men likevel kunne jeg se for meg hele mitt liv med han?

Det kan hende det høres dumt ut men plutselig en dag for meg sa det PANG.. Jeg elsker den mannen der!

Jeg vil ikke prøve å late som at ALT er perfekt nå og at vi er er stormforelsket hver dag. For nei, sånn er ikke realiteten. Et langvarig forhold går opp og ned. Men siden den dagen det sa ''pang'' for meg har jeg ikke hatt de samme følelsene som før. Den skikkelig uggne følelsen som det høres ut som du sitter på selv!

Jeg vil ikke gi urealistiske forventninger, men jeg tror også at med tid så kanskje man klarer å ''settle down'' littegrann? Ikke godt å si.. Jeg klarer fortsatt ikke å forklare hvorfor det var slik det var for meg. Jeg følte at den siste brikken i puslespillet plutselig var der.

Jeg velger å tro at jeg fikk litt ''skjokk'' etter den første forelskelsen gikk over og at man da kan bli litt ''var det alt?'' i og med at man kanskje hadde helt urealistiske forventninger? Ikke godt å si..

Kanskje du bare trenger tiden?

[AnonymBruker]

TS her.

Siste AB: Takk for svar Jeg håper virkelig det er med meg som det var med deg. For jeg kan ikke se for meg å miste ham.

---

Jeg kan kanskje si det på denne måten: Jeg gleder meg til å se ham, jeg gleder meg til å tilbringe tid med ham, men jeg vet ikke om jeg gleder meg til å kysse ham...

Huff, det er så vanskelig. Jeg har på en måte hele fremtiden min planlagt med denne gutten. Det klikker så bra, vi har de samme håpene for fremtiden, vi har de samme verdiene. Jeg håper jeg finner igjen den gnisten før det er for sent.