særeie

[NoAngel]

hei

jeg sitter i en trasig situasjon.

jeg fikk i dag et tilbud av min far.

han vil gi meg forskudd på arven min.

det han vil gi meg er et hus. verdi ca 2 mill.

men min mann nekter å skrive under på særeie!!

jeg kan ikke ta imot dette uten særeie, og for min barns fremtid og økonomiske trygghet, velger jeg heller å skille meg fra han enn å takke nei til noe vi så sårt trenger.

hva er reglene når det gjelder forskuddsarv? om man ikke har særeie, kan min mann da bare ta halvparten og gå?

[AnonymBruker]

Ved vanlig arv så kan den som utløser arven (dør) bestemme at det skal være barns særeie. Tipper det er mulighet her også. At faren din bestemmer og du bare må godta.

Ta kontakt med advokat.

[Gjest Elfrida]

Jeg tror at hvis arvelater har som forutsetning av arven skal være særeie og skriver det i nødvendige papirer osv, blir det særeie enten din mann vil eller ikke. Men dette er det sikkert noen andre som kan bedre...

[NoAngel]

han er ikke død ennå.

men håper han kan gi arv med særeie likevel .

takk for svar

Endret 10. januar 2011 av NoAngel

[Pappagutt]

Din far vil gi deg forskudd på arven og du håper han dør?

[-hild]

mulig du finner svar på det du lurer på her

http://www.advokatenhjelperdeg.no/spor_advokaten/29601/3_sostre_arvet_hytte_sammen_da_far_dode.

[NoAngel]

dramalama. jeg sa ikke at jeg håpet det?

si ifra om du ser det noe sted.

[TheaH]

Hvorfor i all verden nekter din mann å skrive under på en særeieavtale?

Uansett:

Det følger av ekteskapslovens § 48 at arvlater i testamentet kan bestemme at arv/gave skal være særeie. Dette kan ikke endres på av deg senere med mindre det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

Etter ekteskapslovens § 59 første ledd kan verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen kreves holdt utenfor delingen ved samlivsbrudd. Denne er imidlertid ikke helt "vanntett" i og med at bestemmelsen kan fravikes med hjemmel i annet ledd dersom skjevdeling vil føre til et "åpenbart urimelig resultat".

[AnonymBruker]

Hvorfor i det heletatt gifte seg/være gift om man vil ha særeie? Dette vil jo kun ha noe å si når man skal skilles, og å ha særeie er jo å planlegge skillsmisse.

[AnonymBruker]

Hvorfor i det heletatt gifte seg/være gift om man vil ha særeie? Dette vil jo kun ha noe å si når man skal skilles, og å ha særeie er jo å planlegge skillsmisse.

Det er ikke så uvanlig å ha særeie på arv da. DERSOM det skulle bli skilsmisse, vil det for mange føles ganske vondt å kanskje måtte selge eller dele arvegods fra foreldre eller besteforeldre, f eks barndomshjem, verdisaker eller penger. Men det er arvelater som bestemmer om det skal være særeie eller ikke (hvis ikke man har i ektepakten e.l at alt (?) skal være særeie).

Er ikke så dumt å planlegge slik at det føles fair hvis det skulle ende med skilsmisse, eller hvis den ene parten skulle falle fra. Jeg er ikke så gammel, men har allerede sett venners ekteskap ryke, og blitt overrasket over hvor lite generøse enkelte blir i den situasjonen, og hvordan noen synes det er helt greit å tuske til seg arv fra eksens besteforeldre f eks.

[Gjest Harriet]

Du skal selvsagt ha særeie på arven fra din far, forstår ikke at din mann nekter å skrive på noe slikt.

Jeg har særeie på alt her hjemme - nettopp fordi jeg har arvet store verdier fra min familie. Min mann har lagt sine penger i annen eiendom slik at også han vil kunne ta del i den verdistigning det er i fast eiendom.

MEN min arv er mitt og skal gå til våre barn om noe skulle skje meg. Min mann har barn fra tidligere og det er ikke min oppgave å sørge for disse barnas arv - det skal komme fra ham og deres mor.

[TheaH]

Hvorfor i det heletatt gifte seg/være gift om man vil ha særeie? Dette vil jo kun ha noe å si når man skal skilles, og å ha særeie er jo å planlegge skillsmisse.

Du er temmelig naiv og godtroende om du ikke ser muligheten for at ekteskapet ditt kan komme til ende i samlivsbrudd. Det er ikke å planlegge skilsmisse, men heller bedre å være "føre var enn etter snar". Reality-check; ca halvparten av alle ekteskap går dunken...

Å ha hel eller delvis særeie er fornuftig om man har/kommer til å få store verdier, og spesielt hvor ektefellen har særkullsbarn. Som andre her sier blir man nokså lite gavmild ved et eventuelt samlivsbrudd; i mange tilfeller vil da begge parter prøve å karre til seg så mye som overhodet mulig.

[AnonymBruker]

Hvorfor i det heletatt gifte seg/være gift om man vil ha særeie? Dette vil jo kun ha noe å si når man skal skilles, og å ha særeie er jo å planlegge skillsmisse.

Halvparten av oss blir skilt - men ingen av oss har det som plan i utgangspunktet.

Når det gjelder særeie er det bedre å være føre var enn å havne i en gedigen krangel den dagen man kanskje blir skilt.

At man sammen eier ting man har kjøpt sammen er nå så, Men noen man har arvet bør man også få beholde alene om man blir skilt. At noe som er familiearv skal deles med den man har vært gift med er ikke riktig.

[zuperduper]

Hei. Det er selvfølgelig ikke mannen din som kan "bestemme" om du skal ha særeie på arv eller forskudd på arv.

[AnonymBruker]

ikke det ts spør om - men til info: I forhold til arv, særeie osv, så er det også ganske vanlig å skrive en ektepakt av typen "særeie ved samlivsbrudd, felles eie ved død".

Min mann har spurt nå om vi skal skrive noen avtaler - bl.a for at jeg skal slippe å skifte med en gang hvis han skulle falle fra. Jeg er ikke så sikker på at vi kan avtale oss bort fra det, i og med at han har særkullsbarn. Men det forslaget han skisserte tror jeg ikke jeg kommer til å bli med på uansett; for han mente da at særkullsbarnet kunne vente med å kreve skifte mot at han får arve meg i tillegg til sin far (og sin mor). Jeg tror ikke jeg er interessert i å lage en sånn avtale, fordi det kommer verdier min vei som jeg ønsker at vår datter skal overta når den tid kommer.

[NoAngel]

beklager sent svar. det siste innlegget fikk meg til å tenke litt.

jeg har barn fra før, han har ikke.

jeg vil ikke at han skal måtte selge og flytte for at mine barn skal ha sin arv om x antall år. så dette er nok noe vi burde tenke på.

jeg vil helt klart at mine barn skal overta noe som har vært i min famile i lange tider, men ikke at de kan komme å hive ut mannen min omtrent på dagen.

takk for at du skrev dette :D

det er noe jeg må høre med advokaten om , hvordan vi gjør dette.

skal jaggu ikke være lett

[flickan]

Det beste er vel å tegne livsforsikring sånn at mannen din kan kjøpe ut livsarvinger hvis noe skulle skje.

[kaprifolen]

Den man skiller seg fra er ikke samme person som man gifter seg med, da hadde man verken giftet eller skilt seg i utangspunktet.

Jeg synes det er dårlig av din mann å ikke forstå situasjonen. Ta kontakt med advokat og få alt ned på papiret.

Det gjelder jo ikke bare skilsmisse heller. Hva hvis du dør, og han finner seg ny partner. Så dør han, og vips er dine barns morsarv i fremmede hender og ute av familien. For å sette det på spissen...

[AnonymBruker]

Hm, jeg trodde arv var særeie uansett?

Jeg arvet også en sum penger (et par hundre tusen) fra besteforeldre som jeg spyttet inn i felles huslån, og fikk høre at denne summen fremdeles ville være "min" ved evt skilsmisse. Iflg banken så var det lett å se at det komm inn noen hundre tusen fra min sparekonto på huslånet akkurat den datoen, og at disse pengene kom fra min bestefars konto et par dager før. Jeg fikk det fortalt at arv fra foreldre og besteforeldre gjelder som personlig eie, som man også tar med seg ut av et forhold.

Men skjønner at det kanskje ikke er sånn likevel, da...

[flickan]

Hm, jeg trodde arv var særeie uansett?

Jeg arvet også en sum penger (et par hundre tusen) fra besteforeldre som jeg spyttet inn i felles huslån, og fikk høre at denne summen fremdeles ville være "min" ved evt skilsmisse. Iflg banken så var det lett å se at det komm inn noen hundre tusen fra min sparekonto på huslånet akkurat den datoen, og at disse pengene kom fra min bestefars konto et par dager før. Jeg fikk det fortalt at arv fra foreldre og besteforeldre gjelder som personlig eie, som man også tar med seg ut av et forhold.

Men skjønner at det kanskje ikke er sånn likevel, da...

Utgangspunktet er at arv og gaver kan holdes utenfor delingen ved brudd, såkalt skjevdeling. En viktig forskjell er imidlertid at ved skjevdeling er det VERDIEN av gjenstanden som kan kreves holdt utenfor, ikke nødvendigvis selve gjenstanden. Ved særeie er det selve gjenstanden som kan kreves holdt utenfor. Det betyr at ved normal skjevdeling kan hun risikere å miste selve huset, selv om hun da skal bli kompensert økonomisk. Ved særeie eier hun huset, ferdig med det.

Et annet moment ved arv, gaver osv er at det ved skjevdeling kreves at verdiene må være i behold, og det kan være gjenstand for diskusjon dersom man har felles økonomi og noe går til forbruk og noe går til lån, uten at man tenker over hvem som betaler hva. Dersom man arver f eks 1 mill, og man velger å bruke 50 000 på ferie og 200 000 på bil, så kan man ikke etter 10 år si at man skal ha med seg 1 mill som skjevdeling. Pengene brukt på ferie er "tapt" og resten avhenger av verdien på bilen på det tidspunktet. Dersom man arver store beløp er det derfor lurt å bruke det på å nedbetale lån, og heller ta fra felleskassa til forbruk. Da er det lett å spore hva pengene er brukt på, og man kan lettere se om verdiene fortsatt er i behold.

Tar man imidlertid særeie på 1 mill, har man krav på å få det ut av boet før deling.

Endret 24. januar 2011 av flickan