polygami, hokjønn, hankjønn og transe - hva blir det neste?

[Carrot]

I norge har vi nå ekteskap mellom samme kjønn, vi har mine barn, dine barn og våre barn. Nå er det til og med på trappene at monogamietkanskje bør avskaffes og flerkoneri/flere ektemenn bør være lov.

– Det er ikke statens oppgave å blande seg inn i hvordan folk regulerer sine samboerforhold eller ekteskap verken i forhold til kjønn eller antall, sier Bjerkholt i unge venstre.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1498079.ece

Nepal innfører et tredje kjønn i folketellingen opplyser Nepals statistiske sentralbyrå.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10037435

Så vi har ikke lengre bare kvinner og menn å forholde oss til.

Hvordan vil dette til slutt påvirke barna som vokser opp tror du? Vil det påvirke deres syn på hva en familie er dersom det ikke lengre er mor og far og barna som er kjærnefamilien, men også mors kvinnekjæreste/kjæreste, fars kone nummer to, mannen som også opptrer som kvinne...

Kjenner jeg blir litt "stresset" av det hele...

[Auraya]

Kjernefamilien med mor, far, 2,1 barn stasjonsvogn og labrador forsvant vel på 80-tallet en gang. Blant mine venner i tredveåra er det mer vanlig med skilte foreldre enn at de fortsatt er gift. Og jeg synes det er en bra ting at vi ikke lenger lever i en tid hvor man må gifte seg for å kunne flytte hjemmefra, og bli hos ektefellen livet ut, samme hvor råttent og destruktivt samlivet er. Å bli stressa over dette betyr bare at man begynner å bli gammel, og tenker at "alt var mye bedre før".

På samme vis synes jeg det er bra at vi åpner for ekteskap mellom andre enn mann+kvinne, og også at vi innser at definisjonen av to ulike kjønn og legninger ikke er båser alle passer inn i. Allerede da jeg vokste opp følte jeg at det var hipp som happ for de rundt meg hvem jeg forelsket meg i, og om jeg ville gifte meg og stifte familie eller ikke. Og det har gitt meg høy bevissthet rundt disse valgene personlig, og gjort meg mindre dømmende ovenfor de som velger annerledes. Om dette påvirker enda flere i neste generasjon på samme vis er det utelukkende en god ting.

[Gjest Fikira]

Så lenge folk er fornøyde har det ingenting å si hvilket kjønn eller legning de har.

Ungene har ikke vondt av å se at man ikke må være mann+kvinne+barn for å være lykkelige.

[Gjest Gjest]

Kjernefamilien med mor, far, 2,1 barn stasjonsvogn og labrador forsvant vel på 80-tallet en gang. Blant mine venner i tredveåra er det mer vanlig med skilte foreldre enn at de fortsatt er gift. Og jeg synes det er en bra ting at vi ikke lenger lever i en tid hvor man må gifte seg for å kunne flytte hjemmefra, og bli hos ektefellen livet ut, samme hvor råttent og destruktivt samlivet er. Å bli stressa over dette betyr bare at man begynner å bli gammel, og tenker at "alt var mye bedre før".

På samme vis synes jeg det er bra at vi åpner for ekteskap mellom andre enn mann+kvinne, og også at vi innser at definisjonen av to ulike kjønn og legninger ikke er båser alle passer inn i. Allerede da jeg vokste opp følte jeg at det var hipp som happ for de rundt meg hvem jeg forelsket meg i, og om jeg ville gifte meg og stifte familie eller ikke. Og det har gitt meg høy bevissthet rundt disse valgene personlig, og gjort meg mindre dømmende ovenfor de som velger annerledes. Om dette påvirker enda flere i neste generasjon på samme vis er det utelukkende en god ting.

Hipp som happ for de rundt deg..... Kanskje for dine foreldre, søsken og venner, men hva med alle barna som blir dradd inn i forhold der det er mine, dine, våre. Eller de barna som ikke vet hvem bioligiske foreldre er?

Jeg tror vi er i ferd med å miste noe vestentlig i menneskets grunnleggende behov; våre røtter.

[Carrot]

Men er det seriøst helt greit at en mann opptrer som kvinne i et forhold hvor de er tre eller fire og barna vokser opp med en mammapappa, en pappamamma, en mamma og en mamma til??

[Gjest Fikira]

Ja, hvorfor skulle det ikke det?

[Auraya]

Hipp som happ for de rundt deg..... Kanskje for dine foreldre, søsken og venner, men hva med alle barna som blir dradd inn i forhold der det er mine, dine, våre. Eller de barna som ikke vet hvem bioligiske foreldre er?

De fleste jeg kjenner som har skilte foreldre synes det er bedre at de er skilt enn at de lever i ett ulykkelig ekteskap. Jeg har venner som har skjønt at foreldrene deres holdt sammen til de ble voksne "for barnas skyld" og de synes først og fremst at det er veldig trist.

Det er selvsagt best om folk er lykkelige og holder sammen når de får barn, men noen ganger bommer i vurderingene våre, eller blir gravide når det ikke var meningen, og selv om det ikke er ideelt er det heller ikke verdens undergang, så lenge alle er voksne nok til å samarbeide om barnet sitt.

Jeg tror også at dersom vi fikk litt høyere bevisshet på at man kan bygge stabile familier utenfor kjernefamilieboksen, og at det er ulike måter å definere kjønn og legning på, og at det faktisk er valgfritt om man vil ha barn eller ikke, så vil det føre til at flere tar bevisste valg rundt det å få barn, og at det vil føre til bedre rammer for mange barn.

[Carrot]

Dersom partneren din kom og fortalte at denne hadde falt hodestups for et annet menneske, av samme kjønn, motsatt kjønn eller transe - og ville leve med dere begge som en del av sin familie; ville det da være like greit?

[Berentsens]

Hvordan vil dette til slutt påvirke barna som vokser opp tror du? Vil det påvirke deres syn på hva en familie er dersom det ikke lengre er mor og far og barna som er kjærnefamilien, men også mors kvinnekjæreste/kjæreste, fars kone nummer to, mannen som også opptrer som kvinne...

Kjenner jeg blir litt "stresset" av det hele...

Hva er egentlig en familie da? For noen er en familie mor og søster, for noen er det mor, far, søster og bror, for noen er det tante og onkel, og så er det noen som har mor + mor, og far + far. Dette er ikke noe nytt, verken for barn eller for voksne. Ulike familiesammensetninger har eksistert i ganske mange år.

[Auraya]

Dersom partneren din kom og fortalte at denne hadde falt hodestups for et annet menneske, av samme kjønn, motsatt kjønn eller transe - og ville leve med dere begge som en del av sin familie; ville det da være like greit?

Har noen sagt at det er slik det fungerer? Da jeg og kjæresten ble sammen var det med premisset om at vi har ett monogamt forhold med oss to, og hvis en av oss vil endre på dette må vi ta det opp og eventuelt bli enige om nye rammer for forholdet. På samme vis ville det vært om vi allerede var tre, og noen ville ha inn en fjerdeperson.

At noen velger alternative samlivsformer betyr ikke at alt er lov og det ikke finnes begrensinger. Det betyr bare at de har valgt litt andre begrensninger enn flertallet. Noen har selvsagt helt åpne forhold, uten noen begrensninger, men også innenfor polygame forhold er det vanligste at man har ett sett med kjøreregler, som det blir forventet at man forholder seg til.

[Gjest Kevlarsjäl]

Bedre å bli elsket av to mammamammaer og en pappamamma enn av bare en alenemamma?

(folkens, ikke ta den seriøst!)

Fra spøk til alvor:

Jeg tror det er gunstig for barna at de vokser opp sammen med mennesker som er glad i dem, uansett om det skal være mor, far, alenemor, stemor, homofil mor, homofil far eller lignende.

Herregud, det spiller da ingen rolle hvem som er glad i deg, så lenge noen faktisk er glad i deg, vel?!

Synes enkelte i denne tråden er veldig trangsynte.

[Carrot]

Synes enkelte i denne tråden er veldig trangsynte.

trangsynt er jeg kanskje - men jeg syns ikke flerkoneri etc er greit jeg altså... Resten kan jeg leve med liksom

[SmallTalk]

trangsynt er jeg kanskje - men jeg syns ikke flerkoneri etc er greit jeg altså... Resten kan jeg leve med liksom

Hva med flermanneri, da?

Jeg er i utgangspunktet for at folk må få være den de er, det være seg mann, kvinne, she-male, manne-dame, transe, homo, hetero, biseksuell eller lesbisk, men jeg mener at den dagen man skaffer seg barn, så bør man tenke seg om noen flere ganger før man går til drastiske steg som å f.eks bytte kjønn eller skifte fil helt over natta.

En skilsmisse kan være vanskelig nok for et barn å akseptere, men dersom man i tillegg finner ut at mamma plutselig også skal bli pappa, eller pappa plutselig også skal bli mamma, eller mamma har blitt sammen med ei annen dame eller pappa sammen med en annen mann, så er det nok til å få hodet på en voksen til å gå trill rundt. Hva da med et barn?

Hadde det vært sånn helt fra begynnelsen av, så hadde ting stilt seg annerledes...

[Fru Filifjonka]

Det har alltid eksistert mennesker som av forskjellige grunner ikke har passet inn under hverken mann eller kvinne. Hva er galt med at disse annerkjennes for det de er?

Enn så lenge er flertallet av menneskeheten hetrofile, og flertallet foretrekker monogami framfor polygami. Men det er klart at det er farlig å gi mindretallet rettigheter på lik linje med flertallet.

Dersom tre (eller flere) personer ønsker å leve sammen i et ekteskapslignende samliv, så vil jeg tro at det krever noe mer kompliserte avtaler og juss. (Jeg forutsetter da et likeverdig forhold mellom partene, ikke én mann som styrer sine ti koner.) Fram til behovet for en offentlig styring av slike forhold melder seg, så vil jeg tro at de involverte må lage sine egne avtaler og evt. sermonier.

Jeg mener at barn bør ha krav på å kjenne sitt biologiske opphav, uavhengig av hvilken samlivsform foreldrene har valgt. Tradisjonelt ekteskap er ingen garanti for dette.

Jeg er for ekteskap mellom to voksne mennesker som elsker hverandre og har valgt å leve sammen. :rødme:

[Gjest Violently Happy]

trangsynt er jeg kanskje - men jeg syns ikke flerkoneri etc er greit jeg altså...

Nå finnes det jo en rekke varianter av fler..., blant annet polygyni, polyandri og polyamori. Polyandri er en ekteskapsform der flere menn, oftest brødre, er gift med samme kvinne. Forekommer nå særlig hos enkelte folk i India og Tibet, men opptrer spredt i flere verdensdeler. Polyandri er til dels blitt forklart ved at det hindrer oppdeling av farsgården mellom sønner, idet disse beholder felles husholdning ved å være gift med samme kvinne.

Jeg vet ikke helt jeg, være gift med to brødre? *Barf!* (Kanskje med ett unntak- hvis det var tvillinger og de så ut som Craig Parker så hadde jeg fint gjort det! :rødme: )

Polygyni har vært og er utbredt over store deler av Jorden, da særlig i stammesamfunn og bondesamfunn, i den muslimske verden og blant såkalte "mormonske fundamentalister" som ikke er medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og som fremdeles praktiserer polygyni (for "vanlige" mormonere opphørte polygyni i 1890).

Jeg vet ikke helt jeg. Synes kanskje at det å gå til et skritt som polygyni/polyandri blir litt "middelaldersk". Jeg kunne absolutt ikke tenke meg å dele en mann med ørten andre damer.

Polyamori er det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig, som alle involverte kjenner og aksepterer.

Endret 11. januar 2011 av Violently Happy

[Gjest BabyBlue]

Synes en grense går med flerkoneri...

Jeg mener at ekteskap bør være mellom to personer som elsker hverandre, enten det er kvinne og mann eller to av samme kjønn : )

[Kara W]

Hva med flermanneri, da?

Jeg er i utgangspunktet for at folk må få være den de er, det være seg mann, kvinne, she-male, manne-dame, transe, homo, hetero, biseksuell eller lesbisk, men jeg mener at den dagen man skaffer seg barn, så bør man tenke seg om noen flere ganger før man går til drastiske steg som å f.eks bytte kjønn eller skifte fil helt over natta.

En skilsmisse kan være vanskelig nok for et barn å akseptere, men dersom man i tillegg finner ut at mamma plutselig også skal bli pappa, eller pappa plutselig også skal bli mamma, eller mamma har blitt sammen med ei annen dame eller pappa sammen med en annen mann, så er det nok til å få hodet på en voksen til å gå trill rundt. Hva da med et barn?

Hadde det vært sånn helt fra begynnelsen av, så hadde ting stilt seg annerledes...

SmallTalk kommer inn på noe viktig her. For de fleste voksne er det helt likegyldig hvordan andre voksne velger å ordne samlivet sitt. Men for barn er det veldig viktig å ikke skille seg ut. Jeg husker selv at jeg syntes det var flaut å ha med besøk hjem på barneskolen, for vi hadde ikke sofa! Og når barn kan tenke på noe så enkelt, så vil nok det at pappe går i kjole, eller at man har mamma, pappa og pappa være ganske stort.

Jeg sier absolutt ikke at bare folk som lever i tradisjonell kjernefamilie bør få barn, men at de som velger annerledes må tenke over dette når de får barn, uansett hva annerledesheten går ut på. Barn er som regel veldig fleksible og godtar det meste, så lenge de forstår det. Men enn så lenge lærer de fleste barn at familien består av mamma og pappa, og at de oppfører seg slik og sånn. Det er derfor viktig at man vet hva man skal si til barnet, hva man skal si til barnets venner når de spør osv.

Så lenge man er dette ansvaret bevisst, og samfunnet rundt lærer å akseptere det, ser jeg ikke de helt store problemene med dette.

[Egads_Memethon]

Sjekk kalenderen din, det er 2011, ikke 1511.

[Kara W]

Sjekk kalenderen din, det er 2011, ikke 1511.

Alltid et like slående og meningsfylt argument

[Egads_Memethon]

Når diskusjonen er så langt i bakleksa,så trenger man ikke andre utsagn. Våkn opp,verden er sånn.