Å oppdra en liten egoist

[Carrot]

I en annen tråd her inne leste jeg en bruker som mente at om man satte barnet i fokus og dets beste var rammene for hvordan man planla hverdagen fikk man en liten egoistisk bølle som resultat...

Ser du en slik sammenheng?

Jeg tror ikke barn blir egoistiske av å bli tatt hensyn til, eller ved at familiens hverdag tilrettelegges med tanke på barnets alder for eksempel. Jeg tror det er meget mulig å ha barnets vel i fokus uten å oppdra en egoistisk bølle - hva tror du?

Videre kan jeg ikke tenke meg at noen foreldre med viten og vilje ønsker oppdra små egoistiske bøller - tvert imot tror jeg de fleste foreldre etter beste evne setter grenser for sine barn når det gjelder hva de finner akseptabelt og ikke - eller tar jeg helt feil da?

[Lunete]

Ser ikke helt logikken i det utsagnet jeg heller. Jeg har bestandig min sønns beste i tankene, men det innebærer jo også at jeg setter grenser og lignende for han. Han får jo ikke viljen sin bestandig selv om jeg legger opp dagene slik at han skal ha det koselig også.

[Arkana]

Jeg ser ikke en slik sammenheng. Joda, klart barn kan bli egoistiske og bortskjemte hvis de alltid får viljen sin i ett og alt, man er curlingforeldre eller ikke setter grenser, men det er jo ikke det det handler om her. Det er to ting barn aldri kan få for mye av eller bli bortskjemt på: kjærlighet og tid med foreldrene.

[Carrot]

Er det noen linje mellom det å sette barnet i fokus og det å gi dem viljen sin i ett og alt??

[LukaFrost]

"Barnets beste" kan være så mangt. Har man fått en egoistisk bølle kan man neppa ha satt barnets best e i fokus. Man vel så ulikt syn på hva som er barnets beste.

[Gjest Trebarnsmamma]

I en annen tråd her inne leste jeg en bruker som mente at om man satte barnet i fokus og dets beste var rammene for hvordan man planla hverdagen fikk man en liten egoistisk bølle som resultat...

Ser du en slik sammenheng?

Det jeg ser, er at du liker å vri på ting ... I den barnehage-tråden var det noen som nevnte at ved å sette barnet i fokus, kunne man risikere å oppdra en egoist. Og det som opplagt var meningen i det utsagnet, er jeg enig i: Hvis barnets umiddelbare behov alltid er utslagsgivende i alle familiens valg, vil barnet ikke lære at det faktisk er ETT av FLERE mennesker i familien, og at alles behov i utgangspunktet er like viktige. Nå mener jeg også at barnas behov bør veie tyngst. Men under gitte forutsetninger kan det være best for FAMILIEN på lang sikt at de gjør noe som er dårlig for barnet på kort sikt, f.eks. flytter. Eller, for å knytte an til barnehagetråden: Hvis barnets mor føler at hun trenger å jobbe for å ta vare på seg selv, er da hennes behov uviktige?

Helhetsvurdering er vel nøkkelordet. "Barnets beste i fokus" er jo alle omsorgsfulle foreldre enige om, hvorfor vil du så gjerne krangle, Carrot?

[Shade]

Nå har jeg ikke lest tråden trebarnsmamma nevner her men jeg tenker at "barnets beste" kanskje blir feil ordvalg hvis det er snakk om å alltid tilrettelegge for barna.

Jeg tror det er til barnets beste å ikke alltid stå i fokus, men heller lære seg at det ikke alltid er deres behov som er viktigst

[Gjest finn]

Dersom man oppdrar et barn med et overordnet prinsipp om at en skal velge barnets beste, blir det vel ingen egoister ut i fra det. Hvis man lar prinsippet råde i ett og alt hver dag, får man vel absolutt en liten egoist. Barn skal lære mye her i verden... Lære å tåle å bli skuffet, lære å tåle å ikke bli tatt hensyn til først, lære å ikke alltid være den som står i sentrum, lære å tåle at det ikke ble slik man hadde håpet. Dette er eksempel på lærdom som også er en viktig del av barnets beste! Dersom man ikke får små drypp av disse kjipe følelsene i barndommen, føler man seg frt kjørt ned av et tog som voksen.

[AnonymBruker]

Barnets beste betyr jo ikke at man skal skjemme dem bort, eller gi dem lov til alt. Det er jo klart at det ikke er best for barnet i det hele tatt.

Barnets beste er for meg å la barnet vite og føle hjemfølelse, tilhørlighet og trygghet. Om barnet er blitt bortskjemt har det ikke vært barnets beste, fordi da får man en egoistisk og manipulerende unge.

[Carrot]

Det jeg ser, er at du liker å vri på ting ...

- hvorfor vil du så gjerne krangle, Carrot?

Da ser du mer enn meg...

Slike utsagn kan man lage diskusjoner av, det er alt jeg ser.. Dersom du føler det blir å krangle beklager jeg selvsagt at du har den oppfatningen.

[Trampe]

Jeg og min toåring er overhodet ikke enige i hva som er til hans beste Får han bestemme oppdrar jeg definitivt en liten egoist. Han får dermed ikke bestemme. Er ikke det rimelig enkelt, da?

[Gjest Gjest]

Slike utsagn kan man lage diskusjoner av, det er alt jeg ser.. Dersom du føler det blir å krangle beklager jeg selvsagt at du har den oppfatningen.

Jeg støtter påstanden om at Carrot med vilje vrir på det som ble skrevet i den andre tråden. Det er lett å tolke det i den mening at det snakkes om å alltid legger opp ting omkring barnas behov og ønsker. Det ser jeg at flere i denne tråden også har tenkt på.

Temaet burde vel heller være "hva er egentlig barnas beste"?

[AnonymBruker]

Spørsmålet er jo hva som er barnets beste og hvor langt man skal strekke seg. Jeg mener at man ikke ALLTID skal tenke på barnets beste. Barnets beste kan jo være det dårligste alternativet for alle andre. Jeg tenker heller at man skal gi barnet et godt liv, ikke at alt nødvendigvis trenger å være optimalt hele tiden.

[Gjest AnneShirley]

Jeg og min toåring er overhodet ikke enige i hva som er til hans beste Får han bestemme oppdrar jeg definitivt en liten egoist. Han får dermed ikke bestemme. Er ikke det rimelig enkelt, da?

Jeg tenker heller at man skal gi barnet et godt liv, ikke at alt nødvendigvis trenger å være optimalt hele tiden.

Støtter disse to uttalelsene

[Carrot]

Når jeg tenker barnets beste tenker jeg for eksempel begrensinger på tiden foran tv'n, sunn mat selv om avkommet vil ha is, faste rutiner og rikelig med søvn selv om barnet vil ha våkenetter og frihet - uansett alder liksom, barnets beste er to foreldre (skilt eller sammen) som har felles grenser og regler som skaper trygghet, barnets beste er at mor og far ikke sender det rundt til barnevakter for å gå på by'n og drikke og feste hver helg liksom, men at de bruker tid på aktiviteter sammen med barnet også...

Jeg ser ikke at kommentaren om at barnets beste = egoist overhode kan leses annerledes sett fra det ståsted jeg har når jeg tenker barnets beste..

Jeg kan overhode ikke se at det beste for barnet og barnets beste er noe annet enn det samme...

Endret 10. januar 2011 av Carrot

[AnonymBruker]

Jeg mener at hele familiens beste er like viktig, og da må selfølgelig noens "beste" og behov vike av og til.

Selv om barnets beste som regel ville vært å legge seg kl 20.00 hver dag, synes jeg det er ok å reise på besøk og av og til ikke komme hjem før kl 12. noen lørdager. Dette er utelukkende for å dekke foreldres sosiale behov, men siden dette er noe ungen ikke tar skade av synes jeg det likevel er ok.

[Gjest Dainty]

Jeg tenker som så at begrepet "å sette barnet i fokus" har flere dimensjoner.

Jeg mener at man som forelder har tatt på seg ansvaret for å ha barnets trygghet, gode oppdragelse og behov for omsorg og kjærlighet i fokus i 18 år. Man setter barnet før seg selv. Om det er hungersnød og man kun har én brødskalk igjen, så gir man den til barnet, for å ta et banalt eksempel.

Denne tankegangen tror jeg mange av dagens foreldre hadde hatt godt av å øve seg på. Jeg tenker spesielt på foreldre som drar barna sine gjennom diverse samlivsbrudd, nye partnere, egen selvrealisering og forsøk på hverdagsflukt. Situasjoner hvor det til syvende og sist er de voksnes behov og ønsker som realiseres og tas hensyn til.

Så finnes det også en annen forståelse av begrepet, som sikter til foreldre som bare generelt har barnet i fokus, punktum. Hvor hvert minste ubetydelige ord eller handling barnet foretar seg skal bemerkes og gjøres til noe ekstraordinært, og hvor samtaleemnet konstant er barnet, uansett hvem man snakker med. Hvor alt skal tilrettelegges slik at det blir 100% barnevennlig (jeg kjenner jeg grøsser når jeg hører uttrykket "barnas jul"). Hvor foreldrene ikke er Turid og Torgeir lengre, men kun mamma og pappa.

Førstnevnte tror jeg er beste motgift mot egoisme, selvsentrerthet og mangel på empati. Gjennom å føle seg elsket, trygg, satt pris på og lyttet til, lærer man å utvikle sine egenskaper og se andres følelser og behov. Sistnevnte er derimot farlige saker. Det lærer barna at alt skal handle om dem, at de ikke behøver å tilpasse seg andre eller finne sin plass blant sine medmennesker. Det er ikke bra, verken for barna eller for verden.

Det ideelle vil jo være å kunne vise barnet gjennom daglige handlinger at man er glad i det og er til stede for å ta vare på og lytte til det når det trengs, men samtidig kunne si at "Nei, akkurat nå snakker mamma med damen, og kan ikke hjelpe deg å finne Disney Channel. Du må vente litt".

[Gjest Gjest]

barna tar etter sine foreldre..er foreldrene egoistiske bøller blir med stor sansynlighet barna deres det også.

[AnonymBruker]

Det jeg ser, er at du liker å vri på ting ... I den barnehage-tråden var det noen som nevnte at ved å sette barnet i fokus, kunne man risikere å oppdra en egoist. Og det som opplagt var meningen i det utsagnet, er jeg enig i: Hvis barnets umiddelbare behov alltid er utslagsgivende i alle familiens valg, vil barnet ikke lære at det faktisk er ETT av FLERE mennesker i familien, og at alles behov i utgangspunktet er like viktige. Nå mener jeg også at barnas behov bør veie tyngst. Men under gitte forutsetninger kan det være best for FAMILIEN på lang sikt at de gjør noe som er dårlig for barnet på kort sikt, f.eks. flytter. Eller, for å knytte an til barnehagetråden: Hvis barnets mor føler at hun trenger å jobbe for å ta vare på seg selv, er da hennes behov uviktige?

Helhetsvurdering er vel nøkkelordet. "Barnets beste i fokus" er jo alle omsorgsfulle foreldre enige om, hvorfor vil du så gjerne krangle, Carrot?

Nå er det faktisk mitt innlegg som her blir sitert. Eller rettere sagt dratt langt ut av konteksten.

Du har oppfattet det jeg mente helt korrekt.

@Carrot: Du svarte på denne i barnehagetråden også, men jeg fant ut at din selvmotsigelse skulle få stå usvart. Du får gå tilbake å lese hva jeg skrev EGENTLIG og ditt eget svar på det.

Barnas beste veier vel tyngst for alle foreldre. Selv oss som jobber turnus har ungenes beste i fokus, selv om du mener at vi ikke har det.

[Gjest BettyBoop28]

I en annen tråd her inne leste jeg en bruker som mente at om man satte barnet i fokus og dets beste var rammene for hvordan man planla hverdagen fikk man en liten egoistisk bølle som resultat...

Ser du en slik sammenheng?

Jeg tror ikke barn blir egoistiske av å bli tatt hensyn til, eller ved at familiens hverdag tilrettelegges med tanke på barnets alder for eksempel. Jeg tror det er meget mulig å ha barnets vel i fokus uten å oppdra en egoistisk bølle - hva tror du?

Videre kan jeg ikke tenke meg at noen foreldre med viten og vilje ønsker oppdra små egoistiske bøller - tvert imot tror jeg de fleste foreldre etter beste evne setter grenser for sine barn når det gjelder hva de finner akseptabelt og ikke - eller tar jeg helt feil da?

Hmm skjønner ikke logikken. Man setter jo ikke sitt barns beste først om man lar ungen få alt den vil ha og aldri sier nei.

Det beste for et barn er jo grensesetting. Setter man ignen grenser gjør man jo det motsatte