Det å avvise partneren...

[Gjest Gjest]

Det å avvise partneren sin når hun/han ønsker sex er aldri noe morsomt. Så jeg spør rett og slett:

Hvordan ( og kanskje hvorfor? ) avviser dere partneren deres når du ikke har lyst på, ikke orker eller ikke vil ha sex?

Hadde vært fint å se hva som rører seg der ute

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg sier det som det er, at jeg ikke orker. Det gjør vi begge når vi ikke er helt på topp, og det funker.

[FoxyFish]

Da sier jeg at jeg ikke har lyst/er sliten/ er trøtt/ har andre planer - det som er tilfellet .

[Gjest Fikira]

Hvorfor er fordi vi ikke er maskiner, man har ikke alltid lyst og det er en ærlig sak det, og akkurat det vi sier til hverandre om vi ikke har lyst.

[Stefan]

Viktigheten ligger mer i hvordan det blir sagt enn selve grunnen. Dersom man har en god kommunikasjon rundt dette, og man har en felles forståelse av hvorfor ting er som det er til tider, vil det ikke by på problemer bare man presenterer det på en ok måte. Nå har jeg stort sett alltid hatt mer lyst enn partnerne mine, så det er sjeldent jeg har måtte avvise, men dere kvinner bør tenke på hvordan dere avviser til tider.

Det skal ikke være negativt at typen har lyst på deg, selvom du ikke er klar for det. Jeg var i et forhold der jeg hadde vanvittig mye mer lyst enn henne. Da to måneder med nyforelskelse og daglig sex var over, gikk hun over til å bli en isprinsesse i senga. Avvisningene var i slike ordlag at jeg følte meg som en gris som ikke tenkte på noe annet. Det var ikke snakk om å hjelpe til, og hun ble forbanna om jeg runket ved siden av henne i senga. Da måtte jeg fint finne sofaen. Jeg forsøkte å finne tilbake til de to første månedene, men da jeg snakket om dette, ble det til mas. Jeg forklarte hvor viktig sex var for meg, og at jeg ønsket vi kunne søke hjelp. Hun lovet at hun skulle det. Men det trakk ut. Og jeg satt med skyldfølelse fordi jeg var kåt. Det var ikke sundt i det hele tatt. Jeg kunne kle av meg ved senga, og hun kunne se jeg var stiv eller halvstiv, så slang hun ut: "Ikke pek på meg med den greia der. Jeg har ikke lyst på den". Hele greia var destruktiv, så jeg kom meg ut til slutt. Hadde hun avvist på en skikkelig måte, hadde det vært mye enklere. For folk er forskjellige når det gjelder lyst og tenning, og det må de få lov til også.

[Ziegel]

Jeg kunne kle av meg ved senga, og hun kunne se jeg var stiv eller halvstiv, så slang hun ut: "Ikke pek på meg med den greia der. Jeg har ikke lyst på den".

Makan til, ja... Good riddance sier jeg bare.

[Ellevill]

Huff, Stefan, det der hørtes ikke noe særlig ut for hverken selvfølelse eller forholdet.

Jeg er dessuten helt enig i at det nok er mer måten ting blir sagt på enn selve budskapet, som er viktig. Jeg har hørt noen helt utrolige historier om seksuelle avvisninger som helt klart må sette spor - i alle fall hos meg. Men kanskje ikke alle bryr seg, hva vet vel jeg.

[Suzy]

Jeg avviser vel stort sett aldri - unntaket er når vi kommer sent hjem fra fest og er fulle og gode begge to. Da orker jeg stort sett ikke fordi jeg vet av erfaring at det sjelden blir veldig vellykket - det vet han og, men da prøver han seg av og til bare for å erte meg

Når det gjelder måten å avvise på er jeg enig med Stefan her. Det er hvordan det sies og summen av kommunikasjon rundt det hele som avgjør hvordan det oppfattes. I mitt forrige forhold ble jeg til stadighet avvist og det ble etterhvert forferdelig slitsomt å forholde seg til. Jeg hadde stort sett alltid lyst - han hadde veldig lite lyst, så når forelskelsen hadde lagt seg hadde jeg det også sånn - det kunne gå uker mellom hver gang og jeg sluttet etterhvert nesten helt å fosøke meg for han avviste som regel med "uff (tungt sukk) jeg orker ikke jeg altså". Jeg følte meg plagsom og masete og alle forsøk på a ta det opp og snakke om det ble bare avvist med at han ikke følte for det, elelr at han var så sliten.

Jeg mistet helt motet og selvtilliten etterhvert - og endte med å onanere i smug i senga etter at han hadde sovnet, og det som skulle være godt og spontant ble til skam og stress.

Det er helt ok å bil avvist så lenge man kan snakke åpent og forklarer hva og hvorfor - samtidig som jeg tror det er helt essensielt å være rimelig like i apetitten.

[Gjest lysten]

Må si meg enig med et par av kommentarene her: Det er ikke alltid grunnen som er det viktigste, men måten det blir gjort på. Jeg er mann, og har ikke problemer med å få et nei hvis det er på en grei og fin måte. Skulle bare mangle, og dette med lyst er jo så variabelt så det er selvfølgelig helt greit.

Jeg får imidlertid problemer hvis det blir gjort på en ufin og sarkastisk/sleivete måte. Får først dårlig samvittighet for at jeg har lyst på henne for deretter å føle meg redusert til et "stygg gris som bare er ute etter en ting" hvis dere skjønner. Gjør noe med selvtilliten det der ja...

Det er ikke snakk om å avvise eller ikke, men det er nok snakk om HVORDAN man avviser

[Gjest HunterLady]

Til dags dato har jeg kun sakt nei én eneste gang, da hadde jeg dårlig tid, så prioriterte heller å sminke meg :gjeiper:

Men ellers avviser jeg aldri. Er aldri så sliten at jeg ikke klarer å sutte litt på pikken hans eller la han tømme seg i meg. Hvis jeg er dauesliten, så krever han ikke den store innsatsen fra meg. Gjør meg ingenting å spre beina litt. Føler meg dessuten bedre når han er tilfredsstilt

Synes det fort kan gå galt om ene alltid avviser den andre.

Endret 10. januar 2011 av HunterLady

[Havbris]

Som flere her sier - så er det å bli avvist på en måte som viser forakt - helt grusomt. En skal ikke måtte forsvare sin egen seksualitet - det er heller ikke godt å bli omtalt med mindre flatterende ord fordi man har lyst på sex. Det går an å si fra på en saklig måte uten å måtte gi partneren dårlig samvittighet. Når man i et forhold har kastet ut vanlig høflighet og respekt og erstattet det med forakt og likegyldighet - da er det vel uansett kanskje på tide å revurdere hele forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg tenner ikke på han lenger, og han gir seg alltid etter en kald skulder. Slik går nu dagan..

[Timseh]

Jeg har avvist partneren en eneste gang. Har veldig sterk migrene, og en dag etter jobb fikk jeg migreneanfall. Dvs at jeg besvimer, mister synet og kaster opp. Måtte i dusjen med lyset av på badet og gikk rett i seng. Klokken var vel rundt 20.00. Så kommer min kjære hjem og ligger seg ved siden av meg i sengen og koser med meg. Jeg spurte om vi bare kunne ligge og holde rundt hverandre for jeg hadde hatt migreneanfall tidligere på dagen. Jeg tror absolutt at min selvtillit hadde blitt nedsatt dersom partneren min avviste meg på en stygg måte.

[Gjesten]

Jeg sier vel stort sett "jeg har mensen, så det går ikke". Avviser vel stort sett ikke ellers Hvis jeg ikke er i humør eller ikke har lyst, sier jeg bare fra om at jeg ikke orker. Kjæresten har stort sett lyst bestandig (no shit), så jeg klarer ikke helt å holde tritt.

[pusleline]

Jeg er ikke den som tar mest initiativ, men har blitt avvist flere ganger over de siste månedene fra min kjæreste. Dette er jo ikke noen god følelse for noen av oss. Han sier han er typen som er veldig glad i sex, men at ikke har følt seg i form pga sykdom, lite trening, stress etc. Jeg starter ingen diskusjoner rundt dette, og har forståelse for at lysten kan gå litt opp og ned begge veier. Vi synes begge det er godt å kose, f.eks med hans edlere deler, selv om dette ikke nødvendigvis leder til sex. Jeg er en litt usikker person, og må jo innrømme at jeg innimellom har lurt litt på hvorvidt det er meg han ikke har lyst på eller om det er generelt, men vet jo hvor trøtt og sliten han har vært i perioder, og vet samtidig hvor glad han er i meg.

[Gjest Katten.]

Jeg er stort sett alltid med, og tar mesteparten av tiden initiativet. Når jeg må avvise er det gjerne en "Beklager virkelig, men jeg er for trøtt/stresset/vondt/syk/whatever "

Partnerne mine vet jeg er ute av stand til å ha sex om jeg nekter

[Gjest Gjest]

Tror mange kan ha nytte av å lære å kommunisere bedre!