Utdanning/kariere for en med sosial angst?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et halvt år igjen med allmennfaglig påbygning nå, så satser jeg på å ha studiekompetanse. Men det jeg ikke vet er hva jeg vil videre.

Først kan jeg vel forklare problemet mitt:

På begynnelsen av ungdomsskolen begynte jeg å utvikle sosial angst, og i løpet av 9. klasse var det blitt så gale at jeg så vidt kunne ha en samtale med andre mennesker. Isolerte meg ganske mye, var aldri med noen på fritiden, osv.

Det førte til veldig mye problemer i skolen. Ettersom jeg ikke "taklet" muntlige oppgaver, gruppearbeid, fremføringer, høytlesning og slike ting (som skolen min hadde litt vel mye fokus på, synes jeg). Det resulterte i skulk (fravær), dårlige karakteret og at jeg mistet vennene jeg hadde på skolen (for hva skulle jeg vel si til dem?).

Videregående fullførte jeg ved å gå yrkesfag (kun for å slippe muntlige fag), og tar nå påbygning for det meste som privatist.

Jeg gikk til terapi i noen år, går på medisiner, men føler ikke det har hjulpet meg i det hele tatt. Så jeg har bare innsett at dette er noe jeg bare må leve med.

Men jeg har hørt at det ofte er masse gruppearbeid, fokus på å kunne tale og fremføre ting foran andre, og slike ting i høyere utdanning. Dette vil jeg ikke takle, ikke i det hele tatt.

Så mitt spørmål er om det finnes noen utdanningsveier jeg kan velge hvor jeg slipper å være... i det hele tatt sosial. Jeg vet ikke hvordan dette med universitet og sånt funker, har hørt at det i mange fag får an å bare lese og gå på forelesninger, så gå opp som privatist. Jeg er ganske flink til å studere på egenhånd, har 5 og 6 i alle fag, sett bort fra muntlige eksamener hvor jeg får rundt 3.

Jeg hadde blitt veldig, veldig glad hvis noen kunne hjelpe meg litt i riktig retning, for jeg har INGEN anelse om hva jeg har "muligheten" til å studere/bli.

Takk

Hvorfor er løsningen å holde seg unna alt sosialt? Det vil jo ikke hjelpe, eller?

Hvorfor trodde du at terapi og medisiner ville hjelpe?

Hjelpen finnes inne i deg selv. Og du bør tåle å være litt sosial, og unne andre å få bli litt bedre kjent med deg.

[Gjest navnelapp]

Eg har ikkje tips om å handtere angst utover å ta kontakt med Angstringen der du bur, dei kan vere til stor hjelp. Men eg vil støtte rådet om ingeniørstudier. Det er ei utdanning som det er stor mangel på folk innanfor, uansett kva fagfelt det handlar om. IKT (som også kan inngå i ingeniørfag) er også eit slikt yrke. Dette er jobbar som du kan jobbe heimafrå om så er nødvendig, og kommunisere via msn eller andre chattekanalar viss det trengst.

[AnonymBruker]

Hvorfor prøver du ikke å bli kvitt angsten i stedet, så kan du velge mellom alle utdanningene og yrkene i hele verden? Du vil vel ikke leve slik resten av livet?

[Jinta]

.

Endret 15. april 2011 av Jinta

[AnonymBruker]

De to siste anonyme som postet: Dere har åpenbart ingen anelse om hva angst dreier seg om.

Eller vet dere om en kur som vi andre ikke har hørt om? Del den gjerne!

[Gjest Serena]

Sosial angst kureres ikke ved 'å ta seg sammen' mer enn en blir frisk av kreft ved å ta seg sammen. Det er faktisk dere som skal ta dere sammen.

[Gjest AAG]

TS kan være en ekstremt introvert person. Og da råde h#n til å velge et yrke som passer til ekstroverte for at TS ikke skal la "angsten styre livet sitt" viser til svært liten forståelse. Det blir det samme som å si til en ekstremt praktisk person at "nei ikke velg et yrkesfag, studer et tungt universitetsfag du, for du vil vel ikke la din evneveikhet styre livet ditt?" -det handler ikke om å gi opp, eller ha feil eller mangler, men å tilpasse seg de evnene man har for å kunne gjøre det best mulig i yrkeslivet. Både prestasjon og trivselsmessig.

[KaDust]

Hei og hopp. Morsomt å se hva jeg har skrevet her, egentlig. For nå ser jeg hvor mye jeg har utviklet meg siden sist.

Jeg har jobbet en del med meg selv i det siste, pushet meg til å dra på forskjellige ting - og de dårlige dagene stakk jeg bare i butikken for å bevise for meg selv at jeg klarte å være rundt folk. Det har hjulpet en god del, og jeg har vært mer sosial nå enn på 10 år. Det føles herlig, og jeg har god tro på at jeg kommer meg igjennom dette en dag.

Nå som jeg fortsatt sliter er jeg så heldig at jeg har venner rundt meg som hjelper meg og støtter meg når det trengs.

Du får prøve det samme som meg, bare pushe deg litt. Men ta små steg av gangen så du ikke gir deg selv for stor påkjenning. Prøv å tenk at det vil ikke drepe deg å stå i butikkkø (eventuelt hva enn du skulle være redd for), og prøv deg litt frem. Nå vet jeg ikke hvor du bor eller hva for slags verktøy du har rundt deg, men jeg bor hvertfall i en by med et stort kjøpesenter som jeg har stukket ned på et par ganger hvertfall. Bare det å være ute blant folk (Selvom du ikke er med folk) kan hjelpe.

Lykke til videre. Om du lurer på noe/vil prate kan du også sende meg en PM om du skulle føle for det.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg kjenner bare til humanistisk fakultet ved universitetet i Oslo, så jeg kan ikke snakke for høyere utdanning generelt, men i alle fall: Her er det hjelp å få.

For å ta de dårlige nyhetene først: Det er en del obligatorisk undervisningsaktivitet i de fleste studieprogrammene, og det er mange færre muligheter til å ta fag som privatist nå enn før. Men de gode nyhetene er at hvis du virkelig har angst, og ikke bare er litt smånervøs, så er det hjelp å få. Jeg har for eksempel søkt om og fått innvilget å levere et skriftlig arbeid i stedet for å ha en muntlig presentasjon. Kontaktpersonen for tilrettelegging på instituttet er ekstremt sympatisk og ber deg ikke bare "ta seg sammen" slik som mange andre gjør.

Helsetjenesten arrangerer også et såkalt ta ordet-kurs med en profesjonell psykolog hvis du etter hvert skulle ønske å prøve deg litt. I tillegg kan man få hjelp med angstmestring, depresjon, eksamensnerver etc. både individuelt og i grupper.

Jeg hoppet lenge litt frem og tilbake innen studiene og droppet ut av både kurs og programmer blant annet på grunn av nervøsiteten min, men nå har jeg endelig funnet meg til rette i et fantastisk studiemiljø. Og jeg har funnet ut at det finnes to av meg: den sosiale klønen som fortsatt ikke mestrer verken telefonsamtaler eller vennskap, og den faktisk ganske utadvendte, faglig sterke personen jeg oppleves som i undervisningen. Det hjelper virkelig å finne noe man liker, mestrer og kan støtte seg på. Lån autoritet og selvsikkerhet fra interesseområdet ditt!

Lykke til!

[Jinta]

.

Endret 15. april 2011 av Jinta

[Gjest baben]

Hei og hopp. Morsomt å se hva jeg har skrevet her, egentlig. For nå ser jeg hvor mye jeg har utviklet meg siden sist.

Jeg har jobbet en del med meg selv i det siste, pushet meg til å dra på forskjellige ting - og de dårlige dagene stakk jeg bare i butikken for å bevise for meg selv at jeg klarte å være rundt folk. Det har hjulpet en god del, og jeg har vært mer sosial nå enn på 10 år. Det føles herlig, og jeg har god tro på at jeg kommer meg igjennom dette en dag.

Nå som jeg fortsatt sliter er jeg så heldig at jeg har venner rundt meg som hjelper meg og støtter meg når det trengs.

Du får prøve det samme som meg, bare pushe deg litt. Men ta små steg av gangen så du ikke gir deg selv for stor påkjenning. Prøv å tenk at det vil ikke drepe deg å stå i butikkkø (eventuelt hva enn du skulle være redd for), og prøv deg litt frem. Nå vet jeg ikke hvor du bor eller hva for slags verktøy du har rundt deg, men jeg bor hvertfall i en by med et stort kjøpesenter som jeg har stukket ned på et par ganger hvertfall. Bare det å være ute blant folk (Selvom du ikke er med folk) kan hjelpe.

Lykke til videre. Om du lurer på noe/vil prate kan du også sende meg en PM om du skulle føle for det.

Flinka

[sequin]

Okei folk osm har kommentert mye her har vel ingen anelse...

Uansett, så er det jævli vanskelig å pushe seg selv alene i fare for å gå på en smell alene, det er skummelt.

Selv om noe har fungert for noen, er ikke dette løsningen for resten...

Jeg er i samme situasjon som deg TS, og jeg har snakket med fastlege og behandleren min om hva jeg kan gjøre.

Det ble til at vi skrev ned ting jeg liker og intresserer meg for og hva jeg ville studert, så skal _de_ finne en løsning for meg slik at jeg kan studere best mulig uten angsten.

Jeg vet jo ikke hvordan dette blir enda, men de lager et program hvor jeg er i terapi og studerer samtidig.

[Dragonfly84]

Er det noen som har slitt med dette som har noen flere tips?

Jeg har andre typer angst (generalisert angst, angst for å ikke bli frisk av utbrenthet, for å ikke kunne jobbe med det jeg vil fordi jeg er redd frustrerende mye... Jeg har egentlig alt bortsett fra sosial angst ), så kanskje det ikke er relevant... Men - ikke tro jeg er ekstremt alternativ nå - tankefeltterapi kan hjelpe. Det høres helt vilt ut, men det hjalp litt på meg. Nå har jeg bare kjøpt boka og fått kjæresten til å prøve på meg, så jeg antar det hadde funka bedre med en ordentlig terapeut. Verdt å tenke på hvert fall.

Jeg tenkte på yrker som kan passe for deg med sosial angst... Hva med forskning, lab-ansatt, webutvikler, markedsanalyse, programmering osv der du må jobbe mye selvstendig? Eller en jobb med dyr i stedet for mennesker, f.eks. jobbe på kennel i en periode. Men slike jobber involverer jo ofte dyras eiere også...

Men det kan hende du kan klare å spille en annen rolle på jobb, selv om du har angst. Jeg har telefonskrekk, men klarte en sommerjobb som sekretær, fordi jeg lata som jeg var en annen. Da var jeg ikke personlige meg, men Sekretæren. Selv om jeg satt ved et sentralbord hele dagen, ble jeg fortsatt redd hvis min egen telefon ringte på kvelden Angst er moro!

[Jinta]

.

Endret 15. april 2011 av Jinta

[Jinta]

.

Endret 15. april 2011 av Jinta

[Gjest Serena]

Men det kan hende du kan klare å spille en annen rolle på jobb, selv om du har angst. Jeg har telefonskrekk, men klarte en sommerjobb som sekretær, fordi jeg lata som jeg var en annen. Da var jeg ikke personlige meg, men Sekretæren. Selv om jeg satt ved et sentralbord hele dagen, ble jeg fortsatt redd hvis min egen telefon ringte på kvelden Angst er moro!

Har også hatt sommerjobb som innebar nær kontakt med mennesker, og fikk skryt for hvor naturlig flink jeg var til å kommunisere med kunder. Når jeg gikk hjem for dagen, følte jeg ubehag når naboen sa hei til meg. Det er fælt å si, men jeg syns det er fint å vite at det ikke bare er meg som har det sånn.

[AnonymBruker]

Ingeniører i teknologibedrifter er mange antisosiale/asosiale og driver kun monolog med PC'n/Excel. Mange av de spiser lunch mens de sitter ved PC...ekstremt bra betalt får de for dette også. Kanskje det er noe for deg?

[karolinn]

Jeg studerer jus og der har vi ingen muntlige framføringer. Det er mange i klassen som kommer og går, som vi nesten ikke vet at tar samme fag som oss. Man kan ikke kjenne alle i et så stort miljø, så om man ikke vil bli kjent med noen er det null problem.

Det finnes jo også mange nett-studier. Der trenger du ikke se noen, men det er kanskje ikke så inspirerende heller.

Vil uansett anbefale deg å snakke med lege/studieveileder så dere sammen kan finne ut hvilket studie som måtte passe deg best på grunnlag av både angst og interesser

[AnonymBruker]

Ingeniører i teknologibedrifter er mange antisosiale/asosiale og driver kun monolog med PC'n/Excel. Mange av de spiser lunch mens de sitter ved PC...ekstremt bra betalt får de for dette også. Kanskje det er noe for deg?

Aner jeg en liten bitterhet? Jobber du med HR?

[AnonymBruker]

Det som er synd er at mange jobber som kunne passe oss med sosial angst, kan vi ikke få pga at utdanningen krever mye sosialt. Jeg slet selv veldig på utdanningen, mens jobben min er en ren backoffice-funksjon som passer meg perfekt. Det kan også være utrolig stor fordel innen en og samme utdanning, mye kommer an på lærerne. På vgs hadde jeg en lærer som snakket seg varm første dagen om alt gruppearbeid og alle fremføringer vi skulle ha, med en sånn "dette klaaarer dere folkens, her slipper iiiingen unna ;) ) Nok til å skremme vekk mange alt der. Så endte det med at denne læreren sluttet tidlig på året, og vi fikk en annen som ikke hadde et eneste gruppeprosjekt eller fremføring. Blir veldig feil at ting skal praktiseres så ulikt.