Hjelp til særemne/fordypningsoppgave

[Umlaut]

Heisann jenter! Er en bortkommen gutt som prøver lykken her hos dere etter å ha sett at nesten alt jeg googler opp, blir besvart her inne.

Har valgt å sammenligne boken Menn som hater kvinner av Stieg Larsson med den påfølgende filmen som mitt særemne eller fordypningsoppgave om du vil. Har lest ferdig boken og sett filmen én gang der jeg noterte ned vesentlige forskjeller.

Men jeg har hittil ikke funnet noen skikkelige problemstillinger. Det er nettop det jeg ønsker å få noen innspill på.

Noen jeg har i bakhodet, men som jeg ikke vurderer som gode nok. Kanskje de er gode, og da ønsker jeg å høre om de er spennende.

• Sammenligne Lisbeth Salanders sinnstilstand, eller sosiale antenner om du vil, i bok og film.
  
• Vesentlige ting i bok som ikke er tatt med i film.
  
• Sammenlign spenningsnivået i film mot bok
  

Ligger det noen sannhet i at serien er overopphyted av Larssons død? Nå har jeg ikke lest mange bøker, men jeg synes denne var j***a bra.

Takk og bukker for alle forslag!

[Christiane_W]

Husk at filmen finnes i to utgaver;

Kinoversjonen hvor veldig mye er kuttet ut og TV-serieutgaven som er mer omfattende og i mine øyne mer tro mot boka, flere detaljer er med.

[Umlaut]

Ah, meget interessant. I dette tilfellet har jeg vinklet den mot kinoversjonen, så det er opp mot den jeg trenger en problemstilling. Og det snarest. Den skal leveres i morgen.

[Umlaut]

Dobbelpost, men;

Noen som kan fortelle meg litt om hvordan Stieg Larsson bruker kriminalsjangeren i boken Menn som hater kvinner? Gjerne også litt om hvordan han framstiller Mikael og Lisbeth oppmot den hardkokte kriminalsjangeren.

[Gjest Spinell]

En problemstilling til, som absolutt bør drøftes når du sammenlikner film og bok, er hvilke virkemidler som er felles i filmen og boken, og hvilke som er forskjellige. Videre må du da selvsagt si noe om hvordan ulik virkemiddelbruk virker inn på opplevelsen av historien.

Hva slags samfunnskritikk som kommer fram i historien, og hvordan dette fungerer i underholdningssammenheng er også sentralt når du tar for deg Stieg Larsson.

For øvrig synes jeg Stieg Larsson-bøkene er oppskrytt. Jeg leser svært mye krim, og bevares bøkene er gode, men ikke milevidt bedre enn en hel del andre. Tidlige bøker av Mankell, Gunnar Staalesen og Sjøwall&Wahlöö er heller ikke fri for samfunnskritikk, men har ikke fått samme anerkjennelse. Forskjellen er at Larsson var en mann med kredibilitet blant intellektuelle, som ellers rynker på nesen av krim. Jeg mistenker at de positive kritikkene fra disse personene Larssons bøker å være blant de ytterst få krimbøkene disse har lest, og at de derfor har et svært tynt sammenlikningsgrunnlag.

Det siste innlegget ditt vil jeg ikke svare på, for det du der ber om er at vi gjør leksene dine for deg. (Og det er det neppe noen som gidder.)