jobber som hjelpepleier

[Gjest pepsimax]

heisann

etter at jeg gikk på skole for noen år siden og ble hjelpepleier, begynte jeg og jobbe i kiosk. 4 år etter flyttet jeg til min samboers hjemby, og begynte og jobbe som hjelpepleier. Jeg har glemt veldig veldig mye av det jeg lærte, men jeg går rundt med ei lita bok hele dagen som jeg kan bla opp i om jeg lurer på noe, og jeg spør de andre hele tiden - og jeg jobber hardt, sitter aldri stille og føler at jeg er en god kollega. Jeg er vikar i bare et par mnd til.

Jeg har et par kollegaer som bare ikke kan utstå meg, virker det som. de ser stygt på meg når jeg gjør noe, og når jeg blir usikker så går alt i vasken. disse kollegaene trigger usikkerheten min skikkelig mye. Imorgen skal jeg jobbe med en av disse, og jeg gruer meg skikkelig masse. når jeg jobber sammen med dem som stoler på meg er jeg rolig og avslappet og gjør en bra jobb, men med en gang jeg jobber sammen med en sånn person blir jeg nervevrak og alt blir feil...

hva kan jeg selv gjøre.. dette er en sånn innbarka arbeider som har vært der i over 20 år, jeg må bare holde ut vikariatet mitt.. men hva kan jeg si til meg selv.

det plager meg at mye av kunnskapen min er borte, MEN jeg VET at jeg gjør en god jobb, fordi de eldre får stell, hjelp, god mat og mye godt humør fra meg. jeg observerer og rapporterer, men allikevel hun er helt på meg.. sånne dager gruer jeg meg til..

[Gjest Naenia]

Uff! Sånne mennesker skulle hatt seg et spark bak og en ørefik!

Har du en sjef/overordnet du kunne pratet med om det? Det er ikke riktig at du skal grue deg til å gå på jobb sammen med dem! Og du har en utdannelse å peke på, selv om du kanskje har glemt mye. Det at du da hele tiden sjekker, er jo kjempebra!

Lykke til! Skulle ønske det hjalp å be deg glemme dem, men jeg vet selv at det er lettere sagt enn gjort. Men jeg håper de ikke ender opp med å ødelegge for deg!

[Gjest pepsimax]

joda, jeg har overordnede, men jeg regner med at de ikke stiller seg på min side da jeg liksom snart er ferdig som vikar uansett.. der jeg jobber reiser ofte sjefene på ferie med disse ansatte og sånn også... ja, vi bor på et lite sted:/

jeg har utdannelsen, men gud så mye jeg har glemt.. det føles ikke bra når sånne glor på meg å setter alt jeg gjør i et negativt lys..

[Wildy]

Pust dypt.. og en gang til!.

Du gjør en god jobb! Du steller, observerer og raporterer. Ikke la gamle bur-ugler knekke deg!

Jobben din er hos pasientene; bruk tiden og energien din der.Du vil alltid møte på noen få av disse dinosaurene som har vært der i 20 år,vet og kan alt, og som alltid vil se på deg med argusøyne uansett hva du gjør.

På den annen side er det også mye å lære av dinosaurene....;-)

De har vært i yrket i mange, mange år, og har utrolig mye erfaring. Erfaring er nyttig , om man bruker den rett. Dra nytte av det som er verdt å ta med seg, og la resten seile sin egen sjø.

Som spl har jeg møtt endel av disse buruglene. Noen har skremt omtrent vannet av meg, andre har lært meg utrolig mye, Noen klarer jeg rett og slett ikke synet av, andre har faktisk blitt gode venner og veiledere ( selv om de til å begynne med skremte meg omtrent på dør...)

Vi jobber med mennesker og vi jobber sammen mennesker. Og det er utrolig vanskelig. Fasit finnes ikke, men vi gjør så godt vi kan i de situasjoner vi står i.

Men..... det er også grenser for hva du skal finne deg i. Blir det for ille, snakk med sjefen din. Du skal ikke føle deg utrygg på jobb, eller se på vaktlistene hvilke vakter du gruer deg til. Det skal faktisk være greit å gå på jobb uansett hvem du skal jobbe sammen!

[Gjest pepsimax]

disse såkalte buruglene er virkelig ille altså, jeg kan ikke beskrive det.. også er de liksom en liten klikk på sykehjemmet. det er ikke mange unge folk som jobber der.. de som lærer fra seg derimot, elsker jeg og jobbe sammen med! jeg er ikke vanskelig, derimot er jeg et svært enkelt individ og samarbeide med, men usikkerheten min krasjer med sånne folk! argh hvor jeg gruer meg, kjenner jeg får vondt i hodet også¨nå, noe jeg har kronisk.. blir en bra dag imorgen dere! hahaha

[Wildy]

Forsøk å holde fokus på hva du gjør og hvorfor.

Forklar deg enkelt og greit;og hold det faglig, om det dukker opp spørsmål på hvorfor eller hvordan.

Tell til ti , tjue og tredve, og pust!

vet det er enklere sagt enn gjort; men i lengden er det du som vinner og lærer på det. Så får heller bur-uglene gå i tralten sin; år ut og år inn....;-)

[Gjest pepsimax]

ja er sant det, men jeg ender liksom opp med og være så deperimert den dagen det gjelder.

[Marshmallow]

Jeg er også sykepleier og har også møtt en del av disse "buruglene", som de så treffende blir kalt her. Ofte eldre sykepleiere/hjelpepleiere som ikke trives så godt i jobben sin, men som fortsetter likevel fordi de aldri har gjort noe annet. Det finnes noen slike ved de fleste avdelinger, dessverre. Hvis du tør, ville jeg sagt fra til dem selv. Si fra på en rolig, saklig og høflig måte når du føler deg dårlig behandlet. Jeg håper du ikke vil slutte som hjelpepleier, eldre mennesker i Norge trenger reflekterte og blide hjelpepleiere som deg! Lykke til

[lorena]

Hei!

Om du er Sykepleier/Vernepleier/Helsefagarbeider/Omsorgsarbeider/Hjelpepleier/Fysioteraput ved sykehjem, ergoteraput. Eller Finansrådgiver.. Så er det viktig å trives på jobb. Jeg tenker at de er redde for forandringer, føler seg som oftest truet. Hvorfor føler de seg truet? Jo fordi du er ung, og de ser at du har ny kunnskap. Dette kan føre til usikkerhet på Deres vegne også.

Jeg ville av erfaring gått rett til leder, det er mer ryddig. Si hvordan du føler det. Leder ville kunne sitte med bekjentskap om disse personene, kanskje det har vært slike hendelser før (som typisk er). Men igjen hadde jeg kanskje satt pris på å vite om jeg var A-hole, så har man en sjangs til å få fikset på det. Det er jo også slik man blir et bra team.

Lykketil videre, husk at det DU føler, det er rett. Ikke bli usikker på deg selv, du styrer deg og tankene dine. DU fortjener kun det beste, krev det beste.