Kjøpe hus på landet

[AnonymBruker]

Hei.

Det er sikkert ikke så mange som har vært i samme situasjon som jeg her, men jeg prøver likevel:

Jeg er en godt voksen dame som lurer på å ta det store spranget å flytte ut av byen og til landet. Jeg har bodd i by hele mitt liv, og stort sett i blokk. De siste årene har jeg hatt en kronisk sykdom som gjør at jeg er blitt ekstra var for støy og uro rundt meg. Jeg lengter etter stillhet og natur!

Jeg klarer meg stort sett selv i det daglige, men trenger hjelp til noe, som f.eks snømåking, plenklipping, forefallende arbeid i huset o.s.v. Jeg har ikke bil og tåler dårlig å sitte i bil, så jeg må ha hjelp til å handle og gjøre ærender. Jeg er m.a.o avhengig av hjemmehjelp el. lign. Men det må jeg jo ha her i byen og.

Jeg bruker aldri de servicetilbudene en by har, som kino, teater o.l siden jeg stort sett aldri er ute. Jeg har lett i flere år etter en bolig hvor det er stille og rolig nok for meg sentralt eller i nærhet til byen, men jeg er ute av stand til å finne noe.

Boligprisene er høye her, og for en enebolig av grei standard i nærheten av sentrum, må man vel opp i minimum 3 mill. Huset jeg nå har sett på ligger en times kjøring fra byen, skikkelig i "ødemarka", og har samme prisantydning som min leilighet. Huset er bare 20 år gammelt og av grei standard, passe stort til meg, alt på ett plan og ingen stor hage å holde orden på. Brøyting er i orden med en nabo som er bonde.

Bakdelen er at det er langt til by (7 min. kjøring til nærmeste liiite tettsted som har butikk). Det ligger forholdsvis nært en vei hvor det kan være en del trafikk spes. morgen og kveld, og det er dyrkede jorder på alle kanter (tenker på støy fra traktor og andre landbruksmaskiner..).Man ser ikke naboer fra huset, selv om det ligger noen gårder spredt rundt, og jeg er nok litt engstelig for at uvedkommende kan falle for fristelsen, ihvertfall om de finner ut at det bor en enslig, syk kvinne der..

Jeg kjenner ikke en sjel der. Men så har jeg jo også særdeles lite sosial kontakt her jeg bor. Jeg er mest redd for at det blir tungvindt med tanke på å få hjelp. Selv om jeg liker meg best alene, så kan en venninne stikke oppom med noe jeg har glemt å handle o.s.v.

Jeg har jo også vært "bortskjemt" som blokkbeboer i mange år. Slipper å tenke på renovasjon, ytre vedlikehold o.l. Men jeg klarer altså ikke å bo her mer, og jeg tviler på om jeg klarer å bo i en blokk mer i det hele tatt. Jeg tror heller ikke rekkehus sentralt er et alternativ. Jeg er så inderlig møkklei av å ha naboer på alle kanter at jeg kan ikke få sagt det! Jeg er syk av lengsel etter å kunne la katten min gå ut og inn som den vil, kunne gå ut og se grønne trær og høre fuglene kvitre. Kunne sitte i min egen stue og ha det stille uten å måtte høre naboen under/over/ved siden! Men samtidig er jeg altså livredd for å ta dette steget!

Nå håper jeg noen har noen kloke ord til meg..

[AnonymBruker]

P.s Det er en times kjøring på norske "humpeveier" til nærmeste by fra det huset jeg har sett på.

TS

[AnonymBruker]

Skeptisk. Man bør kunne kjøre bil selv for å bosette seg slik. Hvorfor tror du dette blir bedre enn å bo i blokka di? Jeg ser for meg at du blir ensom og kjeder deg.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i enebolig i "ødemarka", og bor nå med mann og barn i en liten leilighet i en våre største byer pga studier. Det er absolutt fordeler med å bo her, kort vei til kulturtilbud , venner og kortere vei til jobb.

Men: jeg kan ikke vente til jeg er ferdig med studiene og vi skal kjøpe oss et hus, ideelt sett ikke midt i et byggefelt. Det var fantastisk deilig og aldri ha problemer med bråk fra naboene, eller bekymre seg for om man forstyrret naboene. Å ha egen hage, hvor man kan slappe av i sola og ha noe privatliv på sommeren. Større plass inne! Selv da jeg bodde alene med kun en liten pus til selskap stortrivdes jeg, men da hadde jeg ikke mer enn 15 minutters kjøring til nærmeste by. Jeg følte meg aldri utrygg, og opplevde heller aldri at noen "singlet ut" huset der jeg bodde. Det var gård på hver side av huset, men støyen fra landbruksmaskinene pågikk så pass få ganger på året at det ikke var noe problem. Det kan være greit å vite om det går beitedyr rett ved siden av, da det kan være en del støy fra bjeller e.l. Det eneste som plaget meg var lukten under gjødselspredningen, men igjen: ikke noe som varer lenge, og det er stort sett bare en gang i året.

Mitt råd er å kjøpe huset. Det er ikke et valg for livet, hvis du virkelig mistrives så er det ingenting som tilsier at du ikke kan selge huset etter et par-tre år og heller flytte inn i en mer sentral leilighet. Men da har du gjort det, da har du prøvd det. Da vet du hva du eventuelt går glipp av

[AnonymBruker]

Sjekk i hvertfall hva slags hjelp du kan få i sonen før du bestemmer deg for noe mer.

[Gjest *smak*]

Hvorfor ikke følge drømmene dine og flytte ut på landet? I en blokkleilighet vil det alltid være en del støy og om du ikke tåler så mye av det, vil et hus på landet være glimrende for deg.. Jeg er for at man skal følge drømmene og leve sånn man egentlig vil :-) Høres veldig idyllisk ut og gå ut av døra med masse grønn plen rundt deg og høre vakkert fuglekvitter, nærmere lykke kommer man vel ikke... Det praktiske som innkjøp ordner seg sikkert. Er sikker på at vennene dine hjelper deg...

[Gjest AnneShirley]

Det praktiske som innkjøp ordner seg sikkert. Er sikker på at vennene dine hjelper deg...

Hvilke venner? TS skriver jo at hun ikke kjenner noen i området hun vurderer å flytte til.

Å bare gå ut i fra at "det praktiske sikkert ordner seg" høres ut som det siste TS bør gjøre, mener jeg.

Siden du ikke satser på å skulle kjøre bil selv bør du i alle fall bosette deg slik til at du har kollektivtilbud. Og du bør sjekke at du får like god hjelp mhp hjemmehjelp ol som du har, for det er det ikke noen automatikk i. Dette er noe du bør tenke nøye gjennom det praktisk for før du flytter. Og om du kommer deg ut blant folk. Det kan være en utfordring i seg selv om man er ny på et lite sted, og du har jo transportutfordringen i tillegg.

[AnonymBruker]

Vi har det helt likt, ts.

Grunnen til at jeg ikke har fulgt min drøm, er økonomien. Å kjøpe et gammelt hus er greit, men hva med vedlikehold? Å ikke kunne klare økonomiske løft som trygdet, blir ikke bra i lengden. Huset forfaller og problemene vokser en over hodet. Derfor må jeg fortsette å bo her jeg bor. Har en nok venner og familie som er villige til å hjelpe til når det trengs? Kan helsesituasjonen bli mye forverret? Kan en få låne penger privat om det kniper? Usikkerhetene er mange i forhold til økonomi og helse.

[AnonymBruker]

Har du bodd i hus før?

Det er mye vedlikehold med hus. Veggene må males og vedlikeholdes, tak må vedlikeholdes, rør og det elektriske må ettersees og vedlikeholdes. Er du heldig får du et hus der alt er i tipp-topp stand, er du uheldig kan du få mange uforutsette utgifter. Det er en ting.

En annen ting er at det er dyrere og vanskeligere å holde et hus varmt. Klarer du å stable/bære ved? Eloppvarming av hus er dyrt.

Gress og snømåking - hvem har du tentk skal gjøre det for deg?

For meg høres det ut som en utopi at du skal få et bedre liv i et hus langt unna ute på landet. Folk i din situasjon gjør motsatt - de flytter fra hus og til lettstelte leiligheter fordi de ikke klarer alt dette selv. Mulig du har krav på at samfunnet klipper plenen din og måker snøen din og gjør innkjøp for deg og frakter deg til nærmeste by, jeg syns det høres helt urimelig ut.

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange fornuftige og fine svar!

Jeg har kun eksistert og "holdt ut" i mange år fordi jeg har vært så redd for å ta dette spranget. Jeg er veldig fornuftig av meg, og fornuften har liksom sagt at jeg "må" bo sentralt p.g.a helsen. Men er det egentlig slik? Kanskje er det bare ubegrunnet redsel som holder meg tilbake? Saken er jo at jeg ikke blir friskere av å bo sånn som dette..

Økomnomisk skal jeg klare det bra, og jeg kan leie folk til reperasjoner o.s.v. Å sjekke ut hjelpetilbudet på forhånd er veldig vanskelig. Jeg har ringt den aktuelle kommunen, og de sier selvsagt at jeg må søke når jeg kommer dit. Men jeg kan egentlig ikke forstå at det skal være så mye vanskeligere med hjemmehjelp etc. på landet enn i byen.

Jeg er litt redd for disse landbruksmaskinene på alle kanter siden jeg er så var for støy, men jeg vet ikke hvor mye de holder på..

Jeg kommer til å bli isolert ja, men det er jeg jo her jeg bor nå og. Faktum er at p.g.a mine helseplager så liker jeg meg best alene (sammen med dyr). Da er jeg friskest, og ergo har jeg det også best da.

Men det blir kanskje en annen form for ensomhet.. Her har jeg jo tross alt gatelys, folk på alle kanter og jeg ser mennesker hver dag. Jeg vet ikke hvordan det blir å kun se bilene fare forbi på veien nedenfor (og ikke gatelys!) og noen sauer.. Jeg heller mer og mer mot henne som skriver at det bør prøves! Det er jo ikke slik at jeg MÅ bli boende der resten av mitt liv heller.

[AnonymBruker]

Har du bodd i hus før?

Det er mye vedlikehold med hus. Veggene må males og vedlikeholdes, tak må vedlikeholdes, rør og det elektriske må ettersees og vedlikeholdes. Er du heldig får du et hus der alt er i tipp-topp stand, er du uheldig kan du få mange uforutsette utgifter. Det er en ting.

En annen ting er at det er dyrere og vanskeligere å holde et hus varmt. Klarer du å stable/bære ved? Eloppvarming av hus er dyrt.

Gress og snømåking - hvem har du tentk skal gjøre det for deg?

For meg høres det ut som en utopi at du skal få et bedre liv i et hus langt unna ute på landet. Folk i din situasjon gjør motsatt - de flytter fra hus og til lettstelte leiligheter fordi de ikke klarer alt dette selv. Mulig du har krav på at samfunnet klipper plenen din og måker snøen din og gjør innkjøp for deg og frakter deg til nærmeste by, jeg syns det høres helt urimelig ut.

Jeg er avhengig av hjelp også her jeg bor i dag. Snømåking er det en bonde som tar seg av allerede nå, etter avtale med han som eier huset. Plenklipping er det uhyre lite av, og det lille som er kan bare gro igjen (det er allerede naturhage ) Reperasjoner kan jeg leie folk til å gjøre. Huset er som sagt bare 20 år, jeg har ikke fått tilstandsrapporten enda, men vet at det er i orden. Alt på ett plan, ikke kjeller og ikke loft. At "folk" i min situasjon gjør det motsatte burde ikke spille så stor rolle. Dessuten har vi alle forskjellige behov og det er mange måter å være syk på.

Men takk for svar til deg og.

[Myrthel]

Du vil ikke se deg om, og finne et hus som ligger litt mer sentralt da? Jeg bor i en liten by, og her er det litt tettbebyggelse nær sentrum. Utenfor dette er det jordbruksområder. Her kan du bo på en gård 5 min unna sentrum med bil. Kollektivtransporten er veldig bra herfra, og det er kun 20/25 min i forskjellige retninger til ganske store byer.

Slike steder finnes det mange av. Så hvis du leter litt mer, så kanskje du finner drømmehuset et sted som er litt mer praktisk for deg.

Lykketil....

Endret 9. januar 2011 av Myrthel

[AnonymBruker]

Du vil ikke se deg om, og finne et hus som ligger litt mer sentralt da? Jeg bor i en liten by, og her er det litt tettbebyggelse nær sentrum. Utenfor dette er det jordbruksområder. Her kan du bo på en gård 5 min unna sentrum med bil. Kollektivtransporten er veldig bra herfra, og det er kun 20/25 min i forskjellige retninger til ganske store byer.

Slike steder finnes det mange av. Så hvis du leter litt mer, så kanskje du finner drømmehuset et sted som er litt mer praktisk for deg.

Lykketil....

Det hadde vært det ideelle med et hus 5-10 min. unna byen, og jeg vurderer å vente litt og se om det skulle dukke opp noe nærmere. Men ofte blir det da enten tettbebyggelse (byggefelt) med små, små tomter og naboer kloss inntil, eller store gamle hus som må restaureres. Men en skal aldri si aldri!

[EmmaW]

Du kan jo også vurdere å innrede en hybel dersom det finnes plass, og leie ut til en rolig og stille person som kan få lavere leie mot å hjelpe med det praktiske?

Selv hadde jeg absolutt vurdert en slik bosituasjon (som leietaker, mener jeg) ettersom jeg ligner deg som person - trives på landet, elsker dyr, og har et forsvinnende lite behov for kontakt med naboer.

Helsen er god, og arbeidsevnen stor.

(Jeg er forøvrig på utkikk etter gård selv, men ikke i Norge. Om huset er stort nok, har jeg faktisk vurdert å bygge hybel, men av økonomiske grunner.)

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres dumt ut å flytte så langt fra nærmeste by og til et sted der du ikke kjenner noen. Når du ikke er yrkesaktiv er det vanskelig å bli kjent med andre. Du sier at du er mye alene, men i en by er det noe du ofte velger selv. Et hus som er 20 år vil snart kreve vedlikehold. Vinduer må ofte byttes etter 25-30 år, taket må vedlikeholdes, takrenner, er det takpapp må den byttes snart. Evt drenering og utvendlig maling.

Du vil raskt gå lei av ensomheten og stillheten kan bli støy når det ikke er andre lyder. Vind, regn, lyd fra fugler, maskiner fra landbruket kan bli en støykilde du ikke ville lagt merke til hvis det var i byen.

Hvorfor vurderer du ikke å leie først? Hvis huset ligger en time fra en by kan det bli vanskelig å selge det hvis du ikke trives.

[Gjest Spinell]

Synes forslaget om å leie først høres ut som en god ide.

Du vet ikke hvordan du vil trives før du har prøvd, og med din helsesituasjon vil en prøveperiode sikkert være fornuftig.

En kan bli veldig alene når en flytter alene til grisgrendte strøk der "alle" kjenner og vet "alt" om alle. Det er ikke bestandig like inkluderende miljø på slike steder, særlig hvis en ikke har enormt mye miljøskapende å bidra med selv.

Å eie en enebolig alene medfører både utgifter og arbeidsoppgaver du ikke har i dag. Dette må du ta med i beregningen når du eventuelt vil kjøpe hus. Kanskje skal du gå for et som er litt rimeligere enn det du får igjen for leiligheten din, men som samtidig er av en slik stand at du kan regne med lite vedlikeholdsutgifter en stund.

Akkurat støy fra landbruksmaskiner er vel det siste jeg ville bekymret meg for. De kjører ikke rundt på jordene hver eneste dag i sommerhalvåret, men du vil selvsagt oppleve aktiviteter som pløying, såing, gjødsling, og høsting. Du vil trolig ha mer maskintrafikk i forbindelse med snøbrøyting enn i forbindelse med dyrking av jorden.

[AnonymBruker]

Hei igjen!

Jeg har foreslått event. leie for selger, men det var uaktuelt for hans del. Får han ikke solgt nå (noe jeg tror han får), så velger han å bli boende til han får solgt. Det er veldig vanskelig (så og si umulig) å finne noe som er nærmere til samme pris, dessverre. Da blir det et restaureringsobjekt, og DET kan jeg ihvertfall ikke ta på meg. Når jeg nevnte støy fra landbruksmaskiner, så er det fordi det går en vei like nedenfor huset, hvor bøndene kjører en del (frakter rundballer o.s.v) fram og tilbake.. Jeg er kjempeskeptisk til hele prosjektet selv jeg. Men nå har jeg "eksistert" så lenge fordi jeg har villet være "fornuftig", og det er kanskje på tide å gjøre noe drastisk for å bedre min egen livskvalitet. Kom gjerne med flere tanker!

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med jorder på alle kanter, og bor i blokkleilighet nå. Og jeg skal love deg at støynivået var milevis høyere med jorder på alle kanter enn i blokkleiligheten. Selv når jeg bodde i dårlig lydisolert blokkleilighet midt isentrum av større by, hvor de fleste andre beboerne var studenter med odde døgnrytmer.

[AnonymBruker]

Hei TS, begge deler har jo sine fordeler og ulemper. Du kommer sikkert til å savne mye hvis du flytter, og mye du ikke kommer til å savne.

Jeg flyttet fra storbyen til landet for ca. 1 år siden. Jeg gledet meg veldig, men det var IKKE som jeg trodde det var. Så for meg rolige dager, være masse ute i naturen og hyggelige og rolige folk. Det ER veldig stille her ute, og det er herlig. Men det er ikke verdt det. Det er utrolig mye å gjøre med huset, vinteren har vært et mareritt med vannrør som frøys og sprakk, tak som var for dårlig isolert, et hus som aldri blir varmt. Folkene her ute er veldig lite hyggelige, og stort sett skeptiske mot oss fra byen. Det finnes selvfølgelig unntak, men ja, både jeg og mannen og forøvrig søster som har bodd her en periode, har et veldig dårlig intrykk. Det er ikke lett å bli kjent med noen her ute.

Men vi har kanskje vært litt uheldige. Er sikkert masse hyggelige folk på landet (det var jo det jeg trodde da jeg flyttet hit, at de skulle være hyggeligere enn de i byen...) Tror mange stortrives som flytter fra byens mas ut på landet, men for meg ble det altså ikke sånn...

[AnonymBruker]

Nå leser jeg ikke gjennom det andre har skrevet, men her er iallefall min mening.

Jeg har bodd i sentrum selv. Etter en stund begynte jeg å irritere meg over det å ha naboer så tett på, som fulgte med på alt. I tillegg reagerer jeg på bråk, uventede lyder, slamring med dører osv.

Jeg tok det store steget og flyttet ut på landet selv. Nå har jeg riktignok samboer, men likevel. Jeg har diagnosen ME - kronisk utmattelse, og jeg skal love deg at naturen rundt oss gjør meg bedre. Friskere luft, fuglekvitring, hagearbeid osv. Vi har hovedveien som går forbi huset, men man legger ikke merke til det når man har bodd her en stund og er vant med det. Jeg anbefaler deg virkelig å ta dette steget! Det kan virke skummelt, men jeg er så sikker på at du ikke kommer til å angre. Når det gjelder hjelp med hus, hagearbeid osv, så er det garantert noen som kan hjelpe deg. Lykke til!