5-åring som ikke kan oppføre seg

[Smørblomsten]

Min 5-åring sliter med å knekke de sosiale kodene både i bhg og blandt andre barn

Jeg er ute etter tips til hvordan vi kan hjelpe han til å bli bedre mtp oppførsel blandt folk + det å høre etter/ta beskjeder fra oss/andre!

Han er EKSTREMT dårlig til å høre etter, og jeg/vi føler at vi hele tiden maser. Vi prøver å velge våre kamper med omhu, men det blir mye mas daglig. Han ignorerer oss totalt såfremt det ikke er noe som interesserer ham.

Hvis folk prater til han/stiller han spm gidder han ikke engang svare eller se på dem!

Han kan si ufine ting til andre barn som f.eks "Jeg gidder ikke å leke med deg mer", "de andre barna hater deg" + +

Han er nok en misforstått liten gutt som trenger hjelp.

PPT er inne i bildet men pr idag er det ikke snakk om at han har store adferdsvansker, men at han er veldig trassig, noe som må gå seg til.

Men i hverdagen sliter det veldig på oss foreldre å se hvordan han ter seg, spesielt overfor andre barn (+ det at han ikke gidder svare på tiltale fra andre), og det at han ikke hører på oss.

Det meste av dagen går med til å mase, være oppgitt over at han hele tiden ignorerer oss, samt heldigvis også mye kos på kveldene når alt går etter "hans pipe".

PS: han får MASSE ros for all positiv oppførsel, og han er gammel nok til å forstå verdien i å oppføre seg bedre og at vi da får en UTROLIG fin stemning i familien. Men det virker som han ikke er interessert i å ha det hyggelig siden han ikke tar beskjeder/adlyder enkle beskjeder osv.

Lillesøster som er 2 år er det ingen problemer med, men hun begynner å ta litt etter storebror som f.eks å skrike høyt.

Han blir SÅ sint når det ikke blir som han vil, og han små-slår/klyper oss foreldre, skriker som "en stukken gris" superhøyt o.l.

Vi synes også det er pinlig oppførsel ute blandt folk og det frister ikke engang å besøke våre nærmeste venner når han oppfører seg sånn mot deres barn og de blir lei seg.

Har dere noen tips som vi kanskje ikke har forsøkt, så blir jeg glad!

Edit: vi har forsøkt premiering av div slag, uten stort hell mer enn de første par ukene.

Endret 8. januar 2011 av Smørblomsten

[liv]

Søk litt på asperger og se om noe treffer der. Noe av det du beskriver er tegnene for Asperger.

[Gjest Gjest]

Hei:)

Jeg har noen spørsmål til deg:)

- Har han blikkkontakt?

- Ser du merknad i adferden når han har rutiner og forutsigbarhet?

- Er du sikker på at han egentlig FORSTÅR beskjedene dine?

- Har han ekstra ressurs i barnehagen?

- Legger han seg i vanlig tid på kveldene?

- Reagerer han på høye lyder, forandringer i omgivelsene?

- Behersker han rollelek?

- Har han nedsatt impulskontroll?

- Har du prøvd med bilder for å forklare lekekoder?/ gi han en oppskrift?

[Gjest Gjest]

Har dere sjekket hørselen hans ? Det kan jo nemlig være noe i det også, at han rett og slett er tunghørt.. det var det i mitt tilfelle, beskrivelsen dere har om han høres ut som meg..familien fant ut jeg var sterk tunghørt da jeg var 5år..det var forklaring på hvorfor jeg oppførte meg så dårlig, jeg hørte rett og slett ikke folk..og var og slem mot andre barn pga fikk ikke med meg hva som ble sagt under lek..

[AnonymBruker]

Har dere foreldre fått tilbud om rådgiving?

[Gjest Gjest]

Det høres sikkert fælt ut, men hvis det ikke er noe av det de andre nevner ovenfor, ville jeg lært ham det den harde vei... Bryte en litt ned før en så bygger opp igjen.

Ikke gi etter om han så hyler som en stukken gris for å få det som han vil. Tror det er veldig viktig at han forstår at dere bestemmer. Vekk med yndlingsleker, spill, tv-titting og andre ting som han eventuelt liker. Si han kan få det tilbake når han har lært å oppføre seg. Ignorer ham når han spør dere om ting eller vil ha deres oppmerksomhet. Kanskje han kan få føle litt på kroppen hvordan det er å være dere.

Jeg ville altså starta på hjemmebane og så tatt dette med andre barn og barnehagen som nr 2. Da ville jeg vært med i leksituasjonene og når han oppførte seg dårlig ville jeg umiddelbart reist hjem uten noe mer sjanser for forbedring. Ville fortalt venner og bekjente om dette på forhånd så de var forberedt på at det kom til å skje. Vel hjemme igjen ville jeg sendt ham på rommet (hvis han da ikke synes det er helt ok). Glem barne-tv og annen kveldskos. Med barnehagen ville jeg laget et opplegg hvor han ble tatt ut og satt i en eller annen form for time-out til han forstår...

Veldig vanskelig å rådgi andre når man ikke kjenner det konkrete barnet...

[Gjest Gjest]

Det høres sikkert fælt ut, men hvis det ikke er noe av det de andre nevner ovenfor, ville jeg lært ham det den harde vei... Bryte en litt ned før en så bygger opp igjen.

Ikke gi etter om han så hyler som en stukken gris for å få det som han vil. Tror det er veldig viktig at han forstår at dere bestemmer. Vekk med yndlingsleker, spill, tv-titting og andre ting som han eventuelt liker. Si han kan få det tilbake når han har lært å oppføre seg. Ignorer ham når han spør dere om ting eller vil ha deres oppmerksomhet. Kanskje han kan få føle litt på kroppen hvordan det er å være dere.

Jeg ville altså starta på hjemmebane og så tatt dette med andre barn og barnehagen som nr 2. Da ville jeg vært med i leksituasjonene og når han oppførte seg dårlig ville jeg umiddelbart reist hjem uten noe mer sjanser for forbedring. Ville fortalt venner og bekjente om dette på forhånd så de var forberedt på at det kom til å skje. Vel hjemme igjen ville jeg sendt ham på rommet (hvis han da ikke synes det er helt ok). Glem barne-tv og annen kveldskos. Med barnehagen ville jeg laget et opplegg hvor han ble tatt ut og satt i en eller annen form for time-out til han forstår...

Veldig vanskelig å rådgi andre når man ikke kjenner det konkrete barnet...

Jeg støtter ditt forslag, og jeg er mor til en høytfungerende autist, vanskelig å se det på han og oppdage det hvis du ikke kjenner han..

Vi måtte bli beinharde, strenge grenser, negativ adferd fikk alltid konsekvenser, fullt samarbeid og alle i familien tro til her for å støtte hverandre, det var ett H..... en periode, unskyld utrykket men jeg tror man må oppleve det selv for å forstå det.

Det har gitt resultater, fått en ny gutt i dag, en mer lykkelig og tilfreds gutt som tar beskjeder og har respekt for voksne.

Det nytter med andre ord å kjempe:)

[AnonymBruker]

Jeg syns det ser ut til at dere gjør mye riktig.

Det var et program på TV2 for en stund siden der to norske psykologer hjalp familier med "vansklige" barn. Hovedsasklig atferd. Der var det en familie med 2 barn (oppegående og flinke foreldre), den eldste jenta (4 år trur jeg) var helt umulig. Både på beskjeder, samspill og var generelt trassig. Alt i denne familien dreide seg om jenta, og de var utslitte. Etter at familien hadde blitt observert, kom psykologen med hva foreldrene burde gjøres anderledes. Det var å rose jenta for hver positive ting hun gjorde (når hun var flink til å spise, snill med lillesøsteren, høflig ol.) De fikk beskjed om å "overse" jenta når hun trasset. Og bare gi beskjeden en gang. "Nå må du spise maten din" Gjorde hun ikke det skulle de voksne bare snakke med hverandre. Jenta sluttet da med trassingen og spiste fordi hun ikke fikk noe oppmerksomhet. Snakket selv med denne psykologen etter jeg så det programmet og han sa at det kun tok ca to uker før situasjonen var annerledes i det hjemmet.

Han sa også at det er utrolig viktig at når man gir beskjeder til barn, så må man gå bort til barnet og si det i en hyggelig rolig tone og gjerne gi legge en hånd på skulderen mens man sier det,"Kanskje du ville hjulpet mamma med å dekke bordet, for det er jo du så flink til". Og ikke bare slenge en beskjed over skuldra mens man lager mat f.eks. Og ikke rope ut beskjeder.

Håper dere får den hjelpen dere trenger. Er ikke gøy når barnet ikke fungerer så godt i sampill med andre barn. Er jo ikke godt for barnet.

Lykke til videre

[Mixelite]

Er det ppt som konkluderer med at han bare er veldig trassig?

Jeg har overhode ingen kompetanse til å si noe for eller imot det, men jeg synes det er rart å sidestille manglende sosial kompetanse med trass...

[Sulosi]

Det kan være så enkelt som en kombinasjon av personlighet og dårlig hørsel eller syn. Min gutt var vanskelig (men ikke så ille som din) og det viste seg at han hadde veldig redusert hørsel på ene øret. Når det ble fikset fikk jeg en ny gutt og jeg ser nå at han er litt selvopptatt men når jeg minner han på at andre og har sine ting og følelser så evner han å tenke om igjen. Har også møtt ett barn som var slik som du beskriver ditt og der var årsaken at han hadde store problemer med synet.

Uansett, få en time hos legen og undersøk at han ikke feiler noe fysisk og en henvisning til utredning. Følg gjerne med på de punktene som Gjest lengre oppe lista opp. Og uansett er det viktig å være tydelig å konsekvent.

[inga:)]

Søk litt på asperger og se om noe treffer der. Noe av det du beskriver er tegnene for Asperger.

Det var det første som slo meg også før jeg kom halveis i teksten. Hilsen en som har aspergers selv. Aspergers=lettere grad av autisme.

[Gjest Dainty]

Jeg ville også tatt dette med Aspergers syndrom til etterretning. Jeg sier ikke at denne gutten har det, men det er greit å få det utelukket.

[Gjest Purple Haze]

PPT må da kunne veilede dere på hva dere kan gjøre i forhold til gutten deres? Og henvise videre til BUP for utredning av eventuelt andre ting, f.eks Aspergers, som er nevnt.

Jeg syns at teorien om trass blir litt for lettvinn, og er heller ikke så glad i det ordet. En 5-åring er ikke i den såkalte trassalderen.

Jeg tenker at dere må være veldig konsekvente, hele tiden. Uakseptabel oppførsel skal dere reagere på, veiled han på hva han kan gjøre i stedet for den uønskede oppførselen. Er han fysisk slem mot andre eller gjør ting han vet ikke er lov, ta fra han noe han er glad i å holde på med. Ros all positiv atferd hver gang. Ta med kun han på aktiviteter som han syns er kjekt, uten at søsteren er med. Han får den udelte oppmerksomheten.

[liv]

Det er barnehabiliteringstjenesten som utreder for asperger, i allefall de fleste steder. Fastlegen må henvise dit.

[litle_my]

Det er barnehabiliteringstjenesten som utreder for asperger, i allefall de fleste steder. Fastlegen må henvise dit.

Neida, ppt kan også henvise til utredning.

[liv]

ikke til barnehab.tjenesten, guttungen er under utredning og ppt ba meg gå til fastlege for å få henvisning til barnehab.

[Smørblomsten]

1000 takk for mange gode svar og tilbakemeldinger Setter jeg STOR pris på!

Jeg/vi har forsøkt "alt" uten at vi føler det har blitt så mye bedre. Har slitt m trass siden 2-årsalderen og nå er han nettopp blitt 5! Har jo lest flere steder at "trass" som oftest går over rundt 3-årsalderen...

Han har et meget godt utviklet språk, han har empati (som også ppt har bekreftet etter observasjon/filming av gutten), sjalusien på lillesøster har blitt mye mindre, han er ofte en glad gutt + + + LIKEVEL er det det med å ikke gidde å høre etter/ta beskjeder.

Har lurt på hørselen, men når man tester ut som f.eks "har du lyst på sjokolade?" hører han og jeg prøver så godt jeg kan å ikke mase for mye/ofte uten å gi han sjansen til å svare. De trenger jo tross alt litt betenkningstid. MEN jeg vet at i en stressende hverdag blir det dessverre ofte at vi voksne slenger ut beskjeder i hytt og pine "over skulderen" istedenfor å gå bort til han, bøyer oss ned i høyden hans og snakker med rolig og blid stemme. Til slutt blir man såååååå lei maset og roper til tider høyt, uten at det hjelper. Så vi er inne i en ond sirkel

Han er SÅÅÅ sta og utholdende.

Premiering funker en liten periode, så går han lei.

"Harde" konsekvenser kan være bra å ha, men det er ikke alltid man har "gode nok kort på hånden". Helt enig at man skal være konsekvent og ikke minst gjennomføre truslene sine (noe vi gjør, men ikke alltid dessverre, skjerpings). Hvor bra er det å "hele tiden" true med konsekvenser hvis han ikke gjør ditt og datt???

Vi pleier også å få til å leke alene m han 2-3 ganger pr uke uten lillesøster, da er han en engel! Men vi vet at vi gir dem begge like mye oppmerksomhet. Han kan bli sår hvis vi prater "snilt" til lillesøster etter at han har hatt en raserianfall. Da kan han si "hvorfor snakker dere ikke snilt til meg, men bare til x?". Det er sårt, men vi vet at vi gir han masse ros og kos daglig

Asperger tror jeg ikke det er etter å ha lest litt om det på nettet, synet er bra iflg 4-årskontrollen i våres og hørselen er som sagt god nok TROR jeg

Min aller største skrekk er at han skal bli en ensom ulv uten venner. For ingen gidder da å leke med en som oppfører seg slik... Han har ingen venner på fritiden annet enn noen barn av våre venner, men de er ikke "erteris" for å si det sånn. Har hatt med en del av bhg-barna med hjem, vært til stede, observert og gitt masse ros osv. Men han virker ikke interessert i å ha med barn hjem etter bhg, derimot vil barna gjerne bli m han hjem! Men når de så er her er han dominerende og vil bestemme, bestemme over lekene osv.

PPT har sagt at vi gjør det aller meste riktig, hvorfor blir det da ingen bedring?

Endret 9. januar 2011 av Smørblomsten

[AnonymBruker]

Hvis hørselen ikke er testet så ville jeg gjort det uansett om han hører når du sier "vil du ha sjokolade?". Sjokolade er et langt ord som er "lett" å høre, som han helt sikkert kan godt fordi han forbinder det med noe positivt. Han kan allikvel være tunghørt, og ha problemer med å oppfatte hva du sier hvis han ikke ser deg.

[Mixelite]

Jeg kjenner noen som mistenkte dårlig hørsel hos sitt barn. Hørselen ble testet, og det ble konkludert med at den var god nok. Foreldrene måtte slå seg til ro med det, men på vg spurte en lærer om barnet hadde dårlig hørsel og det ble testet på nytt. Det viste seg at det var enkelte frekvenser som var borte, og vedkommede får derfor ikke med seg like mye som andre med normal hørsel.

[Gjest Gjest]

Jeg har fått et godt råd, og i de periodene vi følger det, er ting roligere i heimen: Gi beskjeder MAKS to ganger. Eks. "Nå må du ta på deg skoene, vi skal gå." (ingen reaksjon) "Nå må du ta på deg skoene, vi skal gå." Hvis han fortsatt ikke har gjort det, tar vi på ham skoene, samme hvor mye han skriker.

Her i huset har det i hvert fall lett for å bli en ustanselig strøm av foreldre-støy, kontinuerlige beskjeder til flere barn, med fjorten gjentakelser, av og til føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å mase. Men så strammer vi inn igjen, og det hjelper virkelig. Til det sklir litt ut igjen, og vi strammer inn, og …