Kan man være lykkelig alene?

[Gjest KateW]

Enig. Det er omstendigheter som påvirker våre liv som vi ikke kan kontrollere. Men det vi kan kontrollere er hvordan vi selv velger å forholde oss til det. Det betyr ikke at det alltid er enkelt, eller at det aldri er lov å være lei seg eller nedfor. Men når man opplever ting som ligger utenfor ens egen kontroll, så kan man velge - i en ganske stor grad - hvordan man vil forholde seg til det.

Nydelig, Tabris!

[Gjest Gorgonzola]

Enig. Det er omstendigheter som påvirker våre liv som vi ikke kan kontrollere. Men det vi kan kontrollere er hvordan vi selv velger å forholde oss til det. Det betyr ikke at det alltid er enkelt, eller at det aldri er lov å være lei seg eller nedfor. Men når man opplever ting som ligger utenfor ens egen kontroll, så kan man velge - i en ganske stor grad - hvordan man vil forholde seg til det.

For å ta et banalt eksempel som et motstykke til ditt ekstreme: Vi kan ikke styre været. Og store deler av Norge er preget av mye vind, kulde og nedbør store deler av året. Så da kan vi velge hvordan vi vil forholde oss til det: Klage både mentalt og de rundt seg om hvor fælt været er, eller akseptere det og godta det slik det er? Jeg har gjort sistnevnte i flere år, og når andre sier at de "er så lei dette regnværet som har holdt på i over to uker nå", så har jeg knapt registrert at det regner.

Som sagt, et banalt eksempel. Og jo mer komplisert og alvorlig situasjonen er, jo vanskeligere kan det være å være positiv. Men til syvende og sist er det opp til oss selv, for det eneste som skjer ved å være negativ og bitter er at det går ut over en selv og egen livskvalitet. Det hjelper ikke situasjonen.

Veldig bra!

Ditt banale, som jeg mener egentlig er et genialt, eksempel viser med all tydelighet at egen mental trening og terapi er en tryggere vei til egen lykke og selvtilfredshet enn å ta snarveier som f.eks. medikamenter.

[Gjest Prøvis]

For meg handler det om å ta tak i sitt eget liv, ta ansvar for det, og ta ansvar for egen lykke. Dersom man går og venter på at "den rette" skal dukke opp, så legger man hele lykkeansvaret på en person man ikke vet om finnes en gang. Det gjør en mismodig, deprimert og langt fra lykkelig.

Man må fylle livet med gode ting, gi pokker i om man deler dem kun med seg selv, og leve så godt at når den rette dukker opp, så blir dette en bonus, og man blir snarere enda lykkeligere.

Det er som jeg skulle ha sagt det selv, det er dette jeg lever livet mitt etter. Jeg fyller livet mitt med gode ting, jeg har mitt elskede barn, fin familie, gode venner, stort sett gode naboer, en hyggelig og utfordrende jobb, gode kolleger, en nydelig pus, gode bøker, god musikk osv. Jeg "samler" på det gode i livet, det trenger ikke være mer enn småfuglene som kvitrer om morgenen, eller når de samler seg rundt matfatet på vinteren.. jeg samler på alt godt som gjør livet utholdelig når jeg har det vondt. Jeg er min egen lykkes smed.

Nå etter fire år som enke har jeg fått meg samboer igjen, og det betyr at lykken er på et høyere nivå for meg. Men jeg var også lykkelig før jeg traff kjæresten min, jeg gikk ikke rundt og følte meg ensom, ulykkelig og tom.

Lykke er ikke noe statisk, intensiteten varierer, noen liker ikke å kalle det lykke men foretrekker å bruke ordene fornøyd, tilfreds, bra nok - hovedsaken er at vi har det bra og ikke går rundt og har det vondt. Og det er vel vi selv som definerer hvordan vi oppfatter lykke, andre kan ikke komme og si at "nei, dette er ikke lykke, dette vil jeg heller kalle...".

Endret 13. januar 2011 av Prøvis

[Gjest Prøvis]

Enig. Det er omstendigheter som påvirker våre liv som vi ikke kan kontrollere. Men det vi kan kontrollere er hvordan vi selv velger å forholde oss til det. Det betyr ikke at det alltid er enkelt, eller at det aldri er lov å være lei seg eller nedfor. Men når man opplever ting som ligger utenfor ens egen kontroll, så kan man velge - i en ganske stor grad - hvordan man vil forholde seg til det.

For å ta et banalt eksempel som et motstykke til ditt ekstreme: Vi kan ikke styre været. Og store deler av Norge er preget av mye vind, kulde og nedbør store deler av året. Så da kan vi velge hvordan vi vil forholde oss til det: Klage både mentalt og de rundt seg om hvor fælt været er, eller akseptere det og godta det slik det er? Jeg har gjort sistnevnte i flere år, og når andre sier at de "er så lei dette regnværet som har holdt på i over to uker nå", så har jeg knapt registrert at det regner.

Som sagt, et banalt eksempel. Og jo mer komplisert og alvorlig situasjonen er, jo vanskeligere kan det være å være positiv. Men til syvende og sist er det opp til oss selv, for det eneste som skjer ved å være negativ og bitter er at det går ut over en selv og egen livskvalitet. Det hjelper ikke situasjonen.

Fint sagt, er helt enig med deg og det er dette jeg lever etter også. Jeg velger selv hvordan jeg ønsker å forholde meg til ting jeg ikke kan kontrollere. Og det er den holdningen som har dratt meg opp av "sumpen" når livet har vært vanskelig.

[Gjest Airi]

Jeg vil kategorisere meg selv som lykkelig, men den lykken avhenger ikke av samboeren min. Jeg var lykkelig før jeg traff ham også, og har vært lykkelig store deler av livet mitt. Lykken avhenger ikke av noen andre enn deg selv og det du gjør ut av livet ditt. Jeg minner ofte meg selv på at jeg har det veldig bra, også de dagene som er vanskelige. Lykke er ikke et fravær av negative følelser.

[Stefan]

Så et ulykkelig menneske går rundt og utstråler tilfredshet, mener du?

Prøver kanskje, men som oftest fanger man det opp om man er god til å lese mennesker.

[aline]

Jeg minner ofte meg selv på at jeg har det veldig bra, også de dagene som er vanskelige. Lykke er ikke et fravær av negative følelser.

Nemlig, sånn har jeg det også.

Når noe går galt eller jeg er trist for noe, så minner jeg meg automatisk på alt det jeg har og er som er positivt, også innser jeg hvor heldig jeg er likevel.

Og veldig bra sagt: Lykke er ikke fravær av negative følelser.

[Steinar40]

Lykke er ikke noe statisk, intensiteten varierer, noen liker ikke å kalle det lykke men foretrekker å bruke ordene fornøyd, tilfreds, bra nok - hovedsaken er at vi har det bra og ikke går rundt og har det vondt. Og det er vel vi selv som definerer hvordan vi oppfatter lykke, andre kan ikke komme og si at "nei, dette er ikke lykke, dette vil jeg heller kalle...".

Som du sier selv så er det hvert enkelt individ som definerer selv hvordan en oppfatter lykke.

Altså kan godt jeg f.eks si; "nei, dette er ikke lykke, dette vil jeg heller kalle å være tilfreds".

[Steinar40]

Jeg vil kategorisere meg selv som lykkelig, men den lykken avhenger ikke av samboeren min. Jeg var lykkelig før jeg traff ham også, og har vært lykkelig store deler av livet mitt. Lykken avhenger ikke av noen andre enn deg selv og det du gjør ut av livet ditt. Jeg minner ofte meg selv på at jeg har det veldig bra, også de dagene som er vanskelige. Lykke er ikke et fravær av negative følelser.

Din lykke påvirkes (og avhenger) av andre folk i dine omgivelser.

Endret 13. januar 2011 av Steinar40

[Gjest Airi]

Din lykke påvirkes (og avhenger) av andre folk i dine omgivelser.

Jeg tror vanskelig jeg kunne vært lykkelig hvis jeg var totalt adskilt fra omverdenen, da jeg er en veldig sosial person, men det er til syvende og sist meg selv og min egen innstilling som gjør meg lykkelig. Jeg er veldig glad i menneskene rundt dem, men jeg er ikke avhengig av dem. Mennesker kommer og går, og så lenge jeg ikke blir stående helt alene, vil tror jeg at jeg forblir lykkelig.

[Steinar40]

Jeg tror vanskelig jeg kunne vært lykkelig hvis jeg var totalt adskilt fra omverdenen, da jeg er en veldig sosial person, men det er til syvende og sist meg selv og min egen innstilling som gjør meg lykkelig. Jeg er veldig glad i menneskene rundt dem, men jeg er ikke avhengig av dem. Mennesker kommer og går, og så lenge jeg ikke blir stående helt alene, vil tror jeg at jeg forblir lykkelig.

De fleste mennesker ønsker mer eller mindre kontakt med andre.

Men poenget mitt var at andre folk påvirker en enten i positiv eller i negativ retning. Folk en går dårlig sammen med påvirker en da i negativ retning, mens folk en har god kontakt med påvirker en i positiv retning.

Og det er langt ifra alltid man kan bestemme selv hvilke folk en må ha kontakt med.

[Gjest Airi]

De fleste mennesker ønsker mer eller mindre kontakt med andre.

Men poenget mitt var at andre folk påvirker en enten i positiv eller i negativ retning. Folk en går dårlig sammen med påvirker en da i negativ retning, mens folk en har god kontakt med påvirker en i positiv retning.

Og det er langt ifra alltid man kan bestemme selv hvilke folk en må ha kontakt med.

Jeg vil si at man i stor grad kan velge hvem man vil slippe innpå seg. Man må forholde seg til mange i større eller mindre grad, men man velger selv hvem man fortror seg til og lar komme nært innpå seg. På samme måte kan man også kutte ned på kontakten med dem som har dårlig innvirkning.

[Steinar40]

Jeg vil si at man i stor grad kan velge hvem man vil slippe innpå seg. Man må forholde seg til mange i større eller mindre grad, men man velger selv hvem man fortror seg til og lar komme nært innpå seg. På samme måte kan man også kutte ned på kontakten med dem som har dårlig innvirkning.

Ja, man kan kutte kontakten til et absolutt minimum, men det er ikke alltid nok.

[Gjest Airi]

Ja, man kan kutte kontakten til et absolutt minimum, men det er ikke alltid nok.

Må du være så fordømt pessimistisk hele tiden? Lykke handler i bunn og grunn om å begynne å se positivt på ting.

[Steinar40]

Må du være så fordømt pessimistisk hele tiden? Lykke handler i bunn og grunn om å begynne å se positivt på ting.

Det er sikkert mye lettere å være lykkelig som optimist enn som realist, ja. Så lenge det varer.

[Gjest Airi]

Det er sikkert mye lettere å være lykkelig som optimist enn som realist, ja. Så lenge det varer.

Har man et optimistisk grunnsyn, så varer det - fordi man velger å se på det positive, og jobber aktivt med å fortsette å gjøre det. Det betyr ikke at livet alltid er en dans på roser, men fallhøyden er ikke så stor når man vet at man skal komme seg på beina igjen. Man velger hvordan man vil forholde seg til det som skjer rundt seg.

Endret 13. januar 2011 av Airi

[Steinar40]

Har man et optimistisk grunnsyn, så varer det - fordi man velger å se på det positive, og jobber aktivt med å fortsette å gjøre det. Det betyr ikke at livet alltid er en dans på roser, men fallhøyden er ikke så stor når man vet at man skal komme seg på beina igjen. Man velger hvordan man vil forholde seg til det som skjer rundt seg.

Tja, livet må gå videre uansett. Om man er lykkelig, ulykkelig, optimistisk eller realistisk.

Og en velger for seg selv, ja. Men man kan ikke velge for andre.

La oss si at 2 mennesker ikke klarer å samarbeide på en arbeidsplass.

Hjelper det da noe at den ene ønsker å være profesjonell og samarbeide når den andre ikke vil?

[Tabris]

Det er sikkert mye lettere å være lykkelig som optimist enn som realist, ja. Så lenge det varer.

Hvorfor setter du optimist opp mot realist? Dette har vi jo diskutert før - det er fullt mulig å være realist samtidig som man er optimist.

[Gjest Airi]

Tja, livet må gå videre uansett. Om man er lykkelig, ulykkelig, optimistisk eller realistisk.

Og en velger for seg selv, ja. Men man kan ikke velge for andre.

La oss si at 2 mennesker ikke klarer å samarbeide på en arbeidsplass.

Hjelper det da noe at den ene ønsker å være profesjonell og samarbeide når den andre ikke vil?

Kjipe ting skjer, og noen mennesker er vanskelige. Hvorfor skal man ikke kunne være positivt innstilt av den grunn? Og som Tabris sier, er det ikke en motsetning mellom å være optimist og realist.

[Steinar40]

Hvorfor setter du optimist opp mot realist? Dette har vi jo diskutert før - det er fullt mulig å være realist samtidig som man er optimist.

Tja, det er nok mulig men det er ikke vanlig.

En optimist vil som regel være mer eller mindre urealistisk i sitt syn på saker og ting.

Mens en realist ofte vil se litt for mørkt på hva som faktisk kommer til å skje.