Kan man være lykkelig alene?

[Gjest KateW]

Ja, det er nok mange som føler på dette tomrommet.

Men åpenbart ikke alle. Ikke like mye i hvert fall.

Igjen, det handler om hvor man har fokus. Man kan velge å ha fokus på det man ikke har, og da framkalle savn etter dette, eller fokusere på det man har og da framkalle glede og tilfredshet over dette.

Jeg forstår faktisk ikke hvordan man kan bruke livet på å være ulykkelig fordi man er singel. Da utstråler man depserasjon og utilfredshet med tilværelsen, og ingen vil ha en sutrete desperat kjæreste. Selvsagt kan man savne å være to, men det bør ikke gjøre en gjennomgående ulykkelig, hvor man faktisk mener at det eneste som kan gjøre en lykkelig er et annet menneske.

[Gjest KateW]

I mine øyne er det å være lykkelig noe man stort sett bare kan få oppleve igjennom gjensidig kjærlighet.

Det gjelder vel da forsåvidt også det å være ulykkelig. Altså mangel på gjensidig kjærlighet.

Du snakker om forelskelse, ikke lykke.

[Stefan]

Ja, jeg er ikke avhengig av andre for å oppnå lykke.

[Steinar40]

Du snakker om forelskelse, ikke lykke.

Jeg snakker om å føle seg lykkelig. Eventuelt ulykkelig.

Noe som altså i mine øyne er en sterkere følelse enn det å "bare" føle seg fornøyd og tilfreds med tingenes tilstand.

[Gjest KateW]

Og det mener jeg er en svært selvdestruktiv tankegang. Dersom du forblir singel vil du altså aldri være lykkelig? Da bør du jobbe alvorlig med deg selv.

[Steinar40]

Og det mener jeg er en svært selvdestruktiv tankegang. Dersom du forblir singel vil du altså aldri være lykkelig? Da bør du jobbe alvorlig med deg selv.

I mine øyne er altså det viktigste å ikke være ulykkelig.

Det er ikke sikkert at jeg egentlig trenger å være lykkelig.

Man kommer langt med å være tilfreds og fornøyd (nok) med tingenes tilstand.

Men hvis det ikke oppfylles, så bør man selvfølgelig seriøst vurdere å endre på noe.

[AnonymBruker]

Og det mener jeg er en svært selvdestruktiv tankegang. Dersom du forblir singel vil du altså aldri være lykkelig? Da bør du jobbe alvorlig med deg selv.

Du aksepterer ikke at folk er forskjellige du. Selv om du er lykkelig som singel så betyr ikke det at alle andre er et eller trenger å være det. Hvis man er litt mer inadvendt og ikke har masse nære venner og familie har man kanskje større behov for å ha en å dele livet med. Noen trives også bedre med å bo alene enn andre.

Jeg har ikke overskudd til å være kjempeaktiv med venner og jeg knytter meg heller ikke så lett til folk, likevel blir jeg fort ensom. Jeg savner en jeg kan være meg selv sammen med og som jeg kan ligge intill uten å si noe når jeg er sliten. Jeg savner den følelsen av å ikke være alene i verden. Jeg bebreider ingen andre for at jeg ikke er lykkelig, men jeg vet at det ikke er min egen skyld. Ting er sånn og jeg har lært meg å leve med det, men det er ingens skyld!

[Gjest KateW]

Selvsagt aksepterer jeg at folk er forskjellige. Poenget her er ikke at jeg er lykkelig SOM singel, jeg er lykkelig fordi jeg er meg, og fyller livet med ting som gjør meg glad.

Jeg har også vært der at jeg var veldig alene, uten nettverk og uten hobbier. Da var jeg ikke lykkelig jeg heller. Men lykken finnes inni meg, ikke i et annet menneske. selvsagt kan et forhold være med å bidra til at man er lykkelig, men jeg har også vært i forhold som gjorde meg svært ulykkelig.

[Gjest Gorgonzola]

For meg handler det om å ta tak i sitt eget liv, ta ansvar for det, og ta ansvar for egen lykke. Dersom man går og venter på at "den rette" skal dukke opp, så legger man hele lykkeansvaret på en person man ikke vet om finnes en gang. Det gjør en mismodig, deprimert og langt fra lykkelig.

Man må fylle livet med gode ting, gi pokker i om man deler dem kun med seg selv, og leve så godt at når den rette dukker opp, så blir dette en bonus, og man blir snarere enda lykkeligere.

Selvsagt aksepterer jeg at folk er forskjellige. Poenget her er ikke at jeg er lykkelig SOM singel, jeg er lykkelig fordi jeg er meg, og fyller livet med ting som gjør meg glad.

Jeg har også vært der at jeg var veldig alene, uten nettverk og uten hobbier. Da var jeg ikke lykkelig jeg heller. Men lykken finnes inni meg, ikke i et annet menneske. selvsagt kan et forhold være med å bidra til at man er lykkelig, men jeg har også vært i forhold som gjorde meg svært ulykkelig.

Jeg har mer enn én gang utbasunert at jeg både blir overrasket og lett provosert over at (alt for) mange kvinner har den eventyrlige evnen at de skylder på omgivelsene i en eller annen form når det handler om egen skjebne, egen trivsel, lykke, sinnstilstand og så videre.

Derfor er det befriende deilig at noen, i dette tilfelle KateW, kvinner kan gjøre oppgulpene mine til skamme.

[Stefan]

Jeg har mer enn én gang utbasunert at jeg både blir overrasket og lett provosert over at (alt for) mange kvinner har den eventyrlige evnen at de skylder på omgivelsene i en eller annen form når det handler om egen skjebne, egen trivsel, lykke, sinnstilstand og så videre.

Derfor er det befriende deilig at noen, i dette tilfelle KateW, kvinner kan gjøre oppgulpene mine til skamme.

Enig i denne, Gorgonzola.

[Gjest KateW]

Takk gutter. Handler vel mye om at på et eller annet tidspunkt må man ta skjeen i begge hender og innse at man ikke kan bruke livet til å skylde på andre når man ikke har det bra.

Hvem sin skyld er det at jeg er singel? Det er vel min feil det. Altså, dersom jeg absolutt ikke ville vært singel, kunne jeg alltid funnet en mann. Dog ønsker jeg mer enn "bare en mann". Valg jeg har tatt har påvirket hvor jeg er i livet nå, og da kan jeg ikke skylde på andre, men ta ansvaret for der jeg er nå. Vil jeg endre på det, så må jeg endre på det selv.

Jeg sier ikke at det er lett å finne en partner, det handler om å finne noen som er på samme tid og sted i livet, med de samme forutsetningene omtrent når du er der. Men de finnes. Dog er ikke lykken nødvendigvis å være i et forhold...

[AnonymBruker]

Takk gutter. Handler vel mye om at på et eller annet tidspunkt må man ta skjeen i begge hender og innse at man ikke kan bruke livet til å skylde på andre når man ikke har det bra.

Hvem sin skyld er det at jeg er singel? Det er vel min feil det. Altså, dersom jeg absolutt ikke ville vært singel, kunne jeg alltid funnet en mann. Dog ønsker jeg mer enn "bare en mann". Valg jeg har tatt har påvirket hvor jeg er i livet nå, og da kan jeg ikke skylde på andre, men ta ansvaret for der jeg er nå. Vil jeg endre på det, så må jeg endre på det selv.

Jeg sier ikke at det er lett å finne en partner, det handler om å finne noen som er på samme tid og sted i livet, med de samme forutsetningene omtrent når du er der. Men de finnes. Dog er ikke lykken nødvendigvis å være i et forhold...

Det at man ikke er lykkelig betyr ikke at man går rundt å skylder på andre, ikke tar tak i problemer eller ikke forsøker å fylle tiden med ting som gjør en glad. Man kan styre sine handlinger, men man kan ikke styre sine følelser (bortsett fra ved å ta medikamenter)

[EmmaW]

Det at man ikke er lykkelig betyr ikke at man går rundt å skylder på andre, ikke tar tak i problemer eller ikke forsøker å fylle tiden med ting som gjør en glad. Man kan styre sine handlinger, men man kan ikke styre sine følelser (bortsett fra ved å ta medikamenter)

Jo, man kan styre sine egne følelser i stor grad. Det finnes behandlingsmetoder som eksempelvis CBT (Cognitive Behavioral Therapy) som brukes for å omprogrammere negative tankemønstre. Det finnes også studier om "learned optimism", som også påpeker at man kan endre måten man tenker på for å klare å se livet fra en annen vinkel. Måten man tenker påvirker hvordan man føler, enkelt og greit. (Jeg er et levende bevis på akkurat dette.)

Dersom man går rundt og er ulykkelig uten grunn er det helt klart nødvendig å finne ut hvorfor. Spesielt om man ellers har et liv som ellers oppfyller alle kriterier for å kunne karakteriseres som et godt liv.

Og ja, i enkelte tilfeller må medisinering til, dersom man produserer for lite serotonin.

Ellers må jeg si meg helt enig med KateW.

Endret 12. januar 2011 av EmmaW

[AnonymBruker]

Jeg forstår faktisk ikke hvordan man kan bruke livet på å være ulykkelig fordi man er singel. Da utstråler man depserasjon og utilfredshet med tilværelsen, og ingen vil ha en sutrete desperat kjæreste.

Jeg har overhodet ikke vanskeligheter med å være ulykkelig over å være singel uten å utstråle desperasjon og utilfredshet, og å sutre.

[Steinar40]

Selvsagt aksepterer jeg at folk er forskjellige. Poenget her er ikke at jeg er lykkelig SOM singel, jeg er lykkelig fordi jeg er meg, og fyller livet med ting som gjør meg glad.

Jeg har også vært der at jeg var veldig alene, uten nettverk og uten hobbier. Da var jeg ikke lykkelig jeg heller. Men lykken finnes inni meg, ikke i et annet menneske. selvsagt kan et forhold være med å bidra til at man er lykkelig, men jeg har også vært i forhold som gjorde meg svært ulykkelig.

Ja, dette er medaljens bakside ved parforhold. Et dårlig forhold gjør en ulykkelig.

Gulrota er at man vet at man kan bli lykkelig(ere). Problemet er bare at det ikke finnes noen garanti for at det blir sånn da man er avhengig av (minst) et annet individ.

[Steinar40]

Jeg har mer enn én gang utbasunert at jeg både blir overrasket og lett provosert over at (alt for) mange kvinner har den eventyrlige evnen at de skylder på omgivelsene i en eller annen form når det handler om egen skjebne, egen trivsel, lykke, sinnstilstand og så videre.

Omgivelsene, inklusive andre folk man er i kontakt med, har faktisk en meget stor betydning for hvordan en har det selv. Uavhengig av kjønn.

[AnonymBruker]

Omgivelsene, inklusive andre folk man er i kontakt med, har faktisk en meget stor betydning for hvordan en har det selv. Uavhengig av kjønn.

Ja, det er sant. Man kan sitte i fengsel dømt til dødstraff ved steining. Er det fortsatt ens egen skyld at man ikke er lykkelig? Jeg vet at dette er satt på spissen, men det er faktisk sånn at enkelte ting i livet man man ikke kontrollere selv. Gode ting man opplever i livet har man som regel jobbet hardt og lenge for, mens ulykker alltid kommer som en overraskelse. Man begynner på bunnen, og så jobber man seg oppover, og av og til må man rykke tilbake til start.

[Tabris]

Jeg vet at dette er satt på spissen, men det er faktisk sånn at enkelte ting i livet man man ikke kontrollere selv.

Enig. Det er omstendigheter som påvirker våre liv som vi ikke kan kontrollere. Men det vi kan kontrollere er hvordan vi selv velger å forholde oss til det. Det betyr ikke at det alltid er enkelt, eller at det aldri er lov å være lei seg eller nedfor. Men når man opplever ting som ligger utenfor ens egen kontroll, så kan man velge - i en ganske stor grad - hvordan man vil forholde seg til det.

For å ta et banalt eksempel som et motstykke til ditt ekstreme: Vi kan ikke styre været. Og store deler av Norge er preget av mye vind, kulde og nedbør store deler av året. Så da kan vi velge hvordan vi vil forholde oss til det: Klage både mentalt og de rundt seg om hvor fælt været er, eller akseptere det og godta det slik det er? Jeg har gjort sistnevnte i flere år, og når andre sier at de "er så lei dette regnværet som har holdt på i over to uker nå", så har jeg knapt registrert at det regner.

Som sagt, et banalt eksempel. Og jo mer komplisert og alvorlig situasjonen er, jo vanskeligere kan det være å være positiv. Men til syvende og sist er det opp til oss selv, for det eneste som skjer ved å være negativ og bitter er at det går ut over en selv og egen livskvalitet. Det hjelper ikke situasjonen.

[EmmaW]

Ja, det er sant. Man kan sitte i fengsel dømt til dødstraff ved steining. Er det fortsatt ens egen skyld at man ikke er lykkelig?

Nå var det jo et litt pussig eksempel du kom med. Om man faktisk har gjort seg skyld i en forbrytelse som straffes med dødsstraff, er det ens egen skyld.

Etter som du presiserer dødsstraff ved steining, går jeg ut fra at du tenker på eksempelvis kvinner i muslimske land som steines til døde for forseelser vi i vesten aldri ville straffet på samme måte. Mange av disse er i tillegg uskyldige. Men i slike tilfeller er ikke grunnlaget og kriteriene for lykke til stede, så det er klart at man i en slik situasjon har all grunn til å være ulykkelig.

Endret 12. januar 2011 av EmmaW

[Gjest KateW]

Jeg har overhodet ikke vanskeligheter med å være ulykkelig over å være singel uten å utstråle desperasjon og utilfredshet, og å sutre.

Så et ulykkelig menneske går rundt og utstråler tilfredshet, mener du?