Kan man være lykkelig alene?

[Gjest Airi]

Mens en realist ofte vil se litt for mørkt på hva som faktisk kommer til å skje.

Er det realistisk da?

[Steinar40]

Kjipe ting skjer, og noen mennesker er vanskelige. Hvorfor skal man ikke kunne være positivt innstilt av den grunn? Og som Tabris sier, er det ikke en motsetning mellom å være optimist og realist.

Man blir ikke positivt innstilt til vanskelige mennesker.

Og disse påvirker da altså en selv også.

[Tabris]

Mens en realist ofte vil se litt for mørkt på hva som faktisk kommer til å skje.

Det er definisjonen på pessimist.

[Gjest Airi]

Man blir ikke positivt innstilt til vanskelige mennesker.

Og disse påvirker da altså en selv også.

Du omtaler deg selv som en logiker, men resonneringen her får i alle fall meg til å dette av. Man trenger jo ikke å bli mindre lykkelig og miste sitt positive grunnsyn av at enkeltmennesker er vanskelige.

Endret 13. januar 2011 av Airi

[Steinar40]

Er det realistisk da?

Tja, det er vel mer et slags selvforsvar. Er man forberedt på dritt så blir man i hvert fall ikke overrasket når den kommer.

[Tabris]

Tja, det er vel mer et slags selvforsvar. Er man forberedt på dritt så blir man i hvert fall ikke overrasket når den kommer.

Jepp. Dette er en typisk pessimistisk tankegang. Eller har du tenkt å ha dine egne definisjoner på ord i denne tråden også?

[Gjest Airi]

Tja, det er vel mer et slags selvforsvar. Er man forberedt på dritt så blir man i hvert fall ikke overrasket når den kommer.

Det har da ikke noenting med realisme å gjøre

[Steinar40]

Du omtaler deg selv som en logiker, men ressoneringen her får i alle fall meg til å dette av. Man trenger jo ikke å bli mindre lykkelig og miste sitt positive grunnsyn av at enkeltmennesker er vanskelige.

Klart man blir mindre lykkelig eller tilfreds av vanskelige folk som man må ha noe med å gjøre. Har du ikke opplevd dette (ennå) så har du vært heldig.

[EmmaW]

Tja, livet må gå videre uansett. Om man er lykkelig, ulykkelig, optimistisk eller realistisk.

Og en velger for seg selv, ja. Men man kan ikke velge for andre.

La oss si at 2 mennesker ikke klarer å samarbeide på en arbeidsplass.

Hjelper det da noe at den ene ønsker å være profesjonell og samarbeide når den andre ikke vil?

Det er jo ikke et spørsmål knyttet til lykke direkte. Men ja, man kan velge å lide i stillhet, eller man kan ta dette opp med kollegaen og HR. Problemer kan løses, Steinar. Og alle er forberedte på at det ulike personligheter kan kollidere på en arbeidsplass. Men man velger selv om man vil se det som et uløselig problem.

Endret 13. januar 2011 av EmmaW

[Gjest Airi]

Klart man blir mindre lykkelig eller tilfreds av vanskelige folk som man må ha noe med å gjøre. Har du ikke opplevd dette (ennå) så har du vært heldig.

Har du lest noen av svarene her inne? Jeg og flere mener at man selv velger hvordan man forholder seg til det man får, både det positive og negative. Dermed trenger man ikke å få en nedtur hver gang det skjer kjipe ting.

"If life gives you lemons, make lemonade", for eksempel. Jeg har hatt min andel av vanskelige dager og kjipe situasjoner, og likevel står jeg oppreist, fordi jeg aktivt velger å fokusere på alt det positive.

[Steinar40]

Jepp. Dette er en typisk pessimistisk tankegang. Eller har du tenkt å ha dine egne definisjoner på ord i denne tråden også?

Det er vanskelig å skille klart i mellom realist og pessimist. Det er bare i hvilken grad som skiller disse to begrepene ifra hverandre.

Akkurat det samme gjelder for optimist og naiv.

[Tabris]

Det er vanskelig å skille klart i mellom realist og pessimist. Det er bare i hvilken grad som skiller disse to begrepene ifra hverandre.

Akkurat det samme gjelder for optimist og naiv.

Men det er ikke bare hvilken grad som skiller mellom optimist og realist? Som jeg trodde - du har laget dine egne definisjoner av begreper, og da er det umulig å diskutere med deg.

[Gjest Airi]

Det er vanskelig å skille klart i mellom realist og pessimist. Det er bare i hvilken grad som skiller disse to begrepene ifra hverandre.

Akkurat det samme gjelder for optimist og naiv.

Bokmålsordboka:

pessimist ~i'st m1 person som ser mørkt på tilværelsen

realist

~is't m1

2 en som har virkelighetssans

1 barnslig, troskyldig ha en n- tro på noe / være n- som et barn

Ganske klare skiller, spør du meg.

Endret 13. januar 2011 av Airi

[Steinar40]

Det er jo ikke et spørsmål knyttet til lykke direkte. Men ja, man kan velge å lide i stillhet, eller man kan ta dette opp med kollegaen og HR. Problemer kan løses, Steinar. Og alle er forberedte på at det ulike personligheter kan kollidere på en arbeidsplass. Men man velger selv om man vil se det som et uløselig problem.

Dessverre er det ikke alltid så enkelt. Visse individer går rett og slett bare ikke i sammen. Personkjemi og forutsetningene er helt feil. Ingen kan løse dette. På noen annen måte enn å ha absolutt minst mulig kontakt. Og da helst ingen kontakt i det hele tatt.

[Tabris]

Bokmålsordboka:

Ganske klare skiller, spør du meg.

Jeg vet ikke om du har diskutert med Stenar før, Airi, men han bryr seg ikke om hva ordboka sier. Han har sine egne definisjoner på ord og begreper, og det gjør at hans syn på ting alltid er det "riktige" og aldri kan argumenteres mot, fordi vanlig oppfatning av hva ord og begreper betyr er noe han ikke er enig i.

[Steinar40]

Men det er ikke bare hvilken grad som skiller mellom optimist og realist? Som jeg trodde - du har laget dine egne definisjoner av begreper, og da er det umulig å diskutere med deg.

hehe Jeg har selvfølgelig mine definisjoner, ja - akkurat som at du har dine definisjoner på det samme. Vi er alle subjektive individer som ser verden med våre egne øyne. Ingen ser verden som noen annen.

[Gjest Airi]

Jeg vet ikke om du har diskutert med Stenar før, Airi, men han bryr seg ikke om hva ordboka sier. Han har sine egne definisjoner på ord og begreper, og det gjør at hans syn på ting alltid er det "riktige" og aldri kan argumenteres mot, fordi vanlig oppfatning av hva ord og begreper betyr er noe han ikke er enig i.

*sukk* Ja, jeg er klar over det. Ikke bare har han sine egne oppfatninger av hva ord betyr, men også om historiske begivenheter og diverse annet småtteri. Det gjør det umulig å få til en dialog, man snakker jo egentlig bare over hverandre.

[Tabris]

hehe Jeg har selvfølgelig mine definisjoner, ja - akkurat som at du har dine definisjoner på det samme. Vi er alle subjektive individer som ser verden med våre egne øyne. Ingen ser verden som noen annen.

Nei, jeg har ikke mine egne definisjoner på ord som pessimist, realist og optimist. Jeg bruker ordene slik ordboka definerer dem, det er slik språk fungerer. Det er ikke det samme som å se verden med mine egne øyne.

[Steinar40]

Bokmålsordboka:

Ganske klare skiller, spør du meg.

Ikke som jeg ser det.

Realist og pessimist skiller bare i hvilken grad man ser mørkt på tilværelsen.

Og en person som ser altfor lyst og forhåpningsfullt på framtiden blir fort naiv eller dum.

[Gjest Airi]

Ikke som jeg ser det.

Realist og pessimist skiller bare i hvilken grad man ser mørkt på tilværelsen.

Og en person som ser altfor lyst og forhåpningsfullt på framtiden blir fort naiv eller dum.

Å svartmale virkeligheten/fremtiden er ikke realisme uansett hvordan du vender og vrir på det, Steinar.